Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
HBR-lenke, {{bm}}, korr.
(Om Erling Christophersen) |
(HBR-lenke, {{bm}}, korr.) |
||
| (14 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb | {{thumb|Erling Christophersen Aftenposten 1968-04-17.JPG|Faksimile fra Aftenposten 17. april 1968: Utsnitt av omtale av Erling Christophersen ved hans 70-årsdag.}} | ||
'''[[Erling Christophersen]]''' (født 17. april 1898 i [[Kristiania]], død 9. november 1994 i Oslo) var botaniker, geograf og diplomat, blant annet kjent for å ha ledet en internasjonal ekspedisjon til den søratlantiske øygruppen Tristan da Cunha i slutten av 1930-årene. Etter krigen arbeidet han særlig med | '''[[Erling Christophersen]]''' (født 17. april 1898 i [[Kristiania]], død 9. november 1994 i Oslo) var botaniker, geograf og diplomat, blant annet kjent for å ha ledet en internasjonal ekspedisjon til den søratlantiske øygruppen Tristan da Cunha i slutten av 1930-årene. Etter krigen arbeidet han særlig med kulturell og vitenskapelig kontakt mellom Norge og USA, blant annet som kulturattaché ved ambassaden i Washington. | ||
== Familie == | == Familie == | ||
Erling Christophersen var sønn av generalkonsul Mads Wiel Christophersen]] (1871-1955) og Christine Schweigaard (1876–1953), og ble gift i 1925 med sykepleier Divert Doris Bull (1899-1993). Han var sønnesønn av grosserer [[Christian Christophersen]] (1840-1900) og dattersønn av jurist og politiker [[Christian Homann Schweigaard]] (1838-1899). | Erling Christophersen var sønn av generalkonsul [[Mads Wiel Christophersen]] (1871-1955) og Christine Schweigaard (1876–1953), og ble gift i 1925 med sykepleier Divert Doris Bull (1899-1993). Han var sønnesønn av grosserer [[Christian Christophersen]] (1840-1900) og dattersønn av jurist og politiker [[Christian Schweigaard|Christian Homann Schweigaard]] (1838-1899). | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
{{thumb høyre|Erling Christophersen Aftenposten 1938-09-26.JPG|Faksimile fra Aftenposten 26. september 1938: Annonse for foredrag av Erling Christophersen om Tristan da Cunha-ekspedisjonen.}} | |||
Erling Christophersen tok examen artium 1916. Etter å ha studert et år ved universitetet i Kristiania og gjennomført befalsskolen, studerte han 1918-1921 ved Yale University i USA. I 1924 tok han doktorgraden samme sted på et arbeid om sammenhengen mellom plantedekket og surhetsgraden i jorden i Sylene ved grensen mellom Norge og Sverige. Christophersen var deretter stipendiat 1924-1925, hvor han studerte floraen på Stillehavsøyene, særlig Samoa og Hawaii. | Erling Christophersen tok examen artium 1916. Etter å ha studert et år ved universitetet i Kristiania og gjennomført befalsskolen, studerte han 1918-1921 ved Yale University i USA. I 1924 tok han doktorgraden samme sted på et arbeid om sammenhengen mellom plantedekket og surhetsgraden i jorden i Sylene ved grensen mellom Norge og Sverige. Christophersen var deretter stipendiat 1924-1925, hvor han studerte floraen på Stillehavsøyene, særlig Samoa og Hawaii. | ||
Etter fire år som universitetsstipendiat i Oslo reiste Christophersen tilbake til Hawaii, hvor han var professor ved University of Hawaii og botaniker ved B. P. Bishop Museum i Honululu 1930-1932. Deretter returnerte han til Oslo, og var konservator for utenlandsherbariet ved Universitetets botaniske museum 1933-1947. | Etter fire år som universitetsstipendiat i Oslo reiste Christophersen tilbake til Hawaii, hvor han var professor ved University of Hawaii og botaniker ved B. P. Bishop Museum i Honululu 1930-1932. Deretter returnerte han til Oslo, og var konservator for utenlandsherbariet ved Universitetets botaniske museum 1933-1947. | ||
Christophersen ledet den norske ekspedisjonen til den søratlantiske øygruppen Tristan da Cunha 1937-1938, som han trolig er mest kjent for. Ekspedisjonen, som hadde en internasjonal besetning, og studerte naturforholdene på øyene og helsetilstanden hos befolkningen, samt gjennomførte sosiologiske undersøkelser. I tillegg til en rekke vitenskapelig publikasjoner i kjølvannet av ekspedisjonen, utga Christophersen i 1938 boka Tristan da Cunha, den ensomme øy, som ble oversatt til flere språk. | Christophersen ledet den norske ekspedisjonen til den søratlantiske øygruppen Tristan da Cunha 1937-1938, som han trolig er mest kjent for. Ekspedisjonen, som hadde en internasjonal besetning, og studerte naturforholdene på øyene og helsetilstanden hos befolkningen, samt gjennomførte sosiologiske undersøkelser. I tillegg til en rekke vitenskapelig publikasjoner i kjølvannet av ekspedisjonen, utga Christophersen i 1938 boka ''Tristan da Cunha, den ensomme øy'', som ble oversatt til flere språk. | ||
Erling Christophersen var kulturattaché ved ambassaden i Washington 1947-1951 og kulturråd samme sted 1962-1964. Han var direktør for Kontoret for kulturelt samkvem med utlandet i Utenriksdepartementet 1951-1961 og igjen fra 1965 til 1968, da han gikk av med pensjon. Han var dessuten formann i styret for Fridtjof Nansen-Stiftelsen på Polhøgda 1958-1972. | Erling Christophersen var kulturattaché ved ambassaden i Washington 1947-1951 og kulturråd samme sted 1962-1964. Han var direktør for Kontoret for kulturelt samkvem med utlandet i Utenriksdepartementet 1951-1961 og igjen fra 1965 til 1968, da han gikk av med pensjon. Han var dessuten formann i styret for Fridtjof Nansen-Stiftelsen på [[Polhøgda (Bærum)|Polhøgda]] 1958-1972. | ||
1947-1949 ledet Christophersen den amerikanske sommerskolen ved Universitetet i Oslo. Han var dessuten en sentral kraft i Norge–Amerika Foreningen, hvor han ble æresmedlem i 1978. | 1947-1949 ledet Christophersen den amerikanske sommerskolen ved Universitetet i Oslo. Han var dessuten en sentral kraft i Norge–Amerika Foreningen, hvor han ble æresmedlem i 1978. | ||
Christophersen ble ridder av [[St | Christophersen ble ridder av [[St. Olavs Orden]] i 1961. | ||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
{{thumb høyre|Erling Christophersen gravminne Oslo.jpg|Erling Christophersen er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo. |[[Bruker:stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2015)}} | |||
I en nekrolog over Erling Christophersen i Aftenposten 17. november 1994 av Ragnar Halvorsen og Ragnhild Galtung fra Norge-Amerika Foreningen ble han beskrevet slik (utdrag) | I en nekrolog over Erling Christophersen i Aftenposten 17. november 1994 av Ragnar Halvorsen og Ragnhild Galtung fra Norge-Amerika Foreningen ble han beskrevet slik (utdrag) | ||
{{sitat|Dr. Christophersen var en ekte humanist, alltid underveis mot nye mål. Han fikk utrettet mer enn de fleste og på forskjellige områder. Han var i all sin ferd en gentleman, en person som fikk de mange dører til å åpne seg for å ønske ham velkommen.}} | {{sitat|Dr. Christophersen var en ekte humanist, alltid underveis mot nye mål. Han fikk utrettet mer enn de fleste og på forskjellige områder. Han var i all sin ferd en gentleman, en person som fikk de mange dører til å åpne seg for å ønske ham velkommen.}} | ||
I en nekrolog i samme utgave av Aftenposten som ovennevnte, ble Christophersen minnet slik av fire av de da gjenlevende medlemmene | I en nekrolog i samme utgave av Aftenposten som ovennevnte, ble Christophersen minnet slik av fire av de da gjenlevende medlemmene fra Tristan da Cunha-ekspedisjonen, Alan Crawford, Per Oeding, Severin Skjelten og Sverre Dick Henriksen (utdrag): | ||
{{sitat|Det var ikke enkelt å planlegge og gjennomføre en ekspedisjon til en av verdens mest isolerte og utilgjengelige øyer i 30-årene, og det var en beundringsverdig innsats Erling gjorde for å få satt planen ut i livet. ... Men det som mer enn noe førte til at ekspedisjonen ble en så stor suksess fra medlemmenes synspunkt, var Erlings "lederstil", hans personlige holdninger. Han var en usedvanlig personlighet: mild, elskverdig, omgjengelig, urban - en mann med stil og karisma, han var en person som man måtte bli virkelig glad i.}} | {{sitat|Det var ikke enkelt å planlegge og gjennomføre en ekspedisjon til en av verdens mest isolerte og utilgjengelige øyer i 30-årene, og det var en beundringsverdig innsats Erling gjorde for å få satt planen ut i livet. ... Men det som mer enn noe førte til at ekspedisjonen ble en så stor suksess fra medlemmenes synspunkt, var Erlings "lederstil", hans personlige holdninger. Han var en usedvanlig personlighet: mild, elskverdig, omgjengelig, urban - en mann med stil og karisma, han var en person som man måtte bli virkelig glad i.}} | ||
| Linje 29: | Linje 31: | ||
En liten alge, ''Lophurella christopherseni'', er oppkalt etter Erling Christophersen. | En liten alge, ''Lophurella christopherseni'', er oppkalt etter Erling Christophersen. | ||
Erling Christophersen døde på Tåsen sykehjem i Oslo, og ble bisatt fra Vestre krematorium i Oslo 22. november 1994. Han er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]]. Tittelen Dr. Philos. er benyttet på gravminnet. | Erling Christophersen døde på Tåsen sykehjem i Oslo, og ble bisatt fra Vestre krematorium i Oslo 22. november 1994. Han er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]]. Tittelen ''Dr. Philos.'' er benyttet på gravminnet. | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*Aftenposten 17. april 1968: Omtale av Erling Christophersen ved hans 70-årsdag. | |||
*Aftenposten 17. november 1994: to nekrologer over Erling Christophersen, en av Ragnar Halvorsen og Ragnhild Galtung (fra Norge-Amerika Foreningen) og en av Alan Crawford, Per Oeding, Severin Skjelten og Sverre Dick Henriksen (fra Tristan da Cunha-ekspedisjonen). | *Aftenposten 17. november 1994: to nekrologer over Erling Christophersen, en av Ragnar Halvorsen og Ragnhild Galtung (fra Norge-Amerika Foreningen) og en av Alan Crawford, Per Oeding, Severin Skjelten og Sverre Dick Henriksen (fra Tristan da Cunha-ekspedisjonen). | ||
*Aftenposten 21. november 1994: nekrolog over Erling Christophersen av Dagfinn Føllesdal. | *Aftenposten 21. november 1994: nekrolog over Erling Christophersen av Dagfinn Føllesdal. | ||
*[https://nbl.snl.no/Erling_Christophersen Per Magnus Jørgensen om Erling Christophersen i Norsk biografisk leksikon] | |||
*[https://nbl.snl.no/Erling_Christophersen Per | |||
*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1948/0104.html Hvem er Hvem 1948] | *[http://runeberg.org/hvemerhvem/1948/0104.html Hvem er Hvem 1948] | ||
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/nn-no/ft/person/pf01037045070622 Folketellingen for Kristiania 1900]. Erling Christophersen er her oppført sammen med familien på adressen [[Erling Skjalgssons gate (Oslo)|Erling Skjalgssons gate]] 18. Han er ikke å finne ved folketellingen i 1910, men faren er oppført der. | |||
== Eksterne lenker == | |||
*{{hbr1-1|pf01037045070622|Erling Christophersen}} | |||
{{DEFAULTSORT:Christophersen,Erling}} | {{DEFAULTSORT:Christophersen,Erling}} | ||
[[Kategori:Fødsler i 1945]] | |||
[[Kategori:Dødsfall i 2008]] | |||
[[Kategori:Botanikere]] | |||
[[Kategori:Geografer]] | |||
[[Kategori:Embets- og tjenestemenn]] | |||
[[Kategori:Oslo kommune]] | |||
[[Kategori:Personer]] | |||
[[Kategori:Ekspedisjoner]] | |||
[[Kategori:Personer med utdanning fra USA]] | |||
[[Kategori:St. Olavs Orden]] | |||
{{bm}} | |||