Skribenter
87 027
redigeringer
oppdatert
Ingen redigeringsforklaring |
(oppdatert) |
||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
Solberg gikk ut av videregående skole i 1979, og begynte å studere ved [[Universitetet i Bergen]]. I 1986 ble hun [[cand.mag.]] meg fagkretsen [[sosiologi]], sammenlignende politikk, statistikk og sosialøkonomi. Hennes politiske karriere begynte med at hun i 1979 ble valgt til vararepresentant for Høyre til [[Bergen bystyre]]. Fra 1987 til 1999 var hun fast representant der. Hun var også leder av [[Høyrekvinners Landsforbund]] fra 1993 til 1994, og kvinnepolitik leder fra 1994 til 1998. I kraft av dette ble hun også medlem av Høyres arbeidsutvalg. | Solberg gikk ut av videregående skole i 1979, og begynte å studere ved [[Universitetet i Bergen]]. I 1986 ble hun [[cand.mag.]] meg fagkretsen [[sosiologi]], sammenlignende politikk, statistikk og sosialøkonomi. Hennes politiske karriere begynte med at hun i 1979 ble valgt til vararepresentant for Høyre til [[Bergen bystyre]]. Fra 1987 til 1999 var hun fast representant der. Hun var også leder av [[Høyrekvinners Landsforbund]] fra 1993 til 1994, og kvinnepolitik leder fra 1994 til 1998. I kraft av dette ble hun også medlem av Høyres arbeidsutvalg. | ||
I 1989 ble hun valgt inn på [[Stortinget]] fra [[Hordaland]], og hun har blitt gjenvalgt i alle perioder siden, sist gang i | I 1989 ble hun valgt inn på [[Stortinget]] fra [[Hordaland]], og hun har blitt gjenvalgt i alle perioder siden, sist gang i 2017. Hun engasjerte seg særlig i spørsmål som kraftverksbeskatning, kommunale inntekter og delingsmodellen. I offentligheten var hun ikke spesielt synlig de første årene, men på Stortinget fikk hun en tydelig posisjon. | ||
I 2001 ble hun kommunalminister i [[Kjell Magne Bondeviks andre regjering]], som var en koalisjonsregjering mellom [[Kristelig Folkeparti]], Høyre og [[Venstre]]. Hun kom med en del kontroversielle uttalelser og innstramminger i kommunepolitikken og i innvandringspolitikken som da lå under Kommunaldepartementet. Dette førte til at hun fikk tilnavnet «Jern-Erna», et navn hun ikke selv setter stor pris på. Hun gikk sterkt inn for [[kommunesammenslåing]], og for å erstatte [[fylke]]skommunene med større regioner. I 2005 gikk regjeringen Bondevik av som følge av valgresultatet. | I 2001 ble hun kommunalminister i [[Kjell Magne Bondeviks andre regjering]], som var en koalisjonsregjering mellom [[Kristelig Folkeparti]], Høyre og [[Venstre]]. Hun kom med en del kontroversielle uttalelser og innstramminger i kommunepolitikken og i innvandringspolitikken som da lå under Kommunaldepartementet. Dette førte til at hun fikk tilnavnet «Jern-Erna», et navn hun ikke selv setter stor pris på. Hun gikk sterkt inn for [[kommunesammenslåing]], og for å erstatte [[fylke]]skommunene med større regioner. I 2005 gikk regjeringen Bondevik av som følge av valgresultatet. | ||