Ernst Josef Albert Weiner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ernst Weiner.

Ernst Josef Albert Weiner (født 13. desember 1913 i Neustadt an der Waldnaab i Bayern, død 17. desember 1945 i Oslo)[1] var en tysk politiembetsmann, SS-Hauptsturmführer og krigsforbryter, mest kjent i Norge for sin rolle i Sicherheitspolizei (SD) i Norge under andre verdenskrig.

Tiden før Norge

Weiner var sønn av en kjøpmann, og meldte seg i 1935 inn det tyske nasjonalsosialistiske partiet NSDAP. Etter juridisk embetseksamen gikk han i 1936 inn i polititjeneste i Nürnberg. Han arbeidet først ved passkontoret, deretter med overvåking av religiøs grupper.

Etter dette arbeidet han innen sikkerhetstjenesten «Schutz-Dienst» med sikring av industrien mot sabotasje og med beskyttelse av ledende nazister når de besøkte Nürnberg. Ved hjelp og vennskap med politipresidenten i Nürnberg, Dr. Benno Martin, avanserte Weiner til politiadjutant.[1]

Virke i Norge

Weiner ble stasjonert i Oslo fra februar 1944 med rang som SS-Hauptsturmführer og kriminalråd (Kriminalrat)[1], og som sjef for Sipo avdeling «Abteilung IV (Gestapo)» i Oslo[2] . Dette kontoret styrte tyskernes agenter i Norge, av i alt 77 agenter som man i ettertid kjenner ved navn var de fleste norske.[1]

I kraft av denne stillingen ledet Weiner den brutale motterroren mot motstandsbevegelsen fra sommeren 1944, kalt Operasjon Blumenpflücken og Weiner gjennomførte personlig likvideringen av Einar Hærland, Sigurd Emil Roll og Gunnar Asmund Spangen. Han sto også bak drapet på Sigrid Hammerø som hevn etter attentatet mot Hitler 20. juli 1944.[3]

Rettsoppgjøret

Ved den tyske kapitulasjonen 8. mai 1945 gjemte Weiner seg bort i en fangeleir for vanlige Wehrmacht-soldater, kledd i en vanligg soldatuniform nær Støren i Trøndelag, hvor han ble oppdaget 30. august. Etter en noe underlig behandling av saken av en politifullmektig i landssvikpolitet og en kaptein i etterretningstjenesten FO II, som visste hvem han var og at han var en ettersøkt krigsforbryter, ble han sendt tilbake til Tyskland til en fangeleir i Bremen. Da den britiske etterretningstjenesten oppdaget hva som hadde skjedd, ble han sendt tilbake til Norge. Både politifullmektigen og kapteinen fra etterretningstjenesten ble begge avskjediget.

Under rettsoppgjøret etter andre verdenskrig ble han avhørt, men han ble aldri dømt da han skjøt seg selv og en medfange 17. desember 1945 med en maskinpistol han rev til seg i Akershus fengsel.[4] Fangekamerater hevdet imidlertid at han ble skutt i en hevnakt.[1]

Referanser

  1. 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 Pryser, Tore: Ernst Josef Albert Weiner i Store norske leksikon
  2. Moland, Arnfinn: Over grensen?, s. 45. Utg. Orion Oslo 1999. Digital versjonNettbiblioteket.
  3. Nøkleby, Berit: «Blumenpflücken» i Norsk krigsleksikon 1940-45 s. 47. Utg. Cappelen. 1995. Digital versjonNettbiblioteket
  4. Nøkleby, Berit: «Weiner, Ernst Josef Albert» i Norsk krigsleksikon 1940-45 s. 447. Utg. Cappelen. 1995. Digital versjonNettbiblioteket