Skribenter
87 027
redigeringer
→Fengsel for lrigsforbrytere 1948-1952
(→Kilder) |
|||
| Linje 30: | Linje 30: | ||
Etter at fengselet var tømt for norske landsviksdømte, ble de 60 gjenværende tyskerne og østerrikere som var dømt for krigsforbrytelser ig sonte ulike steder i landet, overført til Espeland. Syv av disse hadde opprinnelig fått dødsdom, men fikk etter anke redusert straffen til 20 års tvangsarbeid. Blant disse var den tidligere [[Gestapo]]-sjefen for [[Wilhelm Wagner]]. | Etter at fengselet var tømt for norske landsviksdømte, ble de 60 gjenværende tyskerne og østerrikere som var dømt for krigsforbrytelser ig sonte ulike steder i landet, overført til Espeland. Syv av disse hadde opprinnelig fått dødsdom, men fikk etter anke redusert straffen til 20 års tvangsarbeid. Blant disse var den tidligere [[Gestapo]]-sjefen for [[Wilhelm Wagner]]. | ||
Blant de tyske og østerrikske krigsforbryterne var også kommandanten i [[Grini fangeleir]], [[SS-Hauptsturmführer]] [[Alfred Zeidler]], SS-Hauptsturmführer [[Rudolf Kerner]], sjef for Sipo i Kristiansand, [[SS-Hauptscharführer]] [[Johann Arndt]] og andre Gestapo, Sipo og SD-folk fra Veiten i Bergen, [[Statsarkivet i Kristiansand]] og [[Misjonshotellet (Trondheim)|Misjonshotellet]] i Trondheim. De bodde i en brakke som tidligere hadde hatt enkeltceller, men som i 1945 var bygget om til å ha fire- og seksmannsrom. | Blant de tyske og østerrikske krigsforbryterne var også kommandanten i [[Grini fangeleir]], [[SS-Hauptsturmführer]] [[Alfred Zeidler]] og hans nestkommanderende [[SS-Untersturmführer]] [[Julius Denzer]], SS-Hauptsturmführer [[Rudolf Kerner]], sjef for Sipo i Kristiansand, [[SS-Hauptscharführer]] [[Johann Arndt]] og andre Gestapo, Sipo og SD-folk fra Veiten i Bergen, [[Statsarkivet i Kristiansand]] og [[Misjonshotellet (Trondheim)|Misjonshotellet]] i Trondheim. De bodde i en brakke som tidligere hadde hatt enkeltceller, men som i 1945 var bygget om til å ha fire- og seksmannsrom. | ||
Leiren ble brukt til dette formålet fram til slutten av 1951, da det etter en runde med benådninger bare var syv tyske statsborgere igjen som sonte straffer. Disse ble overført til [[Kongsvinger fengsel|Kongsvinger tvangsarbeidsleir]] og [[Bjørkelangen leir|Bjørkelangen tvangsarbeidsleir]] og Espeland ble avviklet som fengsel i 1952. | Leiren ble brukt til dette formålet fram til slutten av 1951, da det etter en runde med benådninger bare var syv tyske statsborgere igjen som sonte straffer. Disse ble overført til [[Kongsvinger fengsel|Kongsvinger tvangsarbeidsleir]] og [[Bjørkelangen leir|Bjørkelangen tvangsarbeidsleir]] og Espeland ble avviklet som fengsel i 1952. | ||