Etterstad (gård i Oslo): Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: {{Infoboks gard | målform = bm | bgfarge = | navn = Etterstad | bilde = Etterstad 1909.jpg | bildetekst = Etterstad gård i 1909{{byline|Oslo Museum...) |
(koordinater) |
||
Linje 35: | Linje 35: | ||
* {{Oslo byleksikon 2010}} | * {{Oslo byleksikon 2010}} | ||
{{Artikkelkoord|59.91213|N|10.80113|Ø}} | |||
[[Kategori:Garder]] | [[Kategori:Garder]] | ||
[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]] | [[Kategori:Bydel Gamle Oslo]] |
Sideversjonen fra 18. nov. 2019 kl. 17:04
Etterstad | |
---|---|
Etterstad gård i 1909 Foto: Oslo Museum (1909).
| |
Alt. navn: | Eitilsstadir |
Først nevnt: | Middelalderen |
Sted: | Etterstad |
Kommune: | Oslo |
Gnr.: | 136 |
Adresse: | Ved dagens bussterminal nedenfor Helsfyr stasjon |
Etterstad var i gård som lå ved dagens bussterminal nedenfor T-banestasjonen på Helsfyr. Den har gitt navn til strøket med samme navn.
Gårdsnavnet stammer fra norrønt og er en sammensetning av mannsnavnet Eitill og stad. Gården er nevnt helt siden middelalderen i en fortegnelse fra 1396 over biskopens jordegods. Gården forble i Oslo-biskopens eie også etter reformasjonen, men ble i 1795 overdratt til Christiania som ekserserplass mot at bykassa betalte en årlig avgift til biskopen. Bakgrunnen for dette var at byen som garnisonsby var måtte skaffe og betale for innkvartering og ekserserplass.
Området ble også benyttet som retterstad, sist i 1864.
Området ble også brukt som travbane fram til Bjerke travbane åpnet i 1928.
Utbygget med boligblokker, hovedsakelig etter andre verdenskrig.
Kilde
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.