37
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Barnehagen ble offisielt åpnet våren 1953, men da som "Etterstad daghjem med småbarnstue og barnehage", da den ble overlevert av barnehjemsutvalgets formann Christian Bonnevie, til Oslo kommune, ved sosialrådmann Hans Cappelen. Til stede ved innvielsen var ordfører Brynjulf Bull, og mange andre av Oslo kommunes autoriteter, i tillegg til barna selv, som satt ved små bord å drakk brus og spiste kake. | Barnehagen ble offisielt åpnet våren 1953, men da som "Etterstad daghjem med småbarnstue og barnehage", da den ble overlevert av barnehjemsutvalgets formann Christian Bonnevie, til Oslo kommune, ved sosialrådmann Hans Cappelen. Til stede ved innvielsen var ordfører Brynjulf Bull, og mange andre av Oslo kommunes autoriteter, i tillegg til barna selv, som satt ved små bord å drakk brus og spiste kake. | ||
Bygget ble reist av Oslo kommune i samarbeid med OBOS, og ble i Arbeiderbladet beskrevet som Skandinavias, kanskje Europas største og vakreste daghjem. Arkitekter var Dagfinn Morseth og Mads Wiel Gedde. Barnevernsinspektør Ingrid Idsøe var konsulent og fullmektig Martha Lien sto for innredningen. Bygget kom på 838000 kroner, innredningen på 65000 kroner og driften av daghjemmet på omkring 130000 kroner i året. Ved åpningen hadde daghjemmet 6 avdelinger fordelt på 12 rom. Daghjemmet hadde plass til 8 spedbarn, småbarnstuene 14 barn, 37 barn holdt til i daghjemsavdelingene og 40 barn i de 2 barnehageavdelingene. Vårt Land kunne fortelle at hver eneste avdeling hadde egen inngang, og hvert barn hadde egen plass til tøy med et lite bilde over, som var forskjellig for hvert barn, og som gikk igjen på hver eneste ting de skulle ha personlig. I annen etasje var det også en egen spedbarnsavdeling med eget rom til mødre for stell av egne barn. I tillegg kunne man lese at en stor og solrik veranda skulle bli en trygg og helsebringende tumleplass for de små. | Bygget ble reist av Oslo kommune i samarbeid med OBOS, og ble i Arbeiderbladet beskrevet som Skandinavias, kanskje Europas største og vakreste daghjem. Arkitekter var Dagfinn Morseth og Mads Wiel Gedde. Barnevernsinspektør Ingrid Idsøe var konsulent og fullmektig Martha Lien sto for innredningen. Bygget kom på 838000 kroner, innredningen på 65000 kroner og driften av daghjemmet på omkring 130000 kroner i året. Ved åpningen hadde daghjemmet 6 avdelinger fordelt på 12 rom. Daghjemmet hadde plass til 8 spedbarn, småbarnstuene 14 barn, 37 barn holdt til i daghjemsavdelingene og 40 barn i de 2 barnehageavdelingene. Vårt Land kunne fortelle at hver eneste avdeling hadde egen inngang, og hvert barn hadde egen plass til tøy med et lite bilde over, som var forskjellig for hvert barn, og som gikk igjen på hver eneste ting de skulle ha personlig. I annen etasje var det også en egen spedbarnsavdeling med eget rom til mødre for stell av egne barn. I tillegg kunne man lese at en stor og solrik veranda skulle bli en trygg og helsebringende tumleplass for de små. Hjemmets bestyrerinne på denne tiden het Tordis Andresen, og skulle fortsette å jobbe ved daghjemmet i mange år fremover. | ||
{{Under arbeid}} | {{Under arbeid}} | ||