Eufemia av Rügen: Forskjell mellom sideversjoner

litt diskusjon
({{Kvinner i lokalhistoria}})
(litt diskusjon)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Kongelig mausoleum - Håkon og Eufemia.JPG|Dronning Eufemia og kong Håkon V Magnussons grav i Det kongelige mausoleum på Akershus slott.|Chris Nyborg (2013)}}
{{thumb|Kongelig mausoleum - Håkon og Eufemia.JPG|Dronning Eufemia og kong Håkon V Magnussons grav i Det kongelige mausoleum på Akershus slott.|Chris Nyborg (2013)}}
'''[[Eufemia av Rügen]]''' (født omkr. 1280, død [[1. mai]] [[1312]] i [[Oslo]]) var dronning av Norge. Hun gifta seg i 1299 med hertug Håkon Magnusson, som senere ble kong [[Håkon V Magnusson|Håkon V]]. Det antas at hun var datter av fyrst [[Wislaw II av Rügen]], som døde under et besøk hos paret i Oslo i 1302. Hun ble den første tyskfødte dronninga av Norge.
'''[[Eufemia av Rügen]]''' (født omkr. 1280, død [[1. mai]] [[1312]] i [[Oslo]]) var dronning av Norge. Hun gifta seg i 1299 med hertug Håkon Magnusson, som senere ble kong [[Håkon V Magnusson|Håkon V]]. Hun var mest sannsynlig datter av fyrst [[Wislaw II av Rügen]], som døde under et besøk hos paret i Oslo i 1302.  
 
Narve Bjørgo regner henne som den første tyskfødte dronninga av Norge, en påstand som framstår som aldri så lite anakronistisk. Riktignok var Stralsund, den største byen i Rügen, kort før Eufemias ekteskap blitt med i det Nord-Tyske [[Hansaforbundet]] sentrert rundt [[Lübeck]]. Etniske tyskere hadde vært invitert til å kolonisere skogområder på fastlandet siden tidlig på 1200-tallet. Og ved siden av å være under dansk overhøyhet, var fyrstedømmet også tidvis del av Det tysk-romerske rike. Wislaws dynasti var imidlertid det siste slaviske dynastiet som styrte Rügen, og befolkningen, særlig ute på øye Rügen, regnes fremdeles for å ha vært hovedsakelig slavisk. Bjørgos observasjon blir riktig så langt som den signaliserer vendingen i kongens utenrikspolitikk mot sør og øst, men ved å knyte an til det tyske viderefører han en underkjenning av det mangesidige og komplekse samfunnet sør for det baltiske hav.


Ekteskapet mellom Eufemia og Håkon ser ut til å ha blitt avtalt på et dansk-norsk forliksmøte høsten 1298. Man hadde forsøkt å finne en engelsk eller fransk ektefelle til hertugen, men dette hadde man ikke lykkes med. Fyrst Wislaw deltok på møtet som mekler, og det ser ut til at det endte med at det ble inngått ekteskapspakt. Bryllupet sto i 1299, sannsynligvis i Oslo. [[Eirik II Magnusson]] døde på denne tida, og Eufemia ble dermed dronning kort tid etter ankomsten. Paret ble krona den 1. november 1299. Det er ukjent om denne kroninga fant sted i [[Nidaros]] eller i Oslo.  
Ekteskapet mellom Eufemia og Håkon ser ut til å ha blitt avtalt på et dansk-norsk forliksmøte høsten 1298. Man hadde forsøkt å finne en engelsk eller fransk ektefelle til hertugen, men dette hadde man ikke lykkes med. Fyrst Wislaw deltok på møtet som mekler, og det ser ut til at det endte med at det ble inngått ekteskapspakt. Bryllupet sto i 1299, sannsynligvis i Oslo. [[Eirik II Magnusson]] døde på denne tida, og Eufemia ble dermed dronning kort tid etter ankomsten. Paret ble krona den 1. november 1299. Det er ukjent om denne kroninga fant sted i [[Nidaros]] eller i Oslo.  
Skribenter
1 053

redigeringer