Eufemia av Rügen

Eufemia av Rügen (født omkr. 1280, død 1. mai 1312 i Oslo) var dronning av Norge. Hun gifta seg i 1299 med hertug Håkon Magnusson, som senere ble kong Håkon V. Hun var mest sannsynlig datter av fyrst Wislaw II av Rügen, som døde under et besøk hos paret i Oslo i 1302.

Dronning Eufemia og kong Håkon V Magnussons grav i Det kongelige mausoleum på Akershus slott.
Foto: Chris Nyborg (2013)

Narve Bjørgo regner henne som den første tyskfødte dronninga av Norge, en påstand som framstår som aldri så lite anakronistisk. Riktignok var Stralsund, den største byen i Rügen, kort før Eufemias ekteskap blitt med i det nordtyske Hansaforbundet sentrert rundt Lübeck. Etniske tyskere hadde vært invitert til å kolonisere skogområder på fastlandet siden tidlig på 1200-tallet. Og ved siden av å være under dansk overhøyhet, var fyrstedømmet også tidvis del av Det tysk-romerske rike. Wislaws dynasti var imidlertid det siste slaviske dynastiet som styrte Rügen da Wislaw III av Rügen døde i 1325, og befolkningen, særlig ute på øye Rügen, regnes fremdeles for å ha vært hovedsakelig slavisk. Bjørgos observasjon blir riktig så langt som den signaliserer vendingen i kongens utenrikspolitikk mot sør og øst, men ved å knyte an til det tyske viderefører han en underkjenning av det mangesidige og komplekse samfunnet sør for det baltiske hav.

Ekteskapet mellom Eufemia og Håkon ser ut til å ha blitt avtalt på et dansk-norsk forliksmøte høsten 1298. Man hadde forsøkt å finne en engelsk eller fransk ektefelle til hertugen, men dette hadde man ikke lykkes med. Fyrst Wislaw deltok på møtet som mekler, og det ser ut til at det endte med at det ble inngått ekteskapspakt. Bryllupet sto i 1299, sannsynligvis i Oslo. Eirik II Magnusson døde på denne tida, og Eufemia ble dermed dronning kort tid etter ankomsten. Paret ble krona den 1. november 1299. Det er ukjent om denne kroninga fant sted i Nidaros eller i Oslo.

Eufemias medgift var 3000 mark brent sølv. Mesteparten av pengene ble brukt til å fremme norske interesser i Danmark. Dronninga fikk en stor morgengave av Håkon, en fast årlig inntekt på 1200 mark sølv samt Bygdøy med alle rettigheter og inntekter. Hun var med på leidangstoget våren 1300, og signerte et gavebrev til Mariakirken i Oslo sammen med kongen.

Jula 1302 fikk paret besøk av fyrst Wislaw. Paret hadde året før fått datteren Ingebjørg Håkonsdotter, og nå skulle ettåringen troloves med hertug Erik av Södermanland. Fyrsten ble syk under oppholdet. Et testamente, med Eufemia som en av eksekutorene, ble utstedt den 27. desember, og han døde kort tid etter dette. Fyrsten ble gravlagt i Mariakirken i Oslo. En messingplate med inngravert portrett har vært antatt å være fra hans grav, men det hefter en del usikkerhet ved dette. Plata er utstilt på Historisk Museum (Oslo).

Eufemia deltok ved flere viktige begivenheter. Hun var sammen med kong Håkon og enkedronning Isobel Bruce i Jonskirken i Bergen da Arne Sigurdsson ble vigsla som biskop i 1305.

Dronninga var interessert i litteratur, og bekosta oversettelse til svensk av de såkalte Eufemiavisene. Mye tyder på at hun beundret hertug Erik av Södermanland, som satte ridderidealene høyt. Dette må ha skapt problemer, for kong Håkon hadde et vanskelig forhold til hertugen. Som nevnt ble den mindreårige datteren trolova med hertugen, men i 1308 var det så vanskelig mellom dem at Erik angrep Oslo og brant deler av byen.

I 1307 bestemt Nidaros domkapitel at det skulle leses sjelemesse til evig tid på kongens og dronningas dødsdager, som takk for det han hadde gjort for kirken. Kongen ga også en testamentarisk gave til Mariakirken for at det skulle feires sjelemesse også der. Mariakirken var helt sentral i parets religiøse liv. I 1314 bestemte Håkon at prosten ved Mariakirken skulle være Norges rikes kansler, en handling som ofte blir sett som starten på Oslos tid som hovedstad.

Da Eufemia død i 1312 ble hun stedt til hvile i Mariakirken, hvor hennes far hadde blitt gravlagt nesten ti år tidligere. Håkon døde i 1319, og ble gravlagt sammen med henne. Mariakirken ble revet i 1542, og graven var lenge glemt. Under utgravninger på 1900-tallet ble kongeparets grav, og antagelig også fyrstens, gjenfunnet. I 1982 ble levningene overført til Det kongelige mausoleumAkershus slott.

Dronning Eufemias gate i Bjørvika går fra Kong Håkon 5.s gate til Christian Frederiks plass.

Kilder

  • Bjørgo, Narve: Eufemia i Norsk biografisk leksikon