Evanger: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk

Evanger (vis kilde)

Sideversjonen fra 16. okt. 2020 kl. 07:02

675 byte lagt til ,  16. okt. 2020
rettar lenkje
(rettar lenkje)
(16 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>'''[[Evanger]]''' tettsted ligger 15 km vest for kommunesenteret [[Vossevangen]] i [[Voss kommune]] i [[Hordaland]]. I perioden 1885-1964 utgjorde det tidligere Evanger sokn i Voss prestegjeld en egen kommune med navnet Evanger. Det samme området tilsvarte også Evanger tinglag. Tettstedet Evanger var administrasjonssentrum og kirkested i Evanger kommune. I vest grenset Evanger kommune mot [[Bruvik]] kommune og i nordvest mot [[Modalen]] kommune, begge i [[Nordhordland]]. I øst grenset Evanger mot Voss kommune og i nordøst mot [[Vossestrand]] kommune. I syd grenset Evanger mot [[Kvam]] kommune i Hardanger.</onlyinclude>
<onlyinclude>'''[[Evanger]]''' tettsted ligger 15 km vest for kommunesenteret [[Vossevangen]] i [[Voss kommune]] i [[Hordaland]]. I perioden 1885-1964 utgjorde det tidligere Evanger sokn i Voss prestegjeld en egen kommune med navnet Evanger. Det samme området tilsvarte også Evanger tinglag. Tettstedet Evanger var administrasjonssentrum og kirkested i Evanger kommune. I vest grenset Evanger kommune mot [[Bruvik]] kommune og i nordvest mot [[Modalen]] kommune, begge i [[Nordhordland]]. I øst grenset Evanger mot Voss kommune og i nordøst mot [[Vossestrand]] kommune. I syd grenset Evanger mot [[Kvam kommune]] i Hardanger.</onlyinclude>


== Evanger kommune ==
== Evanger kommune ==
{{utdypende artikkel|Evanger kommune}}
Evanger kommune omfattet det samme område som det tidligere Evanger sokn. Soknet var fra 1837 en del av Voss formannskapsdistrikt. Herredet ble opprettet i 1885, da soknet ble utskilt fra Voss. I 1964 fikk Voss tilbake de sentrale deler av Evanger, mens Øvre Eksingedal og Bergsdalen ble overført til [[Vaksdal]] kommune. Den delen av Evanger som gikk til Voss, utgjør det nåværende [[Evanger]] sokn. I 1964, før innlemmingen i Voss og Vaksdal, bodde det 1.338 personer i Evanger, fordelt på 590 kvadratkilometer.   
Evanger kommune omfattet det samme område som det tidligere Evanger sokn. Soknet var fra 1837 en del av Voss formannskapsdistrikt. Herredet ble opprettet i 1885, da soknet ble utskilt fra Voss. I 1964 fikk Voss tilbake de sentrale deler av Evanger, mens Øvre Eksingedal og Bergsdalen ble overført til [[Vaksdal]] kommune. Den delen av Evanger som gikk til Voss, utgjør det nåværende [[Evanger]] sokn. I 1964, før innlemmingen i Voss og Vaksdal, bodde det 1.338 personer i Evanger, fordelt på 590 kvadratkilometer.   


Evanger kommune omfattet hoveddalføret langs Vossovassdraget med elva [[Vosso]] fra Geitle lengst øst ved grensen til Voss og ned til Evanger tettsted, gjennom [[Evangervatnet]] fra Evanger tettsted i øst til Vassenden i vest, videre nedover langs Bolstadelva fra Vassenden til utløpet i [[Bolstadfjorden]] ved Bolstadøyri, og derfra omtrent halve Bolstadfjorden ut forbi Tysse lengst vest mot grensen til Stamnes sokn og Bruvik herred. Sidedalene til hoveddalføret er Teigdalen mot nord fra Fadnes ved Evangervatnet, Øvstedalen mot nord fra Rongen ved Bolstadelva og Rasdalen mot syd fra Bolstadøyri. Nordover fjellet fra Brekkhus øverst i Teigdalen kommer en over til Øvre Eksingedal. Sydover fjellet fra Evanger og Bolstadøyri kommer en over til Bergsdalen.
Evanger kommune omfattet hoveddalføret langs Vossovassdraget med elva [[Vosso]] - fra Geitle lengst øst ved grensen til Voss og ned til Evanger tettsted ved [[Evangervatnet]] - fra Vassenden vest i Evangervatnet videre nedover langs Bolstadelva til utløpet i [[Bolstadfjorden]] ved Bolstadøyri - og derfra omtrent halve Bolstadfjorden ut forbi Tysse lengst vest mot grensen til Stamnes sokn og Bruvik herred. Sidedalene til hoveddalføret er Teigdalen mot nord fra Fadnes ved Evangervatnet, Øvstedalen mot nord fra Rongen ved Bolstadelva og Rasdalen mot syd fra Bolstadøyri. Nordover fjellet fra Brekkhus øverst i Teigdalen kommer en over til Øvre Eksingedal. Sydover fjellet fra Evanger og Bolstadøyri kommer en over til Bergsdalen.


Det første herredstyremøte i Evanger ble avholdt den 10. januar 1885. [[Gullak Johannessen Horvei]], som hadde innkalt til møtet, ble valgt til [[ordfører]] og [[Anders Knutsen Kvilekvål]] ble valgt til viseordfører. Protokollen ble underskrevet av G. Horvei, N. Bolstad, A. Kvilekvål, Joh. G. Horvei, A. S. Aarhus, A. Bolstad, G. Brækhus, K. J. Aarhus, B. Mugaas, Sjur Tyssen, G. K. Vasenden og A. Brunborg. Det siste herredstyremøtet i Evanger ble avholdt den 28. desember 1963.
Det første herredstyremøte i Evanger ble avholdt den 10. januar 1885. [[Gullak Johannessen Horvei]], som hadde innkalt til møtet, ble valgt til [[ordfører]] og [[Anders Knutsen Kvilekvål]] ble valgt til viseordfører. Protokollen ble underskrevet av G. Horvei, N. Bolstad, A. Kvilekvål, Joh. G. Horvei, A. S. Aarhus, A. Bolstad, G. Brækhus, K. J. Aarhus, B. Mugaas, Sjur Tyssen, G. K. Vasenden og A. Brunborg.  
 
Det siste herredstyremøtet i Evanger ble avholdt den 28. desember 1963. Medlemmene i det siste herredstyre var: Ivar Bjørgo (ordfører), Harald M. Bolstad, Mathias Bolstad, Johan E. Brekkhus, Borghild Brunborg, Kari Brunborg, Lars Fadnes, Anders H. Fosse, Ivar K. Geitle, Olav Gullbrå, Lars Horvei, Peder I. Hosås, Lars Nesheim, Anders Rongen, Knut E. Rødland, Brynjulv Styve, Einar Århus og Ingvald L. Århus.  


: ''Utdypende artikkel: [[Ordførarar i Evanger]]''
: ''Utdypende artikkel: [[Ordførarar i Evanger]]''


== Administrativ historie ==
== Administrativ historie ==
'''Evanger prestegjeld''' ble etablert i 1892, da Evanger sokn ble omgjort til prestegjeld. I 1969 ble Evanger prestegjeld tilbakeført til Voss prestegjeld og det «nye» Evanger sokn uten Øvre Eksingedal og Bergsdalen ble etablert.
 
'''[[Evanger prestegjeld]]''' ble etablert i 1892, da Evanger sokn ble omgjort til prestegjeld. I 1969 ble Evanger prestegjeld tilbakeført til Voss prestegjeld og det «nye» Evanger sokn uten Øvre Eksingedal og Bergsdalen ble etablert.


: ''Utdypende artikkel: [[Prester i Evanger prestegjeld]]''
: ''Utdypende artikkel: [[Prester i Evanger prestegjeld]]''


'''Evanger sokn''' i Voss prestegjeld hørte frem til 1838 til [[Vatsværn tinglag]]. [[Vangen]] sokn, [[Vinje]] sokn og [[Oppheim]] sokn i Voss prestegjeld hørte til [[Vangen tinglag]]. Begge tinglagene lå i 1838 i [[Hardanger og Voss fogderi]] i [[Søndre Bergenhus amt]]. Tingstua i Vatsværn tinglag lå på Bolstadøyri. I 1867 ble tinglaget overført til Voss sorenskriveri og navnet endret til '''Evanger tinglag'''. Tingstuen ble lagt til Evanger strandsted.  
'''[[Evanger sokn]]''' i Voss prestegjeld hørte frem til 1838 til [[Vatsværn tinglag]]. [[Vangen]] sokn, [[Vinje]] sokn og [[Oppheim]] sokn i Voss prestegjeld hørte til [[Vangen tinglag]]. Begge tinglagene lå i 1838 i [[Hardanger og Voss fogderi]] i [[Søndre Bergenhus amt]]. Tingstua i Vatsværn tinglag lå på Bolstadøyri. I 1867 ble tinglaget overført til Voss sorenskriveri og navnet endret til '''Evanger tinglag'''. Tingstuen ble lagt til Evanger strandsted.  


Vatsværn tinglag / Evanger tinglag utgjorde også '''Evanger lensmannsdistrikt'''. Da [[Brynjulf Nilsson Mugaas]] i 1852 ble lensmannsdreng hos lensmann Johannes Johannesson Hovda i Evanger, gikk lensmannsdistriktet helt ut forbi Stamnes. I 1866 ble de gårdene i Stamnes sokn, som inntil da hadde ligget i Vatsværn tinglag og Vatsværn lensmannsdistrikt, overført til Haus tinglag og lensmannsdistrikt. Samtidig ble navnet endret til Evanger lensmannsdistrikt.  I 1961 ble Evanger og Voss slått sammen til ett lensmannsdistrikt. Lensmenn i Evanger:
Vatsværn tinglag / Evanger tinglag utgjorde også '''Evanger lensmannsdistrikt'''. Da [[Brynjulf Nilsson Mugaas]] i 1852 ble lensmannsdreng hos lensmann Johannes Johannesson Hovda i Evanger, gikk lensmannsdistriktet helt ut forbi Stamnes. I 1866 ble de gårdene i Stamnes sokn, som inntil da hadde ligget i Vatsværn tinglag og Vatsværn lensmannsdistrikt, overført til Haus tinglag og lensmannsdistrikt. Samtidig ble navnet endret til Evanger lensmannsdistrikt.  I 1961 ble Evanger og Voss slått sammen til ett lensmannsdistrikt. Lensmenn i Evanger:
Linje 34: Linje 39:


== Evanger og Bolstadøyri tettsteder ==
== Evanger og Bolstadøyri tettsteder ==
Evanger (''Evanger strandsted'') er også navnet på tettstedet som ligger der elven Vosso renner ut i Evangervatnet. Til liks med gardsnamnet [[Evang (namnegard i Østre Toten)|Evang]] i [[Østre Toten]] tyder Evanger «beitekvil for hestar». Tidligere skriftformer: ''Æuongum, Æuanghr, Efuanger, Ævanger''.  
Evanger (''Evanger strandsted'') er også navnet på tettstedet som ligger der elven Vosso renner ut i Evangervatnet. Til liks med gardsnamnet [[Evang]] i [[Østre Toten]] tyder Evanger «beitekvil for hestar». Tidligere skriftformer: ''Æuongum, Æuanghr, Efuanger, Ævanger''.  


Dette var det administrative og kirkelige bygdesenter i Evanger kommune. Den gamle ferdselsveien mellom Voss og [[Bergen]] og postveien fra Østlandet over Voss til Bergen gikk forbi Evanger. Herfra måtte de reisende ta båt over Evangervatnet for å kunne fortsette til Bolstadøyri innerst i Bolstadfjorden.
Dette var det administrative og kirkelige bygdesenter i Evanger kommune. Den gamle ferdselsveien mellom Voss og [[Bergen]] og postveien fra Østlandet over Voss til Bergen gikk forbi Evanger. Herfra måtte de reisende ta båt over Evangervatnet for å kunne fortsette til Bolstadøyri innerst i Bolstadfjorden.
Linje 40: Linje 45:
[[Bolstadøyri]] (Bolstad) var det andre bygdesenteret i Evanger kommune. Herfra brukte de reisende båt til Bergen. Bolstad er et stedsnavn og betyr bosted, sted der folk bor. Tidligere skriftform: ''Bolstodom''.
[[Bolstadøyri]] (Bolstad) var det andre bygdesenteret i Evanger kommune. Herfra brukte de reisende båt til Bergen. Bolstad er et stedsnavn og betyr bosted, sted der folk bor. Tidligere skriftform: ''Bolstodom''.
    
    
[[Evanger kirke]] ligger på Evanger tettsted. Kirken er fra 1851 og var, sammen med skolen, de eneste bygningene som stod igjen etter brannen, som den 10. april 1923 la hele Evanger tettsted i aske. Kirken står der det stått kirker siden middelalderen.
[[Evanger kirke]] ligger på Evanger tettsted. Kirken er fra 1851 og var, sammen med skolen, de eneste bygningene som stod igjen etter brannen, som den 10. april 1923 la hele Evanger tettsted i aske. Kirken står der det har stått kirker siden middelalderen.


Evanger tettsted (Gata) er regulert til spesialområde vern som kulturhistorisk verdifullt bygningsmiljø. Evanger ble bygget opp igjen i sin nåværende form etter brannen i 1923. Sentralt i det gjenoppbygde bygningsmiljøet er butikken [[Rongabui]] og lagerhuset som ble bygget av Olav Rongen. En annen sentral bygning i ''Gata'' rundt plassen ved Rongabui er tinghuset. Foran dette står bautaen over [[Knute Nelson]]. Han var født på [[Kvilekvål]] i 1842 og emigrerte i 1849 med sin mor til USA. Her ble han jurist og politiker og var i mange år senator for Minnesota ([http://www.snl.no/.nbl_biografi/Knute_Nelson/utdypning se Norsk biografisk leksikon]).
Evanger tettsted (Gata) er regulert til spesialområde vern som kulturhistorisk verdifullt bygningsmiljø. Evanger ble bygget opp igjen i sin nåværende form etter brannen i 1923. Sentralt i det gjenoppbygde bygningsmiljøet er butikken [[Rongabui]] og lagerhuset som ble bygget av Olav Rongen. En annen sentral bygning i ''Gata'' rundt plassen ved Rongabui er tinghuset. Foran dette står bautaen over [[Knute Nelson]]. Han var født på [[Kvilekvål]] i 1842 og emigrerte i 1849 med sin mor til USA. Her ble han jurist og politiker og var i mange år senator for Minnesota ([http://www.snl.no/.nbl_biografi/Knute_Nelson/utdypning se Norsk biografisk leksikon]).
Linje 52: Linje 57:


Med den nye E16 som går gjennom Evanger sokn, er det en biltur på omtrent 20 minutter fra Evanger og Bolstad til Voss og på drøyt en time til Bergen. Om det ikke blir så mange nye arbeidsplasser i distriktet, har den nye veien åpnet for at folk likevel kan bo i disse bygdene, mens de arbeider andre steder.
Med den nye E16 som går gjennom Evanger sokn, er det en biltur på omtrent 20 minutter fra Evanger og Bolstad til Voss og på drøyt en time til Bergen. Om det ikke blir så mange nye arbeidsplasser i distriktet, har den nye veien åpnet for at folk likevel kan bo i disse bygdene, mens de arbeider andre steder.
== Tidlige beskrivelser av Evanger ==
Vi er så heldige å ha en samtidig beskrivelse av Evanger herred fra 1925 fra et samfunnsengasjert og utviklingsorientert synspunkt. Det er et brev fra politikeren, ordføreren og skolemannen Nils Mugås som ble trykket i VOSSINGEN, Organ for Vosselaget, Hefte 19-20, Madison, Wisconsin, 1925.
*[[Kjeldearkiv: Evanger i de siste hundrede aar (Nils Mugaas 1925)]]
'''Teigdalen''' (eller etter noens mening rettere Teidalen) ble beskrevet slik av  Th. S. Haukenæs i boka ''Natur, Folkeliv og Folketro'' bind 4 utgitt i 1887 (språket normalisert og noe forkortet): «...Teigdalen utmerker seg ved en storartet og vill natur … En noenlunde god kjørevei er anlagt langs elven like opp til de øverste gårde Brekkhus og Århus i en lengde av omtrent 1 mil fra Evangervatnet ... Næringskildene i dalen er meget tarvelige. Korn og poteter avles vel en del, men ikke nok til behovet, hvorfor en del må kjøpes, især kornvarer. Det er temmelig værhardt i dalen med sterke kastevinde ned fra de høye fjell. Jordbunnen er nokså skarp og sandet og solgangen liten – ved St. Hans tiden skinner solen ikke lenger enn 8 timer – og alt dette i forening bevirker, at stedet ikke egner seg synderlig til kornavl.
Fedriften derimot kaster bedre av seg. Fjellbeitene er gode og av stor utstrekning, og foruten å være tilstrekkelige til buskapene som vinterfores på gårdene, gir de rom for en hel del driftekveg, som innkjøpes om våren og slaktes om høsten etter at de har lagt godt huld på seg i de kraftige og rommelige fjellbeiter oppe mellom fjellene. 800 til 1000 stykker kveg, hvoriblant noen hester og kyr, men størstedelen får, bukke og geiter slaktes om høsten i Teigdalen.
Teigdølene er driftige og strevsomme folk. Det harde slit for føden utvikler legemets kraft og legger stål i sener og muskler. Derfor blir befolkningen i slike strøk gjerne kraftige og hardføre, på samme tid som fordringene til livet blir små og sinnet alvorlig og dypt. Drikk og utsvevelser slår sjelden rot i sådanne fattige, fra den øvrige verden avsondrede strøk».


== Økonomisk historie ==
== Økonomisk historie ==
Evanger var et bondesamfunn. Gårdene og brukene var små, og mange var tungdrevne fjellgårder. På siste del av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet ble det etablerten en viss håndverks- og småindustri i kommunen. På Evanger var det skreddere og skomakere og i Teigdalen og på Tysse var det små trevarefabrikker. Kjøttvareindustrien i Teigdalen vokste i denne perioden. Det var for en stor del jernbanen som dannet grunnlag for at alle disse virksomheter kunne vokse frem ved siden av gardsdriften. Produktene kunne enklere enn før transporteres ut av bygda til større markeder. Det samme gjaldt landbruksproduktene som melk, smør, kjøttvarer og brenneved. Og jernbanen førte med seg at det bosatte seg en del jernbanearbeidere i kommunen.
Evanger var et bondesamfunn. Gårdene og brukene var små, og mange var tungdrevne fjellgårder. På siste del av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet ble det etablert en viss håndverks- og småindustri i kommunen. På Evanger var det skreddere og skomakere og i Teigdalen og på Tysse var det små trevarefabrikker. Kjøttvareindustrien i Teigdalen vokste i denne perioden. Det var for en stor del jernbanen som dannet grunnlag for at alle disse virksomheter kunne vokse frem ved siden av gardsdriften. Produktene kunne enklere enn før transporteres ut av bygda til større markeder. Det samme gjaldt landbruksproduktene som melk, smør, kjøttvarer og brenneved. Og jernbanen førte med seg at det bosatte seg en del jernbanearbeidere i kommunen.


Perioden fra begynnelse av 1880-årene og frem til 2. verdenskrig var for Evanger en periode med vekst og velstandsutvikling. Etter krigen ble imidlertid dette samfunnet innhentet av utviklingen. Ingen av håndverks- og småindustriene maktet å ekspandere og opprettholde konkurransekraften. Ungdommen, som var nødvendig arbeidskraft på de tungdrevne smågårdene, reiste ut og tok utdanning. Gårdene ble drevet, så lenge de gamle hadde krefter. Kommunikasjonsmessig ble kommunen liggende i en bakevje. Mange av gårdene fikk ikke veiutløsning. Gjennom 1960- og 1970-årene stagnerte samfunnet. I 2010 var det bare et fåtall av alle de tidligere gårdsbruk i Evanger som var i drift. Kjøttvareindustrien på Evanger og i Teigdalen har imidlertid blomstret opp igjen gjennom 2000-tallet og det er to bedrifter i sving. Disse er kjent for Vossakorv, pinnekjøtt og spekepølser basert på sau.
Perioden fra begynnelse av 1880-årene og frem til 2. verdenskrig var for Evanger en periode med vekst og velstandsutvikling. Etter krigen ble imidlertid dette samfunnet innhentet av utviklingen. Ingen av håndverks- og småindustriene maktet å ekspandere og opprettholde konkurransekraften. Ungdommen, som var nødvendig arbeidskraft på de tungdrevne smågårdene, reiste ut og tok utdanning. Gårdene ble drevet, så lenge de gamle hadde krefter. Kommunikasjonsmessig ble kommunen liggende i en bakevje. Mange av gårdene fikk ikke veiutløsning. Gjennom 1960- og 1970-årene stagnerte samfunnet. I 2010 var det bare et fåtall av alle de tidligere gårdsbruk i Evanger som var i drift. Kjøttvareindustrien på Evanger og i Teigdalen har imidlertid blomstret opp igjen gjennom 2000-tallet og det er to bedrifter i sving. Disse er kjent for Vossakorv, pinnekjøtt og spekepølser basert på sau.
Linje 159: Linje 175:
|}
|}


== Tidlige beskrivelser av Evanger ==
== Innbyggerantall i Evanger ==
Vi er så heldige å ha en samtidig beskrivelse av Evanger herred fra 1925 fra et samfunnsengasjert og utviklingsorientert synspunkt. Det er et brev fra politikeren, ordføreren og skolemannen Nils Mugås som ble trykket i VOSSINGEN, Organ for Vosselaget, Hefte 19-20, Madison, Wisconsin, 1925.  
*1665:  623 personer (gamle Evanger sokn), beregnet av professor Aschehoug.
*1769: 1.267 personer (gamle Evanger sokn)
*1801: 1.330 personer (gamle Evanger sokn).
*1825: 1.576 personer (gamle Evanger sokn).
*1845: 1.901 personer (gamle Evanger sokn)
*1865: 2.087 personer (gamle Evanger sokn).
*1885: 2.045 personer (Evanger kommune).
*1900: 2.181 personer (Evanger kommune).
*1910: 2.078 personer (Evanger kommune).
*1918: 1.891 personar (Evanger kommune).
*1920: 1.781 personer (Evanger kommune).
*1930: 1.720 personer (Evanger kommune).
*1946: 1.635 personer (Evanger kommune).
*1851: 1.537 personer (Evanger kommune).
*1959: 1.402 personer (Evanger kommune).
*1964: 1.338 personar (Evanger kommune).
*1964: 1.075 personer (nye Evanger sokn).
*2001: 715 personer (nye Evanger sokn).
*2009: 692 personer (nye Evanger sokn).


*[[Kjeldearkiv: Evanger i de siste hundrede aar (Nils Mugaas 1925)]]
'''Teigdalen''' (eller etter noens mening rettere Teidalen) ble beskrevet slik av  Th. S. Haukenæs i boka ''Natur, Folkeliv og Folketro'' bind 4 utgitt i 1887 (språket normalisert og noe forkortet): «...Teigdalen utmerker seg ved en storartet og vill natur … En noenlunde god kjørevei er anlagt langs elven like opp til de øverste gårde Brekkhus og Århus i en lengde av omtrent 1 mil fra Evangervatnet ... Næringskildene i dalen er meget tarvelige. Korn og poteter avles vel en del, men ikke nok til behovet, hvorfor en del må kjøpes, især kornvarer. Det er temmelig værhardt i dalen med sterke kastevinde ned fra de høye fjell. Jordbunnen er nokså skarp og sandet og solgangen liten – ved St. Hans tiden skinner solen ikke lenger enn 8 timer – og alt dette i forening bevirker, at stedet ikke egner seg synderlig til kornavl.
Fedriften derimot kaster bedre av seg. Fjellbeitene er gode og av stor utstrekning, og foruten å være tilstrekkelige til buskapene som vinterfores på gårdene, gir de rom for en hel del driftekveg, som innkjøpes om våren og slaktes om høsten etter at de har lagt godt huld på seg i de kraftige og rommelige fjellbeiter oppe mellom fjellene. 800 til 1000 stykker kveg, hvoriblant noen hester og kyr, men størstedelen får, bukke og geiter slaktes om høsten i Teigdalen.
Teigdølene er driftige og strevsomme folk. Det harde slit for føden utvikler legemets kraft og legger stål i sener og muskler. Derfor blir befolkningen i slike strøk gjerne kraftige og hardføre, på samme tid som fordringene til livet blir små og sinnet alvorlig og dypt. Drikk og utsvevelser slår sjelden rot i sådanne fattige, fra den øvrige verden avsondrede strøk».
== Gårder i Evanger kommune ==
== Gårder i Evanger kommune ==
''Evangerboka'' band 1 og 2 av Lars Schjærven og Johannes Gjerdåker, utgitt av Voss bygdeboknemnd i 1982 og 1984, beskriver følgende 79 matrikkelførte gårder i det tidligere Evanger herred (1885-1964):
''Evangerboka'' band 1 og 2 av Lars Schjærven og Johannes Gjerdåker, utgitt av Voss bygdeboknemnd i 1982 og 1984, beskriver følgende 79 matrikkelførte gårder i det tidligere Evanger herred (1885-1964):
Linje 235: Linje 261:
*Øvre Lid – Nedre Lid – Brekke – Øyane – Fosse
*Øvre Lid – Nedre Lid – Brekke – Øyane – Fosse
   
   
== Innbyggerantall i Evanger ==
*1665:  623 personer (gamle Evanger sokn), beregnet av professor Aschehoug.
*1769: 1.267 personer (gamle Evanger sokn)
*1801: 1.330 personer (gamle Evanger sokn).
*1825: 1.576 personer (gamle Evanger sokn).
*1845: 1.901 personer (gamle Evanger sokn)
*1865: 2.087 personer (gamle Evanger sokn).
*1885: 2.045 personer (Evanger kommune).
*1900: 2.181 personer (Evanger kommune).
*1910: 2.078 personer (Evanger kommune).
*1918: 1.891 personar (Evanger kommune).
*1920: 1.781 personer (Evanger kommune).
*1930: 1.720 personer (Evanger kommune).
*1946: 1.635 personer (Evanger kommune).
*1851: 1.537 personer (Evanger kommune).
*1959: 1.402 personer (Evanger kommune).
*1964: 1.338 personar (Evanger kommune).
*1964: 1.075 personer (nye Evanger sokn).
*2001: 715 personer (nye Evanger sokn).
*2009: 692 personer (nye Evanger sokn).
== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
*[[Aschehougs konversationsleksikon]], bind 3, 1921.  
*[[Aschehougs konversationsleksikon]], bind 3, 1921.  
Linje 261: Linje 266:
*Digitalarkivet. ''Folketelling Voss 1801, Evanger sokn. Folketelling Voss 1865, Efanger sokn. Folketelling Voss 1875. Folketelling Evanger 1900. Folketelling Evanger 1910.'' http://arkivverket.no/arkivverket/Digitalarkivet  
*Digitalarkivet. ''Folketelling Voss 1801, Evanger sokn. Folketelling Voss 1865, Efanger sokn. Folketelling Voss 1875. Folketelling Evanger 1900. Folketelling Evanger 1910.'' http://arkivverket.no/arkivverket/Digitalarkivet  
*Digitalarkivet. ''Skanna kirkebøker, Voss 1709-1855. Skanna kirkebøker, Evanger 1855-1941.'' http://arkivverket.no/arkivverket/Digitalarkivet     
*Digitalarkivet. ''Skanna kirkebøker, Voss 1709-1855. Skanna kirkebøker, Evanger 1855-1941.'' http://arkivverket.no/arkivverket/Digitalarkivet     
*Interkommunalt arkiv i Hordaland IKS. http://ikah.no
*Evanger kyrkje 1851-2001. ''Kyrkja, bygda og vegane dei gjekk''. Evanger sokneråd/Vassvøri sogelag. Evanger 2001.
*Evanger kyrkje 1851-2001. ''Kyrkja, bygda og vegane dei gjekk''. Evanger sokneråd/Vassvøri sogelag. Evanger 2001.
*''Hordaland''. Lokalavis for Voss. Arkivet til avisa på Voss.
*Kristiansen, Bernt og Hatland, Gunnar: ''Kraften fra fjellet''. BKK. Bergen 1990.
*Kristiansen, Bernt og Hatland, Gunnar: ''Kraften fra fjellet''. BKK. Bergen 1990.
*Interkommunalt arkiv i Hordaland IKS. http://ikah.no
*[http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2008121704022#&struct=DIV140 Norsk stadnamnleksikon 1997, s. 138.]
*[http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2008121704022#&struct=DIV140 Norsk stadnamnleksikon 1997, s. 138.]
*Romslo, Inge: ''Med slekt frå Evanger - liv og levnad, ætt og ætlingar gjennom 400 år''. Inge Romslo 2011.
*Schjærven, Lars og Gjerdåker, Johannes: ''Evangerboka. Gards- og ættesoge''. Band I. Voss bygdeboknemnd 1982.
*Schjærven, Lars og Gjerdåker, Johannes: ''Evangerboka. Gards- og ættesoge''. Band I. Voss bygdeboknemnd 1982.
*Schjærven, Lars og Gjerdåker, Johannes: ''Evangerboka. Gards- og ættesoge''. Band II. Voss bygdeboknemnd 1984.
*Schjærven, Lars og Gjerdåker, Johannes: ''Evangerboka. Gards- og ættesoge''. Band II. Voss bygdeboknemnd 1984.
Linje 271: Linje 278:
*Tveit, Nils. ''Meieribruket i Hordaland''. Bergensmeieriet, Vestlandske Mjølkesentral, Hardanger Meierilag. Bergen 1949.  
*Tveit, Nils. ''Meieribruket i Hordaland''. Bergensmeieriet, Vestlandske Mjølkesentral, Hardanger Meierilag. Bergen 1949.  
*[[Vaksdal Historielag]] Digitaliserte bygdebøker for Bruvik-, Dale- og Stamnes sokn http://www.vaksdalhistorielag.org/wiki/index.php?title=Hovudside
*[[Vaksdal Historielag]] Digitaliserte bygdebøker for Bruvik-, Dale- og Stamnes sokn http://www.vaksdalhistorielag.org/wiki/index.php?title=Hovudside
*Vassvøri Sogelag. ''... da gaor i pylso ...'', 200 år med kjøt og fårepylseproduksjon i Evanger, Redaktør Knut Hjørnevik, Evanger 2012
*Vibe, Johan: ''Norges Land og Folk. Topografisk-Historisk-Statistisk beskrivelse. XII. Søndre Bergenhus Amt''. Olaf Norli, Kristiania 1896.
*Vibe, Johan: ''Norges Land og Folk. Topografisk-Historisk-Statistisk beskrivelse. XII. Søndre Bergenhus Amt''. Olaf Norli, Kristiania 1896.
*Voss Bygdeboknemnd. ''Gamalt frå Voss''. Årlige hefter, første gang 1969.
*Voss Bygdeboknemnd. ''Gamalt frå Voss''. Årlige hefter, første gang 1969.
Linje 277: Linje 285:
*Vossingen. ''Organ for Vosselaget''. Hefter utgitt i Madison, Wisconsin i perioden 1920-1946. .pdf format. http://www.vosselag.org/vossingen.html  
*Vossingen. ''Organ for Vosselaget''. Hefter utgitt i Madison, Wisconsin i perioden 1920-1946. .pdf format. http://www.vosselag.org/vossingen.html  


 
{{Artikkelkoord|60.6471|N|6.1121|Ø}}
[[Kategori:Tidligere kommuner i Hordaland]]
[[Kategori:Tettsteder]]
[[Kategori:Voss kommune]]
[[Kategori:Voss herad]]
[[Kategori:Evanger| ]]
[[Kategori:Evanger| ]]
{{bm}}
Trond Nygård (Kallrustad)
Veiledere, Administratorer
164 188

redigeringer

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/211912...1565268»

Navigasjonsmeny