Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
Evanger: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
rettar lenkje
(rettar lenkje) |
|||
| (11 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Evanger]]''' tettsted ligger 15 km vest for kommunesenteret [[Vossevangen]] i [[Voss kommune]] i [[Hordaland]]. I perioden 1885-1964 utgjorde det tidligere Evanger sokn i Voss prestegjeld en egen kommune med navnet Evanger. Det samme området tilsvarte også Evanger tinglag. Tettstedet Evanger var administrasjonssentrum og kirkested i Evanger kommune. I vest grenset Evanger kommune mot [[Bruvik]] kommune og i nordvest mot [[Modalen]] kommune, begge i [[Nordhordland]]. I øst grenset Evanger mot Voss kommune og i nordøst mot [[Vossestrand]] kommune. I syd grenset Evanger mot [[Kvam]] | <onlyinclude>'''[[Evanger]]''' tettsted ligger 15 km vest for kommunesenteret [[Vossevangen]] i [[Voss kommune]] i [[Hordaland]]. I perioden 1885-1964 utgjorde det tidligere Evanger sokn i Voss prestegjeld en egen kommune med navnet Evanger. Det samme området tilsvarte også Evanger tinglag. Tettstedet Evanger var administrasjonssentrum og kirkested i Evanger kommune. I vest grenset Evanger kommune mot [[Bruvik]] kommune og i nordvest mot [[Modalen]] kommune, begge i [[Nordhordland]]. I øst grenset Evanger mot Voss kommune og i nordøst mot [[Vossestrand]] kommune. I syd grenset Evanger mot [[Kvam kommune]] i Hardanger.</onlyinclude> | ||
== Evanger kommune == | == Evanger kommune == | ||
{{utdypende artikkel|Evanger kommune}} | |||
Evanger kommune omfattet det samme område som det tidligere Evanger sokn. Soknet var fra 1837 en del av Voss formannskapsdistrikt. Herredet ble opprettet i 1885, da soknet ble utskilt fra Voss. I 1964 fikk Voss tilbake de sentrale deler av Evanger, mens Øvre Eksingedal og Bergsdalen ble overført til [[Vaksdal]] kommune. Den delen av Evanger som gikk til Voss, utgjør det nåværende [[Evanger]] sokn. I 1964, før innlemmingen i Voss og Vaksdal, bodde det 1.338 personer i Evanger, fordelt på 590 kvadratkilometer. | Evanger kommune omfattet det samme område som det tidligere Evanger sokn. Soknet var fra 1837 en del av Voss formannskapsdistrikt. Herredet ble opprettet i 1885, da soknet ble utskilt fra Voss. I 1964 fikk Voss tilbake de sentrale deler av Evanger, mens Øvre Eksingedal og Bergsdalen ble overført til [[Vaksdal]] kommune. Den delen av Evanger som gikk til Voss, utgjør det nåværende [[Evanger]] sokn. I 1964, før innlemmingen i Voss og Vaksdal, bodde det 1.338 personer i Evanger, fordelt på 590 kvadratkilometer. | ||
Evanger kommune omfattet hoveddalføret langs Vossovassdraget med elva [[Vosso]] - fra Geitle lengst øst ved grensen til Voss og ned til Evanger tettsted ved [[Evangervatnet]] - fra Vassenden vest i Evangervatnet videre nedover langs Bolstadelva til utløpet i [[Bolstadfjorden]] ved Bolstadøyri - og derfra omtrent halve Bolstadfjorden ut forbi Tysse lengst vest mot grensen til Stamnes sokn og Bruvik herred. Sidedalene til hoveddalføret er Teigdalen mot nord fra Fadnes ved Evangervatnet, Øvstedalen mot nord fra Rongen ved Bolstadelva og Rasdalen mot syd fra Bolstadøyri. Nordover fjellet fra Brekkhus øverst i Teigdalen kommer en over til Øvre Eksingedal. Sydover fjellet fra Evanger og Bolstadøyri kommer en over til Bergsdalen. | Evanger kommune omfattet hoveddalføret langs Vossovassdraget med elva [[Vosso]] - fra Geitle lengst øst ved grensen til Voss og ned til Evanger tettsted ved [[Evangervatnet]] - fra Vassenden vest i Evangervatnet videre nedover langs Bolstadelva til utløpet i [[Bolstadfjorden]] ved Bolstadøyri - og derfra omtrent halve Bolstadfjorden ut forbi Tysse lengst vest mot grensen til Stamnes sokn og Bruvik herred. Sidedalene til hoveddalføret er Teigdalen mot nord fra Fadnes ved Evangervatnet, Øvstedalen mot nord fra Rongen ved Bolstadelva og Rasdalen mot syd fra Bolstadøyri. Nordover fjellet fra Brekkhus øverst i Teigdalen kommer en over til Øvre Eksingedal. Sydover fjellet fra Evanger og Bolstadøyri kommer en over til Bergsdalen. | ||
Det første herredstyremøte i Evanger ble avholdt den 10. januar 1885. [[Gullak Johannessen Horvei]], som hadde innkalt til møtet, ble valgt til [[ordfører]] og [[Anders Knutsen Kvilekvål]] ble valgt til viseordfører. Protokollen ble underskrevet av G. Horvei, N. Bolstad, A. Kvilekvål, Joh. G. Horvei, A. S. Aarhus, A. Bolstad, G. Brækhus, K. J. Aarhus, B. Mugaas, Sjur Tyssen, G. K. Vasenden og A. Brunborg. Det siste herredstyremøtet i Evanger ble avholdt den 28. desember 1963. | Det første herredstyremøte i Evanger ble avholdt den 10. januar 1885. [[Gullak Johannessen Horvei]], som hadde innkalt til møtet, ble valgt til [[ordfører]] og [[Anders Knutsen Kvilekvål]] ble valgt til viseordfører. Protokollen ble underskrevet av G. Horvei, N. Bolstad, A. Kvilekvål, Joh. G. Horvei, A. S. Aarhus, A. Bolstad, G. Brækhus, K. J. Aarhus, B. Mugaas, Sjur Tyssen, G. K. Vasenden og A. Brunborg. | ||
Det siste herredstyremøtet i Evanger ble avholdt den 28. desember 1963. Medlemmene i det siste herredstyre var: Ivar Bjørgo (ordfører), Harald M. Bolstad, Mathias Bolstad, Johan E. Brekkhus, Borghild Brunborg, Kari Brunborg, Lars Fadnes, Anders H. Fosse, Ivar K. Geitle, Olav Gullbrå, Lars Horvei, Peder I. Hosås, Lars Nesheim, Anders Rongen, Knut E. Rødland, Brynjulv Styve, Einar Århus og Ingvald L. Århus. | |||
: ''Utdypende artikkel: [[Ordførarar i Evanger]]'' | : ''Utdypende artikkel: [[Ordførarar i Evanger]]'' | ||
== Administrativ historie == | == Administrativ historie == | ||
'''Evanger prestegjeld''' ble etablert i 1892, da Evanger sokn ble omgjort til prestegjeld. I 1969 ble Evanger prestegjeld tilbakeført til Voss prestegjeld og det «nye» Evanger sokn uten Øvre Eksingedal og Bergsdalen ble etablert. | |||
'''[[Evanger prestegjeld]]''' ble etablert i 1892, da Evanger sokn ble omgjort til prestegjeld. I 1969 ble Evanger prestegjeld tilbakeført til Voss prestegjeld og det «nye» Evanger sokn uten Øvre Eksingedal og Bergsdalen ble etablert. | |||
: ''Utdypende artikkel: [[Prester i Evanger prestegjeld]]'' | : ''Utdypende artikkel: [[Prester i Evanger prestegjeld]]'' | ||
'''Evanger sokn''' i Voss prestegjeld hørte frem til 1838 til [[Vatsværn tinglag]]. [[Vangen]] sokn, [[Vinje]] sokn og [[Oppheim]] sokn i Voss prestegjeld hørte til [[Vangen tinglag]]. Begge tinglagene lå i 1838 i [[Hardanger og Voss fogderi]] i [[Søndre Bergenhus amt]]. Tingstua i Vatsværn tinglag lå på Bolstadøyri. I 1867 ble tinglaget overført til Voss sorenskriveri og navnet endret til '''Evanger tinglag'''. Tingstuen ble lagt til Evanger strandsted. | '''[[Evanger sokn]]''' i Voss prestegjeld hørte frem til 1838 til [[Vatsværn tinglag]]. [[Vangen]] sokn, [[Vinje]] sokn og [[Oppheim]] sokn i Voss prestegjeld hørte til [[Vangen tinglag]]. Begge tinglagene lå i 1838 i [[Hardanger og Voss fogderi]] i [[Søndre Bergenhus amt]]. Tingstua i Vatsværn tinglag lå på Bolstadøyri. I 1867 ble tinglaget overført til Voss sorenskriveri og navnet endret til '''Evanger tinglag'''. Tingstuen ble lagt til Evanger strandsted. | ||
Vatsværn tinglag / Evanger tinglag utgjorde også '''Evanger lensmannsdistrikt'''. Da [[Brynjulf Nilsson Mugaas]] i 1852 ble lensmannsdreng hos lensmann Johannes Johannesson Hovda i Evanger, gikk lensmannsdistriktet helt ut forbi Stamnes. I 1866 ble de gårdene i Stamnes sokn, som inntil da hadde ligget i Vatsværn tinglag og Vatsværn lensmannsdistrikt, overført til Haus tinglag og lensmannsdistrikt. Samtidig ble navnet endret til Evanger lensmannsdistrikt. I 1961 ble Evanger og Voss slått sammen til ett lensmannsdistrikt. Lensmenn i Evanger: | Vatsværn tinglag / Evanger tinglag utgjorde også '''Evanger lensmannsdistrikt'''. Da [[Brynjulf Nilsson Mugaas]] i 1852 ble lensmannsdreng hos lensmann Johannes Johannesson Hovda i Evanger, gikk lensmannsdistriktet helt ut forbi Stamnes. I 1866 ble de gårdene i Stamnes sokn, som inntil da hadde ligget i Vatsværn tinglag og Vatsværn lensmannsdistrikt, overført til Haus tinglag og lensmannsdistrikt. Samtidig ble navnet endret til Evanger lensmannsdistrikt. I 1961 ble Evanger og Voss slått sammen til ett lensmannsdistrikt. Lensmenn i Evanger: | ||
| Linje 34: | Linje 39: | ||
== Evanger og Bolstadøyri tettsteder == | == Evanger og Bolstadøyri tettsteder == | ||
Evanger (''Evanger strandsted'') er også navnet på tettstedet som ligger der elven Vosso renner ut i Evangervatnet. Til liks med gardsnamnet [[ | Evanger (''Evanger strandsted'') er også navnet på tettstedet som ligger der elven Vosso renner ut i Evangervatnet. Til liks med gardsnamnet [[Evang]] i [[Østre Toten]] tyder Evanger «beitekvil for hestar». Tidligere skriftformer: ''Æuongum, Æuanghr, Efuanger, Ævanger''. | ||
Dette var det administrative og kirkelige bygdesenter i Evanger kommune. Den gamle ferdselsveien mellom Voss og [[Bergen]] og postveien fra Østlandet over Voss til Bergen gikk forbi Evanger. Herfra måtte de reisende ta båt over Evangervatnet for å kunne fortsette til Bolstadøyri innerst i Bolstadfjorden. | Dette var det administrative og kirkelige bygdesenter i Evanger kommune. Den gamle ferdselsveien mellom Voss og [[Bergen]] og postveien fra Østlandet over Voss til Bergen gikk forbi Evanger. Herfra måtte de reisende ta båt over Evangervatnet for å kunne fortsette til Bolstadøyri innerst i Bolstadfjorden. | ||
| Linje 55: | Linje 60: | ||
== Tidlige beskrivelser av Evanger == | == Tidlige beskrivelser av Evanger == | ||
Vi er så heldige å ha en samtidig beskrivelse av Evanger herred fra 1925 fra et samfunnsengasjert og utviklingsorientert synspunkt. Det er et brev fra politikeren, ordføreren og skolemannen Nils Mugås som ble trykket i VOSSINGEN, Organ for Vosselaget, Hefte 19-20, Madison, Wisconsin, 1925. | Vi er så heldige å ha en samtidig beskrivelse av Evanger herred fra 1925 fra et samfunnsengasjert og utviklingsorientert synspunkt. Det er et brev fra politikeren, ordføreren og skolemannen Nils Mugås som ble trykket i VOSSINGEN, Organ for Vosselaget, Hefte 19-20, Madison, Wisconsin, 1925. | ||
*[[Kjeldearkiv: Evanger i de siste hundrede aar (Nils Mugaas 1925)]] | |||
'''Teigdalen''' (eller etter noens mening rettere Teidalen) ble beskrevet slik av Th. S. Haukenæs i boka ''Natur, Folkeliv og Folketro'' bind 4 utgitt i 1887 (språket normalisert og noe forkortet): «...Teigdalen utmerker seg ved en storartet og vill natur … En noenlunde god kjørevei er anlagt langs elven like opp til de øverste gårde Brekkhus og Århus i en lengde av omtrent 1 mil fra Evangervatnet ... Næringskildene i dalen er meget tarvelige. Korn og poteter avles vel en del, men ikke nok til behovet, hvorfor en del må kjøpes, især kornvarer. Det er temmelig værhardt i dalen med sterke kastevinde ned fra de høye fjell. Jordbunnen er nokså skarp og sandet og solgangen liten – ved St. Hans tiden skinner solen ikke lenger enn 8 timer – og alt dette i forening bevirker, at stedet ikke egner seg synderlig til kornavl. | '''Teigdalen''' (eller etter noens mening rettere Teidalen) ble beskrevet slik av Th. S. Haukenæs i boka ''Natur, Folkeliv og Folketro'' bind 4 utgitt i 1887 (språket normalisert og noe forkortet): «...Teigdalen utmerker seg ved en storartet og vill natur … En noenlunde god kjørevei er anlagt langs elven like opp til de øverste gårde Brekkhus og Århus i en lengde av omtrent 1 mil fra Evangervatnet ... Næringskildene i dalen er meget tarvelige. Korn og poteter avles vel en del, men ikke nok til behovet, hvorfor en del må kjøpes, især kornvarer. Det er temmelig værhardt i dalen med sterke kastevinde ned fra de høye fjell. Jordbunnen er nokså skarp og sandet og solgangen liten – ved St. Hans tiden skinner solen ikke lenger enn 8 timer – og alt dette i forening bevirker, at stedet ikke egner seg synderlig til kornavl. | ||
| Linje 65: | Linje 70: | ||
== Økonomisk historie == | == Økonomisk historie == | ||
Evanger var et bondesamfunn. Gårdene og brukene var små, og mange var tungdrevne fjellgårder. På siste del av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet ble det | Evanger var et bondesamfunn. Gårdene og brukene var små, og mange var tungdrevne fjellgårder. På siste del av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet ble det etablert en viss håndverks- og småindustri i kommunen. På Evanger var det skreddere og skomakere og i Teigdalen og på Tysse var det små trevarefabrikker. Kjøttvareindustrien i Teigdalen vokste i denne perioden. Det var for en stor del jernbanen som dannet grunnlag for at alle disse virksomheter kunne vokse frem ved siden av gardsdriften. Produktene kunne enklere enn før transporteres ut av bygda til større markeder. Det samme gjaldt landbruksproduktene som melk, smør, kjøttvarer og brenneved. Og jernbanen førte med seg at det bosatte seg en del jernbanearbeidere i kommunen. | ||
Perioden fra begynnelse av 1880-årene og frem til 2. verdenskrig var for Evanger en periode med vekst og velstandsutvikling. Etter krigen ble imidlertid dette samfunnet innhentet av utviklingen. Ingen av håndverks- og småindustriene maktet å ekspandere og opprettholde konkurransekraften. Ungdommen, som var nødvendig arbeidskraft på de tungdrevne smågårdene, reiste ut og tok utdanning. Gårdene ble drevet, så lenge de gamle hadde krefter. Kommunikasjonsmessig ble kommunen liggende i en bakevje. Mange av gårdene fikk ikke veiutløsning. Gjennom 1960- og 1970-årene stagnerte samfunnet. I 2010 var det bare et fåtall av alle de tidligere gårdsbruk i Evanger som var i drift. Kjøttvareindustrien på Evanger og i Teigdalen har imidlertid blomstret opp igjen gjennom 2000-tallet og det er to bedrifter i sving. Disse er kjent for Vossakorv, pinnekjøtt og spekepølser basert på sau. | Perioden fra begynnelse av 1880-årene og frem til 2. verdenskrig var for Evanger en periode med vekst og velstandsutvikling. Etter krigen ble imidlertid dette samfunnet innhentet av utviklingen. Ingen av håndverks- og småindustriene maktet å ekspandere og opprettholde konkurransekraften. Ungdommen, som var nødvendig arbeidskraft på de tungdrevne smågårdene, reiste ut og tok utdanning. Gårdene ble drevet, så lenge de gamle hadde krefter. Kommunikasjonsmessig ble kommunen liggende i en bakevje. Mange av gårdene fikk ikke veiutløsning. Gjennom 1960- og 1970-årene stagnerte samfunnet. I 2010 var det bare et fåtall av alle de tidligere gårdsbruk i Evanger som var i drift. Kjøttvareindustrien på Evanger og i Teigdalen har imidlertid blomstret opp igjen gjennom 2000-tallet og det er to bedrifter i sving. Disse er kjent for Vossakorv, pinnekjøtt og spekepølser basert på sau. | ||
| Linje 261: | Linje 266: | ||
*Digitalarkivet. ''Folketelling Voss 1801, Evanger sokn. Folketelling Voss 1865, Efanger sokn. Folketelling Voss 1875. Folketelling Evanger 1900. Folketelling Evanger 1910.'' http://arkivverket.no/arkivverket/Digitalarkivet | *Digitalarkivet. ''Folketelling Voss 1801, Evanger sokn. Folketelling Voss 1865, Efanger sokn. Folketelling Voss 1875. Folketelling Evanger 1900. Folketelling Evanger 1910.'' http://arkivverket.no/arkivverket/Digitalarkivet | ||
*Digitalarkivet. ''Skanna kirkebøker, Voss 1709-1855. Skanna kirkebøker, Evanger 1855-1941.'' http://arkivverket.no/arkivverket/Digitalarkivet | *Digitalarkivet. ''Skanna kirkebøker, Voss 1709-1855. Skanna kirkebøker, Evanger 1855-1941.'' http://arkivverket.no/arkivverket/Digitalarkivet | ||
*Evanger kyrkje 1851-2001. ''Kyrkja, bygda og vegane dei gjekk''. Evanger sokneråd/Vassvøri sogelag. Evanger 2001. | *Evanger kyrkje 1851-2001. ''Kyrkja, bygda og vegane dei gjekk''. Evanger sokneråd/Vassvøri sogelag. Evanger 2001. | ||
*''Hordaland''. Lokalavis for Voss. Arkivet til avisa på Voss. | |||
*Kristiansen, Bernt og Hatland, Gunnar: ''Kraften fra fjellet''. BKK. Bergen 1990. | *Kristiansen, Bernt og Hatland, Gunnar: ''Kraften fra fjellet''. BKK. Bergen 1990. | ||
*Interkommunalt arkiv i Hordaland IKS. http://ikah.no | |||
*[http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2008121704022#&struct=DIV140 Norsk stadnamnleksikon 1997, s. 138.] | *[http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2008121704022#&struct=DIV140 Norsk stadnamnleksikon 1997, s. 138.] | ||
*Romslo, Inge: ''Med slekt frå Evanger - liv og levnad, ætt og ætlingar gjennom 400 år''. Inge Romslo 2011. | *Romslo, Inge: ''Med slekt frå Evanger - liv og levnad, ætt og ætlingar gjennom 400 år''. Inge Romslo 2011. | ||
| Linje 272: | Linje 278: | ||
*Tveit, Nils. ''Meieribruket i Hordaland''. Bergensmeieriet, Vestlandske Mjølkesentral, Hardanger Meierilag. Bergen 1949. | *Tveit, Nils. ''Meieribruket i Hordaland''. Bergensmeieriet, Vestlandske Mjølkesentral, Hardanger Meierilag. Bergen 1949. | ||
*[[Vaksdal Historielag]] Digitaliserte bygdebøker for Bruvik-, Dale- og Stamnes sokn http://www.vaksdalhistorielag.org/wiki/index.php?title=Hovudside | *[[Vaksdal Historielag]] Digitaliserte bygdebøker for Bruvik-, Dale- og Stamnes sokn http://www.vaksdalhistorielag.org/wiki/index.php?title=Hovudside | ||
*Vassvøri Sogelag. ''... da gaor i pylso ...'', 200 år med kjøt og fårepylseproduksjon i Evanger, Redaktør Knut Hjørnevik, Evanger 2012 | |||
*Vibe, Johan: ''Norges Land og Folk. Topografisk-Historisk-Statistisk beskrivelse. XII. Søndre Bergenhus Amt''. Olaf Norli, Kristiania 1896. | *Vibe, Johan: ''Norges Land og Folk. Topografisk-Historisk-Statistisk beskrivelse. XII. Søndre Bergenhus Amt''. Olaf Norli, Kristiania 1896. | ||
*Voss Bygdeboknemnd. ''Gamalt frå Voss''. Årlige hefter, første gang 1969. | *Voss Bygdeboknemnd. ''Gamalt frå Voss''. Årlige hefter, første gang 1969. | ||
| Linje 278: | Linje 285: | ||
*Vossingen. ''Organ for Vosselaget''. Hefter utgitt i Madison, Wisconsin i perioden 1920-1946. .pdf format. http://www.vosselag.org/vossingen.html | *Vossingen. ''Organ for Vosselaget''. Hefter utgitt i Madison, Wisconsin i perioden 1920-1946. .pdf format. http://www.vosselag.org/vossingen.html | ||
{{Artikkelkoord|60.6471|N|6.1121|Ø}} | |||
[[Kategori: | [[Kategori:Tettsteder]] | ||
[[Kategori:Voss | [[Kategori:Voss herad]] | ||
[[Kategori:Evanger| ]] | [[Kategori:Evanger| ]] | ||
{{bm}} | |||