370
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
'''Vatsværn tinglag / Vassvære [[tinglag]]''' tilsvarte det opprinnelige [[Vatsværn åttung]] i Voss [[skipreide]]. Det bestod av Evanger sokn og den del av Stamnes sokn som lå fra ytterst i Vika-/Bolstadfjorden, hvor Veafjorden fra sør og Indre Osterfjord fra nord møtes, og inn til grensen til Evanger sokn ved gården Tysse i Bolstadfjorden. Gården Stamnes var frem til 1886 matrikkelnummer 1 i Vatsværn tinglag. ([[Vaksdal Historielag]]) De gårdene i Stamnes sokn som lå i Vatsværn tinglag var: Stamnes – Stamnesleiro – Vik – Øyo – Straume – Dyvik – Dalseid – Verpelstad – Furnes. Fra 1886 gikk disse gårdene over til [[Bruvik]] herred, fra 1964 til [[Vaksdal kommune]]. | '''Vatsværn tinglag / Vassvære [[tinglag]]''' tilsvarte det opprinnelige [[Vatsværn åttung]] i Voss [[skipreide]]. Det bestod av Evanger sokn og den del av Stamnes sokn som lå fra ytterst i Vika-/Bolstadfjorden, hvor Veafjorden fra sør og Indre Osterfjord fra nord møtes, og inn til grensen til Evanger sokn ved gården Tysse i Bolstadfjorden. Gården Stamnes var frem til 1886 matrikkelnummer 1 i Vatsværn tinglag. ([[Vaksdal Historielag]]) De gårdene i Stamnes sokn som lå i Vatsværn tinglag var: Stamnes – Stamnesleiro – Vik – Øyo – Straume – Dyvik – Dalseid – Verpelstad – Furnes. Fra 1886 gikk disse gårdene over til [[Bruvik]] herred, fra 1964 til [[Vaksdal kommune]]. | ||
'''Vassvøre''' ([[Vassvøri Sogelag]]) er i moderne tid et mer brukt navn på | '''Vatværn åttung''' var en del av det gamle [[Vossaveldet]] eller [[Voss skipreide]]. Dyrvedals-, Gullfjordungs-, Borstrand-, Vinjar-, Bøjar-, Kvitlar-, Bordals- og Vikjar åttunger (Vangen sokn, Vinje sokn og Oppheim sokn) møttes i Voss (Vangen) tinglag. Vatsværn åttung og Holebygda åttung hadde egne tinglag. I registreringen av Koppskatten 1645-46 [[Digitalarkivet]] fremgår det at Voss, Wadtzuehr skipreide var en del av Nordhordland og Voss futedømme. I 1773 ser det ut til at Vatsværn ble overført fra Hardanger og Voss sorenskriverdømme til Nordhordland. I 1820 ble benevningene skipreide avløst av tinglag. I 1866 ble Evanger sokn av Vassvære tinglag skilt fra Nordhordland sorenskriveri og lagt til Hardanger og Voss sorenskriveri under navnet Evanger tinglag. Vatsværn åttungs tilhørighet til fogderi - futedømme - sorenskriveri trenger en bedre utredning. | ||
'''Vassvøre''' ([[Vassvøri Sogelag]]) er i moderne tid et mer brukt navn på landskapet mellom fjordene i Nordhordland og innlandsbygden Voss. Begrepet henspeiler vel helst på distriktet til Evanger tinglag. Evanger tinglag tilsvarte Evanger sokn og ble etablert i 1867 da Vatsværn tinglag ble delt. Folket i Vassvøre var ikke Vesser (Vossinger) men Vassvøringer. Landskap og livsvilkår var til dels svært forskjellig mellom Vassvøre og Voss og kulturelt var det også nyanser. Fjordbygdene i Nordhordland hadde gjennom tidene, ved siden av Voss, satt sitt preg på kultur og tradisjon. | |||
'''Evanger prestegjeld''' ble etablert i 1892, da Evanger sokn ble omgjort til prestegjeld. I 1969 ble Evanger prestegjeld tilbakeført til Voss prestegjeld og det "nye" Evanger sokn uten Øvre Eksingedal og Bergsdalen ble etablert. [[Prester i Evanger prestegjeld]] | '''Evanger prestegjeld''' ble etablert i 1892, da Evanger sokn ble omgjort til prestegjeld. I 1969 ble Evanger prestegjeld tilbakeført til Voss prestegjeld og det "nye" Evanger sokn uten Øvre Eksingedal og Bergsdalen ble etablert. [[Prester i Evanger prestegjeld]] | ||
| Linje 55: | Linje 57: | ||
Beliggende i Bergsdalen i nåværende Vaksdal kommune: Berge - Brekke - Fosse - Hatlestad - Kaldestad - Lid 1.tun - Lid 2.tun - Røydland - Småbrekkene - Solbjørg - Øyane. | Beliggende i Bergsdalen i nåværende Vaksdal kommune: Berge - Brekke - Fosse - Hatlestad - Kaldestad - Lid 1.tun - Lid 2.tun - Røydland - Småbrekkene - Solbjørg - Øyane. | ||
I Evangerboka er nevnt at den samlede skyld for alle brukene på gårdene i Evanger var 423 mark og 30 øre. Delt på antall bruk utgjorde dette en middelverdi pr. bruk på 1,98 skyldmark. Til sammenligning viser de til at middelverdien for brukene i Vossestrand var 3,44 skyldmark og for brukene i Vangssokni 3,95 skyldmark. | |||
=== Bedlag i Evanger === | |||
Bedlagene kan ha sin opprinnelse tilbake til den tid, da skipreidene skulle utruste og stille mannskap til et skip til leidangsflåten. Bedlagene skulle da utruste og stille med en roer. Siden har de vært grendelag som stilte på dugnader hos hverandre og som var selvskrevne gjester ved høytidligen anledninger. Etter Evangerboka: | |||
Fra vest mot øst til Fadnes på nordsiden av Evangervatnet og Teigdalen: | |||
*Hermundsdal – Tyssen – Furnes – Verpelstad | |||
*Tyssen – Aldalen – Hermundsdal – Verpelstad – Furnes | |||
*Aldalen – Tyssen – Mæland – Øvstedal | |||
*Øvstedal – Mæland – Geilane – Rørgo | |||
*Fyre – Horvik – Rongen | |||
*Horvei – Rongen – Bjørgo – Rørgo – Geilane | |||
*Rørgo – Geilane – Bjørgo – Øvstedal – Horvei | |||
*Bjørgo – Rørgo – Geilane – Horvei – Ørrevik | |||
*Ørrevik – Bjørgo – Berstad – Nakka – Storevik – Vetlevik – Jørnevik | |||
*Berstad – Nakka – Storevik – Vetlevik – Jørnevik | |||
*Fadnes – Styve – Solvik – Hernes | |||
*Brunborg – Mestad – Flansås | |||
*Flansås – Brunborg – Mestad – Fasteland – To – Ro – Luren | |||
*Mestad – Luren – Brunborg – Flansås – Fadnes | |||
*Luren – To – Mestad – Akslebjørg | |||
*Sevaldstad – Ro – Fasteland – Langeland | |||
*Langeland – Lien – Brekkhus – Århus – Sevaldstad | |||
*Lien – Langeland – Brekkhus – Århus – Bjørndalen | |||
*Brekkhus – Århus – Lien – Langeland | |||
Øvre Eksingedal fra nederst til øverst: | |||
*Fosse – Bindingsbø – Bergo – Nesheim | |||
*Bindingbø – Fosse – Bergo – Nesheim – Brakestad | |||
*Nesheim – Fosse – Bindingbø – Bergo – Brakestad – Trefall | |||
*Trefall – Gullbrå – Ekse – Brakestad | |||
Indre del av Evangervatnet og østover på nordsiden av Vosso: | |||
*Akslebjørg – Styve – Mestad | |||
*Styve – Akslebjørg – Elgje – Mugås – Evanger (Solvik) | |||
*Skorve – Geitle – Kvilekvål – Evangerhaug | |||
*Elgje – Bjørgås – Mugås – Styve – Akslebjørg | |||
*Mugås – Elgje – Bjørgås – Edal – Steine | |||
*Bjørgås – Kvilekvål – Mugås – Elgje – Steine – Edal | |||
*Edal – Elgje – Mugås – Bjørgås – Steine – Kolle (i Voss) | |||
*Kvilekvål – Geitle – Skorve – Bjørgås | |||
*Geitle – Kvilekvål – Edal – Steine – Skorve | |||
Fra øst på sydsiden av Vosso: | |||
*Hosås – Svanga – Skjerveggen – Øvre Skjerven – Nedre Skjerven – Solarås – Hyljarås (Furegardane) | |||
På sydsiden av Evangervatnet og vestover til Bolstad: | |||
*Mykkeltveit – Væle – Skorve – Evanger – Hernes | |||
*Hærnes – Væle – Fadnes | |||
*Nakka – Hernes – Væle – Berstad – Kjenes – Litlevik – Storevik | |||
*Storevik – Berstad – Litlevik – Nakka | |||
*Litlevik – Storevik – Nakka – Berstad – Jørnevik | |||
*Vassenden – Horvei | |||
*Bolstad (var alene) | |||
*Nedre Rasdal – Øvre Rasdal – Røyrbakken | |||
Bergsdalen fra øverst til nederst: | |||
*Røydland – Småbrekke – Kaldestad – Hatlestad – Solbjørg | |||
*Berge – Hatlestad – Kaldestad – Småbrekke – Røydland | |||
*Øvre Lid – Nedre Lid – Brekke – Øyane – Fosse | |||
== Innbyggjartal i Evanger == | == Innbyggjartal i Evanger == | ||
*1801: 1330 personer (gamle Evanger sokn). | *1801: 1330 personer (gamle Evanger sokn). | ||