Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
→Økonomisk historie: korr.
Ingen redigeringsforklaring |
(→Økonomisk historie: korr.) |
||
| Linje 46: | Linje 46: | ||
== Økonomisk historie == | == Økonomisk historie == | ||
'''Evanger var et bondesamfunn'''. Gårdene og brukene var små og mange var tungdrevne | '''Evanger var et bondesamfunn'''. Gårdene og brukene var små, og mange var tungdrevne fjellgårder. På siste del av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet ble det etablerten en viss håndverks- og småindustri i kommunen. På Evanger var det skreddere og skomakere og i Teigdalen og på Tysse var det små trevarefabrikker. Kjøttvareindustrien i Teigdalen vokste i denne perioden. Det var for en stor del jernbanen som dannet grunnlag for at alle disse virksomheter kunne vokse frem ved siden av gardsdriften. Produktene kunne enklere enn før transporteres ut av bygda til større markeder. Det samme gjaldt landbruksproduktene som melk, smør, kjøttvarer og brenneved. Og jernbanen førte med seg at det bosatte seg en del jernbanearbeidere i kommunen. | ||
Perioden fra begynnelse av 1880-årene og frem til 2.verdenskrig var for Evanger en periode med vekst og velstandsutvikling. Etter krigen ble imidlertid dette samfunnet innhentet av utviklingen. Ingen av håndverks- og småindustriene maktet å ekspandere og opprettholde konkurransekraften. Ungdommen, som var nødvendig arbeidskraft på de tungdrevne smågårdene, reiste ut og tok utdanning. Gårdene ble drevet, så lenge de gamle hadde krefter. Kommunikasjonsmessig ble kommunen liggende i en bakevje. Mange av gårdene fikk ikke veiutløsning. Gjennom 1960- og 1970- årene stagnerte samfunnet. I 2010 er det bare et fåtall av alle de tidligere gårdsbruk i Evanger som er i drift. Kjøttvareindustrien på Evanger og i Teigdalen har imidlertid blomstret opp igjen gjennom 2000-tallet og det er to bedrifter i sving. Disse er kjent for Vossakorv, pinnekjøtt og spekepølser basert på sau. | Perioden fra begynnelse av 1880-årene og frem til 2.verdenskrig var for Evanger en periode med vekst og velstandsutvikling. Etter krigen ble imidlertid dette samfunnet innhentet av utviklingen. Ingen av håndverks- og småindustriene maktet å ekspandere og opprettholde konkurransekraften. Ungdommen, som var nødvendig arbeidskraft på de tungdrevne smågårdene, reiste ut og tok utdanning. Gårdene ble drevet, så lenge de gamle hadde krefter. Kommunikasjonsmessig ble kommunen liggende i en bakevje. Mange av gårdene fikk ikke veiutløsning. Gjennom 1960- og 1970- årene stagnerte samfunnet. I 2010 er det bare et fåtall av alle de tidligere gårdsbruk i Evanger som er i drift. Kjøttvareindustrien på Evanger og i Teigdalen har imidlertid blomstret opp igjen gjennom 2000-tallet og det er to bedrifter i sving. Disse er kjent for Vossakorv, pinnekjøtt og spekepølser basert på sau. | ||