Evanger: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 52: Linje 52:


Med den nye E16 som går gjennom Evanger sokn, er det en biltur på omtrent 20 minutter fra Evanger og Bolstad til Voss og på drøyt en time til Bergen. Om det ikke blir så mange nye arbeidsplasser i distriktet, har den nye veien åpnet for at folk likevel kan bo i disse bygdene, mens de arbeider andre steder.
Med den nye E16 som går gjennom Evanger sokn, er det en biltur på omtrent 20 minutter fra Evanger og Bolstad til Voss og på drøyt en time til Bergen. Om det ikke blir så mange nye arbeidsplasser i distriktet, har den nye veien åpnet for at folk likevel kan bo i disse bygdene, mens de arbeider andre steder.
== Tidlige beskrivelser av Evanger ==
Vi er så heldige å ha en samtidig beskrivelse av Evanger herred fra 1925 fra et samfunnsengasjert og utviklingsorientert synspunkt. Det er et brev fra politikeren, ordføreren og skolemannen Nils Mugås som ble trykket i VOSSINGEN, Organ for Vosselaget, Hefte 19-20, Madison, Wisconsin, 1925.
*[[Kjeldearkiv: Evanger i de siste hundrede aar (Nils Mugaas 1925)]]
'''Teigdalen''' (eller etter noens mening rettere Teidalen) ble beskrevet slik av  Th. S. Haukenæs i boka ''Natur, Folkeliv og Folketro'' bind 4 utgitt i 1887 (språket normalisert og noe forkortet): «...Teigdalen utmerker seg ved en storartet og vill natur … En noenlunde god kjørevei er anlagt langs elven like opp til de øverste gårde Brekkhus og Århus i en lengde av omtrent 1 mil fra Evangervatnet ... Næringskildene i dalen er meget tarvelige. Korn og poteter avles vel en del, men ikke nok til behovet, hvorfor en del må kjøpes, især kornvarer. Det er temmelig værhardt i dalen med sterke kastevinde ned fra de høye fjell. Jordbunnen er nokså skarp og sandet og solgangen liten – ved St. Hans tiden skinner solen ikke lenger enn 8 timer – og alt dette i forening bevirker, at stedet ikke egner seg synderlig til kornavl.
Fedriften derimot kaster bedre av seg. Fjellbeitene er gode og av stor utstrekning, og foruten å være tilstrekkelige til buskapene som vinterfores på gårdene, gir de rom for en hel del driftekveg, som innkjøpes om våren og slaktes om høsten etter at de har lagt godt huld på seg i de kraftige og rommelige fjellbeiter oppe mellom fjellene. 800 til 1000 stykker kveg, hvoriblant noen hester og kyr, men størstedelen får, bukke og geiter slaktes om høsten i Teigdalen.
Teigdølene er driftige og strevsomme folk. Det harde slit for føden utvikler legemets kraft og legger stål i sener og muskler. Derfor blir befolkningen i slike strøk gjerne kraftige og hardføre, på samme tid som fordringene til livet blir små og sinnet alvorlig og dypt. Drikk og utsvevelser slår sjelden rot i sådanne fattige, fra den øvrige verden avsondrede strøk».


== Økonomisk historie ==
== Økonomisk historie ==
Linje 159: Linje 170:
|}
|}


== Tidlige beskrivelser av Evanger ==
== Innbyggerantall i Evanger ==
Vi er så heldige å ha en samtidig beskrivelse av Evanger herred fra 1925 fra et samfunnsengasjert og utviklingsorientert synspunkt. Det er et brev fra politikeren, ordføreren og skolemannen Nils Mugås som ble trykket i VOSSINGEN, Organ for Vosselaget, Hefte 19-20, Madison, Wisconsin, 1925.  
*1665:  623 personer (gamle Evanger sokn), beregnet av professor Aschehoug.
 
*1769: 1.267 personer (gamle Evanger sokn)
*[[Kjeldearkiv: Evanger i de siste hundrede aar (Nils Mugaas 1925)]]
*1801: 1.330 personer (gamle Evanger sokn).
 
*1825: 1.576 personer (gamle Evanger sokn).
'''Teigdalen''' (eller etter noens mening rettere Teidalen) ble beskrevet slik av  Th. S. Haukenæs i boka ''Natur, Folkeliv og Folketro'' bind 4 utgitt i 1887 (språket normalisert og noe forkortet): «...Teigdalen utmerker seg ved en storartet og vill natur … En noenlunde god kjørevei er anlagt langs elven like opp til de øverste gårde Brekkhus og Århus i en lengde av omtrent 1 mil fra Evangervatnet ... Næringskildene i dalen er meget tarvelige. Korn og poteter avles vel en del, men ikke nok til behovet, hvorfor en del må kjøpes, især kornvarer. Det er temmelig værhardt i dalen med sterke kastevinde ned fra de høye fjell. Jordbunnen er nokså skarp og sandet og solgangen liten – ved St. Hans tiden skinner solen ikke lenger enn 8 timer – og alt dette i forening bevirker, at stedet ikke egner seg synderlig til kornavl.  
*1845: 1.901 personer (gamle Evanger sokn)
 
*1865: 2.087 personer (gamle Evanger sokn).
Fedriften derimot kaster bedre av seg. Fjellbeitene er gode og av stor utstrekning, og foruten å være tilstrekkelige til buskapene som vinterfores på gårdene, gir de rom for en hel del driftekveg, som innkjøpes om våren og slaktes om høsten etter at de har lagt godt huld på seg i de kraftige og rommelige fjellbeiter oppe mellom fjellene. 800 til 1000 stykker kveg, hvoriblant noen hester og kyr, men størstedelen får, bukke og geiter slaktes om høsten i Teigdalen.
*1885: 2.045 personer (Evanger kommune).
*1900: 2.181 personer (Evanger kommune).
*1910: 2.078 personer (Evanger kommune).
*1918: 1.891 personar (Evanger kommune).
*1920: 1.781 personer (Evanger kommune).
*1930: 1.720 personer (Evanger kommune).
*1946: 1.635 personer (Evanger kommune).
*1851: 1.537 personer (Evanger kommune).
*1959: 1.402 personer (Evanger kommune).  
*1964: 1.338 personar (Evanger kommune).
*1964: 1.075 personer (nye Evanger sokn).
*2001: 715 personer (nye Evanger sokn).
*2009: 692 personer (nye Evanger sokn).


Teigdølene er driftige og strevsomme folk. Det harde slit for føden utvikler legemets kraft og legger stål i sener og muskler. Derfor blir befolkningen i slike strøk gjerne kraftige og hardføre, på samme tid som fordringene til livet blir små og sinnet alvorlig og dypt. Drikk og utsvevelser slår sjelden rot i sådanne fattige, fra den øvrige verden avsondrede strøk».
== Gårder i Evanger kommune ==
== Gårder i Evanger kommune ==
''Evangerboka'' band 1 og 2 av Lars Schjærven og Johannes Gjerdåker, utgitt av Voss bygdeboknemnd i 1982 og 1984, beskriver følgende 79 matrikkelførte gårder i det tidligere Evanger herred (1885-1964):
''Evangerboka'' band 1 og 2 av Lars Schjærven og Johannes Gjerdåker, utgitt av Voss bygdeboknemnd i 1982 og 1984, beskriver følgende 79 matrikkelførte gårder i det tidligere Evanger herred (1885-1964):
Linje 235: Linje 256:
*Øvre Lid – Nedre Lid – Brekke – Øyane – Fosse
*Øvre Lid – Nedre Lid – Brekke – Øyane – Fosse
   
   
== Innbyggerantall i Evanger ==
*1665:  623 personer (gamle Evanger sokn), beregnet av professor Aschehoug.
*1769: 1.267 personer (gamle Evanger sokn)
*1801: 1.330 personer (gamle Evanger sokn).
*1825: 1.576 personer (gamle Evanger sokn).
*1845: 1.901 personer (gamle Evanger sokn)
*1865: 2.087 personer (gamle Evanger sokn).
*1885: 2.045 personer (Evanger kommune).
*1900: 2.181 personer (Evanger kommune).
*1910: 2.078 personer (Evanger kommune).
*1918: 1.891 personar (Evanger kommune).
*1920: 1.781 personer (Evanger kommune).
*1930: 1.720 personer (Evanger kommune).
*1946: 1.635 personer (Evanger kommune).
*1851: 1.537 personer (Evanger kommune).
*1959: 1.402 personer (Evanger kommune).
*1964: 1.338 personar (Evanger kommune).
*1964: 1.075 personer (nye Evanger sokn).
*2001: 715 personer (nye Evanger sokn).
*2009: 692 personer (nye Evanger sokn).
== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
*[[Aschehougs konversationsleksikon]], bind 3, 1921.  
*[[Aschehougs konversationsleksikon]], bind 3, 1921.