Even Øveraasen: Forskjell mellom sideversjoner

styremedlem i slakteriet
Ingen redigeringsforklaring
(styremedlem i slakteriet)
Linje 4: Linje 4:


Da de i 1907 kom tilbake til hjemtraktene, starta de motorfabrikk på den gamle [[Wangsaga|Wangstomta]] i [[Strandgata (Gjøvik)|Strandgata]].</onlyinclude> I 1911 flytta firmaet til nye og større produksjonslokaler litt lenger sør i gata, og arbeidsstokken var da oppe i 60-70 ansatte.  
Da de i 1907 kom tilbake til hjemtraktene, starta de motorfabrikk på den gamle [[Wangsaga|Wangstomta]] i [[Strandgata (Gjøvik)|Strandgata]].</onlyinclude> I 1911 flytta firmaet til nye og større produksjonslokaler litt lenger sør i gata, og arbeidsstokken var da oppe i 60-70 ansatte.  
De to brødrene ble usams, og i 1918 gikk [[Hans Øveraasen]] ut av firmaet. Han starta i stedet bilbutikk i [[Storgata (Gjøvik)|Storgata]]. Under Evens ledelse begynte bedriften i 1923 å produsere snøploger.
De to brødrene ble usams, og i 1918 gikk [[Hans Øveraasen]] ut av firmaet. Han starta i stedet bilbutikk i [[Storgata (Gjøvik)|Storgata]]. Under Evens ledelse begynte bedriften i 1923 å produsere snøploger. Han hadde også flere styreverv, blant annet i [[Arnt T. Haugs Slakteri]].


Even Øveraasen satt som bystyrerepresentant for [[Gjøvik Borgerparti]], en valgsammenslutning av Frisinnede Venstre og Høyre, i periodene 1919-1922, 1928-1931, 1931-1934 og 1937-1940. Øveraasen var varamann 1925-28. Som politiker markerte han seg som en av skeptikerne til Niels Ødegaards bedriftsstøttepolitikk, den såkalte [[Ødegaardismen|ødegaardismen]]. Historikeren [[Tore Andersen]] skriver i sin studie av Ødegaards støttepolitikk at Øveraasen mente Arbeiderpartiets linje favoriserte andre bedrifter, noe han opplevde som urimelig da hans egen fabrikk hadde klart seg greit uten nevneverdig offentlig støtte gjennom kriseåra.  
Even Øveraasen satt som bystyrerepresentant for [[Gjøvik Borgerparti]], en valgsammenslutning av Frisinnede Venstre og Høyre, i periodene 1919-1922, 1928-1931, 1931-1934 og 1937-1940. Øveraasen var varamann 1925-28. Som politiker markerte han seg som en av skeptikerne til Niels Ødegaards bedriftsstøttepolitikk, den såkalte [[Ødegaardismen|ødegaardismen]]. Historikeren [[Tore Andersen]] skriver i sin studie av Ødegaards støttepolitikk at Øveraasen mente Arbeiderpartiets linje favoriserte andre bedrifter, noe han opplevde som urimelig da hans egen fabrikk hadde klart seg greit uten nevneverdig offentlig støtte gjennom kriseåra.  
Linje 16: Linje 16:
* Andersen, Tore: ''"Ødegaardismen". Kommunal bedriftsstøttepolitikk i Gjøvik 1927-38. En undersøkelse av DNA's reaksjon på økonomisk krise i lokalsamfunnet'', hovedoppgave i historie, UiO 1974, s. 61-62.
* Andersen, Tore: ''"Ødegaardismen". Kommunal bedriftsstøttepolitikk i Gjøvik 1927-38. En undersøkelse av DNA's reaksjon på økonomisk krise i lokalsamfunnet'', hovedoppgave i historie, UiO 1974, s. 61-62.
* [http://www.slektshistorielaget.no/kilder/gjovik/databaser2/1891Vardal/index.html Folketellinga i 1891 for Vardal]
* [http://www.slektshistorielaget.no/kilder/gjovik/databaser2/1891Vardal/index.html Folketellinga i 1891 for Vardal]
* Hoffstad, E. (hovedredaktør): ''Illustrert norsk næringsleksikon - bind II Øst og Syd-Norge'',  Oslo 1939, s. 184.
* [[Terje Paulsberg|Paulsberg, Terje]]: ''Alltid videre. Gjøvik Arbeiderparti 100 år (1904-2004)'', Gjøvik 2004, s. 89.
* [[Terje Paulsberg|Paulsberg, Terje]]: ''Alltid videre. Gjøvik Arbeiderparti 100 år (1904-2004)'', Gjøvik 2004, s. 89.
* {{hbr1-1|pf01037090002631|Even Øveraasen}}.
* {{hbr1-1|pf01037090002631|Even Øveraasen}}.
Veiledere, Administratorer
164 188

redigeringer