Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
→Gardbruker
| Linje 25: | Linje 25: | ||
De overtok garden Haug, som var en mellomstor eiendom. I deres brukertid ble det oppretta tre [[Husmannsplassene på Haug i Nordlia|husmannsplasser]] på garden, og til å hjelpe seg i fjøset hadde de ei [[budeie]]. I 1875 var det Martine Haagensdatter som stelte kua på Haug.<ref>{{folketelling|bf01052098004067|Haug|1875|Østre Toten herred}}</ref> | De overtok garden Haug, som var en mellomstor eiendom. I deres brukertid ble det oppretta tre [[Husmannsplassene på Haug i Nordlia|husmannsplasser]] på garden, og til å hjelpe seg i fjøset hadde de ei [[budeie]]. I 1875 var det Martine Haagensdatter som stelte kua på Haug.<ref>{{folketelling|bf01052098004067|Haug|1875|Østre Toten herred}}</ref> | ||
Evens brukertid sammenfalt med «[[Det store hamskiftet]]» i norsk landbruk. På flatbygdene ble en større del av produksjonen solgt, og mye av foredlinga foregikk i de andelsbedriftene som bøndene gikk sammen om å starte. Haug hadde andeler i de to samvirkeforetaka i Nordlia, nemlig [[Bjørnsgaard Meieri]] | Evens brukertid sammenfalt med «[[Det store hamskiftet]]» i norsk landbruk. På flatbygdene ble en større del av produksjonen solgt, og mye av foredlinga foregikk i de andelsbedriftene som bøndene gikk sammen om å starte. Haug hadde andeler i de to samvirkeforetaka i Nordlia, nemlig [[Bjørnsgaard Meieri]] og [[Hexhus brænderi]], i tillegg til at han eide en del av det ambulerende treskeverket [[Nordliens damptærskemaskine]]. | ||
En kan lese mer om gardsdrifta på Haug i [[Ole Christian Haugs dagbok|dagboka]] som sønnen Ole Christian skreiv. | En kan lese mer om gardsdrifta på Haug i [[Ole Christian Haugs dagbok|dagboka]] som sønnen Ole Christian skreiv. | ||