Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{under arbeid}} | {{under arbeid}} | ||
'''[[Even Gullord]]''' (født 1824, død 1908) var en norsk-amerikaner som i 1846 emigrerte fra [[Biri]]. Gullord sto i bresjen for å få biringene til å skape seg en bedre framtid i [[USA]], og han var med i den første gruppa fra bygda som reiste. Han grunnla i 1848 bosettinga [[Coon Prairie]] i [[Wisconsin]] og var en lederskikkelse der til i 1875, da han flytta nordover til Black River Falls. På 1880-tallet bygde Even Gullord og familiemedlemmer opp en ny farm i Slayton, Murray County i [[Minnesota]]. | '''[[Even Gullord]]''' (født 1824, død 1908) var en norsk-amerikaner som i 1846 emigrerte fra [[Biri]]. Gullord sto i bresjen for å få biringene til å skape seg en bedre framtid i [[USA]], og han var med i den første gruppa fra bygda som reiste. Han grunnla i 1848 bosettinga [[Coon Prairie]] i [[Wisconsin]] og var en lederskikkelse der til i 1875, da han flytta nordover til Black River Falls. På 1880-tallet bygde Even Gullord og familiemedlemmer opp en ny farm i Slayton, Murray County i [[Minnesota]]. | ||
Biringer har satt spor etter seg i det norske Amerika | |||
På våren 1846 spredte «Amerika-feberen» seg blant folk i Biri. En av de som gikk i bresjen for å forlate fattigdommen og karrig jord å emigrere, var 21 år gamle Even Gullord. Han fikk med seg flere og i løpet av de neste 50 årene utvandret godt over 1.000 biringer til Amerika. | |||
Odd Martin Hesjadalen | |||
oddmartin@gjoviks-blad.no | |||
Det hadde lenge gått rykter om det rike landet i vest. Der jorda var gratis og lett å dyrke. Men så langt hadde ingen av de fattige husmannsfamiliene og andre i Biri våget seg ut en slik usikker, farefull og ukjent reise. | |||
Men etter et besøk på Lillehammer, begynte unge Even Gullord (1824 – 1908) å tenke alvorlig på å forlate den fattige tryggheten i Biri. Han kom hjem med ei bok av J. R. Reierson kalt «Veiviseren til Amerika». Reierson hadde nylig vært i Amerika og sett hvordan de første norske hadde klart seg i det fruktbare midtvesten. Evens entusiasme spredte seg raskt til naboer og venner. En sambygding med penger, Peder Olsen Brønstad, hadde ingen grunn til å reise, men eventyrlyst og muligheten til å få det enda bedre i «den nye verden», gjorde at han bestemte seg for å satse. Han la ut reisepenger både for Even og tre andre som valgte å bli med. | |||
25. mai 1846, for 170 år siden i år, hadde de solgt alt de eide og forlot Biri med et håp om et bedre liv og framtid for seg og sine barn. Lite ante de om reisens lengde og tida det ville ta før de nådde fram til sitt ukjente reisemål. | |||
1. | |||
Stort pågangsmot | |||
De som reise sammen med Even Gullord, var foruten Peder O. Brønstad (46), Syver Nilsen Galtestad (30), hans kone Johanne (31) og deres datter Mathea (3). Alle nådde amerikansk jord i god behold og tok fatt på den lange reisen over land til sitt endelige mål. Etter flere uker på vandring og i båt på Lake Erie, en av de store sjøene, nådde de fram til Koshkonong i Dane County, sør i Wisconsin. Her kjøpte Peder O. Brønstad en allerede veldrevet gård. Peders kone Erika og deres sju barn mellom ett og 19 år, kom etter året etter. Peder O. Brønstad døde forøvrig av kolera i 1848, men hans kone fortsatte å hjelp nyankomne nordmenn. | |||
For å kunne betale tilbake lånet av reisepenger, arbeidet Even Gullord for Peder og andre. Da pengene var tilbakebetalt på høsten 1847, valgte Even å dra videre til fots. Han hadde hørt om blyminedrift i Galena i nord-vestre hjørnet av Illinois. Her arbeidet han gjennom hele vinteren for tjene og spare penger. Planen var å kjøpe seg en liten gård neste sommer. | |||
Våren 1848 gikk han ombord i en hjuldamper som tok ham nordover Mississippi til et sted nær byen La Crosse. Her fulgte han en elv i 30 kilometer før han kom fram til Coon Prairie, som han hadde hørt om. Her fant han urørt god jord og et vakkert landskap som minnet ham om Biri. Even tok seg god tid og satte seg godt inn i områdets muligheter og konkluderte med at dette var det perfekte stedet for et norsk settlement. Da høsten kom, vendte han tilbake til Galena og fortsatte i gruvene for å spare opp penger. | |||
En bølge av emigranter | |||
I Biri hadde slekt og venner bestemt seg for å følge etter til Amerika. På våren 1847 forlot en gruppe på 29 personer Biri. Blant dem var Erika Brønstad og hennes sju barn og Hans Næperud med sin kone og fire barn. Næperud ble senere en av de ledende blant nybyggerne i Minnesota. | |||
Året etter dro en ny gruppe fra Biri, 48 i alt. En av dem var Hans Iversen Haugen med kone og fem barn, pluss Torstein Eriksen Kjenseth, som var 56 år gammel. Han solgte gården og reiste med kone og ni barn. | |||
I de følgende årene vokste antall emigranter fra Biri år etter år. Fra 1851 var ni av dem fra Snertingdal. Men den virkelig store bølgen fra området startet i 1865, da den amerikanske borgerkrigen var over. Mellom 1865 og 1875 emigrerte mer enn 1.000 fra de to bygdene. Sammen antall utvandret mellom 1876 og 1890. Deretter sang antallet årlig til det stoppet opp ved utbruddet av første verdenskrig. | |||
Hardtarbeide nybyggere | |||
Biri- og Snertingdal-emigrantene utgjorde et formidabelt antall under etableringen av de første norske settlementene i midtvesten. Det store settlementet i Coon Prairie ble bygd opp folk fra de to bygdene. Deres liv og arbeid her er et godt eksempel på hvordan norske immigranters innsats for å skape et godt liv for seg og sine. Her fant de god jord og nok land de kunne dyrke gratis og nok mat til fø store barneflokker. | |||
Brevene de sendte tilbake til Biri og Snertingdal inspirerte mange til å komme etter til det samme området. Det er derfor dagens historikere snakker om Valdres-settlement, Gudbrandsdal-settlement og Biri settlements i Coon Prairie. | |||
Even Gullord alene inspirerte mange og hjalp de som kom via de store sjøene og til Milwaukee i Wisconsin, videre vestover til Coon Prairie og andre områder der de hadde slektninger. | |||
I 1849 giftet Gullord seg med Helene Hansdatter Næperud (1833 – 1893). | |||
En viktig person | |||
Even Gullord kom til å spille en viktig rolle i Coon Prairies historie. Det var han som grunnla settlementet og ledet an i kirkelige sammenhenger og hverdagsliv blant nybyggerne. Han hjalp alle som kom til ham med råd og hjelp. Gullord bodde i Coon Prairie til 1875. Da hadde innbyggertallet med biringer og snertingdøler blitt stort og med veldrevne gårder. Nå valgte han å flytte nordover til Black River Falls for å hjelpe et søskenbarn med hans sagbruksbedrift. Men hellet fulgte ikke med Even på flyttelasset. Etter noen vanskelige år var han blakk. Så ved 61-års alder måtte han starte på nytt. Sammen med tre sønner kjøpte de en gård på 320 acres i Slayton, Murray County i Minnesota. Etter hvert kom hele hans familie etter til Slayton. Også her gjorde han seg bemerket som en lederskikkelse på mange områder. Han klarte igjen å skaffe seg og sine et godt liv. Gullord donerte et område av eiendommen til parkområde, som i dag bærer hans navn. | |||
Et problem med et bein resulterte i at Even måtte amputere den ene foten. Fra da av måtte han bruke krykker livet ut. | |||
Med sin kone Helene Hansdatter Næperud fikk han 12 barn, seks gutter og seks jenter. Even Gullord døde 85 år gammel i 1908. | |||
(Kilder: Bygdebok for Biri og Snertingdal, bind 2, 1952 og «Gullordroa» av Hans Torpen, 2012) | |||
== Bildetekster == | |||
Det var fra gården Øvre Gullord i Biri at Even Gullord reiste for å skape seg et nytt liv i Amerika. Gården så nok ikke slik ut da Even forlot den i 1846. (Foto: Odd Martin Hesjadalen). | |||
Even Gullord og hans kone Helen Hansdatter Næperud. | |||
Hageselskap på Gullord-farmen i Coon Valley i 1889. Bildet er tatt lenge etter at Even og Helene Gullord hadde flyttet til Minnesota. Fra venstre; fru Ole Pedersen Gullord, Emil Gullord, Caroline Gullord, Ole Pedersen Gullord og fru Emil Gullord. Barne i vogna er Oswald Gullord. (Bilde fra en bok med historiske bilder fra Coon Valley). | |||
Denne parken i Slayton, Minnesota, bærer fortsatt Even Gullords navn. (Foto: Privat) | |||
Brønstad (Brynstad) gård i Gullordroa er i dag en staselig gård. (Foto: Odd Martin Hesjadalen). | |||
Det var nok en helt annen leve- og bygningsstandard da Helene Hansdatter Næperud forlot Næperud gård i 1847. (Foto: Odd Martin Hesjadalen). | |||
Dette kjente maleriet av Gustav Wentzel, malt i 1903, heter «Emigranter» og har blitt et ikonisk bilde på den norske emigrasjonen. | |||
== Kilder og litteratur == | |||
Historien om Even Gullord er basert på en avisartikkel av Odd Martin Hesjadalen, og er tidligere publisert i ''[[Gjøviks Blad]]''. Versjonen på lokalhistoriewiki kan fritt redigeres og utvides. Hesjadalens arbeid bygger i sin tur på: | |||
*''Biri-Snertingdal bygdebok 2'', 1952. | |||
*Torpen, Hans: ''Gullordroa'', 2012. | |||
== Eksterne lenker == | |||
*[http://westbyhistory.blogspot.no/2014/04/even-olsen-gullord-coon-prairies-first.html Westby History: Even Olsen Gullord, Coon Prairie’s first settler.] | |||
{{DEFAULTSORT:GULLORD; EVEN}} | {{DEFAULTSORT:GULLORD; EVEN}} | ||