Examen artium: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
(Ny side: '''Examen artium''' eller '''studenteksamen''' var fra 1883 til 1974 avgangseksamen ved gymnaset. Den ga det som nå kalles studiekompetanse, det vil si rett til å studere v...)
 
Ingen redigeringsforklaring
(2 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Examen artium''' eller '''studenteksamen''' var fra [[1883]] til [[1974]] avgangseksamen ved [[gymnas]]et. Den ga det som nå kalles studiekompetanse, det vil si rett til å studere ved [[universitet]] eller [[høyskole]]. Før 1883 var examen artium en inntakseksamen som ble avlagt ved universitetet. Betegnelsen falt bort i 1974, men ble brukt i en overgangsperiode inntil siste vitnemål ble skrevet ut i [[1982]]. Den ble først avløst av vitnemål fra [[videregående skole]], studieretning for allmenne fag. Siden [[1997]] er tilsvarende krav vitnemål fra [[videregående opplæring]], studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag.  
'''Examen artium''' eller '''studenteksamen''' var fra [[1883]] til [[1974]] avgangseksamen ved [[gymnas]]et. Den ga det som nå kalles studiekompetanse, det vil si rett til å studere ved [[universitet]] eller [[høyskole]]. Før 1883 var examen artium en inntakseksamen som ble avlagt ved universitetet. Betegnelsen falt bort i 1974, men ble brukt i en overgangsperiode inntil siste vitnemål ble skrevet ut i [[1982]]. Den ble først avløst av vitnemål fra [[videregående skole]], studieretning for allmenne fag. Siden [[1997]] er tilsvarende krav vitnemål fra [[videregående opplæring]], studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag. Selv om betegnelsen er falt bort,  brukes den ofte fortsatt i dagligtale om avsluttende eksamen ved opplæring som gir studiekompetanse.  


Til tross for at begrepet examen artium formelt ble fjernet allerede i 1974 brukes det i dagligtale ofte fortsatt om avsluttende eksamen ved opplæring som gir studiekompetanse.
Kvinners adgang til artium ble stemt over i [[Stortinget]] våren 1882. Kun én stemte imot.  Forhistorien til dette var at [[Cecilie Thoresen]] i 1880 søkte [[Kirke- og undervisningsdepartementet]] om adgang for seg og andre kvinner. I tiden fram mot 1882 aktiverte hun sitt og sin fars nettverk, blant annet [[Dagbladet|Dagbladet-]]redaktør [[Hagbart Berner]], til å arbeide for saken.<ref>Hilde Danielsen m.fl. ''Norsk likestillingshistorie''. Fagbokforlaget, Bergen 2015.{{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2018013048268|side=77}}</ref>
 
==Litteratur==
<references />


[[Kategori:Utdanning]]
[[Kategori:Utdanning]]
[[Kategori:Ordforklaringer]]
[[Kategori:Ordforklaringer]]
Skribenter
1 804

redigeringer

Navigasjonsmeny