291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
==Sjøfart== | ==Sjøfart== | ||
Norsk sjøfart var | Ved krigsutbruddet ble alle norske skip beordra til havn. Den 21. august 1914 var man klar med en tvungen krigsforsikring som gjorde det mulig å seile igjen. Gjennom denne ordninga var alle sjøfolk forsikra, slik at det ble utbetalt en sum til etterlatte dersom de skulle bli ofre for krigshandlinger. | ||
Norsk sjøfart var sterkt involvert på britisk side. Det ble verre etter at Tyskland i 1915 erklærte alt havområde rundt de allierte som krigsfarvann. Dette forårsaket en britisk frykt for at norske [[Skipsreder|redere]] skulle trekke seg ut av [[konvoi]]farten. Derfor etablerte britene en politikk kalt «skip for skip»; ingen norske skip fikk forlate britisk havn før man visste at ett annet norsk skip hadde lagt til. Den 1. februar 1917 ble tilstanden betydelig forverra da tyskerne erklærte uinnskrenka ubåtkrig. Dermed ble også skip under nøytralt flagg ansett som legitime mål, og tapstallene for den norske handelsflåten økte sterkt. | |||
Hele 50 % av den norske [[handelsflåte]]n ble senket under krigen, det største prosentvise tapet av en handelsflåte under hele første verdenskrig, og 1 892 sjøfolk døde<ref>[http://www.minnehallen.no/historie.php minnehallen.no]</ref>. Under krigen fikk en del norske redere kritikk for å «gamble» med menneskeliv ved å godta godt betalte risikooppdrag for stormaktene. | |||
==Rasjonering== | ==Rasjonering== | ||
På grunn av knapphet på enkelte varer ble det innført rasjonering under krigen. Drivstoff ble tidlig rasjonert. Matvarerasjonering var ikke nødvendig før i januar 1918, og varte til sommeren 1919. Under krigen var det en betydelig økning i matvareproduksjonen i Norge, for å unngå problemer som følge av stopp i importen. | På grunn av knapphet på enkelte varer ble det innført rasjonering under krigen. Drivstoff ble tidlig rasjonert. Matvarerasjonering var ikke nødvendig før i januar 1918, og varte til sommeren 1919. Under krigen var det en betydelig økning i matvareproduksjonen i Norge, for å unngå problemer som følge av stopp i importen. | ||
Rundt krigsutbruddet oppsto det en akutt varemangel som følge av hamstring. Det ble også problemer for [[Norges Bank]] da et stort antall menneker ville veksle inn sedler i gull for å sikre verdiene sine. | |||
==Referanser== | ==Referanser== | ||