Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
→Fengselsdrift
| (3 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Falstad 1930 åra.jpg|Murbygningen engang på 1930-tallet.|Falstadsenteret}} | <onlyinclude>{{thumb|Falstad 1930 åra.jpg|Murbygningen engang på 1930-tallet.|Falstadsenteret}}</onlyinclude> | ||
{{thumb|FalstadPHO.jpg|Murbygningen idag, etter ombyggingen av særlig taket i 1949.|Per Harald Olsen|2018}} | {{thumb|FalstadPHO.jpg|Murbygningen idag, etter ombyggingen av særlig taket i 1949.|Per Harald Olsen|2018}} | ||
'''[[Falstad skolehjem]]''', opprinnelig ''Falstad Opdragelsesanstalt for vanartede guttebørn'' var en oppdragelsesanstalt for «vanartede gutter fra Trondhjemsområdet». Institusjonen ble åpnet i 1895 på gården Falstad nedre i Ekne i daværende [[Skogn kommune]] i [[Trøndelag]]. | <onlyinclude>'''[[Falstad skolehjem]]''', opprinnelig ''Falstad Opdragelsesanstalt for vanartede guttebørn'' var en oppdragelsesanstalt for «vanartede gutter fra Trondhjemsområdet». Institusjonen ble åpnet i 1895 på gården Falstad nedre i Ekne i daværende [[Skogn kommune]] i [[Trøndelag]]. | ||
</onlyinclude> | |||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
<onlyinclude> | |||
Oppdragelsesanstalten ble stiftet i 1895 etter årelangt arbeid fra «Komiteen for opprettelsen av en oppdragelsesanstalt for forsømte gutter i det nordenfjelske Norge» (Falstadkomiteen). Bakgrunnen for deres arbeide var at det var ventet en ny lov vedrørende straffeforfølging av lovovertredende barn. Frem til dette tidspunktet var oppdragelsesanstalter i Norge lagt til isolerte øyer. I 1896 kom ''Lov om omsorg for forsømte barn'' («Vergemålsloven»), som var den første barnevernsloven i verden. I denne ble blant annet den kriminelle lavalder ble hevet fra 10 til 14 år. Loven gjorde skolehjemmene statlige og skulle være et stasningsfelt som skulle gi de yngste lovovertrederne opphold i statlige skolehjem i steden for fengselsstraff. Ordningen skulle også fange opp barn som ble ansett å ha store atferdsproblemer. | |||
Institusjonens formål var «en kristelig Aand ledet Opdragelse at uddanne saadanne Gutter til hæderlige og nyttige medlemmer af Samfundet». I tråd med den tids nye tanker, skulle de som kom skjevt ut i samfunnet reddes og oppdras i stedet for å bli straffet og tuktet. Staten la til rette for sosiale tiltak rettet mot individer som falt utenfor samfunnets normer. | Institusjonens formål var «en kristelig Aand ledet Opdragelse at uddanne saadanne Gutter til hæderlige og nyttige medlemmer af Samfundet». I tråd med den tids nye tanker, skulle de som kom skjevt ut i samfunnet reddes og oppdras i stedet for å bli straffet og tuktet. Staten la til rette for sosiale tiltak rettet mot individer som falt utenfor samfunnets normer.</onlyinclude> | ||
== Filosofi == | == Filosofi == | ||
| Linje 28: | Linje 30: | ||
{{thumb|Falstad skole - omgjort til fangeleir.jpg|Skolebygningen etter at den er gjort om til [[Falstad fangeleir]] i 1941.|Fra ''Nord-Trøndelag i bilder'', Grundt Tanum, Oslo 1957}} | {{thumb|Falstad skole - omgjort til fangeleir.jpg|Skolebygningen etter at den er gjort om til [[Falstad fangeleir]] i 1941.|Fra ''Nord-Trøndelag i bilder'', Grundt Tanum, Oslo 1957}} | ||
{{Utdypende artikkel|Falstad fangeleir}} | {{Utdypende artikkel|Falstad fangeleir}} | ||
Høsten [[1941]] overtok [[Schutzstaffel|SS]] over området og murbygningen og etablerte [[Falstad fangeleir]]. Leiren ble brukt for fanger fra tyskokkuperte områder. Fanger fra tretten forskjellige nasjoner ble plassert der. De største gruppene var nordmenn, sovjetborgere, jugoslaver, dansker og polakker. Mange ble sendt videre til [[Grini fangeleir]], eller til leire i Tyskland eller Polen. Fangene ble satt til å utføre hardt tvangsarbeid. I de første månedene var det mindre enn 200 fanger der, men | Høsten [[1941]] overtok [[Schutzstaffel|SS]] over området og murbygningen og etablerte [[Falstad fangeleir]]. Leiren ble brukt for fanger fra tyskokkuperte områder. Fanger fra tretten forskjellige nasjoner ble plassert der. De største gruppene var nordmenn, sovjetborgere, jugoslaver, dansker og polakker. Mange ble sendt videre til [[Grini fangeleir]], eller til leire i Tyskland eller Polen. Fangene ble satt til å utføre hardt tvangsarbeid. I de første månedene var det mindre enn 200 fanger der, men etter hvert økte antallet opp mot 500. Arkivet inneholder navn på omkring 6500 fanger som var på Falstad i kortere eller lengre perioder. Av disse var omkring 900 utlendinger. Det reelle antallet antas å være høyere. En del av fangene var kvinner. | ||
Etter krigens slutt ble leiren fra november 1945 brukt som arbeidsleir for [[rettsoppgjøret|landssvikdømte]] under navnet ''Innherad tvangsarbeidsleir'' fram til mars 1949. De innsatte var dømte som hadde vært tilknyttet [[Nasjonal Samling]], [[frontkjempere]] og andre som var dømt for å ha støttet okkupasjonsmakten. Tilsammen sonte over 3000 varetektsfanger og landssvikdømte hele eller deler av sin dom i leiren. Kvinner var i sterkt mindretall blant de innsatte. | Etter krigens slutt ble leiren fra november 1945 brukt som arbeidsleir for [[rettsoppgjøret|landssvikdømte]] under navnet ''Innherad tvangsarbeidsleir'' fram til mars 1949. De innsatte var dømte som hadde vært tilknyttet [[Nasjonal Samling]], [[frontkjempere]] og andre som var dømt for å ha støttet okkupasjonsmakten. Tilsammen sonte over 3000 varetektsfanger og landssvikdømte hele eller deler av sin dom i leiren. Kvinner var i sterkt mindretall blant de innsatte. | ||
| Linje 39: | Linje 41: | ||
* ''Eknetun skole'' fra 1976 med barneskole i murbygningen og videregående skole på Falstad Nedre. Barneskolen lagt ned i 1982, videregående skolen i 1992. | * ''Eknetun skole'' fra 1976 med barneskole i murbygningen og videregående skole på Falstad Nedre. Barneskolen lagt ned i 1982, videregående skolen i 1992. | ||
I [[2006]] åpnet et museum, ''Falstadsenteret'', i murbygningen til den tidligere leiren og skolehjemmet. | I [[2006]] åpnet et museum, ''[[Falstadsenteret]]'', i murbygningen til den tidligere leiren og skolehjemmet. | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
| Linje 54: | Linje 56: | ||
[[Kategori:Opphør i 1949]] | [[Kategori:Opphør i 1949]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||
{{ | {{F1}} | ||