Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Fattiggården på Dønski.jpg|Murbygningen fra 1900 for Bærums fattig- og pleiehjem, med gården til høyre og [[Kolsåstoppen]] i bakgrunnen.|[[Bærum bibliotek]]|1950}} | {{thumb|Fattiggården på Dønski.jpg|Murbygningen fra 1900 for Bærums fattig- og pleiehjem, med gården til høyre og [[Kolsåstoppen]] i bakgrunnen.|[[Bærum bibliotek]]|1950}} | ||
{{thumb|Dønski Bærum.jpg|Hovedbygningen på [[Dønski (gård i Bærum)|Dønski]] med Bærum kommunale pleiehjem i bakgrunnen.|[[Jacob Jacobsen (lokalhistoriker)|Jacob Jacobsen]]/[[Bærum bibliotek]]|1965}} | {{thumb|Dønski Bærum.jpg|Hovedbygningen på [[Dønski (gård i Bærum)|Dønski]] med Bærum kommunale pleiehjem i bakgrunnen.|[[Jacob Jacobsen (lokalhistoriker)|Jacob Jacobsen]]/[[Bærum bibliotek]]|1965}} | ||
'''[[Fattiggården på Dønski]]''' ble opprettet da [[Bærum kommune]] kjøpte [[Dønski (gård i Bærum)|Dønski]] i 1878 og fra året etter kunne husets bestyrer og bestyrerinne imot 30 [[fattiglem]]mer | '''[[Fattiggården på Dønski]]''' ble opprettet da [[Bærum kommune]] kjøpte [[Dønski (gård i Bærum)|Dønski]] i 1878 og fra året etter kunne husets bestyrer og bestyrerinne, Chr. Stendal og frue, ta imot 30 [[fattiglem]]mer. | ||
I | == Bakgrunn == | ||
Men fattiggården ble det slutt på å sette ut fattige i området på [[legd]] på gårdene. Fattigdomsproblemet hadde økt utover på 1800-tallet og Bærums myndigheter ønsket å finne bedre løsninger. I den tiid tenkning lå årsaken til fattigdom ofte i dårlige menneskelige egenskaper som «dovenskap, ødselhet, usædelighet og ubesindig ekteskapsstiftelse». | |||
[[Fattigkommisjon|Fattigkommisjonen]] anbefalte opprettelsen av en arbeidanstalt og i 1879 kjøpte kommunen Dønski og anla fattiggård der. Sammen med Fattigloven av 1900 førte dette til slutten på legdsordningen. Fattiggårder skulle virke avskrekkende ved at fattigvesenet uten skrupler kunne bortvise den arbeidsføre fattige dersom han ikke ville finne seg i å arbeide der | |||
== Virksomheten == | |||
Virksomheten de første årene var i gården hovedbygning. Fattiglemmene skulle arbeide på gården til «fastsatte Tider efter deres Kræfter og Anlæg». De kunne ikke forlate anstalten uten lov, og ble straffet med ris eller isolasjon for brudd på husets ordensregler, som dovenskap, ulydighet eller uhøflighet. | |||
I 1883 ble det oppført bestyrerbolig, stall og fjøs og siden de fleste av beboerne var gamle og syke og egnet seg dårlig som gårdsarbeidere, endre fattighjemmet navn i 1898 til ''Bærums fattig- og pleiehjem''. I 1900 ble den opprinnelige hovedbygningen revet og det oppført en ny, stor murgård. | |||
Etter anmodning fra fattiglege Schmidt og distriktslege Jensen i 1908 ble det satt av seks rom som skulle brukes til behandling av syke og bolig for bestyrerinnen. Rommene skulle benyttes av syke, og var forløperen til [[Bærum sykehus]]. På denne tiden bodde det 10 barn på fattig- og pleiehjemmet, og en komité oppnevnt av herredsstyret mente dette virket skadelig på barn. | Etter anmodning fra fattiglege Schmidt og distriktslege Jensen i 1908 ble det satt av seks rom som skulle brukes til behandling av syke og bolig for bestyrerinnen. Rommene skulle benyttes av syke, og var forløperen til [[Bærum sykehus]]. På denne tiden bodde det 10 barn på fattig- og pleiehjemmet, og en komité oppnevnt av herredsstyret mente dette virket skadelig på barn. | ||
== Overgang til gamlehjem/pleiehjem == | |||
I 1909 ble gårdsbruket skilt fra fattig- og pleiehjemmet og fra 1915 gikk den over til å være Bærum gamlehjem, senere kalt Bærum kommunale pleiehjem. | I 1909 ble gårdsbruket skilt fra fattig- og pleiehjemmet og fra 1915 gikk den over til å være Bærum gamlehjem, senere kalt Bærum kommunale pleiehjem. | ||