Feiring: Forskjell mellom sideversjoner

1 222 byte lagt til ,  20. nov. 2012
→‎Administrativ historie: kommunedeling og -sammenslåing
(→‎Kilder og litteratur: legger til Aage Lundes bygdebok)
(→‎Administrativ historie: kommunedeling og -sammenslåing)
Linje 8: Linje 8:
== Administrativ historie ==
== Administrativ historie ==
{{thumb høyre|Feiring leksikonartikkel.jpg|Artikkelen om Feiring i Aschehougs konversationsleksikon (1921).}}
{{thumb høyre|Feiring leksikonartikkel.jpg|Artikkelen om Feiring i Aschehougs konversationsleksikon (1921).}}
Både Hurdal og Feiring var i tida etter reformasjonen annekssogn til det rike [[Eidsvoll prestegjeld]]. I 1777 ble imidlertid Hurdal skilt ut som eget prestegjeld, og Feiring fulgte med som anneks. Bygda ble [[1. januar]] [[1870]] skilt ut fra [[Hurdal]] som egen kommune, men etter snaut 100 år som sjølstendig herred ble Feiring slått sammen med Eidsvoll [[1. januar]] [[1964]]. Feiring var en av småkommunene som forsvant i forbindelse med [[Scheikomiteen]]s arbeid med å slå sammen kommuner på 1950- og 1960-tallet.
Både Hurdal og Feiring var i tida etter reformasjonen annekssogn til det rike [[Eidsvoll prestegjeld]]. I 1777 ble imidlertid Hurdal skilt ut som eget prestegjeld, og Feiring fulgte med som anneks. De to bygdene danna imidlertid ingen naturlig enhet, både fordi et større skogparti skilte dem og fordi Feiring var mest vendt mot Mjøsa, som hadde stor betydning som kommunikasjonsåre. Dessuten var Feiring, som annekssogn, en «lillebror» som tenderte til å komme i skyggen av hovedsognet Hurdal. Disse faktorene spilte sannsynligvis inn da [[Bernt Gulbrandsen Bjørndal]] i 1868 foreslo for herredsstyret i Hurdal at Feiring skulle bli et eget formannskapsdistrikt. Staten hadde ingen innvendinger mot forslaget, og Feiring ble [[1. januar]] [[1870]] skilt ut fra [[Hurdal]] som egen kommune.
 
Feiring ble en liten kommune, og det var derfor ikke mulig å opprette en egen realskole f.eks. Men bygda makta å gjennomføre et annet stort skoleprosjekt, nemlig bygginga av en sentralskole for hele Feiring. Denne åpna i 1958, og erstatta de fire små grendeskolene i bygda. Ordfører [[Ole Røise]] uttalte at skolesaken var det største herredsstyret noensinne hadde behandla.
 
Feirings tid som sjølstendig herred tok slutt da kommunen ble slått sammen med Eidsvoll [[1. januar]] [[1964]]. Bygda lengst nord på Romerike var en av småkommunene som forsvant i forbindelse med [[Scheikomiteen]]s arbeid med å slå sammen kommuner på 1950- og 1960-tallet. Folketallet var i 1960 kommet ned i 962, og dette var en viktig årsak til at Scheikomiteen og Kommunaldepartementet mente at sammenslåing med Eidsvoll var nødvendig. Vedtaket skjedde trass i at stort flertall i Feiring herredsstyre gikk inn for å opprette bygda som egen kommune.


Den nordlige delen av Feiring, nord for [[Torgunrudbekken]], hørte opprinnelig til [[Toten]]. Hele området ble imidlertid lagt øde etter [[Svartedauden]], og i forbindelse med gjenryddinga av gardene [[Langgard]] og [[Alnes]] på 1600-tallet ble denne delen av Feiring lagt under [[Øvre Romerike fogderi]]. Nord-Feiring, også kalt ''Toten-Fægring'', fortsatte å tilhøre Toten i kirkelig henseende helt til 1825. Den endelige grensa ble etablert i 1844, da gardene [[Hol (Feiring)|Hol]] og [[Skomakarbekken]], som lå aller nærmest Toten, ble overført til Feiring.
Den nordlige delen av Feiring, nord for [[Torgunrudbekken]], hørte opprinnelig til [[Toten]]. Hele området ble imidlertid lagt øde etter [[Svartedauden]], og i forbindelse med gjenryddinga av gardene [[Langgard]] og [[Alnes]] på 1600-tallet ble denne delen av Feiring lagt under [[Øvre Romerike fogderi]]. Nord-Feiring, også kalt ''Toten-Fægring'', fortsatte å tilhøre Toten i kirkelig henseende helt til 1825. Den endelige grensa ble etablert i 1844, da gardene [[Hol (Feiring)|Hol]] og [[Skomakarbekken]], som lå aller nærmest Toten, ble overført til Feiring.
Veiledere, Administratorer
164 188

redigeringer