Fel-Jakup: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(5 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 5: Linje 5:


== Mange namn ==
== Mange namn ==
{{thumb høyre|Fel-Jakup stugu 2009.jpg|<small>Fel-Jakup-stugu nær Felodden i Nordberg i Skjåk kommune.  Huset vart flytta og restaurert av Skjåk historielag i 1957. Det er historielaget som eig huset. Bautaen vart reist ved hundreårsjubileet i 1921.</small>|Hans P. Hosar}}
{{thumb høyre|Fel-Jakup stugu 2009.jpg|<small>Fel-Jakup-stugu nær Felodden i Nordberg i Skjåk kommune.  Huset vart flytta og restaurert av Skjåk historielag i 1957. Det er historielaget som eig huset. Bautaen vart reist ved hundreårsjubileet som vart feira eit år på etterskot i 1922.</small>|Hans P. Hosar}}
Døypenamnet til Fel-Jakup er ''Jacob Olsen''. <ref>[http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070603510142.jpg  Dåpsinnførsla for Jakob Olsen i kyrkjeboka]</ref> Men han er kjend under mange tilnamn. Fel-Jakup er det absolutt mest brukte namnet i heimbygda i ettertid. Truleg var det også utbreidd i hans eiga samtid. På den tida Fel-Jakup voks opp, tilhøyrde Skjåk [[Lom |Lom prestegjeld]] og herad. I andre bygder fekk Jakup derfor namnet ''Jakob Lom'' eller ''Loms-Jakob''. Ein eldre dialektvariant av det siste er ''Lø-Jakob'' (ein lø = ein lomver). På Vestlandet vart han gjerne kalla ''Døl-guten''. ''Fel-guten'' festa seg ved han som ungdom i lokalmiljøet. I oppveksten vart han også omtala som ''Sigrid-Marit-guten'' etter mor si, ei nemning han også sjølv skal ha likt å bruke når han var i ei viss sinnsstemning.
Døypenamnet til Fel-Jakup er ''Jacob Olsen''. <ref>[http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070603510142.jpg  Dåpsinnførsla for Jakob Olsen i kyrkjeboka]</ref> Men han er kjend under mange tilnamn. Fel-Jakup er det absolutt mest brukte namnet i heimbygda i ettertid. Truleg var det også utbreidd i hans eiga samtid. På den tida Fel-Jakup voks opp, tilhøyrde Skjåk [[Lom |Lom prestegjeld]] og herad. I andre bygder fekk Jakup derfor namnet ''Jakob Lom'' eller ''Loms-Jakob''. Ein eldre dialektvariant av det siste er ''Lø-Jakob'' (ein lø = ein lomver). På Vestlandet vart han gjerne kalla ''Døl-guten''. ''Fel-guten'' festa seg ved han som ungdom i lokalmiljøet. I oppveksten vart han også omtala som ''Sigrid-Marit-guten'' etter mor si, ei nemning han også sjølv skal ha likt å bruke når han var i ei viss sinnsstemning.


Linje 56: Linje 56:


== Fattigdom og brennevin ==
== Fattigdom og brennevin ==
{{thumb høyre|Fel-Jakup-stugu Kluften.jpg|<small>Fel-Jakup-stugu før ho vart fløtt og restaurert. Biletet kan vere teke i samband med hundreårsjubileet i 1921.</small>|Pål Kluften}}
{{thumb høyre|Fel-Jakup-stugu Kluften.jpg|<small>Fel-Jakup-stugu før ho vart fløtt og restaurert. Biletet kan vere teke i samband med hundreårsjubileet i 1922.</small>|Pål Kluften}}
Familien skal ha greidd å fø ei ku på fôr som var innhenta i ålmenninga. Det stemmer med jordbruksoppgåvene i folketeljinga 1875, og der framgår det at dei også har litt utsånad. Jakup blir der rubrisert som «Jorddyrker og Spillemand».  
Familien skal ha greidd å fø ei ku på fôr som var innhenta i ålmenninga. Det stemmer med jordbruksoppgåvene i folketeljinga 1875, og der framgår det at dei også har litt utsånad. Jakup blir der rubrisert som «Jorddyrker og Spillemand».  


Linje 79: Linje 79:


== Omdømme og ettermæle ==
== Omdømme og ettermæle ==
{{thumb høyre|Fel-Jakup stemne 1922.jpg|<small>Frå Fel-Jakup-stemna ved Felodden i juli 1921, da minnesteinen over spelemannen vart reist.</small>|Pål Kluften}}
{{thumb høyre|Fel-Jakup stemne 1922.jpg|<small>Frå Fel-Jakup-stemna ved Felodden i juli 1922, da minnesteinen over spelemannen vart reist.</small>|Pål Kluften}}
Det går gjetord om kor etterspurd og omtykt Fel-Jakup var for spelet sitt i samtida. Men biletet av kva omdømme han hadde, har fleire sider, og kjeldegrunnlaget for slikt er som alltid problematisk.  
Det går gjetord om kor etterspurd og omtykt Fel-Jakup var for spelet sitt i samtida. Men biletet av kva omdømme han hadde, har fleire sider, og kjeldegrunnlaget for slikt er som alltid problematisk.  


Pietistar og puritanarar var forarga over levemåten og såg gjerne felemusikken og alt som følgde med som synd. Spelemannsyrket hadde neppe heller høg status i seg sjølv, iallfall ikkje i den solide bondestanden. O. Løkre skriv: «Spelmainn i slike lag va ikje mykje votta [respektert]. Dæ va hulde for at hain ha simplaste arbeidø nåyn kunde hå i samfunde.» På den andre sida er det fleire tilforlatelege beretningar om at Jakup var ein velsedd gjest i dei strengaste haugianarheimane i Skjåk - i Flekkøy, på Hyrve og på Sygard Ånstad.
Pietistar og puritanarar var forarga over levemåten og såg gjerne felemusikken og alt som følgde med som synd. Spelemannsyrket hadde neppe heller høg status i seg sjølv, iallfall ikkje i den solide bondestanden. O. Løkre skriv: «Spelmainn i slike lag va ikje mykje votta [respektert]. Dæ va hulde for at hain ha simplaste arbeidø nåyn kunde hå i samfunde.» På den andre sida er det fleire tilforlatelege beretningar om at Jakup var ein velsedd gjest i dei strengaste haugianarheimane i Skjåk - i Flekkøy, på Hyrve og på Sygard Ånstad.


Det er ikkje for mykje å seie at heimbygda i ettertid har æra Fel-Jakup stort. I 1921 vart det avduka ein bauta over han nær heimen hans, og det vart arrangert eit stort minnestemne. Diktaren [[Olav Aukrust]] var hovudtalar. I følgje avisreferatet meinte Aukrust at landet ikkje hadde hatt skikkeleg kunst på 700 år. Alt sidan har «kunsten vår bore merke etter påvirknad av utanlandsk roten rekarved». Men det ekte bygdenorske som Fel-Jakups kunst representerte, gav enda håp, i følgje diktaren.<ref>Gudbrandsdølen 22. juli 1921.</ref>
Det er ikkje for mykje å seie at heimbygda i ettertid har æra Fel-Jakup stort. I 1922 vart det avduka ein bauta over han nær heimen hans, og det vart arrangert eit stort minnestemne. Diktaren [[Olav Aukrust]] var hovudtalar. I følgje avisreferatet meinte Aukrust at landet ikkje hadde hatt skikkeleg kunst på 700 år. Alt sidan har «kunsten vår bore merke etter påvirknad av utanlandsk roten rekarved». Men det ekte bygdenorske som Fel-Jakups kunst representerte, gav enda håp, i følgje diktaren.<ref>Gudbrandsdølen 22. juli 1922.</ref>


Feiringa av Fel-Jakup i heimbygda kjem i eit historisk-ironisk lys om vi festar oss ved O. Løkres skildring av bortgangen til denne spelemannen:
Feiringa av Fel-Jakup i heimbygda kjem i eit historisk-ironisk lys om vi festar oss ved O. Løkres skildring av bortgangen til denne spelemannen:
Linje 108: Linje 108:
== Referansar ==
== Referansar ==
<references/>
<references/>
==Eksterne lenker==
* {{hbr1-1|pf01038057002908|Fel-Jakup}}.
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Skjåk kommune]]
[[Kategori:Skjåk kommune]]
Linje 116: Linje 121:
[[Kategori:Dødsfall i 1876]]
[[Kategori:Dødsfall i 1876]]
{{F2}}
{{F2}}
{{nn}}
Veiledere, Administratorer
9 032

redigeringer