291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
m (Fellesavis flytta til Fellesaviser) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Moelv i Ringsaker - 8. mai 1945 - Oslo-Pressen har kommet.jpeg|Denne scenen i Moelv må ha utspilt seg mange steder i landet. Den 8. mai kom fellesavisa ''Oslo-Pressen'', og man kunne sitte under et norsk flagg og lese nyheter som ikke var sensurert av nazistene.|Håkon Prestkværn (1945)}} | <onlyinclude>{{thumb|Moelv i Ringsaker - 8. mai 1945 - Oslo-Pressen har kommet.jpeg|Denne scenen i Moelv må ha utspilt seg mange steder i landet. Den 8. mai kom fellesavisa ''Oslo-Pressen'', og man kunne sitte under et norsk flagg og lese nyheter som ikke var sensurert av nazistene.|Håkon Prestkværn (1945)}}</onlyinclude> | ||
{{thumb|Fellesavisen.jpg|Fellesavisen i Harstad er typisk for avisene i maidagene 1945 – i utgaven for 11. mai kan man følge arbeidet for å sikre freden og starten på prosessen med å bringe NS-folk for retten.}} | {{thumb|Fellesavisen.jpg|Fellesavisen i Harstad er typisk for avisene i maidagene 1945 – i utgaven for 11. mai kan man følge arbeidet for å sikre freden og starten på prosessen med å bringe NS-folk for retten.}} | ||
'''[[Fellesaviser]]''' var aviser som ble gitt ut i den første tida etter [[frigjøringa 1945|frigjøringa]] den [[8. mai]] [[1945]]. De ble utgitt gjennom samarbeid mellom forskjellige aviser rundt om i landet, etter ordre fra [[Hjemmefronten]]. Hovedgrunnen til at dette ble gjort var at man ønska at de avisene som hadde blitt stengt av okkupasjonsregimet ikke skulle ble akterutseilt av de som hadde tilpassa seg sensurkrav og dermed hadde fortsatt utgivelsen gjennom krigen. | <onlyinclude>'''[[Fellesaviser]]''' var aviser som ble gitt ut i den første tida etter [[frigjøringa 1945|frigjøringa]] den [[8. mai]] [[1945]]. De ble utgitt gjennom samarbeid mellom forskjellige aviser rundt om i landet, etter ordre fra [[Hjemmefronten]]. Hovedgrunnen til at dette ble gjort var at man ønska at de avisene som hadde blitt stengt av okkupasjonsregimet ikke skulle ble akterutseilt av de som hadde tilpassa seg sensurkrav og dermed hadde fortsatt utgivelsen gjennom krigen. | ||
Avgjørelsen om dette var tatt en tid før frigjøringa, og de som ble redaktører i avisene var utvalgt av Hjemmefronten og orientert på forhånd. Dermed kunne de første avisene komme ut allerede på formiddagen 8. mai. Den første som ga seg var [[Oslo-Pressen]], som ga ut niende og siste nummer allerede [[12. mai]] ettersom hovedstadsavisene ble utgitt som normalt fra [[14. mai]]. Andre steder ble avisene utgitt lenger, som i [[Harstad]] hvor [[Fellesavisen (Harstad)|Fellesavisen]] kom ut med siste nummer den [[30. juni]]. | Avgjørelsen om dette var tatt en tid før frigjøringa, og de som ble redaktører i avisene var utvalgt av Hjemmefronten og orientert på forhånd. Dermed kunne de første avisene komme ut allerede på formiddagen 8. mai. Den første som ga seg var [[Oslo-Pressen]], som ga ut niende og siste nummer allerede [[12. mai]] ettersom hovedstadsavisene ble utgitt som normalt fra [[14. mai]]. Andre steder ble avisene utgitt lenger, som i [[Harstad]] hvor [[Fellesavisen (Harstad)|Fellesavisen]] kom ut med siste nummer den [[30. juni]]. </onlyinclude> | ||
Det var flere årsaker til at man valgte en slik løsning. Rettferdighetstanken spilte en viss rolle, man ønska at alle skulle få mulighet til å delta på like vilkår. Men det viktigste var to andre årsaker: Behovet for en viss kontroll med pressen og skepsis mot avisene som hadde drevet gjennom krigen. Kontrollbehovet var først og fremst med tanke på det faktum at det sto flere hundre tusen tyske soldater i landet, og svært få av disse hadde blitt avvæpna. For å sikre en fredelig overlevering av makta i landet var det viktig at pressen ikke oppfordra til overilte handlinger eller på annen måte satte freden i fare. Skepsisen mot mange aviser var velbegrunna, for i flere tilfeller hadde personer med tilknytning til [[Nasjonal Samling]] blitt satt inn i redaksjonene. [[Morgenbladet]] var et eksempel på en viktig avis som hadde fått tildelt en NS-redaktør. Dels hadde disse avisene et rettslig oppgjør i vente og det ville vært urimelig å la dem høste fruktene av det enorme avissalget man visste ville komme, og dels kunne det være en fare for at noen ville benytte sin posisjon til å sette i gang et kuppforsøk eller andre fiendtlige handlinger. Selv om kjente NS-medlemmer kunne fjernes fra redaksjonene var det vanskelig å vite hvor lang slike sympatier strakk seg. | Det var flere årsaker til at man valgte en slik løsning. Rettferdighetstanken spilte en viss rolle, man ønska at alle skulle få mulighet til å delta på like vilkår. Men det viktigste var to andre årsaker: Behovet for en viss kontroll med pressen og skepsis mot avisene som hadde drevet gjennom krigen. Kontrollbehovet var først og fremst med tanke på det faktum at det sto flere hundre tusen tyske soldater i landet, og svært få av disse hadde blitt avvæpna. For å sikre en fredelig overlevering av makta i landet var det viktig at pressen ikke oppfordra til overilte handlinger eller på annen måte satte freden i fare. Skepsisen mot mange aviser var velbegrunna, for i flere tilfeller hadde personer med tilknytning til [[Nasjonal Samling]] blitt satt inn i redaksjonene. [[Morgenbladet]] var et eksempel på en viktig avis som hadde fått tildelt en NS-redaktør. Dels hadde disse avisene et rettslig oppgjør i vente og det ville vært urimelig å la dem høste fruktene av det enorme avissalget man visste ville komme, og dels kunne det være en fare for at noen ville benytte sin posisjon til å sette i gang et kuppforsøk eller andre fiendtlige handlinger. Selv om kjente NS-medlemmer kunne fjernes fra redaksjonene var det vanskelig å vite hvor lang slike sympatier strakk seg. | ||
| Linje 33: | Linje 33: | ||
[[Kategori:Andre verdenskrig]] | [[Kategori:Andre verdenskrig]] | ||
[[Kategori:1945]] | [[Kategori:1945]] | ||
[[Kategori:Forside 1945]] | |||
{{F1}} | |||