Fellesmisjonen: Forskjell mellom sideversjoner

{{under arbeid}}

 

'''Fellesmisjonen''' ble grunnlagt av [[Magnus J. Dahl]] i 1899, på Romedal bedehus, og var en av flere misjonsorganisasjoner som oppsto etter konventikkelplakatens opphevelse i 1843. Opprinnelig var Fellesmisjonen en samling av vennesamfunn, hovedsakelig fra Mjøs-området. Disse vennekretsene ble sommeren 1899 kalt sammen til møte i Romedal, der det var full enighet om å gå sammen. "Fællesmissionen" ble dermed realitet. Selv om Fællesmissionen var det offisielle navnet, gikk vennene i mange tiår under betegnelsen ''"dahlitterne".'' Noen av de overordnede målene for Fellesmisjonen var "at afbetale hvilende gjeld paa bedehuse og opføre nye, virke med Guds ord paa mørke tragter og hjælpe fattige troende".

Dannelsen av Fellesmisjonen var resultat av en stor vekkelsesbølge ledet av predikanten og skomakeren Magnus J. Dahl. Han var opprinnelig husmannssønn fra Spydeberg, men kombinerte en omreisende tilværelse som skomaker med predikantgjerningen, og kunne dermed forkynne Guds ord på flere steder. To av de første stedene Dahl reiste som predikant var [[Hurdal]] og [[Skreien (Østre Toten)|Skreien]]. På disse stedene skulle Fellesmisjonen etter hvert stå som sterkest. Sitt første besøk i Hurdal hadde Dahl antakeligvis i 1888. Hurdal ble senere et av hans faste virkesteder. Videre kom han til Østre Toten i 1892, der han også kjøpte bruket [[Holmstadsenga]] i 1895 av [[August Holmstad]]. August Holmstad var senere formann i Fellesmisjonen i mange år, og med på grunnleggelsen av [[Skreiens misjonsforening]]. Han var i Kolbu i 1893 og og Gran og Hadeland senhøstes 1892. I Vallset og Romedal var han første gang i januar 1896, i følge hans egne notater. Det dannet seg raskt venneflokker på de stedene M. J. Dahl forkynte, og grende- og forsamlingshus fyltes raskt opp på de stedene han besøkte. I den første pionertiden fantes det rikelig med personer som hadde både visjoner og virketrang til å nå ut til folket med kristen tro.