Fellesmisjonen

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Fellesmisjonen ble grunnlagt av Magnus J. Dahl i 1899, på Romedal bedehus, og var en av flere misjonsorganisasjoner som oppsto etter konventikkelplakatens opphevelse i 1843. Opprinnelig var Fellesmisjonen en samling av vennesamfunn, hovedsakelig fra Mjøs-området. Disse vennekretsene ble sommeren 1899 kalt sammen til møte i Romedal, der det var full enighet om å gå sammen. "Fællesmissionen" ble dermed realitet. Selv om Fællesmissionen var det offisielle navnet, gikk vennene i mange tiår under betegnelsen "Dahlitterne". Noen av de overordnede målene for Fellesmisjonen var "at afbetale hvilende gjeld paa bedehuse og opføre nye, virke med Guds ord paa mørke tragter og hjælpe fattige troende".

Dannelsen av Fellesmisjonen var resultat av en stor vekkelsesbølge ledet av predikanten og skomakeren Magnus J. Dahl. Han var opprinnelig husmannssønn fra Spydeberg, men kombinerte en omreisende tilværelse som skomaker med predikantgjerningen, og kunne dermed forkynne Guds ord på flere steder. To av de første stedene Dahl reiste som predikant var Hurdal og Skreien. På disse stedene skulle Fellesmisjonen etter hvert stå som sterkest. Sitt første besøk i Hurdal hadde Dahl antakeligvis i 1888. Hurdal ble senere et av hans faste virkesteder. Videre kom han til Østre Toten i 1890, der han også kjøpte bruket Holmstadsenga av August Holmstad, som senere var med på grunnleggelsen av Skreiens misjonsforening. Han var i Kolbu i 1893 og og Gran og Hadeland senhøstes 1892. I valset og Romedal var han første gang i januar 1896, i følge hans egne notater. Det dannet seg raskt venneflokker på de stedene M. J. Dahl forkynte, og grende- og forsamlingshus fyltes raskt opp på de stedene han besøkte.

Misjonsarbeid i Sør-Afrika. Oppløst og gikk inn i andre misjonsfellesskap på 90-tallet(?). Skreiens misjonsforening fortsatte på Betel i Lensbygda, men etterhvert under Normisjon.

Etter konventikkelplakatens opphevelse i 1843 vokste det fram flere misjonsorganisasjoner innen det frie lekmannsarbeidet. Fram mot århundreskiftet ble sentrale misjonsselskaper dannet. I årenes løp oppsto også mindre arbeidslag. I den første pionertiden fantes det rikelig med personer som hadde både visjoner og virketrang til å nå ut til folket med kristen tro. Noen vennesamfunn rundt Mjøsa sluttet seg sammen.

Ble aldri noen stor organisasjon.

Kilder og litteratur

• Med Guds ord blant hverdagsmennesker - Fellesmisjonen 100 år 1899 - 1999. (Jubileumsskrift-komiteen v/John Egil Brennsæter).