Fengsler og fangeleire under andre verdenskrig: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(48 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
{{portal|andre verdenskrig}}
'''[[Fengsler og fangeleire under andre verdenskrig]]''' assosieres først og fremst med politiske fanger. Omkring 40 000 nordmenn ble arrestert i løpet av krigsårene, det vil si rundt 1,3% av befolkningen. Det eksakte tallet er ukjent, ettersom [[Sipo]]s arkiver ble brent på slutten av krigen. De fleste av dem var, sett fra et norsk ståsted, politiske fanger. Den delen av historien som tidligere var lite omtalt annet enn lokalt der leirene lå, var krigsfangeleirene hvor det først og fremst var fanger fra [[Sovjetunionen]] og andre land i Øst-Europa. Disse var nærmest for dødsleire å regne, med ekstremt hardt arbeid, brutale regimer og lite mat - og påfølgende høye dødstall.
{{thumb|Sletta1.jpg|[[Sydspissen, Krøkebærsletta og Isrenna fangeleire i Tromsø|Krøkebærsletta fangeleir]] i Troms, fotografert omkring 1947.}}
{{thumb|Berg interneringsleir 1945.jpg|[[Berg interneringsleir]] i 1945.|Interessegruppen Berg interneringsleir|1945}}
{{thumb|Etterstadleiren.jpg|[[Etterstadleiren]], ''Lager Etterstad'' på Etterstad, opprettet i 1942, fraflyttet i 1945, var for den tyske forsyningsbataljonen ''Nachschub-Batallion'' tilhørende [[Wehrmacht]], i tilknytning til hadde [[Schutzstaffel|SS-Totenkopf-Verbände]] en krigsfangeleir for russiske krigsfanger, som var en underleir av [[Stalag 303]] på [[Jørstadmoen]].|[[Leif Ørnelund]]/[[Oslo Museum]]|1949}}
{{thumb|Grini fangeleir kart.png|Kart over landets største fangeleir [[Grini fangeleir|Grini]] ved krigens slutt. Leiren var hele tiden i utvikling, i takt med det økende fangeantallet. Den opprinnelige fengselsbygningen og den mindre isolatavdelingen (i leirtiden kalt «Tubben») er murbygninger og merket med svart. |fra ''Griniboken'', bind I, side 165}}
'''[[Fengsler og fangeleire under andre verdenskrig]]''' assosieres først og fremst med politiske fanger. Omkring 40 000 nordmenn ble arrestert i løpet av [[andre verdenskrig|krigsårene]], det vil si rundt 1,3% av befolkningen. Det eksakte tallet er ukjent, ettersom [[Sipo]]s arkiver ble brent på slutten av krigen. De fleste av dem var, sett fra et norsk ståsted, politiske fanger. Den delen av historien som tidligere var lite omtalt annet enn lokalt der leirene lå, var krigsfangeleirene hvor det først og fremst var fanger fra [[Sovjetunionen]] og andre land i Øst-Europa. Disse var nærmest for dødsleire å regne, med ekstremt hardt arbeid, brutale regimer og lite mat - og påfølgende høye dødstall.
Etter [[angrepet på Norge 1940|invasjonen]] tok okkupasjonsmakten over de norske fengslene. Disse ble fulle allerede i løpet av sommeren [[1940]]. Det ble reist flere leire på forskjellige steder i landet, og enkelte eksisterende bygninger ble tatt i bruk som fengsler. Forholdene i fengsler og fangeleire var brutale, men allikevel langt bedre enn i [[konsentrasjonsleir]]ene i Tyskland og Polen. Det er viktig å skille mellom fengselssystemet der nordmenn havnet, og [[krigsfangeleire|krigsfange-]] og arbeidsleire som utenlandske fanger ble sendt til.   
Etter [[angrepet på Norge 1940|invasjonen]] tok okkupasjonsmakten over de norske fengslene. Disse ble fulle allerede i løpet av sommeren [[1940]]. Det ble reist flere leire på forskjellige steder i landet, og enkelte eksisterende bygninger ble tatt i bruk som fengsler. Forholdene i fengsler og fangeleire var brutale, men allikevel langt bedre enn i [[konsentrasjonsleir]]ene i Tyskland og Polen. Det er viktig å skille mellom fengselssystemet der nordmenn havnet, og [[krigsfangeleire|krigsfange-]] og arbeidsleire som utenlandske fanger ble sendt til.   


En del av fangene ble videresendt til [[tukthus]] eller konsentrasjonsleir i Tyskland. Fra høsten [[1944]] var dette ikke lenger mulig, og leirene ble overfylt. Det ble derfor tatt i bruk en rekke improviserte fengsler i forsamlingshus, skoler og andre bygninger over hele landet.  
En del av fangene ble videresendt til [[tukthus]] eller konsentrasjonsleir i Tyskland. Fra høsten [[1944]] var dette ikke lenger mulig, og leirene ble overfylt. Det ble derfor tatt i bruk en rekke improviserte fengsler i forsamlingshus, skoler og andre bygninger over hele landet.  


Etter [[frigjøringen 1945|frigjøringen]] ble flere av leirene tatt i bruk som fengsler i påvente av [[rettsoppgjøret]], og etterhvert som dommene kom var det mange som måtte sone i en av leirene. Senere har de blitt tatt i bruk til forskjellige formål, for eksempel ble [[Grini fangeleir]] til [[Ila landsfengsel og sikringsanstalt|Ila landsfengsel]], [[Falstad fangeleir]] huser nå [[Falstadmuseet]] og [[Berg interneringsleir]] er [[Berg fengsel]]. En del av leirene var mer provisoriske, og ble mer eller mindre fullstendig fjerna etter krigen.  
Etter [[frigjøringen 1945|frigjøringen]] ble flere av leirene tatt i bruk som fengsler i påvente av [[rettsoppgjøret]], og etter hvert
som dommene kom, var det mange som måtte sone i en av leirene. Senere har de blitt tatt i bruk til forskjellige formål, for eksempel ble [[Grini fangeleir]] til [[Ila landsfengsel og sikringsanstalt|Ila landsfengsel]], [[Falstad fangeleir]] huser nå [[Falstadmuseet]], og [[Berg interneringsleir]] er [[Berg fengsel]]. En del av leirene var mer provisoriske, og ble mer eller mindre fullstendig fjerna etter krigen.  


==Fengsler og leire==
==Fengsler og leire==
Linje 47: Linje 52:
|[[Asker kommune|Asker]]
|[[Asker kommune|Asker]]
|[[Akershus]]
|[[Akershus]]
|
|1943–1945
|
|Tvangsarbeidere og frivillige for [[Organisation Todt]], arbeidet på [[Skaugum]].
|
|Innkvartert på [[Jansløkka skole]]
|-
|-
|[[Aukra fangeleir]]
|[[Aukra fangeleir]]
Linje 68: Linje 73:
|[[Målselv kommune|Målselv]]
|[[Målselv kommune|Målselv]]
|[[Troms]]
|[[Troms]]
|
|1944–1945
|
|500–600 russiske krigsfanger, fra 16. mars 1944–ut krigen 650 fanger fra [[Grini fangeleir|Grini]] og 100 fra [[Falstad fangeleir|Falstad]]
|
|Underleir av [[Grini fangeleir|Grini]]. Arbeidet med utvidelse av flyplassen.
|-
|-
|[[Beisfjord fangeleir]]
|[[Beisfjord fangeleir]]
Linje 82: Linje 87:
|[[Tønsberg kommune|Tønsberg]]
|[[Tønsberg kommune|Tønsberg]]
|[[Vestfold]]
|[[Vestfold]]
|1942–1945
|Åpnet høsten 1942 som transittleir for [[jøder]] under [[jødeaksjonen]], deretter politisk fengsel
|Eneste norskdrevne interneringsleir. Nå [[Berg fengsel]].
|-
|[[Tyske fangeleire i Skedsmo|Bergli fangeleir]]
|[[Skedsmo kommune|Skedsmo]]
|[[Akershus]]
|
|
|Fengsel
|Krigsfanger.
|Eneste norskdrevne interneringsleir. Nå [[Berg fengsel]].
|Strengt bevoktet arbeidsleir med russiske fanger.
|-
|-
|[[Bjerka fangeleir]]
|[[Bjerka fangeleir]]
|[[Rana kommune|Rana]]
|[[Hemnes kommune|Bjerka]]
|[[Nordland]]
|[[Nordland]]
|
|
Linje 108: Linje 120:
|-
|-
|[[Bjørnelva fangeleir]]
|[[Bjørnelva fangeleir]]
|[[Saltdal kommune|Saltdal]]
|[[Saltdal kommune|Saltfjellet]]
|[[Nordland]]
|[[Nordland]]
|
|
Linje 122: Linje 134:
|-
|-
|[[Bolna fangeleir]]
|[[Bolna fangeleir]]
|[[Rana kommune|Rana]]
|[[Rana kommune|Saltfjellet]]
|[[Nordland]]
|[[Nordland]]
|
|
Linje 143: Linje 155:
|-
|-
|[[Brennhei fangeleir]]
|[[Brennhei fangeleir]]
|[[Rana kommune|Rana]]
|[[Rana kommune|Dunderlandsdalen]]
|[[Nordland]]
|[[Nordland]]
|
|
Linje 170: Linje 182:
|
|
|-
|-
|[[Dravjamoen fangeleir]]
|[[Drevjamoen fangeleir]]
|[[Vefsn kommune|Vefsn]]
|[[Vefsn kommune|Vefsn]]
|[[Nordland]]
|[[Nordland]]
Linje 201: Linje 213:
|[[Bergen kommune|Bergen]]
|[[Bergen kommune|Bergen]]
|[[Hordaland]]
|[[Hordaland]]
|
|1943–1945
|
|Først transittleir til [[Grini fangeleir|Grini]], deretter fengsel. [[Sipo]] og [[Sicherheitsdienst|SD]]-leir.
|
|Landsvikfengsel til 1948, deretter fengsel for alle tyskere med langtidsdom fram til 1952.
|-
|[[Etterstadleiren]]
|[[Oslo]]
|[[Oslo]]
|1942–1945
|Fangeleir for sovjetiske krigsfanger
|Revet etter krigen for bygging av boliger
|-
|-
|[[Fagerlimoen fangeleir]]
|[[Fagerlimoen fangeleir]]
|[[Hemnes kommune|Hemnes]]
|[[Hemnes kommune|Korgen]]
|[[Nordland]]
|[[Nordland]]
|
|1942–1944
|
|Tilintetgjørelsesleir for jugoslaviske krigsfanger fra 13/14 år og oppover.
|
|Slavearbeid på Blodveien, det som skulle bli den nye riksveg 50 over Korgfjellet (Vesterfjellet) i Nordland.
|-
|-
|[[Falstad fangeleir]]
|[[Falstad fangeleir]]
|[[Levanger kommune|Levanger]]
|[[Levanger kommune|Levanger]]
|[[Nord-Trøndelag]]
|[[Nord-Trøndelag]]
|
|1941–1945
|Fengsel
|Fengsel. [[Sipo]] og [[Sicherheitsdienst|SD]]-leir.
|Også brukt som [[rettersted]].
|Etablert i [[Falstad skolehjem]]. Rettersted. ''Innherad tvangsarbeidsleir'' for landssvikdømte 1945-1949.
|-
|-
|[[Fauske fangeleir]]
|[[Fauske fangeleir]]
Linje 225: Linje 244:
|
|
|
|
|-
|[[Fornebu fangeleir]]
|[[Bærum kommune|Bærum]]
|[[Akershus]]
|Høsten 1941–1945
|Først krigsfangeleir, dernest [[Sipo]] og [[Sicherheitsdienst|SD]]-leir.
|Først for russiske krigsfanger, fra 29. mai 1944 underleir av [[Grini fangeleir|Grini]]
|-
|-
|[[Grini fangeleir]]
|[[Grini fangeleir]]
|[[Bærum kommune|Bærum]]
|[[Bærum kommune|Bærum]]
|[[Akershus]]
|[[Akershus]]
|1940-1945
|1941–1945
|Fengsel
|Fengsel. [[Sipo]] og [[Sicherheitsdienst|SD]]-leir.
|Krigsfangeleir fra 1940, sivil leir fra 1941. Største fangeleir i Norge.
|Krigsfangeleir april–juni 1940, [[Wehrmacht]] juni 1940–juni 1941, sivil leir resten av krigen, største fangeleir i Norge. Rettersted.
|-
|-
|[[Grokjønnenget fangeleir]]
|[[Grokjønnenget fangeleir]]
|[[Rana kommune|Rana]]
|[[Nordland]]
|
|
|
|-
|[[Guldsmedvik fangeleir]]
|[[Rana kommune|Rana]]
|[[Rana kommune|Rana]]
|[[Nordland]]
|[[Nordland]]
Linje 289: Linje 322:
|
|
|-
|-
|[[Hestebrinken fangeleir]]
|[[Hestbrinken fangeleir]]
|[[Saltdal kommune|Saltdal]]
|[[Saltdal kommune|Storjord]]
|[[Nordland]]
|[[Nordland]]
|
|
Linje 304: Linje 337:
|-
|-
|[[Hjartåsen fangeleir]]
|[[Hjartåsen fangeleir]]
|[[Rana kommune|Rana]]
|[[Rana kommune|Dunderlandsdalen]]
|[[Nordland]]
|[[Nordland]]
|
|
Linje 329: Linje 362:
|
|
|
|
|
|-
|[[Isrenna fangeleir]]
|[[Tromsø kommune|Tromsø]]
|[[Troms]]
|1942–1945
|Krigsfanger
|
|
|-
|-
Linje 344: Linje 384:
|
|
|
|
|-
|[[Tyske fangeleire i Skedsmo|Kjeller fangeleir]]
|[[Skedsmo kommune|Skedsmo]]
|[[Akershus]]
|
|
|Norske tvangsarbeidere og russiske fanger.
|-
|-
|[[Kobbvatn fangeleir]]
|[[Kobbvatn fangeleir]]
Linje 369: Linje 416:
|[[Tromsø kommune|Tromsø]]
|[[Tromsø kommune|Tromsø]]
|[[Troms]]
|[[Troms]]
|
|1942–1945
|
|[[Sipo]] og [[Sicherheitsdienst|SD]]-leir.
|Avløste Sydspissen fangeleir, hovedsakelig transittleir. Også brukt som [[rettersted]].
|Avløste Sydspissen fangeleir, hovedsakelig transittleir. Også brukt som [[rettersted]].
|-
|-
Linje 400: Linje 447:
|
|
|
|
|-
|[[Tyske fangeleire i Skedsmo|Leiraveien fangeleir]]
|[[Skedsmo kommune|Skedsmo]]
|[[Akershus]]
|
|
|Russiske og polske krigsfanger.
|-
|-
|[[Lillehammer fangeleir]]
|[[Lillehammer fangeleir]]
Linje 414: Linje 468:
|
|
|
|
|-
|[[Ljanskollen leir]]
|[[Oslo]]
|[[Oslo]]
|1944–1945
|Arbeidsleir, politiske fanger
|Underleir av [[Grini fangeleir|Grini]]
|-
|-
|[[Lund fangeleir]]
|[[Lund fangeleir]]
Linje 439: Linje 500:
|[[Nøtterøy kommune|Nøtterøy]]
|[[Nøtterøy kommune|Nøtterøy]]
|[[Vestfold]]
|[[Vestfold]]
|
|Høsten 1943
|
|Arbeidsleir for sovjetiske krigsfanger for utbygging av [[Bolærne fort]], fra desember 1944 leir for dødssyke sovjetiske fanger.
|
|-
|[[Mo i Rana fangeleir]]
|[[Rana kommune|Rana]]
|[[Nordland]]
|
|
|
|
|-
|-
Linje 462: Linje 516:
|Ikke tatt i bruk
|Ikke tatt i bruk
|Konsentrasjonsleir
|Konsentrasjonsleir
|Var under oppbygging da krigen sluttet.
|Under oppbygging av en utekommando fra [[Grini fangeleir|Grini]] da krigen sluttet.
|-
|-
|[[Mørsvikbotn fangeleir]]
|[[Mørsvikbotn fangeleir]]
|[[Saltdal kommune|Saltdal]]
|[[Sørfold kommune|Sørfold]]
|[[Nordland]]
|[[Nordland]]
|
|
Linje 479: Linje 533:
|-
|-
|[[Nabbvollen fangeleir]]
|[[Nabbvollen fangeleir]]
|[[Rana kommune|Rana]]
|[[Rana kommune|Dunderlandsdalen]]
|[[Nordland]]
|[[Nordland]]
|
|
Linje 493: Linje 547:
|-
|-
|[[Nevernes fangeleir]]
|[[Nevernes fangeleir]]
|[[Rana kommune|Rana]]
|[[Rana kommune|Dunderlandsdalen]]
|[[Nordland]]
|[[Nordland]]
|
|
Linje 514: Linje 568:
|-
|-
|[[Osen fangeleir]]
|[[Osen fangeleir]]
|[[Vefsn kommune|Vefsn]]
|[[Vefsn kommune|Knutlia,Vefsn]]
|[[Nordland]]
|[[Nordland]]
|
|1942–1943
|
|Tilintetgjørelsesleir for jugoslaviske krigsfanger, Det var tyskerne som ga det misvisende navnet Osen, da leiren ligger i Knutlia,i den tidligere [[Elsfjord kommune]]. Leiren lå ved foten av den sørlige delen av Korgfjellet i Nordland.
|
|Jugoslavene ble brukt som slaver på den nye og kommende riksveg 50 over Korgfjellet (Blodveien)
|-
|-
|[[Persaune fangeleir]]
|[[Persaunet fangeleir]]
|[[Trondheim kommune|Trondheim]]
|[[Trondheim kommune|Trondheim]]
|[[Sør-Trøndelag]]
|[[Sør-Trøndelag]]
Linje 527: Linje 581:
|
|
|-
|-
|[[Polarsirkelen fangeleir]]
|[[Polarsirkelen Lager]]
|[[Rana kommune|Rana]]
|[[Rana kommune|Saltfjellet]]
|[[Nordland]]
|[[Nordland]]
|
|
Linje 547: Linje 601:
|
|
|
|
|-
|[[Rauer (Onsøy)#Fangeleir|Rauer fangeleir]]
|[[Fredrikstad kommune|Fredrikstad]] ([[Onsøy]])
|[[Østfold]]
| 1944–1945
| Krigsfanger.
| Hovedsakelig sovjetiske ingeniøroffiserer. På slutten av krigen ble en stor gruppe krigsfanger flyttet hit fra Nord-Fosen.
|-
|-
|[[Rotelva fangeleir]]
|[[Rotelva fangeleir]]
|[[Saltdal kommune|Saltdal]]
|[[Saltdal kommune|Saltfjellet]]
|[[Nordland]]
|[[Nordland]]
|
|
Linje 640: Linje 701:
|-
|-
|[[Storvollen fangeleir]]
|[[Storvollen fangeleir]]
|[[Rana kommune|Rana]]
|[[Rana kommune|Dunderlandsdalen]]
|[[Nordland]]
|[[Nordland]]
|
|
Linje 694: Linje 755:
|
|
|
|
|-
|[[Veidal fangeleir]]
|rowspan=2 align=left|[[Kvænangen kommune|Kvænangren]]
|rowspan=2 align=left|[[Nord-Troms]]
|rowspan=2 align=left|
|rowspan=2 align=left|Krigsfanger, senere arbeidsleire underlagt [[Wehrmacht]]/[[Organisation Todt|OT]]
|rowspan=2 align=left|Underleire av [[Grini fangeleir|Grini]] for utekommandoen Kvænangenkommandoen
|-
|[[Veiskaret leir]]
|-
|-
|[[Vollan fengsel]]
|[[Vollan fengsel]]
Linje 730: Linje 800:
|
|
|-
|-
|[[Åkebergveien kretsfengsel]]
|[[Bayer'n|Åkebergveien kretsfengsel]]
|[[Oslo]]
|[[Oslo]]
|[[Oslo]]
|[[Oslo]]
Linje 747: Linje 817:
|[[Nittedal kommune|Nittedal]]
|[[Nittedal kommune|Nittedal]]
|[[Akershus]]
|[[Akershus]]
|1940–1941
|1941
|Fengsel
|Fengsel
|Første leir i Osloområdet, avløst av Grini.
|Første leir i Osloområdet, avløst av [[Grini (tysk fangeleir)|Grini]].
|-
|-
|}
|}
Linje 757: Linje 827:
* {{NK-artikkel|http://mediabase1.uib.no/krigslex/f/f2.html#fengsler-fangeleirer|Fengsler/fangeleirer}}
* {{NK-artikkel|http://mediabase1.uib.no/krigslex/f/f2.html#fengsler-fangeleirer|Fengsler/fangeleirer}}
* {{Elvemo 2013}}
* {{Elvemo 2013}}
[[Kategori:Fangeleire under andre verdenskrig| ]]
[[Kategori:Fangeleire under andre verdenskrig| ]]
[[Kategori:Andre verdenskrig]]