Skribenter
386
redigeringer
Ferdinand Carl Maria Wedel Jarlsberg (vis kilde)
Sideversjonen fra 25. mai 2021 kl. 14:26
, 25. mai 2021Lagt til tekst.
m (Lagt til tekst.) |
m (Lagt til tekst.) |
||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
Baron Wedel Jarlsberg var en viktig deltaker i den nasjonale legitimeringen av forsvaret i unionstiden. Like etter at han var blitt utnevnt til kommanderende general i 1836, fikk han en stor sak på sitt bord; innstillingen fra forsvarskommisjonen av 1836. Kommisjonen kom med mange forslag om nye festninger, og Wedel Jarlsberg avviste dem alle, med ett unntak: Han gikk inn for å befeste Christianiafjorden i Drøbaksundet. I 1846 ble det vedtatt å bygge kystfestningen Oscarsborg, og i 1853 stod hovedfortet ferdig. Sett i ettertid av hva som skjedde under invasjonen av Norge 9. april, da Oscarsborg stoppet det tyske panserskipet "Blücher" må man kunne si at historien reiste ham et nasjonalt-militært minnesmerke, og som mye oppveier minnet om den militante og antidemokratiske opptreden han utviste under Torgslaget i 1829.<br> | Baron Wedel Jarlsberg var en viktig deltaker i den nasjonale legitimeringen av forsvaret i unionstiden. Like etter at han var blitt utnevnt til kommanderende general i 1836, fikk han en stor sak på sitt bord; innstillingen fra forsvarskommisjonen av 1836. Kommisjonen kom med mange forslag om nye festninger, og Wedel Jarlsberg avviste dem alle, med ett unntak: Han gikk inn for å befeste Christianiafjorden i Drøbaksundet. I 1846 ble det vedtatt å bygge kystfestningen Oscarsborg, og i 1853 stod hovedfortet ferdig. Sett i ettertid av hva som skjedde under invasjonen av Norge 9. april, da Oscarsborg stoppet det tyske panserskipet "Blücher" må man kunne si at historien reiste ham et nasjonalt-militært minnesmerke, og som mye oppveier minnet om den militante og antidemokratiske opptreden han utviste under Torgslaget i 1829.<br> | ||
I 1850 bidro baron Wedel Jarlsberg til en avgjørende modernisering av forsvaret ved omorganiseringen av hærens generalstab etter prøyssisk mønster, men med et viktig unntak: Den prøyssiske generalstaben hadde faste stillinger. Den nye norske staben ble bemannet med innkommanderte offiserer, som etter endt tjenestetid i generalstaben gikk tilbake til felthæren. På denne måten forhindret man fremveksten av en isolert offiserselite. Politikerne hadde fortsatt kontrollen over offiserskorpset. Samtidig ble offisersyrket gradvis en kunnskapsbasert profesjon basert på standardisert utdannelse og maktkompetanse. | I 1850 bidro baron Wedel Jarlsberg til en avgjørende modernisering av forsvaret ved omorganiseringen av hærens generalstab etter prøyssisk mønster, men med et viktig unntak: Den prøyssiske generalstaben hadde faste stillinger. Den nye norske staben ble bemannet med innkommanderte offiserer, som etter endt tjenestetid i generalstaben gikk tilbake til felthæren. På denne måten forhindret man fremveksten av en isolert offiserselite. Politikerne hadde fortsatt kontrollen over offiserskorpset. Samtidig ble offisersyrket gradvis en kunnskapsbasert profesjon basert på standardisert utdannelse og maktkompetanse som hadde et særlig ansvar for nasjonens sikkerhet. | ||