Skribenter
18 139
redigeringer
→De betrodde menn - Ildsjeler 1882
| (20 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|1964 Fevik bedehus - manip.jpg|Fevik bedehus 1964.|Utsnitt | <onlyinclude>{{thumb|1964 Fevik bedehus - manip.jpg|Fevik bedehus 1964.|Utsnitt/bearbeidet avisfoto - Fædrelandsvennen 17/3/1973}}'''[[Fevik bedehus]]''' lå på [[Fevik]] i [[Fjære]], nå en del av [[Grimstad kommune]]. Bedehuset ble tidligere kalt Bethel.</onlyinclude> | ||
{{innhold høyre}} | {{innhold høyre}} | ||
{{thumb|20200922 100804 Zion, før Fevik bedehus.jpg|[[Fevik bedehus]] ble omkring 1976 solgt til menigheten Zion som fortsatt bruker bygget.|Foto: Jarl V. Erichsen}} | {{thumb|20200922 100804 Zion, før Fevik bedehus.jpg|[[Fevik bedehus]] ble omkring 1976 solgt til menigheten Zion som fortsatt bruker bygget.|Foto: Jarl V. Erichsen}} | ||
| Linje 95: | Linje 95: | ||
Her er et forsøk på å finne biografiske opplysninger om de menn som underskrev Fevik bedehus' statutter i 1882. | Her er et forsøk på å finne biografiske opplysninger om de menn som underskrev Fevik bedehus' statutter i 1882. | ||
10. januar 1882 skrev følgende betrodde menn under bedehuset Bethels første statutter: Tønnes Tønnesen, Gunder Tellefsen, Ellef Pedersen, Halvor Ribe, C. W. Kalberg, Asb. Knudsen, J. Brinck, Chs. Danielsen, L. Jansen og suppleanten; Ommun Olsen. Vi får regne med at flertallet av dem var aktive og sentrale i arbeidet og at få eller ingen var med "til pynt". Vi vet | 10. januar 1882 skrev følgende betrodde menn under bedehuset Bethels første statutter: Tønnes Tønnesen, Gunder Tellefsen, Ellef Pedersen, Halvor Ribe, C. W. Kalberg, Asb. Knudsen, J. Brinck, Chs. Danielsen, L. Jansen og suppleanten; Ommun Olsen. Vi får regne med at flertallet av dem var aktive og sentrale i arbeidet og at få eller ingen var med "til pynt". Vi vet etter hvert mye om Asbjørn Knudsen. Han var sentral, men ikke alene. Nedenfor er det tatt med enkelte mer biografiske opplysninger om den enkelte. | ||
'''[[Tønnes Tønnesen]]'''. | '''[[Tønnes Tønnesen]]'''. | ||
| Linje 356: | Linje 356: | ||
=== Kaptein Aanonsen === | === Kaptein Aanonsen === | ||
I denne artikkelen forteller Arne Austad om kaptein Aanonsen, født i 1848. Aanonsen var en av dem som var aktiv på Fevik bedehus: | I denne artikkelen forteller Arne Austad om kaptein Aanonsen, født i 1848. Aanonsen var en av dem som var aktiv på Fevik bedehus: | ||
<blockquote> | |||
I Arbeidskirkens mer enn hundreårige historie har mange mennesker hatt sin gang her. De har hver på sitt vis satt sitt preg på virksomheten og vært med å føre saken frem dit den står i dag. De kom fra forskjellige yrker og lag, og sjøfolk har ofte vært trofaste medlemmer. En av dem jeg husker fra gamle dager var sjøkaptein Aanon Aanonsen, til daglig kalt Kaptein Aanonsen. | "I Arbeidskirkens mer enn hundreårige historie har mange mennesker hatt sin gang her. De har hver på sitt vis satt sitt preg på virksomheten og vært med å føre saken frem dit den står i dag. De kom fra forskjellige yrker og lag, og sjøfolk har ofte vært trofaste medlemmer. En av dem jeg husker fra gamle dager var sjøkaptein Aanon Aanonsen, til daglig kalt Kaptein Aanonsen. | ||
Han ble født på gården Espenes i 1848. 14 år gammel dro han til sjøs med barken Infatigable, Morten Kallevigs rederi, fører var kaptein Falck. Han tok sjømannseksamen 19 år gammel og skippersertifikat noen år senere. Den første skuta han førte var bark Nordcap, samme rederi. Fra 1884 førte han flere skuter til han gjennom et langt liv på de syv hav gikk i land i 1916 fra bark Peter Ugland, Arendal. Han hadde da en fartstid på i alt 50 år. Da hadde han kjøpt gårdsbruket Grønmyr, der han bodde til sin død i 1938. Han er gravlagt på Fjære kirkegård. | Han ble født på gården Espenes i 1848. 14 år gammel dro han til sjøs med barken Infatigable, Morten Kallevigs rederi, fører var kaptein Falck. Han tok sjømannseksamen 19 år gammel og skippersertifikat noen år senere. Den første skuta han førte var bark Nordcap, samme rederi. Fra 1884 førte han flere skuter til han gjennom et langt liv på de syv hav gikk i land i 1916 fra bark Peter Ugland, Arendal. Han hadde da en fartstid på i alt 50 år. Da hadde han kjøpt gårdsbruket Grønmyr, der han bodde til sin død i 1938. Han er gravlagt på Fjære kirkegård. | ||
| Linje 363: | Linje 363: | ||
Kaptein Aanonsen hadde sitt åndelige hjem på Fevik bedehus, både de gangene han var hjemme fra sjøen og etter at han gikk i land for godt. Han var en av dem som på sitt vis betydde noe i flokken. Ofte var det vitnemøte på bedehuset, og kaptein Aanonsen deltok. Han fremførte sitt vitnesbyrd med bilder og hendelser fra sjølivet. Han fortalte om overhendig vær og mannskapenes slit for å holde skuta flytende. Han hadde ansvar for andres helse og sikkerhet, det hendte det var dødsfall om bord og han måtte forrette begravelser i sjøen. Han holdt gudstjenester i messa på søndager og andre helligdager slik regelen var den gang. Han hadde nok å øse av. Sitt vitnesbyrd fremførte han levende og engasjert. | Kaptein Aanonsen hadde sitt åndelige hjem på Fevik bedehus, både de gangene han var hjemme fra sjøen og etter at han gikk i land for godt. Han var en av dem som på sitt vis betydde noe i flokken. Ofte var det vitnemøte på bedehuset, og kaptein Aanonsen deltok. Han fremførte sitt vitnesbyrd med bilder og hendelser fra sjølivet. Han fortalte om overhendig vær og mannskapenes slit for å holde skuta flytende. Han hadde ansvar for andres helse og sikkerhet, det hendte det var dødsfall om bord og han måtte forrette begravelser i sjøen. Han holdt gudstjenester i messa på søndager og andre helligdager slik regelen var den gang. Han hadde nok å øse av. Sitt vitnesbyrd fremførte han levende og engasjert. | ||
Kaptein Aanonsen var en oppriktig kristen. Han tok Gud med i alt han foretok seg, og regnet med Guds ledelse og omsorg gjennnom alle livets tilskikkelser. Noe å etterleve for oss alle. | Kaptein Aanonsen var en oppriktig kristen. Han tok Gud med i alt han foretok seg, og regnet med Guds ledelse og omsorg gjennnom alle livets tilskikkelser. Noe å etterleve for oss alle." | ||
</blockquote> | |||
== År og dag == | == År og dag == | ||
| Linje 395: | Linje 396: | ||
==== 1890 ==== | ==== 1890 ==== | ||
'''Sjømandsprest Birger Hall''' holder '''opbyggeligt Foredrag''' i Fevik bedehus en torsdag i november 1890.<ref>Grimstad adressetidende 12/11 1890</ref> | '''Sjømandsprest Birger Hall''' holder '''opbyggeligt Foredrag''' i Fevik bedehus en torsdag i november 1890.<ref>Grimstad adressetidende 12/11 1890</ref> | ||
==== 1893 ==== | |||
"'''Bazar'''<br> | |||
til Indtægt for Hedningemissionen afholdes paa Fevigs Bedehus, om Gud vil, Mandag den 23de Januar og følgende Dage. Gaver modtages med Taknemmelighed og bedes leveret ombord i Dampskibet "Ternen".<br> | |||
Bestyrelsen."<ref>Vestlandske tidende 10/1/1893</ref> | |||
==== 1896 ==== | ==== 1896 ==== | ||
'''Fredsmøter''': I avisen gis det fyldig referat fra en serie møter i Arendalsdistriktet. Det heter bl.a.: | |||
<blockquote> | |||
"Tirsdag var der samlet en stor Tilhørerskare i Fevigs Bedehus, hvor der blev talt om Fredssagen og Afholdssagen. Gjennem Afholdssagen kom man ind paa Fredssagen, og naar man var kommen ind paa denne Vei, da havde man al Lykke i vente. Der var livlig Forhandling efter Foredraget, og Fredssagen fik stor Tilslutning ... Arendalks Fredsforening har 390 Medlemmer; i Fevig er der ogsaa en Fredsforening, ..."<ref>Christiania Nyheds- og Advertissementsblad lørdag 18. juli 1896</ref> | |||
</blockquote> | |||
'''Opbyggelig Fest''': Søndag 13. september er det oppbyggelig fest på bedehuset klokken fire. Det tas entré på 40 øre, men så kan man også friste med musikk og sangkor. | '''Opbyggelig Fest''': Søndag 13. september er det oppbyggelig fest på bedehuset klokken fire. Det tas entré på 40 øre, men så kan man også friste med musikk og sangkor. | ||
<ref>Agderposten 9/9 1896</ref> | <ref>Agderposten 9/9 1896</ref> | ||
| Linje 403: | Linje 414: | ||
Noen dager i oktober 1902 var det '''basar''' i Fevik bedehus. Inntekten gikk til bedehuset selv. 20/10 var det åpning med '''Emissær Sevig'''. Det annonseres oppbyggelse hver aften klokken 8. Torsdag 23. og fredag 24. talte '''Eidsaa'''. | Noen dager i oktober 1902 var det '''basar''' i Fevik bedehus. Inntekten gikk til bedehuset selv. 20/10 var det åpning med '''Emissær Sevig'''. Det annonseres oppbyggelse hver aften klokken 8. Torsdag 23. og fredag 24. talte '''Eidsaa'''. | ||
<ref>Grimstadposten 21/10/1902</ref> | <ref>Grimstadposten 21/10/1902</ref> | ||
Høsten 1902 ville man '''legge panel og male''' i bedehuset. Stenhogger C. W. Carlberg er kontaktperson og ber om anbud i lokalavisa.<ref>Grimstadposten 13/11/1902</ref> | |||
====1904==== | ====1904==== | ||
| Linje 413: | Linje 426: | ||
Til Formand valgtes C W Carlberg. Viseformand Kjøb. Jens Olsen. | Til Formand valgtes C W Carlberg. Viseformand Kjøb. Jens Olsen. | ||
Enstemmig besluttedes at de 9 Medlemmer tilser Bedehuset hver 1 Maaned og | Enstemmig besluttedes at de 9 Medlemmer tilser Bedehuset hver 1 Maaned og begynder <br>1. April Maler Tønnesen, <br>Mai Fru Holmsen, <br>Juni Jens Olsen, <br>Juli C W Carlberg, <br>August Ole Jørgensen, <br>Septbr H. Ribe, <br>Octbr. Simon Zakariassen, <br>Novbr. Knud Olsen, <br>Decbr Aanon Olsen | ||
og saa begynde forfra igjen i 1906. | <br>og saa begynde forfra igjen i 1906. | ||
Den som har sin Maaned maa sørge for at lukke op og lukke af. | <br>Den som har sin Maaned maa sørge for at lukke op og lukke af. | ||
Statutterne for Bedehuset blev oplæs og vedtaget. | Statutterne for Bedehuset blev oplæs og vedtaget. | ||
| Linje 432: | Linje 445: | ||
Valgtes blev Kjøbm Johan O. Ribe, Andreas Olsen Brattemoen og Frue Karen Carlberg. | Valgtes blev Kjøbm Johan O. Ribe, Andreas Olsen Brattemoen og Frue Karen Carlberg. | ||
Ved særskildt Valg blev Hr. T. Tønnesen valgt til Formand og Kjbm. Jens Olsen til Casserer."<ref>Fra løs lapp i Arbeidskirkeforeningens arkiv</ref> | Ved særskildt Valg blev Hr. T. Tønnesen valgt til Formand og Kjbm. Jens Olsen til Casserer."<ref>Fra løs lapp i Arbeidskirkeforeningens arkiv</ref> | ||
====1908==== | |||
'''Feviks og Fjære kristelige ungdomsforenings sangkor''' holdt konsert andre påskedag i [[Engene kirke]]. Sokneprest Warholm holdt foredrag om sin reise i Palestina. I annonsen fristes med "Righoldig Program", med 70 sangere - og utbyttet av arrangementet går til '''Fevik Bedehus nye Orgel'''. | |||
<ref>Agderposten 15/4/1908</ref> | |||
====1909==== | ====1909==== | ||
| Linje 483: | Linje 500: | ||
==== 1941 ==== | ==== 1941 ==== | ||
Fra Ungdomsforeningens protokoll:"Lørdag 26. juli (1941) hadde ungdomsforeningen medlemsmøte i Fevik bedehus sammen med den nystiftede "Yngres avdeling". Det var gjilt å se at så mange av de yngre var møtt fram til dette første møte. Møte ble ledet av Oliver Tjømsland som ønsket alle velkommen til dette første møte sammen med de yngste. | Fra Ungdomsforeningens protokoll:<br>"Lørdag 26. juli (1941) hadde ungdomsforeningen medlemsmøte i Fevik bedehus sammen med den nystiftede "Yngres avdeling". Det var gjilt å se at så mange av de yngre var møtt fram til dette første møte. Møte ble ledet av Oliver Tjømsland som ønsket alle velkommen til dette første møte sammen med de yngste. | ||
Etter et par sanger av musikken, fikk vi noen gjille vidnesbyrd av noen unge venner fra Grimstad. | Etter et par sanger av musikken, fikk vi noen gjille vidnesbyrd av noen unge venner fra Grimstad. | ||
| Linje 499: | Linje 516: | ||
==== 1955 ==== | ==== 1955 ==== | ||
Ungdomsforeningens årsmelding 1955: "Siden siste årsmøte har foreningen holdt 19 møter 1 juletrefest 4 ungdommens lørdagskvelder og Sanktehanstilstelning i Ranvika. Søndag 31. juli stod foreningen for en tur til Herrefoss og Mykland. (…) Talere har vært pastor Mo, soknepr. Torp, Sek. Nordal, Leiv Jensen, pastor Hammersmark, Sognep. Mesel, sek. Kjøde og Aabert Andersen. Møtene har vært godt besøkt og godt ledet av formanden vår Rimstad. Men det vi savner mest på møtene er ungdommen." | Ungdomsforeningens årsmelding 1955: "Siden siste årsmøte har foreningen holdt 19 møter 1 juletrefest 4 ungdommens lørdagskvelder og Sanktehanstilstelning i Ranvika. Søndag 31. juli stod foreningen for en tur til Herrefoss og Mykland. (…) Talere har vært pastor Mo, soknepr. Torp, Sek. Nordal, Leiv Jensen, pastor Hammersmark, Sognep. Mesel, sek. Kjøde og Aabert Andersen. Møtene har vært godt besøkt og godt ledet av formanden vår Rimstad. Men det vi savner mest på møtene er ungdommen." | ||
==== 1957 ==== | |||
I juli 1957 gir lokalavisa plass for en artikkel om oppussing på Fevik bedehus.<ref>GAT 9/7/1957 - tonen i teksten indikerer at det kan være sogneprest Carl Torp som skriver?</ref>: | |||
<blockquote> | |||
"'''Restaurering av Fevik bedehus''' | |||
Det er alldeles ikke få idealistiske mennesker iblant oss på Sørlandet heller, skjønt både den teoretiske og | |||
praktiske materialisme synes å vokse raskt. | |||
Noen slike idealistisk innstilte mennesker samler seg om bedehuset på Fevik, og vil gjerne ha dette gudshus så vakkert og trivelig som mulig. Det har hittil stått i pengene. Men nå er en gått til frimodig restaureringsaksjon. | |||
Søndag 7. juli kunne husledelsen presentere nye stoler, nemlig 50 lysegrå av stålrør, utmerket gode. De koster tils. kr. 1675 —, derav er kr. 250.— lånt og resten kontant betalt ved kollekter og gaver. Noen av vennene har forært fra en til fem stoler. | |||
De innkjøpte stoler dekker bare halve salen. Så det trengs minst like mange til. En vil anskaffe også dem, men først må en ha ny kakkelovn og nytt golv. Ny interiørmaling kan senere, i en gyllen fremtid, komme på tale, | |||
Den lokale indremisjonsforening eier 2/3 av bedehuset, og Den evg. lutherske frikirke 1/3. Samarbeidet går fint. | |||
Lærer Johs. Sandkjær er formann for virksomheten, og Håkon Trondal resturerings-sjef. | |||
— Hva ønsker De, Trondal, for disse nye, pene stolene her? | |||
— At de må bli meget brukt av stedets folk. | |||
Disse idealister, bedre sagt, kristne, fortjener sådan glede. Men størst gagn av det har jo de besøkende selv, fordi | |||
troen kommer av forkynnelsen." | |||
</blockquote> | |||
==== 1961 ==== | ==== 1961 ==== | ||
| Linje 504: | Linje 545: | ||
==== 1964 ==== | ==== 1964 ==== | ||
Sogneprest [[Carl Torp]] var til stede på årsmøtet for Fevik bedehus 2. februar 1964. Han refererer til lokalvisa, og skriver følgende om diskusjonen om behovet for | Sogneprest [[Carl Torp]] var til stede på årsmøtet for Fevik bedehus 2. februar 1964. Han refererer til lokalvisa, og skriver følgende om diskusjonen om behovet for '''fornyelse eller nybygging''' av bedehuset på Fevik<ref>GAT 4/2/1964</ref>: | ||
<blockquote> | <blockquote> | ||
"Johannes Sandkjær redegjorde greit og upartisk for planen om å gjøre noe med bedehuset, restaurere radikalt eller bygge | "Johannes Sandkjær redegjorde greit og upartisk for planen om å gjøre noe med bedehuset, restaurere radikalt eller bygge | ||
| Linje 514: | Linje 555: | ||
i forsamlingens smak." | i forsamlingens smak." | ||
</blockquote> | </blockquote> | ||
Høsten 1964 behandler Fjæres bygningsråd en sak om '''tomt til bedehus/småkirke'''. Lokalavisen referer dette slik: | |||
<blockquote> | |||
"Fevik Vel har tilbakesendt til bygningsrådet søknad fra Fevik bedehusstyre om tomt på kommunens eiendom, tidligere E. J. Morlands eiendom. | |||
Bygningsrådet alutter seg til flertallet i Fevik Vel som gi følgende uttalelse: | |||
"Styret for Fevik Vel med tilslutning av tiltaksnemnda har intet å invende mot at det område som på reguleringsplanen for Fevik er reservert som tomt for kommunelokale, blir disponert som tomt for bedehus/småkirke. Styret vil anse det som en fordel at det prosjekterte bygg får status småkirke"." | |||
</blockquote><ref>Grimstad adressetidende 7/11/1964</ref> | |||
==== 1970 ==== | ==== 1970 ==== | ||
| Linje 535: | Linje 585: | ||
kapital å sette inn som er samlet inn gjennom mange år. Det skulle nå være i alles interesse at det virkelig blir fart i innsamlingen og at folk virkelig ofrer for å skaffe Fevik skikkelige lokaliteter for den kristelige virksomheten. Vi tror det vil føre til nye friske initiativ både i arbeidet blant de eldre og ikke minst blant de mange, mange unge som trenger et godt, rent og friskt kristent ungdomsmiljø." | kapital å sette inn som er samlet inn gjennom mange år. Det skulle nå være i alles interesse at det virkelig blir fart i innsamlingen og at folk virkelig ofrer for å skaffe Fevik skikkelige lokaliteter for den kristelige virksomheten. Vi tror det vil føre til nye friske initiativ både i arbeidet blant de eldre og ikke minst blant de mange, mange unge som trenger et godt, rent og friskt kristent ungdomsmiljø." | ||
</blockquote> | </blockquote> | ||
En søndag i september inviterte Fjæres jente- og guttespeidere til '''friluftsgudstjeneste''' på tomta til den kommende Fevik kirke. Det var ofring til det nye kirkebygget.<ref>GAT 5/9/1970</ref> | |||
</div> | </div> | ||