lokalhistoriewiki.no

Fevik kirke: Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Fevik kirke (vis kilde)

Sideversjonen fra 1. feb. 2023 kl. 12:37

21 042 byte fjernet ,  1. feb. 2023
m
Teksterstatting – «Kategori:Kirker» til «»
m (tar vekk lenke til samme artikkel (sirkellenking))
m (Teksterstatting – «Kategori:Kirker» til «»)
 
(48 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Fevik kirke''' ble bygget som bedehus i 1976 og fikk navnet ''Fevik arbeidskirke''. Tidligere hadde folk og forening sine aktiviteter i Fevik bedehus fra 1882. Vi samler hele historien i denne artikkelen.
{{thumb|Fevik kirke.jpg|Fevik kirke|[[Jan-Tore Egge]]|2015}}
'''[[Fevik kirke]]''' ble bygget som bedehus i 1976 og fikk navnet ''Fevik arbeidskirke''.  
Tidligere hadde folk og forening sine aktiviteter i [[Fevik bedehus]] fra 1882.


== 1875: - Knudsen var relgiøst interiseret.... ==
I nyere tid har eiendommen bruksnummer 50:156.
"Birketvet skole havde isin tid to lærere, Asb. Knudsen + Bjørge. Knudsen var relgiøst interiseret og efter at det nye skolehus var bygget aar 1875 - 76 begynte han med at holde opbygelsesmøter i skolens største klasseværelse, som reggel hver søndag eftermed."


Det er Theodor Terjesen som skriver dette i en redegjørelse fra 1930. Terjesens redegjørelse er ført inn (av ham selv) i den eldste tilgjengelige protokollen for Fevik bedehus (Bedehuset Betel), fra ca 1930.
== Fra Fevik arbeidskirke til Fevik kirke ==
=== Arbeid med nye løsninger omkring tusenårsskiftet ===


Oppbyggelsesmøtene på Birketveit skole skapte grunnlaget for det som i dag er Fevik arbeidskirke og ildsjelene fortjener oppmerksomhet.
Det gikk omtrent som planleggerne sa omkring 1976: De første ti år hadde man god plass, og kunne leie ut. De neste ti år fylte aktivitetene bygget. Og så ble bygget for lite. DNK tildelte [[Fevik]] egen prest midt på 90-tallet, og gudstjenestene ble samlinger for liten og stor. Og besøket økte, om det jo også svinger noe.


Men spørsmålet om samarbeid med DNK, ja kanskje til og med en form for integrering, var et sammensatt og komplisert spørsmål for Arbeidskirkeforeningen, sprunget ut av lekmannsbevegelsen som den var.


== Oppbyggelser på Birketveit skole ==
Derfor brukte man mye tid på dette i foreningen. Underveis ble ulike organisasjonsmodeller og eierskap til bygget drøftet. Der var lenge et kritisk mindretall som rent prinsipielt ville beholde lekmannsbevegelsens frihet fullt ut. Men et klarere og klarere flertall åpnet opp for å selge eller overdra Arbeidskirken til Fjære sogn – og la foreningen bli en aktiv, men helt integrert del av Fjære sogn.
[[Asbjørn Knutsen]] kom til Fevik som styrer ved [[Birketveit skole]] i 1870. Han var da 28 år gammel og gift med [[Anne Jensen Nakkedrang]]. Asbjørn og Anne møttes da han var hennes lærer på [[Gjeving]] 1859-62. Asbjørn Øyan ble født i [[Kviteseid]] i Telemark 2. februar 1842. Foreldrene var [[Knut Øyan]] og [[Sigrid Asbjørnsdatter Berge]].


Knutsen hadde krefter som evnet å gripe fatt i og gjøre noe med muligheter og behov, en handlingens mann. Hvorfor startet han med oppbyggelsesmøter?
Før man kom til denne konklusjon hadde Arbeidskirkeforeningen to ganger deltatt i å legge inn bud på naboeiendommen for å berede grunnen for utvidelse av kirken. I 1994 og i 1996 la arbeidskirkeforeningen og senere Grimstad kommune/Fellesrådet inn bud på nabohuset; gnr 50/162. Dette førte ikke fram.
Et forslag om å dele Fjære sogn i to sogn, og skille ut Fevik som eget sogn, vakte stor motstand. Dette forslaget ble lagt bort, og man endte fra 2005 på en løsning der Arbeidskirken ble ”kirke 2” i Fjære sogn.


Høsten 1874 ble kona Anne innlagt på sykehus i Arendal, hun hadde uhelbredelig kreft. Sykeleiet beskrives som langt og smertefullt. Anne døde 11. september 1875. Man forstår at slike ting preger ethvert menneske.
=== Ekstraordinært årsmøte 9/11 2003 ===
På det ekstraordinære årsmøtet i Fevik arbeidskirke møtte 23 stemmeberettigede.  


[[Marton Leine]], en av Asbjørn Knutsen biografer, skildrer hvordan Knutsens livsholdning - med optimisme, godt humør og aktiv kristen innsats - vaklet. Dette førte ham inn i - og gjennom - en åndelig krise som gav ham et fornyet livssyn, som en tilgitt synder. Knutsen fant sin plass - skriver Leine - blant [[Haugianere]].
Årsmøtet vedtok:


Denne personlige vekkelsen falt også sammen med sterke åndelige vinder i Norge. [[Konventikkelplakaten]] var opphevet, og lekfolk kunne nå samles til kristent fellesskap uten stedets prest. Flere predikanter reiste omkring, og Fevik fikk også besøk. Det er fortalt at [[Lars Oftedal]] fra Stavanger var her og en av stifterne til [[Den Evangelisk-Lutherske Frikirke]] - [[Paul Wettergren]] - var på Fevik. Også en av [[Misjonsforbundet]]s pionerer, [[Fredrik Franson]], skal ha besøkt flokken på Fevik.
"Ekstraordinært årsmøte i Fevik Arbeidskirke 09.11.03 gir sin tilslutning til at Fevik Arbeidskirke med lokaler og virksomhet overdras til Fjære sogn, som likestilt kirke, sammen med Fjære kirke i Fjære sogn.


Det er sagt at Asbjørn Knutsen elsket sang. En kan vel da tenke seg at dette kunne sette sitt preg både på undervisning i skolestua og på fellesskapet ved oppbyggelsene. En tid i barndommen tenkte han visst på å bli prest, og buskapen den unge gjetergutten var betrodd fikk gjøre tjeneste som menighet mens den unge Asbjørn øvde. Det var vel ikke uventet at det falt naturlig for den modne Asbjørn Knutsen å forkynne Guds ord.
Årsmøtet vil be styret vurdere følgende forhold i den videre prosess:
*Det skal finnes en tydelig formulering for at Fevik Arbeids kirkeforening legges ned
*Det må finnes en form som sikrer et årsmøteliknende forum på Fevik
*Det må vurderes hvilke fullmakter styret skal ha inntil dette er avviklet, - og når styret avvikles "


Fjære menighet hadde fra 1851 hatt en misjonsforening. Denne var ebbet ut, men i 1872 ble den reorganisert. På et møte i skolehuset på [[Moy]] 8. september ble det vedtatt statutter, valgt styre - og Asbjørn Knutsen ble formann. Dette skulle ikke bli første gang den unge skolestyreren påtok seg oppgaver av dette slag. Forøvrig overtok det en ny formann allerede i 1875; [[lærer Gjesdal]].
I tillegg ble følgende forhold oversendt styret for vurdering:
*Fjære menighetsråd utvides til 10 medlemmer, der halvparten er menighetsutvalg for Fevik og halvparten er menighetsutvalg for Fjære. Begge deler må sikres representasjon i Grimstad kirkelige fellesråd.
*Lutherske organisasjoner gis rett til gratis bruk av huset.


Oppbyggelsesmøtene på Birketveit skole begynte i skolens største klasseværelse. Siden benyttet man et gymnastikkværelse som ble innredet til forsamlingslokale. Møtene var søndag ettermiddag klokken 3. Folk møtte ivrig frem til disse samlingene. Skolerommet var ofte fullsatt og de måtte iblant bruke naborommet.
Styret nedsatte så et forhandlingsutvalg med Gunnar Berntzen, Kari V. Aas, Randi Heen og Jarl V. Erichsen som medlemmer.


== Tidslinje for arbeidet med overgang til DNK og Fevik kirke ==
Fevik arbeidskirke ble bygget som bedehus av en bedehusforening, på dugnad. Samtidig var dette et uttrykk for et strategisk samarbeid med Den norske kirke, for å styrke kristent arbeid på Fevik, en del av Fjære og Grimstad som var i sterk vekst. Men for en bedehusforening, sprunget ut av et lekmannsmiljø, var det en krevende prosess fram til bekreftet vedtak om at Arbeidskirken overlates til menighetens samlete arbeid på Fevik - og bedehusforeningen nedlegges. Det kan derfor være interessant å beskrive elementer fra denne relativt lange prosessen.


== Et skritt videre ==
*'''1916''': Fevik bedehus formaliserer et '''samarbeid med Den Evangelisk-lutherske frikirke'''.
Sognepresten - [[Axel Christian Pharo]], så med en viss uro på denne aktiviteten. Han mente at han selv eller hans kapellan kunne stå for denne virksomheten. Dermed ble det konkludert med at lekfolket ikke fikk bruke skolehuset til "private formål".


Hva gjør man så? Fevikfolket ønsket denne friheten, bl.a. til å kunne invitere [[Wettergren]]. Fevik var på denne tiden i emning som industristed, her var et relativt stort skipsverft. Dermed gikk en av deltakerne i dette arbeidet, [[J. Brinch]], til [[Jacob Boe]] - en av eierne av skipsverftet. Brinch ba om lov til å samle vennene til oppbyggelse på verftet. Boe gav lov til dette, og snart holdt man oppbyggelse på [[spanteplanet|spante-plassen]] der man rigget seg til med langbenker og kasser. Det er mulig at spanteplassen var en overbygget del av verftet.
*'''1923''': I [[Grimstadposten]] refereres det fra '''Menighetsmøtet i Fjære'''. Der la menighetsrådet fram sin rapport om det foregående arbeidsåret. Det er interessant at man da diskuterte "omdanning eller innredning" av Fevik bedehus slik at det kunne brukes til gudstjenester.


[[Paul Wettergren]] var blant dem som besøkte flokken på spanteplassen og han skal ha talt til store forsamlinger. Omkring 1877 ble [[den Evangelisk-Lutherske frikirke]] stiftet i Arendal. Wettergren var med der. I Grimstad ble "Frikirken" etablert i 1897. Det er i denne sammenheng interessant å kjenne til at det senere Bedehuset Betel fra 1916 hadde en organisering der 1/3 av styremedlemmene kom fra Den Ev.Lutherske frikirke.
:I referatet heter det<ref>Grimstadposten 10/9/1923</ref>:
 
Boe’s verft var på denne tiden et skipsbyggeri av den gamle sorten. Da eierne – [[Jacob]] og [[Carl A. Boe]], noe senere la om driften til moderne former skulle dette bidra til en omfattende vekst på Fevik.
 
== 1882: Bedehuset Betel ==
Spanteplassen var heller ikke noe blivende sted for dette kristne fellesskapet. Hvor sterkt var fellesskapet? Hva kunne man gjøre? Man valgte å bygge sitt eget bedehus.
 
De gjennomgåtte kilder sier lite om arbeidet med å reise bedehuset Betel. Men 10. januar 1882 ble statuttene for "Bedehuset Betel" vedtatt og underskrevet av 10 menn. [[Asbjørn Knutsen]] var en av dem. Terjesen skriver at utgiftene ble dekket ved avholdte basarer og frivillige bidrag. All transport og fremkjøring av materialer ble utført med [[Gunder Tellefsen]]s og Asbjørn Knutsens hester. [[Theodor Terjesen]] - beretteren fra 1930, var på denne tid ute på sjøen. Da han kom hjem vinteren 1883 var bedehuset reist.
 
Fjære var ei rik bygd, med gode inntekter av skipsfart. I [[Birketveit krets]] - som Fevik dengang ble benevnt som - bodde både skipsredere og skippere. I tillegg var her bønder og skogeiere som kunne bidra med tømmer til bedehusbyggingen. [[Karl Ugland]] skriver at "årene fra 1870 og utover til 1880-årene hører vel til den mest interessante og utviklingsrike periode Fjære har hatt i de siste århundrer".
 
Bedehuset Betel var reist, og det er naturlig å tenke at den samme flokk som fant behov og evne til å reise det nå brukte det. Hvem var de? Jeg har hittil ikke hatt anledning til å fordype meg i hvem det var som tok del i dette fellesskapet. Jeg antar det både var bønder, sjøfolk og arbeidere.
 
[[Vevstad]] skriver om denne tiden at "det vart stor vekkjing der ved [[Wettergreen]]..".
 
 
== Bedehuset Bethel - Statutter 1882 ==
Ildsjelene som bygde bedehus på Fevik i 1882 utarbeidet også et sett statutter som organisering og ramme rundt virksomheten. Det må ha vært sterke krefter som skapte behovet for et sted å være – og siden evnet å realisere byggingen av det nye bedehuset. Kildene sier ikke mye om dette. Det virker forståelig at man ville ha en struktur på arbeidet og fellesskapet, der ansvar for virksomhetens innhold og byggets drift klargjøres.
 
Gjennom statuttene fra 1882 ser vi et bedehus med klar luthersk fundament. Bedehuset skulle selvsagt gi rom for indre- og ytremisjons-møter. Men i tillegg ser det ut som om man hadde både kvinneforening og søndagsskole.
 
For å lede arbeidet valgte man et styre med 9 menn og to suppleanter. Styret konstituerte seg selv med formann og kasserer. Styremedlemmene valgte selv sine etterfølgere. Vi vet ikke om det bygget på særlige erfaringer, men man lot det være mulig for et flertall i styret å støte ut medlemmer som "taber den relgiøse interesse" eller "viser forargeligt forhold i lære og liv".
 
Fevik ble besøkt av predikanter med ganske ulike ståsteder. Derfor var det naturlig at en viktig oppgave for bestyrelsen var å godkjenne dem som skulle bestige bedehusets talestol. Vi må regne med at denne utvelgelsen foregikk med forpliktelse på det lutherske grunnlag, men i noen grad må den også gjenspeile bestyrelsens sammensetning og preferanser.
 
Det er vesentlig å legge merke til hvordan statuttene beskriver forholdene omkring medlemsskap. Medlemsskap eksisterer simpelthen ikke. I stedet regnet man dem som eiere som har gitt eller vil gi til bedehusets oppførelse eller videre drift.
 
==== De (sannsynligvis) første statutter, ====
med overskriften "Statuter for Bedehuset Bethel i Fevig"
<blockquote>
<blockquote>
§1
"Videre fremgik av beretningen at raadet har arbeidet med spørsmaalet om at faa omdannet eller indredet Fevik bedehus saaledes at der kan holdes fuld ordinær gudstjeneste der. Saken er dog foreløbig bare paa et forberedende stadium, men flere kirkelige interesserte paa Fevik har git tanken sin fulde tilslutning."
Bedehuset Bethel paa Fevig i Fjære sogn skal benytes til saadanne lutherskristlige møder der tjenner til befodring av Guds Rige saasom indre og ydremission møter Bibellæsning, Kvendeforeningsmøder, Søndagsskoler o s v.
 
§2
Bestyrelsen overdrages til 9 kristligsindete mænd samt 2 supleanter der har at føre tilsyn med huset, avfodre og bedømme de mænds skudsmaal, som man agter og tage isin tjeneste, utvælge dem og idet hele føre kontroll med enhver som skal holde opbygelsesmøte.
 
§3
Bestyrelsen utvælger av sin mitte en formand og en casserer.
 
§4
Naar nogen av bestyrelsesmedlemmerne dør eller forlater stedet skal de gjenstaaende medlemmer velge en annen i de uttraates sted.
 
§5
Dersom det viser sig at nogen af bestyrelsesmedlemmerne taber den relgiøse interesse og sans eller paa nogen maate viser forargeligt forhold i lære og liv kan bestyrelsen ved almindeligt stemmeflerhed udstøte saadanne av sin mitte.
 
§6
Bedehuset eies av enhver som enten har ydet bidrag til dets opførelse eller herefter yter gaver til dækning av husets gjæld og vedlikehold.
 
§7
I tilfælde av Ildsvaade skal assurancesummen benyttes til husets gjenopførelse.
 
§8
Forandringer i disse statuttene avgjøres av bestyrelsen med 2/3 dels pluralitet.
 
Fevik den 10. Januar 1882
</blockquote>
</blockquote>


== De betrodde menn - Ildsjeler 1882 ==
*'''1960''': Drøfting i Fevik bedehus om '''bruk av bedehuset til kirkelig bruk'''.
Her er et forsøk på å finne biografiske opplysninger om de menn som underskrev Fevik bedehus' statutter i 1882.
 
10. januar 1882 skrev følgende betrodde menn under bedehuset Bethels første statutter: Tønnes Tønnesen, Gunder Tellefsen, Ellef Pedersen, Halvor Ribe, C. W. Kalberg, Asb. Knudsen, J. Brinck, Chs. Danielsen, L. Jansen og suppleanten; Ommun Olsen. Vi får regne med at flertallet av dem var aktive og sentrale i arbeidet og at få eller ingen var med "til pynt". Vi vet etterhvert mye om Asbjørn Knudsen. Han var sentral, men ikke alene. Nedenfor er det tatt med enkelte mer biografiske opplysninger om den enkelte.


[[Tønnes Tønnesen]].
*'''1960''': Fjære herredsstyre drøfter mulig plass for kirke/bedehus på '''reguleringsplan'''.
Dette var vel maler Tønnessen, Fevik, som i 1886 hadde en skattbar formue på 2.000.- kr.


[[Gunder Tellefsen]], Fevikmoen.
*'''1964''': Drøfting i Fevik bedehus om '''bedehuskapell'''.
Gunder Tellefsen oppføres i folketellingen 1875 som skipsreder og gårdeier. Han er født i Fjære i 1828. Gunder var gift med Elen Gurine, født i Fjære 1830. I 1875 bodde sønnen Elling (f. 1864) og datteren Gunhild (f 1867) sammen med dem. Gunder hadde omkring 1883 en skattbar formue på 69.191 kr. Omkring 1900 drev datteren Gunhild Hansen pensjonat om sommeren. Gunder og Elen Gurine levde i 1900.


[[Ellef Pedersen]]. ??
*'''1971''': Fjære menighetsråd og Fevik bedehus drøfter gudstjenester på Fevik. Tanke om '''småkirke'''.
(I 1875 bodde gårdbruker Tellef Pedersen Trålum – f. 1818, og hustru Anne Serine Simonsdatter – f. 1822, på Trålum.)


[[Halvor Ribe (Fjære)]], Husland.
*'''1976''': Fevik arbeidskirke vigsles til gudstjenestelig bruk ved biskop [[Erling Utnem]]. DNK overfører ressurser fra Engene kirke til Fevik arbeidskirke.
I 1875 omtales han som landhandler, skipsreder og selveiende gårdbruker. Han er født i Fjære 1847 på bruk 4 på Ribe, av foreldre Hans Olsen Ribe og Gunborg Serine Abrahamsdatter. Halvor Ribe var først gift med Maren Johanne Hansdatter Tøra, f 1856. I 1875 bor datteren Anne (f s.å.) hos dem. Halvor Ribe ble 2. gang gift med Sofie Simonsen. Han hadde omkring 1883 en skattbar formue på 30.283 kr. I skattelisten for 1887 er han oppført uten formue.


Det kan være verdt å merke seg at i 1875 bodde handelsbetjent Theodor Schive (f. Mandal 1859) hos Halvor Ribe. Schive drev senere en omfattende handel i Grimstad.
*'''1988''': Dette året var det 24 gudstjenester i Arbeidskirken. Styret skriver i årsmeldingen: "Den norske kirke: Det gode samarbeidet har fortsatt i 1988. Hjelpetjenesten har fungert bra."


[[Kal Wilhelm Kalberg]]
*'''1993''': I årsmeldingen skriver styret:<br>"På anmodning fra DnK har styret avgitt følgende uttalelse om eierforhold: "Styret ser det som en naturlig utvikling at DnK på sikt overtar Arbeidskirkens eiendom. En overdragelse vil kreve en organisatorisk behandling." Ved et eventuelt fremtidig salg av eiendommen skal altså DnK har forkjøpsrett. Det har ikke vært ført slike forhandlinger."<br>I høstprogrammet skriver formann Arne Austad: "Fevik Arbeidskirke er en frittstående forening av medlemmer som ser det som sin oppgave å gå ut med evangeliet og samtidig være med å skape lys og varme mennesker imellom. Vi har et nært samarbeid med Den norske kirke og organisasjoner på Luthersk grunn." <br>Det innredes prestekontor i Arbeidskirken og antall gudstjenester stiger.
Dette er vel den stenhugger Carlberg, Fevik, som i 1886 hadde en skattbar formue på 5.400 kr. Kalberg var født i Varnheim i Sverige i 1843. Han var gift med Karen Tomine (f. Fjære 1848) og de hadde i 1875 sønnene Ole (f 1873) og Kal (f. 1875). Kalbergs steinhoggeri lå ved "Svens" like ved vår nåværende bensinstasjon. Se også Bnr 38; Svedenborg – i Fjære bygedebok bind 2 side 232f.


[[Asbjørn Knutsen]] – får særlig omtale på annet sted.
*'''1994''': Til årsmøtet 6/2 1994 fører styret opp spørsmålet "Nabohuset er til salgs. Hvor aktuelt er det for oss?". Arbeidskirkeforeningen deltar i budgivning for å kjøpe naboeiendom/utvide kirketomta. Arbeidskirkeforeningen uttrykker ønske om styrket samarbeid med DNK. Medlemsmøtet uttrykker vilje til, på sikt, å selge eiendommen til DNK og sammen utvikle denne til fremtidig sognekirke.


[[Johannes Brinck]], Fevik.
*'''1995''': Arbeidskirkeforeningen nedsetter arbeidsgruppe som skal samle og vurdere erfaringer med samarbeid mellom kirke og forening på ulike steder i Norge. Medlemsmøte drøfter betingelser ved eventuelt salg og fremtidig samarbeid med DNK. Arbeidskirkeforeningen inviterer Fjære menighetsråd til samarbeid om disse spørsmålene.
Han skattes i 1886 for en formue på kr 4.000.-. Johan Brink eide - i følge ligningsprotokollen for skipsredere i Fjære - parter i skuta "Fingal" i 1880-årene. I 1900 bor enken Juliane Brinck (f. Fjære 1826) som rentenist hos skipstømmermann Karelius Olsen på Fevik.


[[Christen Danielsen]], Vesøya.
*'''1996''': Naboeiendommen er igjen på salg. Grimstad kommune deltar i budgivning, og Fjære menighetsråd/Arbeidskirkeforenningen er engasjert. Felles komite Fjære menighetsråd/Fevik arbeidskirkeforening - "Kirken på Fevik" - med fokus på kirkebygg, organisering, eierforhold, eget sogn, kristne utenfor DNK.
Han omtales i 1875 som skipsfører, skipsreder og gårdbruker, født 1830 i Fjære. Hustruen Juliane Bergitte Larsdatter er født 1849 i Tromøy sogn. I 1875 hadde de barna Daniel f. 1857, Johanne Bergitte f. 1861, Anders Emil f. 1863 og Kirsten f. 1865. Kristen Danielsen hadde omkring 1883 en skattbar formue på 16.980 kr.


[[L. Jansen]].
*'''1997''': Felles arbeidsgruppe Fjære menighetsråd/Fevik arbeidskirkeforening for drøfting av "Veien videre mot Fevik som eget sogn".
Kan dette være Lars Jansen Trålum? Evt. tjenestegutt hos Jens Olsen Falck på Hasla, Lars Jansen, født 1847 i Ørløse i Sverige?


[[Ommun Olsen]], Fevik.
*'''1998''': Årsmøtet i Fevik arbeidskirke stiller Arbeidskirken til disposisjon for Fevik sogn og anbefaler opprettelse av menighetsutvalg for Fevik. Felles informasjonsbrosjyre om saken til Feviks husstander. Det opprettet et menighetsutvalg for Fevik med begrenset ansvar.
I ft 1875 er det to Ommund Olsen’er: En på Fevik og en på Trålum. (?Han hadde omkring 1883 en skattbar formue på 13.411 kr. Ommund Olsen døde senest i 1886.?)


== 1883: Fredrik Franson på Fevik? ==
*'''1999''': Fjære menighetsråd tar initiativ til en omfattende prosess for å opprette Fevik som eget sogn. Etter frisk debatt, underskriftsaksjon mot saken og behandling i kommunestyret valgte menighetsrådet å legge bort tanken om Fevik som eget sogn i denne omgang.
Den frikirkelige misjonshøvdingen [[Fredrik Franson]] besøkte vårt distrikt og Fevik. Her er en artikkel om dette.


[[Grimstad misjonsmenighet]] har nettopp passert sine første 60 år. 1930-årene var "livlige" i [[Misjonsforbundet]] og vi vet noe om bakgrunnen for de første møter og menighetsdannelsen i [[Grimstad]] i 1939. Mange har undret seg over om DNM eller [[Lammers-bevegelsen]] kan knyttes til vår by tidligere. Da [[Ingulf Diesen]] i 1980 kom med sin bok om "Veiryddere" var det sikkert mange som raskt slo opp i stedsregisteret og konstaterte at der var lite å hente for oss fra Grimstad… Hør bare hva som berettes fra Grimstad (og Kristiansand) i forbindelse med at Fredrik Franson reiste omkring i Norge i 1883:
*'''1999''': I årsmeldingen for Fevik arbeidskirke for 1999 skriver styret: "Arbeidet med overgangen til Fevik som eget sogn fortsatte i hele 1999. Saken ble utsatt ved behandling i Grimstad kommunestyremøte, våren 1999. 5 informasjonsmøter er avholdt, og vi ser frem til en endelig avgjørelse i saken."


"I Grimstad og Kristiansand S ble det ikke så stor bevegelse da Franson kom dit. "Meddelelser" i [[Morgenrøden]] forteller at i Kristiansand S og Grimstad foretrakk de kristne å la den åndelige død være rådende, heller enn å få den ombyttet med åndelig liv når det ikke kunne skje på noen annen måte enn ved Fransons virksomhet. Helt korrekt var dette ikke. Franson hadde i Kristiansand to møter i Frikirken."
*'''2000''': Felles arbeidsgruppe for å planlegge ledelse av felles arbeid omkring Arbeidskirke, uten å skille ut som eget sogn. Fjære menighetsråd og Fevik arbeidskirkeforening oppretter felles menighetsutvalg for Fevik (MUF) - som en prøveordning fra september 2000.


I forbindelse med at jeg har gravd litt i historien om Fevik arbeidskirke (tidligere Bedehuset Betel / Fevik bedehus) har jeg kommet noe videre i dette spørsmålet. Mye taler for at Fredrik Franson besøkte Fevik. Med hjelp fra [[Martin Jacobsen]] ([[Ansgarskolen]]) har jeg fått tilgang til [[Morgenrøden]], Fransons meldingsblad. Og mens de nedslående konklusjoner om Grimstad er hentet fra utgaven av 15/4/1883 gir utgaven av 1/7 s.å. atskillig mer å glede seg over.
*'''2003''': Arbeidskirkeforeningen nedsetter komite som forbereder overdragelse. Ved ekstraordinært årsmøte 9/11 2003 fikk styret fullmakter til å gå videre med overgangen fra Arbeidskirke til Fevik kirke.<ref>Referat datert 15/11/2003</ref> Fjære menighetsråd uttrykker positiv holdning til å overta Fevik arbeidskirke.


En av dem som samarbeidet med Fredrik Franson var [[O. Samuelsen]] fra Kongsberg. (Det fortelles at Franson var forsinket til sitt første møte i Kristiania 1/1/1883 – men denne Samuelsen besteg talestolen og var der da Franson ankom møtet!) I et brev gjengitt i Morgenrøden forteller Samuelsen om en reise han har gjort "gjennem de samme steder" hvor "Dr. Franson har været og virket".
*'''2004''': Biskop [[Olav Skjevesland]] deltar på møte og formulerer senere en sterk oppmuntring om at man finner tjenlige løsninger på denne saken. Siden ble også spørsmålene drøftet i råd, utvalg, menighetsmøter og i årsmøte i Fevik arbeidskirkeforening.


Samuelsen kommer fra Arendal hvor han bare var en dag "…, da jeg skulde prædike i '''Missionshuset i Fevig'''. Paa dette Sted havde der dannet sig en liden Missionsforening, hvortil alle Guds Børn havde Adgang, saavel Statskirkelige som Frikirkelige, og der var et fyrrigt Liv blant Guds Børn; den Aften jeg var der, bleve flere Sjele frelste.
== Sang og musikk ==
Se [[Julenattineen på Fevik]].


Dagen derefter reiste jeg til Grimstad, hvor jeg havde en Opbyggelse. Nogle af Guds Børn mødte meg paa Veien og hilste mig velkommen. Opbyggelsen holdtes i et hus i Udkanten af Byen; det havde 2 a 3 sammenhængende Værelser og disse vare fyldte til Trængsel. Efter Prædikenen samlede vi de bekymrede, og det var en Glæde at se hvorledes Guds Børn vare ivrige i at lede de Bekymrede frem til Tro paa Forjettelserne i Guds Ord, og ikke faa Sjæle bleve frelste.
Se [[Kirsti Pedersen Haugen]].


I Morgenrøden No. 2, under Stykket "Skien" staar der: "I Kristiansand og Grimstad foretrak man heller at lade den aandelige Død være uantastet end at faa den ombyttet med aandelig Liv osv." Men jeg kan forsikre, at i Grimstad er der ikke faa som have aandelig Liv, og det et varmt og brændende Liv og jeg tror, at Gud paa dette Sted skal udføre et stort Værk. Gud styrke sine Børn der til at vinde mange Sjæle for Jesus. En [[søndagsskole]] er ogsaa bleven sat i Gang af Vennerne der. Fra Grimstad reiste jeg til Kristiansand."
== Det hvite huset på Toppen ==
I 2019 kjøpte Grimstad kommune naboeiendommen med tanke på areal for Fevik kirke. Se [[Fevik bnr. 2 (Fjære gnr. 50/2)]].


Vi kan ikke ut fra dette konkludere med at her var noen "Lammers-flokk" i Grimstad i 1883. Jeg kjenner meg litt usikker på Samuelsens begrepsbruk. På Fevik finner vi for eksempel "bare" en bedehusforening med opplagt lutherske statutter fra 1882. Så vidt jeg skjønner var Fransons kampanje gjennomført som vekkelseskampanje i regi av Lammers-menighetenes samarbeidsorgan; "[[Den Frie Fællesmissionsforening]]". Franson selv ønsket en sterkere betoning av dette som felleskristelige kampanjer, men bøyde seg for Lammersmenighetenes ønske. Imidlertid samarbeidet han med en rekke folk i ulike sammenhenger. Et av de største møter skal ha vært i den relativt nystiftede [[Frikirken i Arendal]], der [[Paul Wettergren]] stod i ledelsen.


Her ligger mye upløyet mark om noen skulle være interessert i å granske disse spørsmålene. Men inntil videre kan vi regne med at også Grimstad fikk del i Franson-kampanjens velsignelser. Og folk i vår by tok i mot!
{{Fra Fevik kirkes historie}}
{{Kirker og bedehus i Grimstadområdet}}


== 1886: [[Lars Oftedal]] på Fevik ==
Emissæren, presten og politikeren [[Lars Oftedal]] besøkte Grimstad-distriktet og Fevik. Her er noen dagboksnotater.
Overleveringene taler tydelig om at Lars Oftedal besøkte Fevik. Dersom dette er riktig, burde det finnes skriftlig dokumentasjon på dette. I [[Berge Furre]]s biografi[1] gjengis Oftedals reiserute høsten 1886.
    Torsdag 23.9.: [[V. Moland kyrkje]], [[Grimstad kyrkje]]
    Fredag 24.9.: Fevig – til [[Nedenes kyrkje]]. [[Strømmens skulehus]]
    Laurdag 25.9.: [[Bjorbekks kyrkje]]. Basar på [[Nersten]].
    Sundag 26.9.: [[Fjære kyrkje]]. [[Arendal bedehus]]
    Furre[2] oppgir Oftedals avis "[[Vestlandsposten]]" som kilde for denne reiseruten.
Det var ikke bare evangeliske møter som opptok Fevik-folk på denne tiden. En søndag tidlig på høsten i 1886[3] ble det invitert til distriktsmøte for "[[Totalvennerne]]". Møtet begynte med oppbyggelse om formiddagen. Distriktets trofaste sliter, dampskipet "[[Trafik]]" fraktet interesserte fra Arendal og Grimstad. Det var denne søndagen Lars Oftedal talte i Fjære kirke.
Lars Oftedal var – omkring 1886 – en etablert [[emissær]] og organisasjonsmann. I sin avis "[[Vestlands-Posten]]" lot han sist i 1886 trykke sine notater fra en tre måneders rundreise i Nord-Norge, Vestlandet, Sydlandet og Østlandet.
Vi sakser fra hans egne notater[4]:
<blockquote>
"Kl. 11 ½ skulde "[[Aktiv]]" afgaaet fra Lillesand efter Ruten. (…) Kl. blev 2 før vi kom afsted, og om 5 Kvarter var vi i Grimstad, hvor jeg tog ind hos Sognepresten og havde Bibellæsning i den nye store og mer end almindelig smukke Kirke Kl. 7 ½ om Aftenen. Den oplystes med Stearinlys, og det er en ualmindelig Mængde der skal til. Smagfulde kroner er anbragte mellem Søilerne og andetsteds, og det tar sig ganske overordentlig vakkert du, naar der er tændt overalt. Men det koster ca. 30 Kr. hver gang. Det var en deilig Aften henne i Grimstad Kirke. Før var den ligesom flere andre paa disse Kanter iblandt de stængte – nu har de faaet sig en Prestemand, som aabner den. Det samme er Tilfælde i [[Fjære]], og nu er ogsaa Øiestad-Kirken iblandt de aabne.
Kl. 8 Fredag Morgen gik jeg med "[[Trafik]]" til Fevig hvor man endnu i disse flaue Tider har det glædelige Synat se Skibe under Bygning. Der staar 3 store Skuder paa Stabelen.
Da jeg ingen Forretning havde før Kl. 3 om Eftermiddagen, slog jeg mig til Ro der hos en af mine gamle venner og anvendte Tiden til skriftligt Arbeide, hvortil der havde været liden og ingen Anledning lige siden jeg forlod Stavanger.
Kl. 3 skulde jeg være i [[Nedenæs Kirke]], kun en Fjerdingvei længer Øst, ikke langt fra [[Nedenæs Gaard]]. Denne Kirke er opført for nogle Aar siden efter privat Initiativ med Styrelsens Sanktion som Kapel under Øiestad, da denne tætbebyggede og folkerige Del af Prestegjeldet havde altfor lang Vei til Hovedkirken. Just ved den Tid, da Ønsket om eget Kirkehus var blet almindeligt heromkring, skulde [[Grimstad Kirke]] rives for at give Plads for den oven omtalte nye og meget større. Den kjøbte de da og satte her.
I Begyndelsen havde Myndigheterne ordnet de saa, at der kun skulde være Tjeneste hver tredie Uge i Nedenæs Kirke, ja, senere endog kun hver fjerde, og det var man meget misfornøiet med.Nu har man imidlertid faaet en ganske god Ordning istand, hvorved der er blet Tjeneste hver anden Uge. En stor Del af [[Fjære Sogn]] ligger nemlig saa nær ned til [[Nedenæs]], at Folket der bekvemmere kan samles did end til [[Fjære Kirke]]. Saa har man faaet det saaledes til, at Øiestad og Fjære Prester vexelvis forretter der hver anden Søndag, og derved er alle Parter blet tilfredsstillet.
Min ven paa Fevig kjørte mig da did til bestemt Tid, og i dette venlige Hus havde vi en særdeles god Stund om den store og følgerige Begivenhed ved Floden udenfor Philippi i Makedonien - den første Evangeliske Prædiken i Europa."
</blockquote>
Oftedals dagboksnotater fortjener enkelte kommentarer. Lars Oftedal arbeidet med et voldsomt engasjement, aldri i tvil om hva han mente var det rette - og han unnlot heller ikke å peke på forhold han mislikte. På denne måten skaffet han seg mange venner, men også uvenner. Blant annet rettet han krasse pekefingre mot embetsbrødre innen Den norske kirke. Dette førte til at han møtte stengte dører i enkelte kirker. Andre prester valgte - av klar overbevisning eller av taktiske grunner (Oftedal hadde store venneskarer!) - å åpne dørene for ham.
Prestene i vårt distrikt valgte, etter Oftedals dagbok, å åpne dørene for ham. I Grimstad hadde sokneprest [[Sven Rudolf Gunnersen]] startet som den første sokneprest der, i 1885. Også andre kilder beskriver Gunnersens åpne holdning til lekfolk og bedehus.[5] I Fjære var det nyutnevnt sokneprest [[Thomas Fredrik Weiby Barth]] som var "prestemannen" som åpnet dørene for Oftedal[6]. Barth overtok i 1885 etter [[Axel Christian Pharo]], en myndig prest som nok ikke hadde den samme samarbeidsvilje overfor Oftedal og bedehus-folket. Pharo var sogneprest både i Fjære og i Grimstad. Grimstad ble utskilt i 1885.
Jeg har lest i [[Grimstad adressetidende]] de aktuelle høstmånedene. Det er påfallende hvor negativt den konservative "Høire-avisen" fremstiller Oftedal. Som telegrammer, gjengitt i notisform, gjengis en rekke konflikter Oftedal var involvert i eller kontroversielle uttalelser han har latt falle. For eksempel omtales en uttalelse om "at han heller vilde have en Menighed af Fyldebøtter end af Totalister"[7] og en strid med "danselærer Vedøe"[8].
Den nystiftede Venstre-avisen [[Andvake]] var mer positivt innstilt. Om møtene 23/9 melder avisen "Hr. Pastor Oftedal prædikede itorsdags Formdg. i [[Vestre Molands Kirke]] og torsdags Aftes i Bedehuset i Lillesand. Saavel Kirken som Bedehuset var stuet indtil Trængsel af tilhørere fra Lillesand og tilhørende Landdistrikt. Det var ret en Festenstid især for dem, som har Sans og Interesse for Guds Riges Vel, at høre denne saa begavede og elskelige Mand, skriver "L. P."."[9]
Beretningen fra Lars Oftedals reise forbi Fevik er interessant også på andre måter. Han omtaler "Nedenæs kirke". Dette må være feil for Engene kirke. Den "gamle" Grimstad kirke ble innviet av [[biskop Von der Lippe]] i desember 1849[10]. Imidlertid viste det seg snart at den var for liten og ny ble bygget på samme tomt i 1880/81. Da var den gamle solgt, revet og flyttet til Engene slik Oftedal forteller. Men Engene kirke var ikke kun til glede for Øyestadfolk. [[Fevik]] lå så nær Engene og med grei vei. Det falt derfor naturlig for mange å søke dit til gudstjenester og andre kirkelige handlinger.
"... slog jeg mig til Ro der [på Fevik] hos en af mine gamle venner". Kildene gir, så langt, ingen indikasjon på hvem denne vennen på Fevik var. Jeg vet ikke om Oftedal hadde for vane å bruke uttrykket "mine venner" om folk med tilknytning til hans "bevegelse", abonnent på hans blad e.l.? Eller om dette reelt uttrykker en gammel, personlig kontakt? Videre kan man naturligvis spekulere på hvem dette kan være. Vedkommende disponerte tydeligvis hest og vogn siden han kunne tilby skyss til Engene. [[Asbjørn Knutsen]] var på dette tidspunkt en mann som disponerte hest, men det var sannsynligvis også andre i bedehusmiljøet som gjorde dette.
Det er sannsynlig at Oftedal også tidligere var på Fevik.
== 1884 - 1900: Frikirkelige kontakter for hundre år siden... ==
For å beskrive og forstå Arbeidskirkens historie må vi også skaffe oss opplysninger om frikirkelig aktivitet på Fevik og i nabosogn og nærliggende byer.
"[[Den Lutherske frikirke, Arendal]]" - notater fra menighetsprotokoll
==== Innmeldte fra Fevik ====
- nr 16 - 25/2/1884 - sypige Anne Kirstine Pedersen - f. 5/1/1851 - døbt og konf. i Fjære
- nr 45 - 2/8/1884 - syjomfru Elise Kirstine Pedersen - f. 24/10/1845
- nr 60 - nr 46 - 2/8/1884 - syjomfru Maren Pedersen - f. 6/10/1884 (??) - styrm. Jørgen Emil Jørgensen - f. 7/1/1851
- nr 61 - 6/10/1884 - pige Gusta Jakobine Jørgensdatter - f. 18/8/1858
- nr 74 - 19/12/1884 - landhandler Lars Johansson - f. 22/2/1847 - "Tilbakeflyttet fra Sverige ..."
- nr. 73 - 10/11/1887 - skibsfører Aanon Aanonsen - f. 21/8/1848
- nr 74 - 10/11/1887 - hustru Else Kirstine f. Pedersen - 26/9/1852
- nr 75 - pige Anna Nilsen (??)
- nr 6 - 2/6/1889 - skibsfører Ole Andreas Jørgensen - f. 6/11/1853 - "Vidnesbyrd fra Brink Fevig og Jahnsen Fevig"
- nr 7 - 2/6/1889 - Hustru Lydia - f. 11/8/1854 - død 20/3/40
- nr 32 - 6/12/1890 - Arb. Ole Aanonsen - f. 10/8/1843 - "J. Brinck x A. Jahnsen"
==== Udmældte ====
- nr. 38 - 28/8/1889 - frk. Marie Brink - "Til Statskirken For at indgå Egteskab."
==== Menighetens medlemmer pr. 31/12/1884 ====
384 Tjenestepige Aase Helene Aanonsen, 39 ½ år, Vesøen
385 Styrm. Jørgen Emil Jørgensen, 33 ¼, Traalum
386 Hustru Gusta Jakobine, 27 ½ , Traalum
387 Tømmermand Johannes Lars. Brink, 45 1/3 , Fevig
388 og hustru Juliane, 56 ½ , Fevig
389 Smed Ole Larsen, 47 ¼ , Fevig, Hustruen tilh. Statskirken
390 Landhandler Lars Johansen, 38, Fevig
391 og Hustru Maren, 37, Fevig
392 Sypige Anne Kristine Pedersen, 34, Fevig
393 Sypige Elise Kristine Pedersen, 39 1/4, Fevig
== Grimstad frikirke og Fevik bedehus ==
Reidar Øvensen skriver i jubileumsberetning for Grimstad Frikirke 1897-1997, på side 47:
"Flere av menighetens medlemmer bodde på Fevik, så det ble drevet virksomhet der også. Frikirken inngikk et samarbeid med Bethel, som senere ble kalt Fevik Bedehus. I 1916 ble statuttene endret slik at Frikirken valgte tre av styrets ni medlemmer. Frikirken hadde faste møter på Fevik. Som regel var det forstanderen i Grimstad som talte.
Også utover på sekstitallet fortsatte samarbeidet. Men nå ble det fart i arbeidet med å planlegge bygging av ny kirke i området. Frikirken var med i dette, men trakk seg ut blant annet fordi bygging av ny kirke var aktuelt i Grimstad. Fevik Arbeidskirke stod ferdig i oktober 1976."
I "Kristus er herre – Den Evangelisk Lutherske Frikirke 100 år", 1977, står det på side 385, under kort omtale av menigheten i Grimstad: "Møter på Fevik etter behov og forespørsel."
==== Dissenter-statistikk ====
De som meldte seg ut av Statskirken og inn i andre trossamfunn ble omtalt som dissentere. Ved hjelp av opplysninger fra Folketellingen 1900 kan vi sammenligne forhold i Fjære med nærliggende områder.
I 1900 oppgav 123 av Fjæres 5309 innbyggere at de var medlemmer av et annet trossamfunn enn Den norske kirke. Dette utgjør 2,32%. Til sammenligning hadde Grimstad 0,87%, Øyestad 4,03%, Arendal 7,81% og Landvik 0,12%. I følge Amund Hellands bok om Nedenes Amt (1904) var det ved århundreskiftet 4394 dissentere i amtet, dvs. ca 5,5%.
Fjære-folk var med i følgende menigheter omkring århundreskiftet (kilde FT 1900/Fjære):
Evangelisk Luthersk frikirke 89
Metodister 17
Arendal frimenighet 5 (Kan være ev. luth. frikirke?)
Episkopal kirke 3 (?)
Den amerikanske frikirke 3
Dansk statskirke 2
Baptist 1
Engelsk statskirke 1
Opplysningene i Folketellingen for 1875 er kanskje mer usikre, men der er Fjære-tallene som følger:
Den Reformerte trosbekjennelse 2 (?)
Evangelisk luthersk frikirke 1
== "Herren velsignede os der meget" - Predikantbesøk på Fevik omkring 1890 ==
I Frikirkens blad "[[Budbæreren]]" fra mai 1890 finner vi et reisebrev fra forstander [[Hermann Hundere]], på vei mellom Arendal og Kristiansand.
"Paa Arendals Brygge stod [[Broder Jespersen]] og [[J. Mørland]] og tog imod mig, og med Jespersen nød jeg i Hastverk en deilig Middag og strax bar det afsted til Fevig, hvor Opbyggelse var bestemt og det rummelige, deilige Bedehus var fyldt næsten til Trængsel; Herren velsignede os der meget.
Lørdag Morgen laa Hav og Fjorde saa uskyldigt rolige igjen, som om Chefen fra Genesarets Sø havde om Natten givet sin gamle Ordre "bliv stille" paany. Med "[[Activ]]" gik jeg da fra Grimstad til Christiansand, hvor de kjære Venner modtog mig med forekommende Kjærlighed."
I boka ''Tveit Frikirke 100 år'' (2002), hvor dette utdraget er lånt, presenteres Hermann Hundere slik: "Forstander Hermann Hundere var en av de første forstandere i Frikirken. Han virket både i Moss og Horten, var nestformann for det som den gang hette "[[Presbyteriet]]" fra 1882 til 1886. Dette var før Frikirkens [[synode]] ble dannet. Han var en etterspurt predikant, som besøkte mange av kirkesamfunnets menigheter og reiste mye."


[[Kategori:Fjære]]
[[Kategori:Fjære]]
[[Kategori:Grimstad kommune]]
[[Kategori:Grimstad kommune]]
[[Kategori:Bedehus]]
[[Kategori:Bedehus]]
[[Kategori:Kirker]]
 
[[kategori:Kirker fra 1900-tallet]]
[[kategori:Kirker fra 1900-tallet]]
{{bm}}
Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/593851...1822711»