Fevikmoen (Fjære gnr. 51): Forskjell mellom sideversjoner

preteritum og lenker
((tar en pause, kommer tilbake til denne))
(preteritum og lenker)
Linje 1: Linje 1:
{{innhold høyre}}
{{innhold høyre}}
<onlyinclude>'''[[Fevikmoen (Fjære gnr 51)]]''' Ifølge boka ''fornminner i Grimstad kystlandskap'' er det elleve udaterte gravhauger på eiendommen. Boka nevner også fem gravhauger (en av disse er fjernet) fra jernalderen.<ref>Reidar Marmøy. ''Fornminner i Grimstad kystlandskap'', selskapet for Grimstad bys vel, 1993. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2016090848216}}</ref> Ifølge ''Norges bebyggelse'' ble den toetasjes hovedbygninga oppført i 1886. Gården hadde på dette tidspunktet (1956) 22 dekar dyrket mark, og 26 dekar produktiv skog.<ref>Myckland, Haakon Falck og Fiskaa, Haakon M.''Norges bebyggelse : Sørlige seksjon Herredsbindet for Aust-Agder Vestre del'' Norsk faglitteratur, Oslo 1956. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013010824001}}</ref>
<onlyinclude>'''[[Fevikmoen (Fjære gnr 51)]]''' er et bruk under [[Fevik (Fjære gnr 50)|Fevik i Fjære]].
 
Ifølge boka ''fornminner i Grimstad kystlandskap'' er det elleve udaterte gravhauger på eiendommen. Boka nevner også fem gravhauger (en av disse er fjernet) fra jernalderen.<ref>Reidar Marmøy. ''Fornminner i Grimstad kystlandskap'', selskapet for Grimstad bys vel, 1993. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2016090848216}}</ref> Ifølge ''Norges bebyggelse'' ble den toetasjes hovedbygninga oppført i 1886. Gården hadde på dette tidspunktet (1956) 22 dekar dyrket mark, og 26 dekar produktiv skog.<ref>Myckland, Haakon Falck og Fiskaa, Haakon M.''Norges bebyggelse : Sørlige seksjon Herredsbindet for Aust-Agder Vestre del'' Norsk faglitteratur, Oslo 1956. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013010824001}}</ref>


I en prosess om vei og veirett omkring 1969 fortelles det at Fevikmoen er "ett av de eldste bruk i Fjære, og var opprinnelig en stor gård. Senere er det solgt fra en rekke parseller, og bruket er i dag på 9,2 dekar."<ref>Agderposten 22/8/1969</ref>
I en prosess om vei og veirett omkring 1969 fortelles det at Fevikmoen er "ett av de eldste bruk i Fjære, og var opprinnelig en stor gård. Senere er det solgt fra en rekke parseller, og bruket er i dag på 9,2 dekar."<ref>Agderposten 22/8/1969</ref>
Linje 10: Linje 12:


==Folk på og fra Fevikmoen==
==Folk på og fra Fevikmoen==
*'''Christopher Anndersenn Feevig Moenn''' er nevnt i odelsmanntallet for 1624. Det var kona hans som hadde 1/2 hud som odelsgods i Fevikmoen.<ref>
*''Christopher Anndersenn Feevig Moenn'' er nevnt i odelsmanntallet for 1624. Det var kona hans som hadde 1/2 hud som odelsgods i Fevikmoen.<ref>
Odelsmanntallet 1624 for Nedenes, Råbyggelag og Mandal len og Lister lens jordebok ca. 1617</ref>
Odelsmanntallet 1624 for Nedenes, Råbyggelag og Mandal len og Lister lens jordebok ca. 1617</ref>


*'''Marie Pedersdatter Fevikmoen''' var gift med '''Tellef Pedersøn Fevikmoen'''. Hun arvet 2 kalveskinn i Fevikmoen etter sine foreldre. 21. februar 1698 skjøter Tellev og Marie dette jordegodset til '''Christopher Pedersøn Fevikmoen'''.<ref>Nedenes ptb 1 fol 208b</ref>
*''Marie Pedersdatter Fevikmoen'' var gift med ''Tellef Pedersøn Fevikmoen''. Hun arvet 2 kalveskinn i Fevikmoen etter sine foreldre. 21. februar 1698 skjøtte Tellev og Marie dette jordegodset til ''Christopher Pedersøn Fevikmoen''.<ref>Nedenes ptb 1 fol 208b</ref>


*I "Håbbestadboka s 249 skriver Anne Tone Aanby om '''Kristoffer Pedersen Fevikmoen''' som ble gift med Ingeborg, datter av Nils Gundersen Ribe (1649-1712) og Guri Andersdatter Lindtveit (død ca 1712).
* I "Håbbestadboka s 249 skriver Anne Tone Aanby om '''Kristoffer Pedersen Fevikmoen''' som ble gift med Ingeborg, datter av Nils Gundersen Ribe (1649-1712) og Guri Andersdatter Lindtveit (død ca 1712).


*I "Håbbestadboka s 249 skriver Anne Tone Aanby om Ånnon Nilsen Ribe som ble gift med '''Åse Pedersdatter Fevikmoen'''. Ånons første kone døde 1720.
* I "Håbbestadboka s 249 skriver Anne Tone Aanby om Ånnon Nilsen Ribe som ble gift med '''Åse Pedersdatter Fevikmoen'''. Ånons første kone døde 1720.


*"I 1745 søkte '''Peder Christophersen Moen''' i Fjære Stiftamtmand grev Henrik VI av Reuss om borgerskap og om tilladelse til at blive boende paa Fevigmoen. Byfogden oversender ansøkningen til de seks mænd til uttalelse ."<ref>(II. C. Foss' samling pakke V. nr. 47), fra "Arendal fra fortid til nutid"</ref></onlyinclude>
*"I 1745 søkte '''Peder Christophersen Moen''' i Fjære Stiftamtmand grev Henrik VI av Reuss om borgerskap og om tilladelse til at blive boende paa Fevigmoen. Byfogden oversender ansøkningen til de seks mænd til uttalelse ."<ref>(II. C. Foss' samling pakke V. nr. 47), fra "Arendal fra fortid til nutid"</ref></onlyinclude>
Linje 27: Linje 29:


===Peder Christoffersen og Gunnild Olsdatter===
===Peder Christoffersen og Gunnild Olsdatter===
[[Peder Christoffersen Fevikmoen]] var gift med Gunnild Olsdatter.
[[Peder Christoffersen Fevikmoen]] var gift med [[Gunnild Olsdatter]].
I 1782 er Peder død og vi finner skiftet i Nedenes skifteprotokoll nr 25, folio 377.
I 1782 var Peder død og vi finner skiftet i Nedenes skifteprotokoll nr 25, folio 377.


I skiftet i 1782 er Peder og Gunnild oppført med barna:
I skiftet fra 1782 er Peder og Gunnild oppført med barna:
*Ingeborg Pedersdatter. Hun var gift med [[Niels Ånonsøn Riibe]]. De hadde datteren Aase Nilsdatter, 18 år i 1782. Det må være denne Aase Nielsdatter som er den ene oppsitteren i manntallet i 1786, og som eier 6 ksk i bruket. Ellers er også Anne Andersdatter med sønnene Ole og Peder Tallakssønner nevnt i 1786. Se nedenfor.
*Ingeborg Pedersdatter. Hun var gift med [[Niels Ånonsøn Riibe]]. De hadde datteren Aase Nilsdatter, 18 år i 1782. Det må være denne Aase Nielsdatter som er den ene oppsitteren i manntallet i 1786, og som eier 6 ksk i bruket. Ellers er også Anne Andersdatter med sønnene Ole og Peder Tallakssønner nevnt i 1786. Se nedenfor.
*Helje Pedersdatter. Hun var gift med [[Joen Bendtsøn Grebstad]], Bringsvær.
*Helje Pedersdatter. Hun var gift med [[Joen Bendtsøn Grebstad]], Bringsvær.
Linje 95: Linje 97:
I matrikkelen for 1886 er Gunder Tellevsen bruker av dette bruket, skyldsatt til 1 mrk og 51 øre.<ref>rhd.uit.no</ref>
I matrikkelen for 1886 er Gunder Tellevsen bruker av dette bruket, skyldsatt til 1 mrk og 51 øre.<ref>rhd.uit.no</ref>


'''Brann 1886'''? Det er sannsynligvis Fevikmoen som rammes av brann 16. jul 1886. Vestlandske tidende melder at våningshus og uthus brant ned hos Gunder Tellefsen Fevig. En del av innboet ble reddet, men avling, gårdsredskaper, en hest og ei ku ble tapt. Bygningene var assusrert i Brannkassen for kr 12.000.- og innboet i forsikringsselskapet Svea for kr 9.000.- <ref>Nedenæs Amtstidende 24/7/1886</ref>.
'''Brann 1886'''? Det er sannsynligvis Fevikmoen ble samma av brann 16. jul 1886. [[Vestlandske tidende]] meldte at våningshus og uthus brant ned hos Gunder Tellefsen Fevig. En del av innboet ble reddet, men avling, gårdsredskaper, en hest og ei ku gikk tapt. Bygningene var assurert i Brannkassen for kr 12.000.- og innboet i forsikringsselskapet Svea for kr 9.000.- <ref>Nedenæs Amtstidende 24/7/1886</ref>.


I mars 1905 skilles det ut to parseller fra eiendommen:
I mars 1905 ble to parseller slikt ut fra eiendommen:
*'''Furuly''', skyldsatt til 2 øre, solgt til '''Ole Aanonsen'''.
*'''Furuly''', skyldsatt til 2 øre, solgt til '''Ole Aanonsen'''.
*'''Egelund''', skyldsatt til 2 øre, solgt til '''Johan Monsen'''.
*'''Egelund''', skyldsatt til 2 øre, solgt til '''Johan Monsen'''.
Linje 227: Linje 229:


===Tarald og Gurine Madsen===
===Tarald og Gurine Madsen===
Arvingene etter Gunder Tellefsen (se gnr 51:1 og 51:2) skjøter i 1908 eiendommen Fjeldly til Gurine og Tarald Madsen. Madsen betaler kr 300.- for eiendommen.<ref>SAK, Vestre Nedenes/Sand sorenskriveri, G/Ga/L0022: Panteregister nr. 15, 1899-1957, s. 82 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080430330605</ref>
Arvingene etter Gunder Tellefsen (se gnr 51:1 og 51:2) skjøtte i 1908 eiendommen Fjeldly til Gurine og Tarald Madsen. Madsen betalte kr 300.- for eiendommen.<ref>SAK, Vestre Nedenes/Sand sorenskriveri, G/Ga/L0022: Panteregister nr. 15, 1899-1957, s. 82 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080430330605</ref>
Bruket er i 1908 skyldsatt til 3 øre. Men samme år tinglyser Madsen et pant på kr 1200 i eiendommen.
Bruket var i 1908 skyldsatt til 3 øre. Men samme år tinglyste Madsen et pant på kr 1200 i eiendommen.
Her er familien på Fjeldly i 1910.[[https://digitalarkivet.no/census/person/pf01036557006339]]
Her er familien på Fjeldly i 1910.[[https://digitalarkivet.no/census/person/pf01036557006339]]
Tarald Madsen er "Styrmand paa seilskib og maler" i 1900 og "Lægterfører" i 1910.  
Tarald Madsen er "Styrmand paa seilskib og maler" i 1900 og "Lægterfører" i 1910.  
Linje 235: Linje 237:
I 1900 bor Madsen-familien i '''Skolebakken''', Matr.nr. 50:30.[[https://digitalarkivet.no/census/person/pf01037200003661]].
I 1900 bor Madsen-familien i '''Skolebakken''', Matr.nr. 50:30.[[https://digitalarkivet.no/census/person/pf01037200003661]].


Tarald og Gurine har:
Tarald og Gurine hadde barna:
*'''Oskar Samuel Madsen''', født 1880 i Fjære. I 1900 er han kokk på seilskip og i 1910 er han "Automobil-chafeur".
*[[Oskar Samuel Madsen (f. 1880)|Oskar Samuel Madsen]], født 1880 i Fjære. I 1900 var han kokk på seilskip og i 1910 var han "Automobil-chafeur".
*'''Peder Halfdan Madsen''', født 1884 i Fjære. Han er kokk på seilskip i 1900 og husarbeider i 1910.
*[[Peder Halfdan Madsen (f. 1884)|Peder Halfdan Madsen]], født 1884 i Fjære. Han var kokk på seilskip i 1900 og husarbeider i 1910.
*'''Anna Kristine Madsen''', født 1887 i Fjære. Hun er tjener i 1910.
*[[Anna Kristine Madsen (f.1887)|Anna Kristine Madsen]], født 1887 i Fjære. Hun er tjener i 1910.
*'''Thora Gunhilde Madsen''', født 1889 i Fjære.
*[[Thora Gunhilde Madsen (f. 1889)|Thora Gunhilde Madsen]], født 1889 i Fjære.
*'''Hedvig Dorthea Madsen''', født 1893 i Fjære.
*[[Hedvig Dorthea Madsen (f. 1893)|Hedvig Dorthea Madsen]], født 1893 i Fjære.
*'''Torvald Martini Madsen''', født 1898 i Fjære.
*[[Torvald Martini Madsen (f. 1898)|Torvald Martini Madsen]], født 1898 i Fjære.


===Eugen Johannessen===
===Eugen Johannessen===
'''Eugen Johannessen''' er født 18/12 1886. I 1937 kjøper han bruket fra Gurine Madsen, ved fullmektig Aksel Govertsen, for 5.000.- kroner.
[[Eugen Johannessen (f. 1886)|Eugen Johannessen]], født 18/12 1886, kjøpte fra Gurine Madsen i 1937. Fullmektig var [[Aksel Govertsen]] og bruket kosta 5000 kroner.
Dette kan være den Eugen Johansen som i 1910 er metallarbeider og bosatt i Lassons gate i Kristiania. Han er da født 18/12 1886 i Kristiania. Moren er '''Telemine Mortensen Johansen''', født 1845 i Homestarand.<ref>https://digitalarkivet.no/census/person/pf01036392020172</ref>
Eugen Johansen var et vanlig navn, og kan derfor være vanskelig å spore. Likevel er det sannsynlig Eugen Johansen er den samme som i 1910 var metallarbeider og bodde i [[Lassons gate]] i Kristiania. Han er da født 18/12 1886 i Kristiania. Moren, [[Telemine Mortensen Johansen (f. 1845)|Telemine Mortensen Johansen]], var født 1845 i Holmestrand.<ref>https://digitalarkivet.no/census/person/pf01036392020172</ref>


===Emma Liland===
===Emma Liland===
Linje 261: Linje 263:


==Fjeldly nordre (Fevikmoen 51:7)==
==Fjeldly nordre (Fevikmoen 51:7)==
Fjeldly nordre ble skilt ut fra gnr 51:2 i 1911.
Fjeldly nordre ble skilt ut fra gnr. 51:2 i 1911.
 
Se også 51:5.


I 1911 skyldsettes parsellen til 1 øre.<ref>SAK, Vestre Nedenes/Sand sorenskriveri, G/Ga/L0022: Panteregister nr. 15, 1899-1957, s. 122
I 1911 ble parsellen skyldsatt til 1 øre.<ref>SAK, Vestre Nedenes/Sand sorenskriveri, G/Ga/L0022: Panteregister nr. 15, 1899-1957, s. 122
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080430330645 </ref>
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080430330645 </ref>


Linje 278: Linje 278:


==Christen Boe Kløckers parsell (51:15)==
==Christen Boe Kløckers parsell (51:15)==
Gudrun Andersen (51:1) solgte i 1943 en parsell til kaptein Christen Boe Kløcker. Parsellen ble skyldsatt til 1 øre.<ref>SAK, Vestre Nedenes/Sand sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0053: Pantebok nr. A 6, 1944-1945, Tingl.dato: 01.02.1944
Gudrun Andersen, som bodde på 51:1 solgte i 1943 en parsell til kaptein Christen Boe Kløcker. Parsellen ble skyldsatt til 1 øre.<ref>SAK, Vestre Nedenes/Sand sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0053: Pantebok nr. A 6, 1944-1945, Tingl.dato: 01.02.1944
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080428390042
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080428390042
</ref>
</ref>