Filmteaterbygningen: Forskjell mellom sideversjoner

geografi, ligger i Oslo
Ingen redigeringsforklaring
(geografi, ligger i Oslo)
 
(9 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 26: Linje 26:
| diverse      = Fredet 2015
| diverse      = Fredet 2015
}}
}}
'''[[Filmteaterbygningen]]''' ble oppført i årene 1917 til 1918 som et kontorbygg med teatersal. Salen var opprinnelig tenkt til kinobruk under navnet Parkteatret, men kinoeieren [[Andreas Kvinnsland]] eide det i stedet ut til [[Benno Singer]] for fem år for operettescenen [[Opera Comique]].  
'''[[Filmteaterbygningen]]''', [[Stortingsgata (Oslo)|Stortingsgata]] 16 i [[Oslo]], ble oppført i årene 1917 til 1918 som et kontorbygg med teatersal. Salen var opprinnelig tenkt til kinobruk under navnet Parkteatret, men kinoeieren [[Andreas Kvinnsland]] leide det i stedet ut til [[Benno Singer]] for fem år for operettescenen [[Opera Comique]].  


Bygningen er siden 2015 hotell og konferansesenteret Hotel Christiania Teater med underholdnings- og showteater den tidligere teater- og kinosalen. Teatersalen ble i 2006 restaurert i samarbeid med [[Riksantikvaren]], og fikk da 615 sitteplasser, alternativt 535 sitteplasser med småbord.
Bygningen er siden 2015 hotell og konferansesenteret Hotel Christiania Teater med underholdnings- og showteater den tidligere teater- og kinosalen. Teatersalen ble i 2006 restaurert i samarbeid med [[Riksantikvaren]], og fikk da 615 sitteplasser, alternativt 535 sitteplasser med småbord.


== Bygning ==
== Bygning ==
På denne tomta lå ved århundreskiftet 1900 [[Restaurant Cordial (Stortingsgata)|Restaurant Cordial]], stor uteservering i hagen om sommeren. Fra 1907 huset tomta [[Cordial kino]], el. Cordial Kinematograftheater i en trebygning, oppført for formålet som en hjørnebygning mot [[Filosofgangen (Oslo)|Filosofgangen]] og hovedinngangen til [[Christiania Tivoli]]. Denne ble revet i 1917 for oppføring av dagens bygning.
=== Tidligere bygning ===
På denne tomta lå ved århundreskiftet 1900 [[Restaurant Cordial (Stortingsgata)|Restaurant Cordial]], stor uteservering i hagen om sommeren. Fra 1907 huset tomta [[Cordial kino]], el. Cordial Kinematograftheater i en trebrakke, oppført for formålet i bakgården til restayrant Cordial som var en hjørnebygning mot [[Filosofgangen (Oslo)|Filosofgangen]] og hovedinngangen til [[Christiania Tivoli]]. Denne ble revet i 1917 for oppføring av dagens bygning.


=== Konstruksjon og stiluttrykk ===
Bygningen ble reist med teaterområde med tilliggende rom som ble etablert i underetasjen og i 1. og 2. etasje, mens 3.-6. etasje ble bygget for kontorer.  
Bygningen ble reist med teaterområde med tilliggende rom som ble etablert i underetasjen og i 1. og 2. etasje, mens 3.-6. etasje ble bygget for kontorer.  


Den ble bygget i jernbetong i form av «søyler baade i yttervegge og inde i huset», denne bygningskonstruksjon ble utmurt med tegl og kledd med sandstein. Fasaden er oppdelt i fire vertikale felt med bueåpninger på gateplanet, krysspostvinduer med smårutede vindusfag dekker store deler av den øvrige fasaden. Én takark er sentrert over hvert fasadefelt, hvorav én dekker hele feltes bredde og har et markert trekantet felt («pediment») med renessansemotiv.  
Den ble bygget i jernbetong i form av «søyler baade i yttervegge og inde i huset», denne bygningskonstruksjon ble utmurt med tegl og kledd med sandstein. Fasaden er oppdelt i fire vertikale felt med bueåpninger på gateplanet, krysspostvinduer med smårutede vindusfag dekker store deler av den øvrige fasaden.  
 
Én takark er sentrert over hvert fasadefelt, hvorav én dekker hele feltes bredde og har et markert trekantet felt («pediment») med renessansemotiv.  


Den arkitektoniske stilen er nordisk [[nyrenessanse]] og er typisk for den tidens institusjonsbygninger.
Den arkitektoniske stilen er nordisk [[nyrenessanse]] og er typisk for den tidens institusjonsbygninger.


Da det tyske teateret ble etablert i teaterområdet i 1941 ble det utført en del ombyggingsarbeider og oppgraderinger etter den tyske arkitekten H. C. Bartels tegninger. Disse endringene var blant annet et tilbygg til scenen som fylte hele bakgården, endringer i baktrapp og bitrapp og diverse brannsikrende tiltak. Teateret fikk dreiescene og utvidet orkestergrav med plass til 60 musikere, og teknikken ble oppgradert. Teatersalen ble ominnredet hvor det blant annet ble innredet en egen salong og losje på balkongen for [[Reichskommissar]] [[Josef Terboven]].
=== Endring 1941 ===
{{thumb|Deutsches Theater balkong.jpg|Balkongen med Terbovens losje bak i midten.|[[Riksarkivet]]|1941}}
Da det tyske teateret ble etablert i teaterområdet i 1941 ble det utført en del ombyggingsarbeider og oppgraderinger etter den tyske arkitekten H. C. Bartels tegninger. Disse endringene var blant annet et tilbygg til scenen som fylte hele bakgården, endringer i baktrapp og bitrapp og diverse brannsikrende tiltak.  


I forbindelse med innredningen av Oslo kinematografers flaggskip [[Filmteatret (Oslo)|Filmteatret]] i 1985 ble salen bygget om til 484 sitteplasser ved arkitekt Kjell Castberg Voss.
Teateret fikk dreiescene og utvidet orkestergrav med plass til 60 musikere, og teknikken ble oppgradert. Teatersalen ble ominnredet hvor det blant annet ble innredet en egen salong/kontor og [[Losje (arkitektur)|losje]] på balkongen for [[Reichskommissar]] [[Josef Terboven]].
 
=== Endring 1985 ===
I forbindelse med innredningen av [[Oslo kinematografer]]s flaggskip [[Filmteatret (Oslo)|Filmteatret]] i 1985 ble salen bygget om til 484 sitteplasser ved arkitekt Kjell Castberg Voss. Ved denne ombyggingen ble også Terbovens losje fjernet.


== Leietakere ==
== Leietakere ==
Linje 74: Linje 83:


{{Artikkelkoord|59.913357407571|N|10.735736985966|Ø}}
{{Artikkelkoord|59.913357407571|N|10.735736985966|Ø}}
[[Kategori:Bygninger]]
 
[[Kategori:Bygninger fra 1910-åra]]
[[Kategori:Bygninger fra 1910-åra]]
[[Kategori:Nyrenessanse]]
[[Kategori:Nyrenessanse]]
Veiledere, Administratorer
164 188

redigeringer