Fimbul nr 19 - 2000: Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Fimbul]]''' er et småskrift fra [[Evenes bygdeboknemnd]].  

{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Forsidebilde: Korntørking i Lenvik i 1937}}

=== Forord ===

Vi er inne i et nytt årtusen, og i denne utgaven av "[[Fimbul]]" prøver vi å formidle noe av historien til våre bygder de siste 100 år. Her er tatt med stort og smått av hendelser som skribentene selv har opplevd eller som eldre folk har fortalt om.<br/>

Her fortelles det om kampen for å klare å forsørge seg og sine, om arbeid ute og inne for alle i store barnefamilier, om levende bygdelag med liv i hus og fjøs, om tilbakegangen for jordbruket med mange uslåtte jorder. Her fortelles også - i tekst og bilder - om et rikt foreningsliv.<br/>

Vi håper at årets "[[Fimbul]]" blir godt mottatt av våre lesere og minner om at det fremdeles er tidligere utgaver å få kjøpt i Sparebanken Evenes-Ballangen, Bogen og hos kasserer Eva Svendsen, Tårstad.

Ole Parten<br/>

Aslaug Olsen<br/>

'''Jernbane''' <br/>

I 1922 ankom 7 ingeniører til Tårstad for å stikke jernbanetrase som skulle gå fra  

Tysfjord til Viksletta. Grunnforholdene ble undersøkt og traseen stukket gjennom beste kornåker til Rasmus Larsen, "gjennom Svendsens Skibsexpedisjon", gjennom husene til Fredrik Agersborg og Johan Agersborg og tilsvarende visitt hos Peder Paulsen. Her bøyde traseen mot nord og fulgte nåværende flyplass for å bøye mot øst på Nauta og inn gjennom Evenesmarka. <br/>

=== Evenesmark ===

Navnet Evenesmark stammer trolig fra tidlig 16-1700-åra og har sammenheng med prestegårdsjorda, eller at det er marka til Evenes. Gårdene var husmannsplasser fram til slutten av 1800-tallet da de ble kjøpt av brukerne. Det må også nevnes at navnet Kirkhaug kommer av at man her kan se kirketårnet med kikkert, og slik knyttes også dette navnet til Evenes og var husmannsplass helt fram til 1930-åra. Det pussige er at Osmark, Evenesmark og nordover til Kvitfors er en del av  

:Husmenn, strandsittere m.v. var vanlig ved århundrets begynnelse. Disse forhold er etter hvert blitt borte og en del tomter er utskilt, men i mindre målestokk.<br/>

Gode havneforhold på Liland gjorde båtforbindelse naturlig. I den første tiden av århundre hadde Saltens Dampskipsselskap båtruter på fjorden. Ofotens Dampskipsselskap ble stiftet i 1912, men kom først med i lokaltrafikken på fjorden i 1924. Kjøpmann Winnem var dampskipsekspeditør og poståpner og bygde kai for dampskipsekspedisjon tidlig på århundre. Liland var poststed fra før århundreskiftet og fram til 1. august 1997. <br/>

<br/>

'''Strøm''' <br/>

På grunn av mangelen på materiell var det mye byttehandel - "kliring". Særlig folk fra Narvik som kom og monterte var interessert i å bytte til seg kjøtt og poteter. <br/>

Om sommeren ble det arbeidet ute på marka, om våren var det poteter og noe grønnsaker som skulle settes i marka. Enkelte hadde også en kornåker. Ved gode somrer kunne avlingen av bygg korn bli meget bra. Om høsten etter at kornet var tresket, ble det så fraktet med robåt inn til Skjomen hvor det ble malt opp til byggmel, noe som kom godt med til grøt, flatbrød og annen bakst. De som hadde mark nok å bryte opp, benyttet ofte tiden mellom onnene til å bryte opp nybrott. Først ble området ryddet for skog, så ble stein, tuer og røtter tatt opp og fjernet. Der det var myr eller våt mark ble det lagt grøfter. Grøftene mellom to eiendommer var som regel åpne grøfter. De aller fleste grøftene inne på eiendommen ble stensatt og lagt igjen. På en eiendom med våt mark, kunne det bli flere hundre meter med grøft som ble måket opp med spade. Et tungt og slitsomt arbeide. Har du for eksempel lagt merke til at det på enkelte gårder er lagt opp meterhøye steingjerder på flere hundre meter som grense linjer mellom eiendommene. Alt dette er stein som er båret og lagt på plass etter nybrottsarbeide. <br/>

Timelønnen var rundt 20 til 30 øre pr time eller kr 2 til 3 pr dag og 10 timers dag. Arbeidet var hardt og slitsomt, det var å stå på fra tidlig morgen til langt på kveld. Det fortelles at da de tok ut vegskjæringen i svingen like ved den gamle kontorbygningen som nå er parkeringsplass, ble det arbeidet i to skift med 12 mann på hvert skift. Arbeidet var satt ut på akkord og pågikk om senhøsten hvor det var mørkt det meste av dagen, noe arbeidslys var ikke å oppdrive. <br/>

Vi har også fiskevann her oppe. Østervikvatnet og flere andre småvann og elver hvor det finnes ørret. I gammel tid var det mye fisk å få. Folk satte garn, fisket fra båt og med stang. De kom hjem med bøttevis av fisk som de stekte eller kokte. Resten ble saltet til vinterbruk. Spekeørret på brødskiva er virkelig godt. Den dag i dag fiskes det i vannet, men nå er det kommet hytter ved strandkanten. Det er opprettet grunneierlag, og folk må kjøpe fiskekort for å få fiske. Østervikvatnet eies av grunneiere fra Østervik og Snubba. <br/>

<br/>

Denne bevegelsen spredte seg til de fleste bygder i Ofoten. Samlingene blir holdt i private hus vekselsvis i Snubba, Lenvik, Østervik, Forra, Lia, Bogen, Dragvik, Lakså og Osmark, alt ettersom det passet den enkelte familie å ta imot samlingen. <br/>

=== Gårdsnummer 93 Bogmarken ===

{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''John Løvli på 92-årsdagen sin i stua hos sønnen Elmar.''}}

I begynnelsen av 1930 tallet er det tre familier fra Bogen som kjøper eiendom i stats-allmenningen mot Troms fylkesgrense. De kjøper eiendommen ilag. Etterpå skylddeler de og trekker lodd om hvilken av de tre parsellene hver av dem skal ha. <br/>

=== Bilder ===

{|

|-valign="top"

[[Kategori:Fimbul]]

[[Kategori:2000]]