3 340
redigeringer
→Lien, Lilandskar, Volden, Liland, Bjelgam
| Linje 412: | Linje 412: | ||
<br/> | <br/> | ||
=== Lien, Lilandskar, [[Vollen (Evenes gnr 16)|Volden]], Liland, | === En vandring gjennom tiden 1900—2000 for gårdene [[Lien (Evenes gnr 14)|Lien]], [[Lilandskar (Evenes gnr 15)|Lilandskar]], [[Vollen (Evenes gnr 16)|Volden]], [[Liland (Evenes gnr 17)|Liland]], [[Bjellgam (Evenes gnr 19)|Bjellgam]] === | ||
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Gamle Evenes Sparebank, Liland. Når?'' }} | |||
''av Odd Sørensen, | |||
Volden, juni 2000'' <br/> | |||
Slutten av 1800 tallet var på mange måter en positiv tid for bygda med en fremtidsretta utvikling til samfunnets beste. Her kan nevnes: Utbygging av veinettet, ny skole, etablering av Liland Dampmeieri, Evenes Sparebank m.v. | |||
'''Hvilket bilde av bygda kan en tenke seg i år 1900?''' <br/> | |||
Kulturlandskapet kom betydelig mer til syne på grunn av større skogavvirkning, store utslåttearealer og betydelig beitebruk. På fulldyrka jord var åkerarealet (til korn og potet) betydelig. Bebyggelsen for 100 år siden bestod i det vesentlige av flere små hus, gjerne tømret bolling med torvtak. De største bygningene fant en gjerne i sammenheng med sjøen, båt og bruk. Deltakelse i fiske på de forskjellige felter var vanlig. Ofoten var kjent som en god "sildefjord". Det må nevnes at laksefiske med not hadde stor utbredelse. Jordbruket var i en positiv utvikling, det vitner Liland Dampmeieri om. Lilandsområdet pekte seg ut som stedet for handel og kommunikasjon m.v. <br/> | |||
'''Folketallet?''' <br/> | |||
Store familier og mange personer i tjeneste. <br/> | |||
Årsaker med stor positiv betydning i dette århundre må nevnes utbygging av strømforsyningen, dette arbeidet pågikk i 40 årene. Likeså utbygging av Brattforsen Vassverk, dette arbeide pågikk i tiden 1962 — 1965, da etter at planer hadde versert i mange år. <br/> | |||
<br/> | |||
'''''Gårdsnummer 14 "[[Lien (Evenes gnr 14)|Lien]]" (Klokkergården)''''' <br/> | |||
Eier: Det Nord-Norske Kirke- og skolefond v/Kirkedepartementet. <br/> | |||
Delvis i privat eie. <br/> | |||
:Ifølge Magnus Røger ga sokneprest Arctander i 1775 følgende beskrivelse av gården: ''"Tungdrevet jord og ingen skog uten stor besværlighet".'' | |||
:Dette kan vi trygt si oss enige i også i dag. <br/> | |||
:Eiendommen er ikke benyttet som bosted for klokkerne i dette århundre, men en del av gården er benyttet i jordbrukssammenheng av dem. | |||
:Den siste klokkeren som høstet en del slåtteland her var [[Fimbul nr 12 - 1991#Klokkaren - Andreas Kornelius Strand|Andreas Strand]]. <br/> | |||
:Fra gammelt var det flere bykselbruk/husmannsplasser på gården. Plassene var bebodd av samme familiene i flere generasjoner, og de samme var eiere av bebyggelsen. På slutten av 50-årene kom grunneieren til beslutning om salg til oppsitterne som ønsket å kjøpe. Det ble da fradelt 6 bruk som ble solgt til de familiene som bebodde disse. Salget ble fullført omkring 1960 og må betraktes som det største som har skjedd på gården i dette århundre. Ordnede eierforhold har medført øket bosetning. Videre har firma Steinbakk en del virksomhet lagt til stedet, og en kai i Liavika er nyttet i transportsektoren. <br/> | |||
<br/> | |||
'''''Gårdsnummer 15 "[[Lilandskar (Evenes gnr 15)|Lilandskar]]" (innbefatter Sommervik).''''' <br/> | |||
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Gården Fjell lå i fjellet ovafor Sommervika. Gården lå så høgt at en ikke kunne se fjæra, ca 1914.'' }} | |||
Eiere: Privateid <br/> | |||
:Ved år 1900 var gården delt i 5 bruk med flere husmannsplasser og vilkårlige tomter, disse var avviklet før 1940. De samme familiene har stort sett stått som eiere i dette århundre. To bruk har skiftet eier der nye familier er kommet inn. Gården er nyttet til landbruk i kombinasjon med forskjellige andre yrker. <br/> | |||
<br/> | |||
'''''Gårdsnummer 16 "[[Vollen (Evenes gnr 16)|Volden]]".''''' <br/> | |||
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Oversikt over Vollen. Husa tilhører til venstre Odd Sørensen, nærmest til høyre Dina Pettersen og bakerst til høyre Lorents Susæg, 1940.'' }} | |||
Eiere: Privateid <br/> | |||
:Gården var i 1900 delt i 4 bruk, i år 2000 er gården delt i 6, medregnet tomter. De samme familier finner vi som eiere/oppsittere hele tiden. Noen bebodde hus med vilkårlige tomteforhold, disse forhold er alle avviklet. | |||
:Gården er nyttet til landbruk i kombinasjon med forskjellige andre yrker. <br/> | |||
<br/> | |||
'''''Gårdsnummer 17 "[[Liland (Evenes gnr 17)|Liland]]".''''' <br/> | |||
Eiere: Samtlige bruk er gjennom tiden i privat eie. <br/> | |||
:Jordbruket har hatt en ganske bred plass på gården, og flere av brukene var av betydelig størrelse etter våre forhold. Likevel finner vi kombinasjon med andre yrker. I de fleste tilfeller finner vi også her de samme familier som eiere av hovedbrukene gjennom århundre. | |||
:Husmenn, strandsittere m.v. var vanlig ved århundrets begynnelse. Disse forhold er etter hvert blitt borte og en del tomter er utskilt, men i mindre målestokk.<br/> | |||
'''[[Liland (Evenes gnr 17)|Liland]] — et knutepunkt for samferdsel!''' <br/> | |||
Gode havneforhold på Liland gjorde båtforbindelse naturlig. I den første tiden av århundre hadde Saltens Dampskipsselskap båtruter på fjorden. Ofotens Dampskipsselskap ble stiftet i 1912, men kom først med i lokaltrafikken på fjorden i 1924. Kjøpmann Winnem var dampskipsekspeditør og poståpner og bygde kai for dampskipsekspedisjon tidlig på århundre. Liland var poststed fra før århundreskiftet og fram til 1. august 1997. <br/> | |||
Første bil kom til [[Liland (Evenes gnr 17)|Liland]] sommeren 1920, Hjalmar Hovde var eier. <br/> | |||
I 1930 ble damskipskaia tilbygd fergekai for fergetrafikk mellom Vassvik og Liland. Hovde anskaffet buss og hadde denne i rute mellom Liland og Steinsland fra 1931. <br/> | |||
Veien over Veggfjellet ble åpnet 1. juli 1938. Samme år ble Ofotens Bilruter AS stiftet. Det nye selskapet overtok Hovdes ruter og startet ruten Narvik - Steinsland. Fergetrafikken til Liland opphørte. Bilens tidsalder var kommet, og gjennom tiden fremover var her diverse bygderuter, melkeruter, postruter, skoleruter o.s.v. som var innom Liland. Drosjenæringen er drevet sammenhengende fra Hovde fikk sin første bil, men da av forskjellige personer. <br/> | |||
Bjarne Melbøe bygde ny kai i 1946/1947, denne kaia ble nyttet til dampskipskai samtidig som den, i likhet med den gamle kaia, ble nyttet i forbindelse med "meierilagret" som også ble utbygd i denne tiden. Det skjedde at båter kom direkte fra utlandet for å losse på [[Liland (Evenes gnr 17)|Liland]]. (Tollere fra Narvik var til stede). <br/> | |||
Telegrafen/telefonstasjonen ble flyttet fra [[Bjellgam (Evenes gnr 19)|Bjellgam]] og ned til [[Liland (Evenes gnr 17)|Liland]] i slutten av 30-åra. Her var den i Hjalmar Hovdes hus fram til automatiseringen ble gjennomført. (I de samme lokaler drev Trygve Ravn handel før han flyttet til egen gård på [[Bjellgam (Evenes gnr 19)|Bjellgam]]). <br/> | |||
'''Offentlige funksjoner''' <br/> | |||
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Gamle lensmannsgården på Liland. Når?'' }} | |||
Lensmannskontoret var på [[Liland (Evenes gnr 17)|Liland]] gjennom ca første halvdel av århundre, lensmannsdistriktet omfattet også Ballangen. Ved skifte av lensmann ble så kontoret lagt til Ballangen inntil distriktet ble delt og Evenes fikk egen lensmann med kontor i Bogen. <br/> | |||
Skolen gjennomgikk store forandringer omkring år 1900, både lesetid og fagkrets ble betydelig utvidet og krav til skolehus ble større. Nytt skolehus ble oppført ca 1899 på leiet tomt. Dette skolehuset brant i 1916 og ny skole ble oppført umiddelbart. Skolehuset ble også nyttet av lag og foreninger, kommunale møter, herredsagronomene hadde og en tid kontor der. <br/> | |||
Tangen skolekrets ble nedlagt da skoleåret 1938/1939 var omme (lite barnetall) og noen elever ble overført til Liland. Bjarne Melbøe hadde skolebarnkjøring året 1939/1940 med sin drosje (sjåfør Andreas Breivik). <br/> | |||
Ved krigsutbruddet 1940 ble skolen tatt til militært formål, og var det til krigens slutt. I denne tiden var skolen lagt til "Solhaugen" (nå Berit og Robert Robertsens hus). Her var ganske mange evakuerte barn i skolen, og barna fra Evenesområdet ble derfor fordelt på Tårstad og Evenesmark skoler. <br/> | |||
Skolehuset ble tatt i bruk igjen i 1945, men viste seg å være for lite og uhøvelig alt etter som elevtall og skolestrukturen endret seg. <br/> | |||
Flokkman Olsen gården som lå like ved skolen, ble en tid nyttet til sløydsal. Også en del av bankbygningen ble nyttet til skoleformål. Ny skole ble så bygd på [[Bjellgam (Evenes gnr 19)|Bjellgam]]. <br/> | |||
'''Handelssted''' <br/> | |||
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Kjøpmann Johnsens gård, Liland, ca 1915-20. }} | |||
Gjennom en stor del av dette århundre var Liland et sted for handel og handlende. De "gamle" handelskvinner og menn hadde et unikt vareutvalg og var også rik på varekunnskap. Kjøp av landmannsprodukter var også vanlig for flere. <br/> | |||
Følgende sees å ha drevet handel: | |||
*J. A. Johnsen | |||
*H. Winnem | |||
*Libeck M. Olsen | |||
*O. Melbøe | |||
*B. Dahl | |||
*A. Weisert | |||
*C. Ustad | |||
*T. Ravn | |||
*M. B. Eikseth (nå Eftf. v/Zylla) | |||
*Evenes Samvirkelag | |||
*N. Melbøe | |||
*H. Karenersen | |||
Firma M. B. Eikseth startet i 1927 og har således hatt den lengste "levetid". <br/> | |||
Liland Apotek ble etablert i 1914 og er fortsatt i drift til stor gavn for et vidt område. <br/> | |||
Av apotekere som har drevet her, sees følgende: | |||
*Jystad | |||
*Didrickson | |||
*Bergmark | |||
*Sillian | |||
*Sjeldrup | |||
*Halvorsen | |||
*Bodvar | |||
*Robertsen og nå | |||
*Blix | |||
Evenes Sparebank/Sparebanken Evenes - Ballangen ble stiftet i 1900 og hadde sitt sete på [[Liland (Evenes gnr 17)|Liland]]. Banken ga ut et hefte ved 50-års markeringen og har likeså gitt ut noe lignende ved markeringen av 100 år i drift. Det vises til dette. <br/> | |||
Liland Havnelager (Hovdebrygga) m/kai ble oppført omkring 1936, og ble nyttet som Statens mellager (matmel). Senere en tid som militærlager. Kjøpmann Johnsen hadde tidligere brygge her. <br/> | |||
Liland Dampmeieri ble etablert 1898 og var således i drift ved århundrets inngang. Denne driften holdt fram til Ofoten meieri i Narvik ble etablert i 1926. Liland Dampmeieri ble da videre en samlingsstasjon for melk, og var i denne funksjon til ca 1946. Navnet ble endret til Liland Meieri AL. Meieribygningen lå på leietomt av 17/1 i grense mot 17/5 ved veien opp til Hovdegården. Liland Meieri AL fungerte også som innkjøpslag og lagerholder for Felleskjøpet i Trondheim. Lagerbygningen ble oppført på leietomt hos Melbøe like ved dampskipskaia. Bygningen eies i dag av [[Evenes kystlag|Evenes Kystlag]], og er oppført i tre byggetrinn, det første på 30-tallet. Liland Meieri AL opphørte ved utgangen av 1982 og solgte da lagerbygningen til Bjarne Melbøe. Liland Meieri hadde en stor og viktig funksjon for landbruket i området. Som en kuriositet kan nevnes at det i sin tid ble eksportert smør fra Liland til blant annet England. Det må og bemerkes at andelslagets medlemmer kom fra et stort område. <br/> | |||
'''Hotell - gjestehus - bakerier - kafeer o.l.''' <br/> | |||
[[Fimbul nr 12 - 1991#Hovdes Hotel - et minne|Søstrenes Hovdes hotell]] er tidligere omhandlet i "[[Fimbul]]", og det vises til det. I senere år ble det etablert gjestehus på Liland, og som ble drevet med vekslende hell fram til at kommunen overtok bygget og nytter det nå til helsesenter. <br/> | |||
Bakere/bakerier har vi hatt flere av, gjerne i kombinasjon med kafé. Kafédrift i små skala har vi hatt en rekke av. Hovedsak var at folk hadde adgang til en enkel bevertning, det ble det satt pris på. <br/> | |||
'''Kulturliv — foreningsliv''' <br/> | |||
De fleste lag/foreninger som ble stiftet hadde Liland med i navnet, mens medlemmene kunne komme fra et ganske stort område. <br/> | |||
Her nevnes Liland Ungdomslag, Liland Idrettsforening, Liland Skytterlag, Liland Tuberkuloseforening - senere sanitetsforening, o.s.v. Foreninger med ulike interesser og vekslende medlemstall er mange. <br/> | |||
Mange husker sikkert guttemusikken fra sist på 30-tallet med dirigent Arnold Schytte Ødegård og deltakere fra flere kanter. <br/> | |||
<br/> | |||
'''''Gårdsnummer 19 "[[Bjellgam (Evenes gnr 19)|Bjellgam]]". <br/> | |||
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Mellom 1900-1910 doktorgården på Liland. Gamle doktor Borch Johnsen sitter bak med sin kone, Erling Borch Johnsen sitter foran fra venstre. De andre på bildet er ukjent. }} | |||
Eiere: I århundrets begynnelse var brukene privateid, delt i 4. <br/> | |||
:Også her var husmannsplasser, strandsittere o.l. Disse forhold er avviklet. I senere tid er kommunens interesser for boligbygging o.l. kommet inn, også Forsvaret er delvis grunneier. <br/> | |||
På mange måter har [[Bjellgam (Evenes gnr 19)|Bjellgam]] stått fram som et sentralt sted i kommunen, her kan | |||
nevnes: <br/> | |||
Bosted/kontorsted for lege, se [[Fimbul nr 14 - 1994#Distriktsleger|«Fimbul» nr. 14]], dette varte fram til ca. 1980. <br/> | |||
Telegrafverket (oppr. 1855) la sin stasjon til [[Bjellgam (Evenes gnr 19)|Bjellgam]] der den var til sist på 30-tallet da den ble flyttet ned til Liland. I samme forbindelse må nevnes start av privat telefonselskap for utbygging av de første telefonlinjer. <br/> | |||
En tid var trygdekasse, kommunekasse og ligningskontor på [[Bjellgam (Evenes gnr 19)|Bjellgam]]. <br/> | |||
Trygve Ravn bygde sin forretningsgård her i slutten av 30-tallet, og flyttet da sin | |||
forretning hit. Gården eies nå av K. Botnmark som også driver forretningsvirksomhet. <br/> | |||
Fram til 1939 var Bjellgamhøgda nyttet som dyrskuplass. Ungdomshuset "Høgda" ble oppført i 1939 på leiet tomt og var da en sammenslutning av ungdomslag og skytterlag. <br/> | |||
Eldreomsorgen som fra gammelt av var tillagt den enkelte familie, fikk en kjærkommen tilvekst da gamlehjemmet ble bygget og tatt i bruk i 1953. Likeså ved utbygging til sykehjem i 1976. Videre utbygging er forventet påbegynt inneværende år. <br/> | |||
[[Bjellgam (Evenes gnr 19)|Bjellgam]] ble valgt som sted for den nye sentralskolen som da ble oppført og tatt i | |||
bruk på midten av 60-tallet. <br/> | |||
Liland Idrettsforening har både idrettsplass og klubbhus på Bjellgamhøgda. <br/> | |||
I løpet av de siste 35 årene har kommunale boligfelt og veiombygging satt sitt preg på [[Bjellgam (Evenes gnr 19)|Bjellgam]], og jordbruket er konsentrert til ett bruk. <br/> | |||
<br/> | |||
Oppgaven å skrive om dette temaet kan være uten grenser, men man må gjøre et utvalg. Derfor blir det skrevne noe springende, og sammenhengen kunne vært bedre. Jeg oppfordrer derfor dem som måtte lese dette, og som har opplysninger å gi, at de skriftlig sender sine kommentarer til bygdeboknemnda. <br/> | |||
<gallery> | |||
Fil:Fimbul bilde.JPG|''Hytta på Vetten, 1940.'' | |||
Fil:Fimbul bilde.JPG|''John Ravn, Liland, (født 1884). Bildet tatt i 1910.'' | |||
</gallery> | |||
<br/> | |||
=== Leiros, Lakså og Dragvik === | === Leiros, Lakså og Dragvik === | ||