3 340
redigeringer
→Kampen om Bogendokken
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 550: | Linje 550: | ||
Det ser ut som om at man på høyeste politiske hold stod steilt på at dokken skulle bort fra Bogen. Men hvor hadde man tenkt at den da skulle plasseres? Flere byer i sør formelig siklet etter dokken. Lokalaviser langs hele kysten skrev at "alle hensyn tilsier at dokken blir lagt i deres distrikt". Det så en stund ut som om man ønsket å finne en slags mellomløsning ved at dokken skulle bli værende i landsdelen. Man stod altså overfor to alternativ - enten at dokken ble slept sørover eller at den ble flyttet til Harstad og overlatt til Kaarbøs mekaniske verksted - iallfall for et par år. Det er ikke vanskelig å forstå at harstadfolk til dels ble uglesett av evenesfolk! Det så heller ikke ut til å blidgjøre folk i Bogen at det ble vurdert som et slags plaster på såret å sende nordover fra Bergen og Trondheim annet etterlatt tysk materiell - noe som ble kalt pontonger og var et slags enkelt flytedokk-liknende anlegg. <br/> | Det ser ut som om at man på høyeste politiske hold stod steilt på at dokken skulle bort fra Bogen. Men hvor hadde man tenkt at den da skulle plasseres? Flere byer i sør formelig siklet etter dokken. Lokalaviser langs hele kysten skrev at "alle hensyn tilsier at dokken blir lagt i deres distrikt". Det så en stund ut som om man ønsket å finne en slags mellomløsning ved at dokken skulle bli værende i landsdelen. Man stod altså overfor to alternativ - enten at dokken ble slept sørover eller at den ble flyttet til Harstad og overlatt til Kaarbøs mekaniske verksted - iallfall for et par år. Det er ikke vanskelig å forstå at harstadfolk til dels ble uglesett av evenesfolk! Det så heller ikke ut til å blidgjøre folk i Bogen at det ble vurdert som et slags plaster på såret å sende nordover fra Bergen og Trondheim annet etterlatt tysk materiell - noe som ble kalt pontonger og var et slags enkelt flytedokk-liknende anlegg. <br/> | ||
I Harstad arbeidde man samtidig med å få bygget en tørrdokk. Byggetiden ble anslått til tre år. Industridepartementet gikk inn for at flytedokken fra Bogen skulle plasseres i Harstad i disse tre årene for at man kunne skaffe seg erfaring og øve opp arbeiderne. Det var imidlertid klart at dette kun var en midlertidig løsning. Dokken skulle selges til Moss mekaniske verksted som også skulle ha ansvaret for driften mens dokken lå i Harstad. Under krigen hadde tyskerne ødelagt de gamle flytedokkene, bygd av lerketre, som lå på Værven i Moss ved å presse inn for store båter. Det ble argumentert fra verkstedets ledelse at det var vesentlig for verkstedets økonomi at man fikk adgang til å anskaffe en ny flytedokk. Derfor fikk A/S Moss Værft og Dokk forkjøpsrett til dokken i Bogen - en rett man benyttet da dokken ble kjøpt fra staten i 1949. <br/> | I Harstad arbeidde man samtidig med å få bygget en tørrdokk. Byggetiden ble anslått til tre år. Industridepartementet gikk inn for at flytedokken fra Bogen skulle plasseres i Harstad i disse tre årene for at man kunne skaffe seg erfaring og øve opp arbeiderne. Det var imidlertid klart at dette kun var en midlertidig løsning. Dokken skulle selges til Moss mekaniske verksted som også skulle ha ansvaret for driften mens dokken lå i Harstad. Under krigen hadde tyskerne ødelagt de gamle flytedokkene, bygd av lerketre, som lå på Værven i Moss ved å presse inn for store båter. Det ble argumentert fra verkstedets ledelse at det var vesentlig for verkstedets økonomi at man fikk adgang til å anskaffe en ny flytedokk. Derfor fikk [[Moss Verft|A/S Moss Værft og Dokk]] forkjøpsrett til dokken i Bogen - en rett man benyttet da dokken ble kjøpt fra staten i 1949. <br/> | ||
'''Et hårdt slag for Evenes kommune''' <br/> | '''Et hårdt slag for Evenes kommune''' <br/> | ||
| Linje 558: | Linje 558: | ||
Den 29. juni 1948 falt avgjørelsen. Da besluttet Stortinget at flytedokken skulle selges til Moss Mekaniske Verksted. Kun en enslig stortingsrepresentant, Markussen fra kommunistpartiet, stemte imot. <br/> | Den 29. juni 1948 falt avgjørelsen. Da besluttet Stortinget at flytedokken skulle selges til Moss Mekaniske Verksted. Kun en enslig stortingsrepresentant, Markussen fra kommunistpartiet, stemte imot. <br/> | ||
Det sentrale punktet i vedtaket lød slik: " Stortinget samtykker i at Statens flytedokk, for tiden beliggende i Bogen i Ofoten, selges til Moss Værft & dokk A.S. i det vesentlige på de vilkår som er nevnt i tilråding fra Industridepartementet av 11. juni 1948." Industridepartementets tilråding gikk ut på at kjøpesummen skulle være 2 millioner. <br/> | Det sentrale punktet i vedtaket lød slik: " Stortinget samtykker i at Statens flytedokk, for tiden beliggende i Bogen i Ofoten, selges til [[Moss Verft|Moss Værft & dokk A.S.]] i det vesentlige på de vilkår som er nevnt i tilråding fra Industridepartementet av 11. juni 1948." Industridepartementets tilråding gikk ut på at kjøpesummen skulle være 2 millioner. <br/> | ||
'''Snipp, snapp, snute...''' <br/> | '''Snipp, snapp, snute...''' <br/> | ||
En gang på ettersommeren i 1949 var eventyret ute. Etter en periode med forberedelser ble dokken slept vekk fra Bogen med kurs for Moss. En nederlandsk slepebåt hadde fått oppdraget, og man regnet med at slepingen ville være fullført etter 10-12 dager. Den 25. august skrev [[Ofotens Tidende]] at "i dag vil sannsynligvis dokken forlate Bogen der den har ligget siden 1942 med kurs for Moss". På Moss Værft & Dokk gjorde den sin tjeneste fram til 1961. Dokken som i utgangspunktet var beregnet på relativt smale marinefartøyer, var ikke brei nok til sivile lastebåter og tilfredsstilte derfor ikke lenger tidens krav. Verftet ble overtatt av Kværner og dokken ble videresolgt til den tyske marine i Bremerhaven. Dermed var ringen sluttet... <br/> | En gang på ettersommeren i 1949 var eventyret ute. Etter en periode med forberedelser ble dokken slept vekk fra Bogen med kurs for Moss. En nederlandsk slepebåt hadde fått oppdraget, og man regnet med at slepingen ville være fullført etter 10-12 dager. Den 25. august skrev [[Ofotens Tidende]] at "i dag vil sannsynligvis dokken forlate Bogen der den har ligget siden 1942 med kurs for Moss". På [[Moss Verft|Moss Værft & Dokk]] gjorde den sin tjeneste fram til 1961. Dokken som i utgangspunktet var beregnet på relativt smale marinefartøyer, var ikke brei nok til sivile lastebåter og tilfredsstilte derfor ikke lenger tidens krav. Verftet ble overtatt av Kværner og dokken ble videresolgt til den tyske marine i Bremerhaven. Dermed var ringen sluttet... <br/> | ||
<br/> | <br/> | ||