Fimbul nr 24 - 2006: Forskjell mellom sideversjoner

Fimbul nr 24 - 2006 (vis kilde)

Sideversjonen fra 1. sep. 2015 kl. 19:43

9 663 byte lagt til , 1. sep. 2015

→‎Gårdsnummer 29 Botn i Evenes, gårds- og slektshistorie

Eivind Sørensen

3 340

redigeringer

@@ Linje 615: / Linje 615: @@
 {{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Bruksdeling på løpenummer 68 Øvergård. Grensene er omtrentlige, og all utmark er ikke tatt med.'' }}
 ''Av Alfred Arntsen og Hans-Petter Falao'' <br/>
+Botn er en av de gamle gårdene i Ofoten, og var i hvert fall bebodd fra reformasjonstiden av. Navnet har vært skrevet litt forskjellig opp gjennom tidene. I 1567 da gården er nevnt for første gang, er den kalt Batten, i 1610 for Botten, Baatenn i 1614, og Botten i 1661 og 1723. Botn ligger ved ei stor vik øst i Bogen-bukta, og grenser i nordvest til Østervik, og i sydøst og syd til Botnmark og Forra. <br/>
+Da gården trer fram i lyset i 1567 var landskylden lagt til ½ våg fiskes leie, og denne landskylden sto seg helt fram til matrikkelen i 1838. <br/>
+I den eldste tida var her oftest en gårdbruker (leilending, bygselmann), men fra tid til annen var det også plass til en husmannsfamilie. I 1609, da man i Ofoten tok opp manntallet over alle våpenføre menn, møtte Arne i Botten med hellebard (stridsøks) og tessak (sabel), og husmannen Edis i Botten kunne også framvise både hellebard og tessak. I 1667 ble det holdt matrikkeltakst over gården. Leilendingen var da Haldor Olsen, og han sådde 2½ tønne bygg, hadde hest, 4 kyr, 2 kalver, 6 sauer og 6 geiter. Matrikkel-kommisjonen i 1667 noterte ellers at gården hadde tømmer til "gårds-fornødenheter", men fant ikke grunn til å øke landskylden. <br/>
+Kanskje satset Haldor litt ekstra på gårdsbruket i tillegg til fisket, for Peder Thoresen, som bygselmannen i Botn het i 1723, hadde både mindre utsæd og en mindre buskap enn Haldor hadde i 1667. Man må faktisk fram til 1845 for å finne en vesentlig større buskap enn i 1667, og da var her 2 brukere. <br/>
+Manntallet i 1701 har bare en bygselmann i Botn, og ingen husmenn eller ødegårdsmenn, som nyrydningsmennene ofte ble kalt. <br/>
+Også i 1723 er det skrevet at gården har brensel og tømmer til husbruk. Befolkningen i Botn er beskrevet slik i 1769:
+{|
+|-
+| width="140"| || width="30" align="center"| <u>Menn</u> || width="30"| || width="30" align="center"| <u>Kvinner</u>
+|-
+| Under 8 år || align="center"| 3 || || align="center"| 1
+|-
+| Mellom 8 og 16 år || align="center"| 2 ||  || align="center"| 0
+|-
+| Fra 16 til 24 år || align="center"| 0 ||  || align="center"| 1
+|-
+| Fra 24 til 32 år || align="center"| 0 ||  || align="center"| 1
+|-
+| Fra 32 til 40 år || align="center"| 1 ||  || align="center"| 0
+|-
+| Fra 40 til 48 år || align="center"| 2 ||  || align="center"| 1
+|-
+| Over 48 år || align="center"| 0 ||  || align="center"| 1
+|-
+| Totalt || align="center"| 8 || || align="center"| 5
+|}
 <br/>
+Hele befolkningen i Botn i 1769 var faktisk bare 13 individer. Legg merke til at inndelingen går til 48 år. Alle over 48 år er samlet i en gruppe, og det kan bety at alle over 48 år ble ansett som gamle. <br/>
+I 1835 var her 2 oppsittere, og nå finner vi at det settes poteter - 3 tønner ble det satt i 1835. Det holdt seg på 3 - 4 tønner poteter helt fra fram til 1875, da det ble satt hele 15 tønner (?). Nytt i 1835 er også at det var griser blant buskapen. <br/>
+I 1838 ble den nye matrikkelen ferdig, og da var her fortsatt 2 gårdbrukere, som hver brukte en halvdel (¼ våg = 18 mark) av gården. Botn hadde til nå hatt matrikkelnummer 43, men fikk nå nytt matrikkelnummer 28, og brukene fikk løpenummer 68 og 69. Den nye matrikkelskylden ble satt til 1 spesiedaler, 3 ort og 10 skilling for hele gården. <br/>
+I 1845 bodde det fire familier i Botn, 2 leilendinger og 2 husmenn. Totalt bodde det 21 individer i Botn i 1845, hvorav 8 barn. Leilendingene hadde hver sin hest, og det var ellers 10 kyr, 24 sauer og 8 geiter blant buskapen. <br/>
+I 1855 var her 20 individer, og det nevnes da bare 1 husmannsfamilie. <br/>
+I august 1865 begjærte Anton Nilsen offentlig uskifting, som ble avholdt sommeren 1868 og tinglyst 1. februar 1870. Grensene mot nabogårdene Østervik, Botnmark og Forra var allerede fastlagt ved utskiftingene på disse gårdene, og fordi det kun var to like store bruk i Botn, ble det en forholdsvis enkel utskiftingsforretning. I <u>hovedsak</u> delte man gården i to deler, nordmarka og sørmarka. Nordmarksteigene ble tillagt løpenummer 68 Øvergård, mens det meste av sørmarksteigene ble å utgjøre løpenummer 69 Botn. Teigene i sørmarka går nærmest vinkelrett ut fra nordmarksteigene, og sørmarka ender i grensen mot Botnmark og Forra. Som utskiftingsformann i 1868 fungerte jordskiftekandidat Johan Parelius, sammen med de oppnevnte utskiftingsmennene Esten Andreassen Osmark og Peter Elias Pettersen fra Forra. Beiteretten ble felles i utmarka, både i sørmarka og i nordmarka. Felles for de to gårdsbrukene ble også molteplukking, landslott av ethvert slags fiskeri, tangfjæra og "makkfjæra". <br/>
+Den andre brukeren i Botn i 1865 var Laurits Dønnesen, og med han får gården en helt ny utvikling. Han og familien hans kom med større seilfartøy til Botn, og sammen med faren og broren dreiv han omførselshandel i Lofoten og Finnmark. Handelsvirksomheten fortsatte under den neste eieren Kristian Danielsen og sønnene Oluf, Agur og Elias Danielsen, og det ble etter hvert både dampskipsekspedisjon, poståpneri og telefonsentral i Botn. Arbeiderforeningen Malm kjøpte i 1939 jord og hus på bruksnummer 6, for å bruke huset til feriekoloni for sine medlemmer. Dette ble et svært vellykket tiltak, som førte at det ble mye folk i Botn i sommerhalvåret. Og det igjen hadde positiv betydning både for landhandelen og lokalbåttrafikken. Narvik-folkene likte seg så godt i Botn at de etter hvert ville ha sin egen hytte der. Gjennom årene har det blitt svært mange hytter over hele Botn, og Malm driver nå også en campingplass med blant annet utleiehytter. Botn har blitt ferie- og fritidsbygda i Evenes framfor noen. <br/>
+Postvirksomheten i Botn startet med Botten brevhus, som ble opprettet 1. juli 1909. Den første brevhusbestyreren var Oluf Danielsen Botten. Etter at han døde i 1915 fortsatte Agur Danielsen som brevhusbestyrer. Fra 1. januar 1926 opphørte brevhuset, og fra samme dag ble Botn i Ofoten poståpneri åpnet. Poståpneriet sorterte under Narvik postkontor, og skulle ta seg av post som kunne sendes med dampskip til og fra Botn. Agur Danielsen var den første poståpneren, en stilling han hadde til han døde i april 1945. Kona Mathilde Danielsen ble beskikket som midlertidig poståpner fram til hun avviklet i Botn i 1947. Fra 1. september 1947 ble Are J. Strøm ansatt som poståpner. Han hadde stillingen fram til 1. april 1966, da poståpneriet i Botn ble nedlagt. Også telefonsentralen ble flyttet fra Botn på slutten av 1950-tallet eller på begynnelsen av 1960-tallet. I denne tiden tok også melkeleveringen med lokalbåt slutt, og gikk over på lastebiltransport. Handel og telefon fortsatte fram til våren 1966, da Are J. Strøm la ned i Botn og flyttet til Bogen, hvor han fortsatte med handel og post. <br/>
+<br/>
+'''Botnholmen''' <br/>
+{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Botnholmen. <br/>Bildet er fra 1938-41.'' }}
+Den store skogkledde Botnholmen ligger midt i Botn-vika. Marbakken går på innsiden av Botnholmen, så ingen av gårdsbrukene i Botn eier hele eller deler av holmen, men den oppfattes som tilhørende de som har jordbrukseiendom i Botn. Holmen har sikkert hatt betydning som egg- og dunvær for folket i Botn, spesielt i de tidligste tider. Så sent som i 1908 skriver Amund Helland i boka "Topografiskstatistisk beskrivelse over Nordlands Amt" at det sankes ærfugldun i Botn. Det sitter i margen på Botn-folk, og også folk fra nabogårdene, at man går ikke i land på Botnholmen i hekketida. Like til 1950-tallet ble det sanket egg på holmen. Det var gamle Kristian Andreassen som var betrodd oppgaven med innsamlingen av egg, og i eggleggingstida var det bare han som hadde lov å gå på land på holmen. Han sanket eggene i vassbøtter, og gikk omkring på gårdene og fordelte eggene. <br/>
+På nordøst-siden av holmen er det god havn, som brukes den dag i dag. Det er langgrunt i Botn, og da Feriehjemmet Malm bygde kai i 1939, ble det ei svært lang kai like ut til ankerplassen øst om Botnholmen. Det er de som ennå husker trekkspill og bryggedans på kaia i Botn, som nå er revet. <br/>
+<br/>
+'''Eierforhold''' <br/>
+Gården lå opprinnelig under erkebiskopstolen i Trondheim. Kirken satt som landeier helt fram til 1851 da Lea Jørgensdatter, enka etter Nils Jacobsen, fikk kongeskjøte på halvdelen av Botn. Nils Einarsen ble eier av sin halvdel i 1856. <br/>
+<br/>
+'''Brukere av Botn-gården''' <br/>
+'''''Per Arnesen''''' var bruker av ½ våg i 1567, det vil si hele gården. Hvor lang tid han var leilending i Botn vet vi ikke. <br/>
+'''''Arne i Botten''''' var bruker i 1609, og han kan meget vel ha vært en sønn av den forrige brukeren. Han møtte i 1609 på våpentinget på Tjelle med hellebard og tessak, og svarte da punds ledingskatt. Arne satt som bruker fram til 1626, og klarte seg forholdsvis bra. Han betalte i de fleste årene full leding med 1½ riksdaler, men i de siste årene ble det nok verre med å finne midler til ledingsskatten (en forsvarsskatt). Fra 1626 delte han bygselen med Peder i Botten. I 1628 var han husmann, og både i 1628 og i 1630 er det nevnt at han satt i frelseskår, og det betyr nok at hans arbeidsdag nærmet seg slutten. <br/>
+'''''Edis''''' var husmann i Botn i 1609, da han møtte på våpentinget på Tjelle med hellebard og tessak. Edis ga halvpunds leding, som var halvparten av hva leilendingen Arne gav. Edis er nevnt frem til 1623, da vi mister han av syne. Han hadde betydelig vanskeligere med å betale sin ledingsskatt enn Arne i Botten, og i noen år er det anmerket at han satt i frelseskår, hvilket vil si at han slapp å betale ledingen. I andre år greide han å betale halv leding. <br/>
+=====Fortsettes...=====
 Arbeid pågår....
 <gallery>
-Fil:Fimbul bilde.JPG|Botnholmen. Bildet er fra 1938-41.
 Fil:Fimbul bilde.JPG|Lærer Daniel Botten, Karasjok 1915.
 Fil:Fimbul bilde.JPG|Danielsen-huset (senere feriehjemmet "Malm").