Fimbul nr 26 - 2008: Forskjell mellom sideversjoner

← Forrige endring

Fimbul nr 26 - 2008 (vis kilde)

Sideversjonen fra 9. mai 2023 kl. 09:07

57 555 byte lagt til , 9. mai 2023

m

Tilbakestilte endring av Kallrustad (samtale · blokker) til siste versjon av Olve Utne

Trond Nygård (Kallrustad)

Veiledere, Administratorer

164 188

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-{{Under arbeid}}
 '''[[Fimbul]]''' er et småskrift fra [[Evenes bygdeboknemnd]].
 {{thumb|Fimbul bilde.JPG|Forsidebilde:<br />
@@ Linje 6: / Linje 5: @@
 === Forord ===
+<small>''[[Evenes bygdeboknemnd|bygdeboknemnda]]''</small> <br/>
 Hovdegården og Anderssengården er to kjente gårder i Evenes. Nå er begge gårdene svært aktuelle igjen - hver på sin måte. Bygningene i Hovdegården har fått nytt liv som gårdsmuseum, og i Anderssengården er det igjen lys i vinduan. Der holder Evenes husflidslag til i 2. etasje. Stoff om disse gårdene fyller mange sider i årets "[[Fimbul]]".<br />
@@ Linje 110: / Linje 111: @@
 === Registrerte og uregistrerte gammetufter i Snubba ===
-{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Letenrannskapet i aksjon. <br/>Fra venstre: Odd Heimly, Aslaug Olsen, Anna Huuva Dynesius og Asbjørg Skåden. |Steinar Simonsen'' }}
+{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Letemannskapet i aksjon. <br/>Fra venstre: Odd Heimly, Aslaug Olsen, Anna Huuva Dynesius og Asbjørg Skåden. |Steinar Simonsen'' }}
 {{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Arne Håkon Tomassen ved Lappegamhågkilda. |Sametinget ved Nils Ante Oskal Eira'' }}
 {{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Gammetufta på Lappegamhågan. <br/>Fra venstre ser vi Nils Ante Oskal Eira og Odd Heimly stående opp i tufta. |Sametinget ved Arne Håkon Tomassen'' }}
@@ Linje 324: / Linje 325: @@
 # Som 6-7-8-9-10-11 og 12 i oppskrifta for lugger med fôr.
 # Sy fast øvre kant på rabatten til sokken med bjørnetråd. Nå skal hele vadmelen sys fast til sokken med tette små sting. Sy for hand og bruk ulltråd.
+<br/>
+'''Visa om luggan''' <br/>
+Varme og tørre og lett på fot, <br/>
+-sånn var luggan laga. <br/>
+Langstekka belling og hælebot, <br/>
+-sånn var luggan laga. <br/>
+<br/>
+Våinnmål te lesten, dyrekjøpt ny, <br/>
+men utsletten sjyvott tel sola å sy. <br/>
+Toskgarntråd stekka på kryss og på tvers, <br/>
+her måtte også ungan tel pers! <br/>
+Sånn var luggan laga! <br/>
+Sånn var luggan laga! <br/>
+<br/>
+Om hausten med mørtna og bærfrossen mark, <br/>
+-då var luggan laga. <br/>
+Å fare på vinduan og gjære fark, <br/>
+-tel det va luggan laga. <br/>
+<br/>
+I måneskjenn og nordlys ungskokken for, <br/>
+lydlaust på veian, sætt ikkje spor. <br/>
+Kjent sæ som fugla, flaug uten stopp. <br/>
+Luggan vart venga, de eid ikkje kropp! <br/>
+Sånn var luggan laga! <br/>
+Sånn var luggan laga! <br/>
+<br/>
+Te grynning og veiing var luggan perfekt, <br/>
+-sånn var luggan laga! <br/>
+Sku du på møte te prest eller sekt, <br/>
+-te det var kjerkluggan laga. <br/>
+Ei lofttrapp med knerk i tok luggan som dans, <br/>
+og gjesne ganggolv blei bona med glans, <br/>
+og heimvegen tok man i ett uten stans, <br/>
+løkkelig over at sånne plagg fans! <br/>
+Sånn var luggan laga! <br/>
+Sånn var luggan laga! <br/>
+<br/>
+Kjerklugga, fjøslugga, pjosklugga, hårlugga- <br/>
+luggedansen går, luggedansen går! <br/>
+<br/>
+''Ole H. Bremnes, 1992'' <br/>
 <br/>
@@ Linje 536: / Linje 579: @@
 <br/>
-=== Andressengården/Bergviknes ===
+=== Andersengården / Bergviknes ===
-=== Tidsbilde fra 1879 og 1881 ===
+{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Portrett av Hans Christian Johnsen m/amerikansk hustru, sønn av Hans Johan Jenssen og hustru Andrea Berg Amundsdatter.'' <br/><br/><small>Rettelse i [[Fimbul nr 27 - 2009#Rettelser til "Fimbul" nr 26|Fimbul nr 27]]</small>}}
+''av Aslaug Olsen'' <br/>
+På gården Bergvik bodde det 5 familier i folketelling 1865. Der var 3 løpenummer, 53, 54 og 55. På løpenummer 53 bodde det 2 familier. 1. Jens Samuelsen og kone Ane Hansdatter, 2. Nils Samuelsen og kone Nikoline B. Andersdatter. På løpenummer 54 bodde 1 familie, Hans Johan Jenssen og kone Andrea Berg Amundsdatter. På løpenummer 55 bodde 2 familier, l. Hans N. Andreassen og kone Aronia A. Pedersdatter, (emigrerte til Amerika). 2. Andreas B. Andreassen og kone Berret Larsdatter. <br/>
+I eldre tider var det vanlig på gårdene at alle nabohusene sto tett ved hverandre i en klynge. Dette var også tilfelle i Bergvik. Hans Jenssen med familie ønsket å flytte ut av dette nære naboskapet og søkte da om å få utskiftning på gården Bergvik. <br/>
+<br/>
+'''''Utdrag av utskiftningsforretning påbegynt på gårdsnummer 24 Bergvik 28 juli 1865. <br/>Rekvisjon af 7. oktober f. aar.''''' <br/>
+'''Herr Utskiftningsformann Utne.''' <br/>
+''Da undertegnede finder sig utilfreds med det fællesskab baade i aker og england på Gaarden Bergvik i Ofoten, tillader jeg mig ærbødigst at andrage om at De saa snart som muligt kan komme hid for at afholde Udskiftning. <br/>
+''Til oplysning kan meddeles at Bergvik hidtil har vært delt i 3 brug, hvoraf dog de tvende bruger af 2 hver: Alle ere eiendomsmænd. <br/>
+''Jeg tillader mig herved at gjøre det Forespørgsel, da husene i Bergvik står alle tæt sammen og ingen af de øvrige vil flytte ud om jeg da kan gjøre det først Udskiftningen blir foretaget. <br/>
+::::''Bergvik 7. oktober 1864 <br/>
+::::''Hans Johan Jensen.'' <br/>
+<br/>
+Pastor Allan bykslet til Jens Hanssen (Hans Jensens far) 1 spesidaler av gården Bergvik datert 19. oktober 1830 tinglest 23. mai 1831. 5. oktober 1864 får Hans Jenssen Kongelig skjøte på denne gårdpart for 200 spesidaler datert 5. oktober 1864 tinglest 1. juni 1867. Ungkar Hans Johan Jenssen 28 år gifter seg 24.  oktober 1860 med pike Andrea Berg Amundsdatter 29 år, Fagernes, far Amund Amundsen Berg. <br/>
+Etter utskiftningen flytter Hans Johan Jenssen til Bergviknes. Foruten kona, 3 barn og faren Jens Hanssen, er det i folketelling 1865 oppført i Hans Jensens husholdning 1 fostersønn, 1 tjenestekar, 1 tjenestepike og 1 jordarbeider som trolig følger med til Nesset. <br/>
+Om det har vært bosetting på Bergviknes før 1865 vet vi ikke. Men med Hans Jenssens flytting fra Bergvik til Bergviknes etableres den faste bosetting på Bergviknes. I [[Fimbul nr 4 - 1978#Bergviknesset|Fimbul nr 4 - 1978]] forteller [[Fimbul nr 17 - 1998#Kristian Andersen|Kristian Andersen]] at i 1865 river Hans Jenssen sine hus i Bergvik og flytter dem til Nesset. Dette huset som ble flyttet er midtpartiet på nåværende Andersen gården ca 150-160 år gammelt (i 1978, ut i fra det bygd ca 1825). Men det er sagt at dette huset skulle være flyttet en gang før, og da til Bergvik. <br/>
+Med på flyttelasset fulgte en ganske stor besetning. I folketelling 1865 hadde Hans Jenssen 2 hester, 6 kyr, 12 sauer, 3 geiter og 2 svin. Utsæd: 2½ tønner bygg, 8 tønner poteter. <br/>
+I folketelling 1865 er han oppført å være husfar, gårdbruker, selveier og fisker. Liste over personer som hadde handelsbrev i Evenes og betalte handelsskatt viser at i 1870 årene begynner Hans Jenssen med handel på Bergviknes. I 1874 betaler han 10 spesidaler i handelsskatt og i 1875 betaler han 4 spesidaler. For hvert av årene 1877-78 og 79 betaler han 16 kroner i handelsskatt. Kilde: Ofoten i historien 1976 side 103. <br/>
+<br/>
+'''Folketelling 1875''' <br/>
+{|
+|-
+| Hans Johan Jenssen husfar, handelsmann, gårdbruker, selveier || født 1831 i Evenes
+|-
+| Andrea Berg Jenssen, hans kone || født 1830 i Ankenes
+|-
+| Jens Hilmar Jenssen, sønn || født 1. august 1861 i Evenes
+|-
+| Hans Kristian Jenssen, sønn || født 30 april 1863 i Evenes
+|-
+| Petrikka Jakoline Jenssen, datter || født 4 mai 1865 i Evenes
+|-
+| Berte Lavine Jenssen, datter || født 16. mai 1867 i Evenes
+|-
+| Hilda Amanda Jenssen, datter || født 2. august 1870 i Evenes
+|-
+| Magnor Johan Jenssen, sønn || født 7. januar 1873 i Evenes
+|-
+| Kristine Vilhelmsdatter tjenestepike, budeie || født 1855 i Kjelvik Finmark
+|-
+| Jens Hanssen, fader til Hans Jenssen, enkemann, kårmann || født 1799 i Evenes
+|}
+<br/>
+'''På gården er der følgende besetning:''' <br/>
+hest, 1 føll, 1 tyre, 5 kuer, 2 kalver, 17 får, 7 geiter <br/>
+Der såes: bygg 2, poteter 10, rotfrukter ½. <br/>
+I en branntakstforretning 26. september 1889, som vi skal komme til senere, blir det henvist til bygning nummer 1 i branntakstforretning av 7. november 1877 over Hans Jensens bygninger på Bergviknes. Det blir også henvist til bygning nummer 4 i samme forretning. Det har ikke vært mulig å finne branntaksten fra 1877, men ut i fra oppgitte mål i branntakstforretningen 1889 er bygning nummer 1 den fløya av nåværende Anderssengården som vender imot Kleiva. Ut i fra oppgitte mål i taksten i 1889 må bygning nummer 4 være fjøsen. På gården var der også et stabbur med klokketårn på taket. Muligens er det bygning nummer 2 eller 3. Ettersom denne taksten er holdt i 1877 så er det Hans Jenssen som har ført opp disse bygninger. Bygning nummer 1 er da boligfløya som vender mot Kleiva, og er et tilbygg til stuebygningen som ble flytta fra Bergvik i 1865. Det ser ut som Hans Jenssen var en driftig gårdbruker og handelsmann på Bergviknes. I 1882 oppgir Hans Jenssen gårdsdriften på Nesset. Ved kjøpekontrakt 9. juli 1882 selger han eiendommen til Edvard Johannessen for kjøpesum 6000 kroner samt spesifisert løsøre for til sammen 515 kroner. Ved fullmakt til H. J. Winnem blir skjøte datert 9. tinglest 10. oktober 1883. Med hele familien emigrerer Hans Jenssen til Amerika. <br/>
+<br/>
+'''Andre generasjon på Bergviknes''' <br/>
+{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Andre eier av gården, Edvard Kristian Johannessen '' }}
+{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Edvard Kristian Johannessens hustru, Ulrikke Antonette H. Ursin '' }}
+Den nye eieren på Nesset Edvard Kristian Johannessen er født 19. september 1825 i Brønnøy, Helgeland. I 1858 kjøper han gård på Vargenes på Tjeldøy. I juli 1882 flytter han til Bergviknes. Han gifter seg med Ulrikke Antonette Ursin født 31. mars 1827 i Vågan, Lofoten, datter av Michael Hvid Ursin og Fredrikke Antonette Allan. <br/>
+Barn:
+# Fredrikke Marie Johannessen, født 16. april 1860 på Vargenes, Tjeldøy, død 12. mai 1861.
+# Johan Martin Johannessen, født 3. september 1864 på Vargenes, Tjeldøy, død 8. oktober 1924.
+# Mikaline Fredrikke Johanna Johannessen, født 14. september 1866 på Vargenes, Tjeldøy, død 14. mai 1946, gravlagt på Evenes.
+<br/>
+I [[Fimbul nr 4 - 1978#Bergviknesset|Fimbul nr 4 - 1978]] sier [[Fimbul nr 17 - 1998#Kristian Andersen|Kristian Andersen]] at Edvard Johannessen startet med jektebruk og notbruk. [[Kristian Emil Hansen Lenvik|Kr. H. Lenvik]] sier i [[Fimbul nr 13 - 1993#Bergvik|Fimbul nr 13 - 1993]] at Edvard Johannessen var skipper, noteier og fisker attåt driften av gårdsbruket. Han overtok også Hans Jenssens butikk og drev med handel på Bergviknes. Liste over de som hadde handelsbrev i Evenes viser at Edvard Johannessen i 1883 betaler 30 kroner i handelsskatt. <br/>
+Det var også omgangsskole på Bergviknes. Arne Jenssen, Bogen forteller at hans far som er født i 1869 gikk på skole der. Han forteller også om brevdua som landa på taket på Bergviknesgården i 1897. Det viste seg at det var en av brevduene til Salomon August André som han hadde sent ut fra Kvitøya øst for Nordaustlandet til en adresse i Stockholm. De klarte å fange dua. Den ble lagt i en kasse og sendt til den oppgitte adresse. Etter en tid fikk Edvard Johannessen et brev fra Stockholm med følgende oppfordring: "Forlang for ditt besvær". Dua skal være utstoppa på et museum i Stockholm. <br/>
+I grunnboka for Nesset i tiden omkring 1887-1890 går det fram at Edvard Johannessen låner ganske store pengesummer blant annet hos K. Zahl på Kjerringøy, som Zahl ved Eksekusjon driver inn. Disse fordringer blir avlest og slettet i februar 1902. Det er jo i tidsrommet omkring 1887-90 at brygga og naustet blir bygd. <br/>
+<br/>
+'''Takst''' <br/>
+''År 1889 den 26. september ble etter begjering av skipper Johan Johannessen, Bergviknes en branntakstforretning avholdt på løpenummer 54 Bergvik til innlemmelse av rekvirentens bygninger her på gården, i landets alminnelige brannforsikrings omsetning. Forretningen bestyrtes av lensmannen med underskrevne edfestede faste branntakstmenn. Rekvirentens far var tilstede og påviste til takst. <br/>
+# ''En liten husbygning beliggende i en avstand av 9¼ meter fra bygning nummer 1 i brandtakstforretning av 7. november 1877 over Hans Jenssens bygninger på Bergviknes, og 8¼ meter fra nr 4 i samme forretning. Den er oppført av planker i en etasje med tilbygg i den ene ende, av bindingsverk med bordklædning og forsynt med tak av never og torv. Bygningen er 6¾ meter lang, 4½ meter bred og 3½ meter høy, innredet til stue med loft ovenover i en tømret del og i bindingsverket til kjøkken med loft ovenover. I kjøkkenet er skorstein av gråstein, tillikemed bakerovn og i stuen kakkelovn med malmrør til skorstein. <br/><br/>Bygningen har 3 dører og 4 slagvinduer og takseres i vår helhet for kr 700,00 <br/> Hvorav skorstein og bakerovn for kr 120,00 <br/>Og kakkelovn med rør for kr 30,00 <br/><br/>
+# ''over 47 meter fra andre enn interanførte bygning står en ny brygge av bindingsverk med bordkledning oppført i en høyde av 3 etasjer og forsynt med tak av bord og sjingel. Bygningen er 16¼ meter lang, 10 meter brei og 5½ meter høy. I 1ste og 2dre etasje er fast gulv nedlagt, hvilket for en del også er tilfelle i 3dje etasje. Bygningen står på et solid fundament av murverk. I bygningen er anbrakt en heis innretning eller vinsj. Her er 5 dører, men ingen vindu.<br/><br/>Bygningen takseres i sin helhet for kr 3300,00 <br/>Hvorav murverket for kr 300,00 <br/><br/>
+# ''I en avstand av 33 meter fra nr 2 står et storbåtnaust av bindingsverk med bordkledning, 13½ meter langt 7½ meter bredt og 6 meter høyt og forsynt med tak av never og torv. <br/><br/>Bygningen har 2 dører og takseres for kr 400,00 <br/>Til sammen kr 4400,00 <br/><br/>
+''Takstene som administrator fant rimelige og billige er ærklært mennene å ha avgitt etter beste skjønn og overbevisning og uten hensyn til bolig og tomtens beskaffenhet. Reglenes § 21 er iakttatt og ble ingen bemerkninger gjort. <br/>Forretningen avsluttet.
+<br/>
+:::::''H. J. Winnem, Jens Persen, W Ravn, H. Persen.
+<br/>
+Omkring århundreskiftet ble bygning nummer 1 brukt til meieridriften som var på Bergviknes i noen år, senere til lager og til slutt som smie. Bygning nummer 3, storbåtnaustet var nok hus for jekta og notbruket som E. Johannessen drev med. Jekta hadde navnet '''Helena'''. <br/>
+Den 30. desember 1892 tinglest 26. mai 1893 skrives en kårkontrakt hvorved Johan M. Johannessen forbinder seg til å yde sine foreldre Edvard Johannessen og hustru kår av denne eiendom av årlig verdi 180 kroner. Samme dag skrives en kjøpekontrakt fra Edvard Johannessen til sin sønn Johan M. Johannessen på denne gård for 6500 kroner, tinglest 1. august 1900. Skjøte fra Edvard Johannessen til hans sønnebarn Ester Ulrikke, Otto Magnar, Dagny, Fridthjof og Ragna Johannessen på dette bruk for 5000 kroner og med forbehold av kår til selgeren og hustru ifølge kontrakt 26. mai 1893, datert og tinglest 17. juni 1901. <br/>
+Edvard Kristian Johannessen døde på Bergviknes 25. mars 1907, gravlagt på
+Evenes kirkegård. Hans kone Ulrikke Antonette Ursin døde 14. august 1909, gravlagt på Evenes kirkegård. <br/>
+<br/>
+'''Tredje generasjon på Bergviknes.''' <br/>
+{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Tredje eier av gården, Martin Johannessen '' }}
+{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Martin Johannessens hustru, Kirsten Marie Lech Hansen'' }}
+Johan Martin Johannessen født 3. september 1864, gifter seg 12. juni 1893 i Evenes kirke med Kirsten Marie Lech Hanssen født 5. mars 1871 i Kleiva, Evenes, datter av Mathias Olai Hanssen og Ovidia Kristine Lech Olsdatter. <br/>
+Barn:
+# Ester Ulrikke Johannessen, født 23. april 1894 på Bergviknes
+# Otto Magnar Johannessen, født 21. januar 1896 på Bergviknes, død 29. desember 1969 i Oslo
+# Dagny Johannessen, født 27. juli 1897 på Bergviknes, død 5. november 1981
+# Fridtjof Johannessen, født 2. april 1899 på Bergviknes, utvandret til Amerika i 1924
+# Ragna Johanna Kristine Johannessen, født 14. mars 1901 på Bergviknes, død 8. juli 1973
+# Einar Johannessen, født 24. april 1903 på Bergviknes, død 19. mars 1904
+# Fredrikke Olufine Marie Johannessen, føødt 11. mars 1905 på Bergviknes, død 14. desember 1991
+# Asbjørn Ursin Allan Johannessen, født 28. februar 1910 på Øyjord Ankenes, død 22. august 1997
+# Kolbjørn Jalles Arktander Johannessen, født 28. februar 1910 på Øyjord Ankenes
+# Rolf Edvard Mathias Johannessen, født 21. mai 1911 på Øyjord Ankenes død 7. juni 1991, gravlagt i Narvik
+Ved dåpen til de barn som er født på Bergviknes er han kalt gårdbruker og forretningsdrivende. Da tvillingene Asbjørn og Kolbjørn blir døpt er han kalt reisende og det betyr vel handelsreisende. <br/>
+<br/>
+'''Folketelling 1900 gårdsnummer 24 bruksnummer 3 Nesset''' <br/>
+Der bor 11 personer 4 menn 7 kvinner. Korn / potet-utsæd, kreaturer, fjørkre, kjøkkenhage.
+{|
+|-
+| Johan Johannessen || MB ||Hf || G || Handelsmann og gårdbruker || || 1864 Hol Lødingen
+|-
+| Kjersten Johannessen || KB || Hm || G || Handelsmanns kone  || || 1871
+|-
+| Ester Johannessdatter || KB || D|| U || Datter || || 1894
+|-
+| Dagny Johannesdatter || KB || D|| U || Datter || || 1897
+|-
+| Otto Johannessen || MB || S || U || Sønn || || 1896
+|-
+| Fridtjof Johannessen || MB || S || U || Sønn || 2/4 || 1899
+|-
+| Olga Olsdatter || KB || Tj || U || Fjøsstell husgjerning ||  || 1883 Berg, Senjen, Tr
+|-
+| Inga Andersdatter || KB || Tj || U || Fjøsstell ||  || 1889 Minde, Ibestad Tr
+|-
+| Edvard Johannessen || MB || Hf || G || Føderaadsmann ||  || 1825 Brønø Nor
+|-
+| Ulrikka Johannessen || KB || Hm || G || Føderaadskone || || 1827 Vågen Lofoten
+|-
+| Lina Johannessen || KB || D || U || Forsørges af faderen, syg  || || 1889 Hol i Lødingen
+|}
+<br/>
+I tillegg til å være handelsmann og gårdbruker nevner Kr. Anderssen i [[Fimbul nr 4 - 1978#Bergviknesset|Fimbul nr 4 - 1978]] at J. M. Johannessen også er dampskipsekspeditør og poståpner. Poståpneri på Bergviknes har vært i virksomhet fra 1. juli 1899, og under Bodø postkontor. Poståpneriet var imidlertid nedlagt en periode fra ca 1900-1902. Fra 21. april 1902 kom poståpneriet i drift igjen for post som kunne befordres til / fra stedet med dampskip. Fra 1. april 1906 ble poståpneriet lagt under Narvik postkontor, og fra 9. oktober 1907 ble navnet endret til Bogen i Ofoten. Handelsmann J. M. Johannessen var poståpner på Bergviknes fra 1. juli 1899 til 1. februar 1907. <br/>
+I [[Fimbul nr 19 - 2000#Skar, Tårstad og Stunes gjennom de siste 100 år|Fimbul nr 19 - 2000]] skriver Even Svendsen at det i 1894 ble etablert dampskipsanløp på Tårstad for rutebåt mellom Bødø, Steigen, Lofoten, Hamarøy, Lødingen, Evenes, Ballangen og Narvik, om det også ble anløp av Bergviknes samtidig er uvisst. I alle fall ble det dampskipsanløp av Bergviknes samtidig med at poståpneriet kom i virksomhet i 1899. <br/>
+Kilde om poståpneriet på Bergviknes: Historikk om Bogen postkontor fra 1899 til det ble flytta til post i butikk 31. mai 2001. <br/>
+Dampskipsekspedisjonen foregikk nok fra brygga som sto ytterst på Bergvikneset. (Bygning nr 2 i taksten.) se bilde i [[Fimbul nr 2 - 1976#Bogen|Fimbul nr 2 - 1976]]. <br/>
+Det var også meieri på Bergviknes, et såkalt "handmeieri" for Lenvik, Bergvik og Strand. Separatoren ble drevet med handkraft. Når tid dette meieriet ble starta er uvisst, men det var en oppblomstring om dette i århundreskiftet. Liland meieri ble starta i 1898. Det kom også meieri på Tårstad, Kjeldebotn og Ballangen. Det er trolig at meieriet på Bergviknes også blei starta i den tida. Men det varte bare noen år. <br/>
+Kilde: Odd Sørensen, Liland. Ut i fra dette ser det ut som det har vært stor aktivitet og drift på Nesset i J. M. Johannessens tid. <br/>
+Omkring århundreskiftet blei det oppdaget jernmalmforekomster på gården Bergviks eiendommer. Kr. Anderssen sier i [[Fimbul nr 4 - 1978#Bergviknesset|Fimbul nr 4 - 1978]] at da gruvedrifta begynte, solgte Johannessen Åneset til gruveselskapet. <br/>
+Åneset vestre utskilt 22. april 1904 fra bruksnummer 3. Skjøte datert 12. april fra J. M. Johannessens barn og J. M. Johannessen som født verge, til Ingeniør Michael Winnem for kroner 3000. <br/>
+Skjøte datert 30. desember 1905, fra M. Winnem til Ofotens Malmfelt, hvor bruksnummer 5, 6, 7 og bruksnummer 8 Åneset midtre er iberegnet for kroner 9000. Hele gården ble solgt i 1907 til Ofotens Jernmalmgruber som hadde den til 1927. <br/>
+Kjøpekontrakt l. oktober 1906. <br/>
+Undertegnede J. M. Johannessens børn på den ene side og ingeniør Michael Winnem på den andre side erkjenner herved med hinannen å have avsluttet sådan kontrakt. <br/>
+{|
+|- valign="top"
+| width="30"|''§ l. || ''Selgerne overdrager til kjøperen eller til den som kjøperen måtte overdrage sin rett efter denne kontrakt, deres eiende Bergviknes gårdsnummer 24 bruksnummer 3 av skyld 2 mark 47 øre i Evenes herred og thinglag med samtlige påstående huse samt til- og underliggende rettigheter av enhver art for omforenet kjøpesum 20.000 - tyve tusen - kroner, hvorhos kjøperen utenom denne sum overtager det på eiendommen hvilende kår til Edvard Johannessen og hustru for deres levetid i henhold til kontrakt thinglest 26. mai 1893.
+|- valign="top"
+| ''§ 2. || ''Selgerne fraskriver seg rett til å drive ekspedisjon og handel på den forannevnte eiendom og likeledes den i kjøpekontrakten vedkommende Åneset forbeholdte tomterett mot som samlet vederlag herfor yderligere å erholde utbetalt av kjøperen 15.000 - femten tusen - kroner.
+|- valign="top"
+| ''§ 3. || ''Kjøperen overtar den restgjeld som legitimeres å hvile på eiendommen til Hypotekbanken pr 30. september 1906, og kommer selvfølgelig dette beløp til avgang i kjøpesummen. Restbeløpet av denne utbetales til selgerne pr 30. september 1906 med behørig underskrift på nærværende kontrakt. Så snart kjøpesummen er betalt, har kjøperen krav på å erholde skjøte.
+|- valign="top"
+| § 4. || ''Eiendommen tiltrædes og overtages av kjøperen 1. januar 1907, og tilfaller således det inneværende års avling selgerne. Skatter, renter til Hypotekbanken og andre avgifter overtaes av kjøperen efter fordeling fra tiltrædelsesdagen.
+|}
+''Bergviknes den 1ste oktober 1906 <br/>
+<br/>
+''Som selgere: <br/>
+''På vegne av samtlige mine børn Ester Ulrikke, Otto Magnar, Dagny, Fridtjof og Ragna, som deres fødte verge. <br/>
+''Joh. Johannessen. <br/>
+<br/>
+''Som kjøper: <br/>
+''Michael Winnem. <br/>
+<br/>
+''Skjøte datert 27. mars 1916 fra J. M. Johannessen på sine barns vegne ved Carl Kaas til AS Bogen for kroner 33.500, tinglest 1. april 1916. <br/>
+<br/>
+Den 30. januar 1907 overdrager ingeniør Michael Winnem gården Bergviknes gårdsnummer 24 bruksnummer 3 av skyld 2 mark 47 øre til aktiebolaget Ofoten Malmfælt. <br/>
+''Den 1. mars 1909 overdrager aktiebolaget Ofoten Malmfælt gården Bergviknes til aktieselskapet Bogen for samlet kjøpesum kroner 33.500. Fremlagt 11-12. mai 1915. <br/>
+''Steigen underrett. <br/>
+<br/>
+Ettersom J. M. Johannessen med familie er på Øyjord i februar 1910 da tvillingene blir født så må han ha flytta fra Bergviknes like etter at eiendommen blir solgt. I Fimbul nr 19 - 2000 skriver Even Svendsen at i 1918 starter J. M. Johannessen butikk på Tårstad og drev denne til 1923 da han solgte butikken til nystiftet Tårstad Samvirkelag. I muntlig beretning sier Even Svendsen at Johannessen kjøpte et gårdsbruk på Tårstad. Han var sjøl handelsreisende og kona dreiv gården. Datteren Dagny Johannessen sto på butikken. Hun var ugift. I 1923 solgte de alt på Tårstad og flytta til Narvik. Johan Martin Johannessen døde 8. oktober 1924 og er gravlagt på Evenes kirkegård. Hans kone Kirsten Marie født Lech Hanssen døde 9. mars 1949, gravlagt på Evenes kirkegård. De har familiegravsted på Evenes hvor også barna Dagny, Ragna, Einar, Fredrikke og Asbjørn er gravlagt, samt Edvard Johannessen, død 25. mars 1907 og hustru Ulrikke død 14. august 1909 og deres datter Mikaline død
+. mai 1946. <br/>
+<br/>
+Hvordan gården Bergviknes ble drevet under A/S Bogen har man ikke så mye opplysning om, unntatt det [[Fimbul nr 17 - 1998#Kristian Andersen|Kristian Andersen]] nevner i [[Fimbul nr 4 - 1978#Bergviknesset|Fimbul nr 4]], at det gamle bruket var så dårlig at han måtte bryte det på nytt. Videre sier han at under første verdenskrig ble bolaget pålagt å tvangsdyrke jorda, og det ble derfor gjort mye fuskarbeide. Så det måtte gjøres på nytt. <br/>
+<br/>
+'''[[Fimbul nr 17 - 1998#Kristian Andersen|Kristian Andersen]] overtar Bergviknes''' <br/>
+{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Bildet viser fru Anderssen som barn, bak til venstre. '' }}
+{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Ruth og [[Fimbul nr 17 - 1998#Kristian Andersen|Kristian Andersen]] i hagen sin. '' }}
+'''''Kjøpekontrakt'''''<br/>
+''Undertegnede A/S Bogen eier av Bergviknes gnr 24 bnr 3 i Ofoten prestegjeld, av skyldmark 2,47 er med undertegnede [[Fimbul nr 17 - 1998#Kristian Andersen|Kristian Andersen]] kommet overens om salg til denne av nevnte gårdsbruk med påstående bygninger. (Våningshus, Fjøs, Stabbur og Bryggerhus samt et båthus stående i Kleven) Med tilliggende herligheter og rettigheter. Med i kjøpet følger alle på gården værende landbruksredskaper. Dog er fra salget unntatt alle eiendommen tilliggende grube- og vassdragsrettigheter, etter kontrakt mellom bl. a. J. M. Johannessens barn og D. von Schulzenheim og medinteressenter, datert 15. november, tinglest 1. desember 1902 hvorved Aktiebolaget Ofotens Malmfelt, eller mulige etterfølgende rettseiere sikres uhindret og erstatningsfri adkomst og drift av sine gruber og forekomster i gårdens utmark, samt nødvendige veier og tomter med videre. Kjøpesummen er kroner 20.000 - tyvetusenkroner. <br/>
+<br/>
+''Oslo 21. juni 1927 <br/>
+{|
+|-
+| Width="300"|''Som selger: Aktieselskapet Bogen'' || ''Som Kjøper''
+|-
+| '''''Dr. L. Anderssen Aars''''' || '''''[[Fimbul nr 17 - 1998#Kristian Andersen|Kristian Andersen]]'''''
+|}
+<br/>
+Skjøte er utstedt av Aktieselsapet Bogen (Dr. L. Anderssen Aars) <br/>
+Oslo den 6. september 1927, tinglest 15. februar 1928. <br/>
+[[Fimbul nr 17 - 1998#Kristian Andersen|Kristian Andersen]] gikk landbruksskolen i Bodø, og i 1927 kjøpte han gården Bergviknes, som han drev som et mønsterbruk sammen med sin kone. I 1947 bygde han nytt fjøs. <br/>
+Han var ordfører i Evenes kommune i årene 1956-59. Han tilhørte Senterpartiet og var kommunepolitiker hele sitt voksne liv, og var medlem i flere nemnder og i formannskapet. Han var en meget benyttet mann, både privat og offentlig. Ikke minst som takstmann, noe som nok kom av hans gode kunnskaper, hans vurderingsevne og klokskap. <br/>
+Ruth Anderssen tok oppgaven som gårdkone på Bergviknes alvorlig, støttet mannen sin etter beste evne, og la ned et arbeid det står respekt av. Hun var interessert og fulgte med i det som foregikk i grenda, samtidig som hun ikke deltok i foreningsarbeid eller hadde omgang med andre kvinner i nabolaget. På en måte holdt hun avstand, men var samtidig hjelpsom. <br/>
+Gikk en til Bergviknes med ei loddbok ble en alltid godt mottatt. Spesielt var hun opptatt av å støtte arbeidet til tuberkuloseforeninga "Håpet" i 1930- og 40-åra. Tuberkulosen herjet i den tida. Fru Anderssen var ei meget dyktig husmor og flink med matlaging. En av hennes hushjelper har uttalt at hun lærte mye der. Det var som å gå på husmorskole. Ruth Anderssen husker jeg som ei alltid blid og smilende dame, og det var trist å se hvorledes dårlig helse brøt ned kroppen hennes de siste åra hun levde. Dette minnes en nær nabo av Ruth Anderssen på Bergviknes, Randulv Pedersen. <br/>
+I 1970 solgte Andersen gården til Evenes kommune, og er nå utlagt til boligfelt. I 1999 kjøpte Magne Solberg, Bogen det gamle våningshuset på Bergviknes av Evenes kommune, og har starta opp med å restaurere det. <br/>
+I følge opplysning fra landbrukskontoret i Evenes er gårdsnummer 24 bruksnummer 3 Bergviknes nå oppdelt i 51 bruksnummer med registrert bygning på, 13 bruksnummer før kommunen overtok og 38 bruksnummer etter at kommunen overtok. <br/>
+[[Fimbul nr 17 - 1998#Kristian Andersen|Mogens Kristian Anderssen]] er født 3. mai 1895 på Evenes prestegård, sønn av prost [[Jakob Jenssen Anderssen|Jak. J. Anderssen]] og hustru Selma. Han døde 15. februar 1982. Hustru Ruth født Gotås født 23. januar 1901 i Bodø, døde 1. september 1981. De har gravsted på Evenes kirkegård. <br/>
+Når det gjelder den fløya av Andersengården som vender mot Bogen, så har Birger Martinussen fortalt at det var kaptein Gotås (Kr. Anderssens svigerfar) som bygde den. Han brukte den til bolig når han gikk av med pensjon. Antakelig bygd ca 1930. Kaptein Gotås født 4. desember 1876 i Bodø, død 24. februar 1960. Hustru Sigrid født Winnem født 24. oktober 1881 på Skogøy, død 11. februar 1959. Gravlagt på Evenes kirkegård. <br/>
+<br/>
+'''Kilder:''' <br/>
+Utskiftningsforretning for Bergvik. Grunnbøker. Kopi av dokumenter fra Ofoten jernmalmgruber, vedrørende gården Bergviknes. Folketellinger. <br/>
+'''Informanter:''' <br/>
+Alfred Arntsen, Oslo. Hans Petter Falao, Tromsø. Asbjørn Pettersen, Bogen. Arne Jenssen, Bogen. Even Svendsen, Tårstad. Odd Sørensen, Liland. Inge Amundsen, Bogen. Randulv Pedersen, Bogen. <br/>
+<br/>
+=== Noen glimt fra gården Bergviknes ===
+- slik jeg husker den.
+{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Bergviknes gård med meieriet i forgrunnen, gammelfjøsen bak.'' }}
+{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Bak lastetårnet, ytterst på nesset, ser man brygga på Bergviknes.'' }}
+{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Skissen av tunet bygger på erindring, funn av murrester og bruk av målband. Derfor tør jeg mene at avvika fra faktiske forhold er små.|| Randulv Pedersen. '' }}
+''av Randulv Pedersen'' <br/>
+Det ble sagt at Bergviknes var dårlig drevet i tida før Kristian Anderssen og kona Ruth overtok gården i 1927. Kristian Anderssen var agronomutdannet og innstilt på å drive best mulig innenfor de rammer gården satte. Jorda var lettdrevet og ga etter hvert gode avlinger. Det ble vekslet mellom ulike vekster. <br/>
+Jeg kan huske det ble dyrket timotei, kløverblandet timotei, kløver, turnips, poteter og bygg. Spesielt var det mye bygg under krigen med tvangsdyrking av korn. Mandelpotetene som ble dyrket på gården, var etterspurt vare. <br/>
+Bare sjelden så en ugressvekster som soleie, løvetann og høymol i engene. Det var selvsagt resultat av et utstrakt vekselbruk. <br/>
+Ikke alt gikk lettvint og greit. Fjøset var tungvint uten fraukjeller under golvet. Frauen måtte måkes ut gjennom glugger på veggen i vestre enden på bygningen. Det var murvegg rundt fjøset til og med stall, lagerrom for turnips. Høyet ble kjørt på midten av låven, og måtte fraktes og pakkes med gaffel fra midten og mot begge endene og helt opp under mønet. Høykjøringa ble derfor spesielt slitsom. <br/>
+Jeg var med på det arbeide noen ganger. Først 2-3 år etter krigen ble nytt fjøs og da med svære djupstål og skikkelig fraukjeller. Foten til låvebrua murte min far og jeg på kveldstid noen dager en forsommer, slik at brua kunne gjøres ferdig tidsnok før høyet skulle inn på låven. <br/>
+'''Vatn til gården'''<br/>
+I tida fram til Bogen skole ble bygd på Bergviknes, og nytt fjøs var et faktum, hadde verken fjøs eller bolighus innlagt vatn. Det måtte bæres eller kjøres/dras på kjelke fra en liten brønn. (se skisse av tunet.) Den var anlagt i sammenheng med ei åpen grøft som førte overfallsvatn fra oppom sporet. I tørrvær og om vinteren var grøfta tørr og da måtte en enten til en bekk like vest for fjøset til Einar Harr eller til en stender med stoppekrane mellom Storbrakka og huset vårt. (Storbrakka ble senere ombygd til kapell. Heimen min var huset oppom veien nærmest kapellet.) <br/>
+kyr, mange ungdyr, okse og hest + husholdning hadde behov for mange hundre liter vatn daglig. Da Bogen skole ble bygd, måtte en også ha sikker vassforsyning dit. <br/>
+Det gamle anlegget som tidligere forsynte de 3 husa som var bygd av selskapet Ofoten Jernmalmgruber, ble erstattet av et nytt og større. Det skaffet vatn til både Bogen Skole, gården Bergviknes og de tre forannevnte husa. Da det kommunale vassverket kunne levere vatn først på 1970-tallet, ble det koblet til alle beboerne i området. <br/>
+'''Arbeidshjelp på gården''' <br/>
+Det vanlige var å ha dreng i sommerhalvåret, av og til hele året. Den tida det ble ryddet skogsmark til beite, var drengen opptatt med det før, mellom, og etter onnene. <br/>
+Fjøsstellet tok tjenestejenta seg av. Enkelte tider var det to av dem. Også husbondsfolket, begge to, kunne til tider ha fjøsarbeid. Ofte var tjenestefolka, slik jeg husker det, hentet fra Evenesmark-området/Kvitfors og Snubba. En dreng husker jeg spesielt, Anders Minde fra Grovfjord. Mindefamilien drev med rein. <br/>
+Utigjennom 1930-åra og den første tida etter krigen hadde noen slektninger av Ruth Anderssen sommeropphold på gården. Det var særlig en familie fra Stavanger-kanten og noe sjeldnere en familie fra Oslo. De deltok aktivt i slåttonnsarbeidet med hesjing, raking og høykjøring. <br/>
+Under krigen og ei tid etter bodde en eldre bror av Kristian Anderssen på gården, han hette Andreas. Han tok seg av arbeidet med veden, saget og brukte øksa og var tydelig stolt av resultatet. <br/>
+'''Beiteforhold''' <br/>
+Til å begynne med ble kyr og ungdyr sluppet på fritt beite i skog og mark, slik det ble gjort med dyr fra andre gårder i området. <br/>
+Ofte kunne det være problematisk når dyr skulle inn for å bli melket om kvelden og ikke var i nærheten. Men allerede tidlig på 1930-tallet begynte Kristian Anderssen å rydde skog for å anlegge beiteområde. <br/>
+Tidligere hadde Bergvikgårdene satt opp gjerde i skillet mot Bergviknes-eiendommen, helt oppoVer mot Helgavasshaugen. Det var for å holde beitedyr borte fra slåtteteigene de hadde der. Dermed lå det til rette for å gjerde inn nødvendig område ovenfor sporet og helt opp til ovenfor Hundmyra i nedre kant av Helgavasshaugen. Området omfattet svært mange dekar og ga rikt beite for dyra på gården. Utover høsten beitet dyra på håa inntil de ble satt inn for vinteren. <br/>
+'''Potetopptaking''' <br/>
+Denne onna var mange personer i aktivitet - opptil 10. Kristian Anderssen kjørte opptakermaskina, og brukte to hester til å dra. Så fort potetene fra ei rad var plukket opp, kjørtes neste rad. Tid til å strekke ryggmuskulaturen ble det aldri eller bare sjelden. En var glad når matklokka klang og kalte inn til måltid. Arbeidet tok 3-4 dager avhengig av arealstørrelse og potetmengde. <br/>
+Etter arbeidet på åkeren gjensto hver kveld å få potetene inn i jordkjelleren. Ute på åkeren hadde en plassert 2-3 bikkvogner, trekasser og sekker til å tømme potetbøttene i etter hvert som en plukket. Begge hestene som hadde trukket opptakeren, ble så satt til å frakte potetene til kjelleren. Som skissen av tunet viser, lå den i hellinga ned mot området som Bogen barnehage har i dag og bare 3,5-4 meter fra hovedbygningen, gravd inn i bakken med dør i nedre ende. <br/>
+Dermed var det ikke så høyt å løfte potetene opp på kjellertaket og tømme dem ned gjennom en ljore. Den munnet ned i en renne en kunne regulere retningen på til forskjellige binger. Storparten av avlinga ble sendt til Narvik, pakket i strisekker. Til utsæd kommende vår ble nødvendig mengde poteter lagret i lave trekasser i jordkjelleren. Også andre matvarer ble lagret der. <br/>
+'''Slakting''' <br/>
+Dersom ikke spesielle forhold gjorde det nødvendig på andre tider av året, foregikk all slakting om høsten. <br/>
+Det kunne dreie seg om kalver, eldre kyr og med mange års mellomrom stamokse. Kjøtt til husholdninga ble tatt hand om i stabburet, saltet eller stelt på annen måte. Blodmat ble laget. Jeg husker mor kjøpte blod der om høsten. <br/>
+Stabburet var et vakkert bygg. Det hadde to dører i endeveggen mot tunet, og over mønet raget et lite tårn der matklokka hang. Rommet på høyre side ble brukt i sammenheng med slakting, og det til venstre fungerte som mellager, både formel og mel til husholdningen. <br/>
+'''Forandring''' <br/>
+Krigen 1940-45 førte til at dyrkajorda ble redusert i areal. Tyske brakker ble satt opp langs veien, og det arealet + litt til ble etter krigen og etter at brakkene var revet, lagt ut til 4 boligtomter. Brakker var det på området som senere ble lagt til Bogen skole. Der bodde blant annet mannskapene som var knyttet til kanonstillingene en ennå kan se restene av. Det var også ei brakke på området helt nede ved Bergviknesset. <br/>
+Så kom E 10 og skar seg gjennom dyrkajorda, og området som ble liggende mellom veien og de 4 boligtomtene som er nevnt ovenfor, ble tillagt disse. Mens denne utviklingen foregikk over noen år, sviktet helsa til både Ruth og Kristian Anderssen. Da så tilslutt Evenes kommune fikk bruk for arealer til boligbygging, ble Bergviknesgården i sin helhet overdratt til kommunen. En hadde da store vyer
+knyttet til framtidig NATO-virksomhet i Evenes kommune. Nå er Bergviknesgården en saga. <br/>
+Jeg regner med at mange av de som bor på området i dag, vet lite eller intet om historien til gården. Her er noen stikkord: meieri, brygge, litt handel, post, båtanløp, mystikk. <br/>
+<br/>
+=== Tidsbilde fra 1879 ===
+''Bygdeboknemnda har fått tidsbildet fra Gunnar Larssen, Fauske''<br/>
+<small>[[Fimbul nr 5 - 1979#Reisemåter i gamle dager|Dette brevet er også gjengitt i artikkelen "Reisemåter i gamle dager" i Fimbul nr 5]]</small><br/>
+Dette brevet sendte Anne Kristine Andersdatter (gift med Johan Martinus Lambertsen) en stund etter at hun hadde vært på besøk til Målselv hos sin datter, Maria Bergitte Johansdatter og hennes mann, Peder August Lie Larssen (min oldefar i rett farslinje). Peder A. var lærer i Målselv noen år før familien flyttet hjem til Bogen igjen, hvor de kjøpte det huset som senere ble Aminda og Ole Jensens hjem. Lillegutten hun nevner er min farfar, Peder «bakar». <br/>
+Hun bruker i brevet et spesielt uttrykk: «Byde ud en Ko i Forløn». Dette har jeg funnet ut betyr at man på grunn av formangel måtte leie beite. Utleieren fikk da den melka kua ga. Reisen fra Målselv gikk via Malangen ned Tjeldsundet til Sandtorg, som var et meget viktig knutepunkt, og derfra gjennom Ramsundet og inn Ofoten. <br/>
+Gjennom dette brevet får vi vite at Anne er imponert over at turen tok bare to døgn. Noe å tenke på i vår travle tid. Vi får også vite at sommeren 1879 var svært varm og tørr i Ofoten. Det kommer også fram at Anne ikke kunne skrive selv, men hadde diktert til en skrivekyndig person. Dette var nok ganske vanlig, i hvert fall for den eldre generasjon. <br/>
+<br/>
+''Strand den 3 August 1879. <br/>
+''Min Kjære og elskelige Datter <br/>
+''Efter lang udsættelse vil jeg nu endelig tage Pennen for at skrive nogle ord til dig. Jeg skulde for lang Tid før har gjort det thi det har ligget mig saare meget paa Hjærtet at faa bragt eder efterretning ifra mig om hvordant jeg kom mig Hjem, som jeg vist ved at dere Længes hØilig efter at faa vide saa snart som muligt, men du maa undskylde mig for min Drøien, thi du ved jo at jeg ikke selv kan skrive, og naar mand da skal møie andre dertil saa bliver det just ikke i den bestæmte Tid som mand gjerne ønsker det. <br/>
+''Hvad min Reise angik, saa kan jeg fortælle eder at min Hjemreise var baade snar og Lykkelig. Som dere vel husker Reiste jeg Mandagen ifra eder og Tirsdags morgenen var jeg paa Sandtorv. Den første jeg da traf der var Nils Nilsen Skar. Saa skulde jeg da faa Plads med ham Hjæm og han Iaavede endnu at skydse mig langre ind. Men da jeg da kom ind paa Kramboden traf jeg der Jentoft Dragvik som jeg da fik følge med. Men i Midler Tid var hans kamerat Andreas Kristoffersen gaaen om bord i Dampskibet medens det laa paa havnen for at faa snakke med nogle Bekjændtere som han viste var paa Dampskibet. Og før han Sandse at stige i land afgik Dampskibet saa at han fik fri skyds til Løddingen. Og Jentoft maatte vente hele Dagen til sent om Aftenen kom han igjen. Har han da maattet Leie sig skyds tilbake. Men medens vi da gik der og vendtede paa ham saa kom Aron Gabrielsen af Findmarken og kan du vel selv Tænke jeg var ikke seen at faa mig Plads med ham. Han Redde sin egen Sæng i Baadhuset til mig og Beværtede mig paa det Bæste han kunde baade med Mad og Drikke. Han Betragtede det aldeles som en Ære at faa mig som Passageer. Vi Reiste da altsaa Tirsdags Aftenen ifra Sandtorv og Onsdags morgen klokken 4 var vi paa Strand. Synes du ikke det var en snar Tur bare 2 dage ifra Maalselven og hid. Og Klokken 4 efter middag samme Dag som jeg kom, kom Ole ogsaa Hjem. Jeg har Levet aldeles bra siden jeg kom Hjæm og alle i Hjæmmet lever ved det vanlige. <br/>
+''Gid jeg har nu vist hvordant det staar til med eder men jeg maa vel vendte Længe inden det sker formedelst afstanden imellem os. Ja jeg kan aldrig Tænke paa dig uden med Graad at du var den eneste af mine som skulde Fjærnes saa langt bort ifra os, og hvor mangen gang jeg ønskede at jeg skulde ha naaet dig naar jeg har Fisk og mer saadant som du er saa Glad i og ikke har. Vi har faaet lit Lax i Aar men jeg naar ikke dig med noget desværre. Det var en Ting jeg vil bede dig om. Vis dere Træffer ham som vi Leide Hæsten hos, jeg erindrer ikke hans Navn, saa maa dere Helse ham ifra mig at jeg glæmte at Betale ham for Hæsten, at han maa undskylde mig for min forglæmmelse. Jeg erindrede ikke engang at Takke ham for samme. <br/>
+''Og for det andet saa maa jeg klage min Nød for dig at jeg ikke faar saa meget Penger at Betale Rokken <small><span style="color:red">(Bakken)</span style="color:red"></small> i Aar om de ikke vil bie til vaaren, da her bliver en saa stor Pengemangel i Aar saa faar de da Passe det selv om de vil overlade mig ham paa den maade eller ikke. <br/>
+''Jeg har intet nyt at fortælle dig andet end en at Martine Gabrielsdatter er nu Ægteviet med Peter Karlsen Lillandskar tillige Elen Olsdatter med Hans Maartensen. For ræsten lever Folk vel her omkring, og ingen Feber hører vi nu hersker nogen steder. <br/>
+''Saa har jeg da intet særdeles mer at fortælle dig. Kun at det seer ud for et uvær <small><span style="color:red">(uaar)</span style="color:red"></small> i Aar da den Langvarige Tørke og Solhede har gjort stor skade næsten paa alle steder, dog seer det ganske Taaleligt du endnu paa Strand. Vis han nu har blevet Rægn saa har vi vel faaet et ganske godt Aar. Men paa mange andre Steder er det saa afbrendt baade Aager og Eng at det er ganske sort. Lige til Potætes skallene er nedfaldt og er sort. Saa det bliver ogsaa en almindelig Formangel i Aar. Tænk dem har nu allerede Byd ud en Ko i Forløn for at Føde en anden. <br/>
+''Jeg maa vel slutte nu mit brev endskjønt jeg havde meget at Skrive om. Dere maa nu være saa snild at helse Hansen og Ildri og deres Familie saa meget ifra mig og Sig dem Tak for alt imod mig Beviste gode. Og ellers maa du helse alle som jeg der blev Bekjændt. Og til sist er du og Peder og Lars og Lillegutten og Marie N. paa det kjærligste og vendskabeligste helset ifra mig og dere Takkes begge To for al eders ømhed og opofrelse for mig. Og du maa nu endelig snart skrive til mig at jeg faar høre hvordant det staar til og hvorledes Lillegutten Lever. De er helset ifra din Fader og Ole og alle i Huset. <br/>
+''Herrens Fred være med eder ifra mig din ømme og hengivne Moder Anne K. Andersdatter. <br/>
+<br/>
+=== Tidsbilde fra 1881 ===
+''Bygdeboknemnda har fått tidsbildet fra Gunnar Larssen, Fauske''<br/>
+Hans Johansen var lærer. Det var hans etterkommere som senere tok navnet Elvemo. I dette brevet han skriver til sin svoger og kollega i Målselv får vi vite at vinteren 1880-81 var streng. Her kommer det også fram at religiøs uenighet ikke er et nytt fenomen. Udrap er antakelig Utrapet, Bardufoss. <br/>
+<br/>
+''Laxaa den 14 Februar 1881 <br/>
+''Gode Venn Herr P. A. Larsen Udrap <br/>
+''Da det allerede er gaaet saa lang Tid hen siden Jeg modtog dit Brev af 4 November forrige Aar, og jeg endnu ikke har besvaret det, saa er det nu med en følelse af Skamfuldhed, jeg har foretaget mig at skrive; men her kommer det gamle Ordsprog til anvendelse: "bedre sent, end aldrig." <br/>
+''Jeg kan fortælle dig: at vi alle, Gud være takket, lever forsaavidt "bra" med Helse og Sundhed, undtagen Børnene; thi her har været, og er fremdeles, en alminnelig Børne Sygdom... Stakels lille Antonette! Hun har været Døden meget nær, ja saa nær, at det for Menneskenes Øine ikke var udsigt til noget Liv, men Herren har hjulpet hende saa, at vi har nu den bedste forhaabning om hendes Helbred. Desuden har alle Børnene, ialfald paa Strand, været mer, eller mindre, behæftet med en saakaldet: "Omgangs Sygdom". En af Gutterne til Mathias Hansen Kleven er
+Død, Oluf... <br/>
+''Vi har haft en forfærdelig barsk Vinter at kjæmpe med, jeg ved ikke om De har saa stræng en Vinter i Maalselven; vi som har de smaaeste Huse, er nu næsten underjordiske Folk. - <br/>
+''Jeg har, i høst udover, og til nu været Beskjæftiget med Skolen i Bogen, og uagtet, Skolelivet har været mig meget kjært, ønsker jeg dog: at Tiden skulde være til ende. ---- Folk imøde ser med spent forvendtning, den Skjæbnesvangre Tid, som er, en ny Lærers ankomst, og det er næsten i alle Folkets Mund, at Loden kommer til at falde paa dig; ønsker bare at Bogingerne maatte faa, ikke hvad de ønsker, men hvad de trænger! - Forøvrigt er Bogen et meget bekvæmt Skole Distrikt nu, naar Eivindnæsmarken og Osmarken gaar ifra, og der imod Strand bliver en Kreds for sig selv. <br/>
+''Jeg maa nu snart slutte mit Brev, jeg har intet nyt at fortælle. De fleste af Mandfolket er nu i Lofoten, saaledes er det ganske langsomt nu, kun Bertheus Andersen var hjemme i gaar, og da var vi sammen i Læsning; Vi har faaet os en ny "Taler" - maa du tro, han heder: Nils Paulsen; men han gaar under det bekjente Navn, i daglig Tale "Blomster Nils" - ja - ja jeg skulde vel ikke sige: at han var nogen "Taler"; men ialfal tror han det selv, og det værste er at han bidrager sit til, at Guds Navn bliver bespottet, af vantroens Børn: Desuden synes det at være en Tidsaand i blant os, at bespotte og ringeagte alt, ikke alene hvad der har Skin afat være Godt, men og hvad der i Sandhed er godt, og det er nok en retfærdig Straffedom fra Herren vor Gud; thi naar Folk ikke vil Tro og annamme sandheden til deres Frelse, saa staar det skrevet: at han skal lade dem fare i sit Hjærtes stivhed, og atter: han skal give dem hen i et forvendt Sind, Øine til ikke at se med, Ører til ikke at høre med, Hjærter til ikke at forstaa med, paa det de ikke skulde Omvende sig og blive Salig. Saa stor en Ulykke han en langvarig foragt og modstand mod Guds Ord føre med sig; vel derfor den Sjæl som i tide bøier sig for Guds ord, og giver Gud ret i sine Ord, og saaledes ydmyger sig under Guds Vældige Haand, paa det at han i sin Tid maa ophøie ham. <br/>
+''Du tillige med Kone og Børn, er kjærlig hilset fra os, og jeg ønsker at du snart vil skrive mig til. <br/>
+''Din hengivne Svigerbroder Hans Johansen <br/>
+<br/>
+''Min Fader beder at hilse dig Tak for Brevet som han nylig har modtaget fra dig. Baade han og Moder lever bra med Helsen. Ole er med Lambert paa Lofoten - formodendtlig i Ørsvaag. Kornelius - formodendtlig i Storvaagen. Far tænker at reise til Lofoten, en vakker dag, naar Dampskibet begynder med 8 dags tour; dersom bare ikke ("Bunøen")? Kommer til at gjøre streg i Regningen. - <br/>
+''Jeg var tængt at sænde dig de Koraler over Svanesangene; men jeg har ikke saadan konfeludt at den nu kan lade sig gjøre, du faar denne gang lade dig nØie med, at faa en tostemmig Sang af (Sanky)?. Jeg skal senere se at sende dig de andre. <br/>
+<br/>
 === Seterdrift i Forra ===
+{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Rasmussetra <br/>Personene fra venstre: Dame fra Korgen, Petrine Rasmussen, Nils Rasmussen, Borghild, gift med Mangor, Arne Pedersen }}
+{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Molundsetra <br/>I forgrunnen er det rester av sommerfjøset på setra. }}
+{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Seterstua til Peder Nilsen. <br/>Nå brukes setra som hytte av Svein A. Sommerset. }}
+''av ukjent'' <br/>
+På vandringer i naturen dukker det ofte opp spor etter virksomhet som fører tankene tilbake til tidligere tider og hvordan levemåte og livsgrunnlag forandrer seg etter som tidene skifter. <br/>
+I Forra var det vanlig med seterdrift, og inntil for 50 år siden var den siste setra i bruk. I dag vises det tufter etter seterstuer, høyløer og sommerfjøs. Andre steder står tomme seterstuer, mens andre igjen har fått en renessanse og gjenoppstått som sommerhus. <br/>
+'''Her er en oversikt over setrene som har vært i bruk:''' <br/>
+Den første seterdrifta som er kjent, er fra Huggvik som på siste halvdel av 1800-tallet var bebodd. Etter at Huggvik ble fraflyttet rundt århundreskiftet, ble plassen benyttet til seterdrift. Det var Ole Olsen og Rasmus Nilssen som hadde seterdrift der og som brukte denne plassen i fellesskap. Det ble gjort på den måten at de brukte plassen ett år hver. <br/>
+Etter hvert bygde Rasmus si eia seter på eiendommen i Forramarka. Til seterstue ble det blant annet benyttet båthus av en gammel Lister-båt. Setra var i bruk om somrene og ble også brukt til sommerbolig. Etter hvert ble det bygd ei ny seterstue, og den gamle setra sto til nedfalls før den ble revet en gang på 1900-tallet. Også den nye seterstua ble revet etter at gårdsdrifta ble lagt ned, mens det tilhørende sommerfjøset står ennå. <br/>
+På naboeiendommen, Molund, ble det bygd seterstue en gang omkring 1930. Materialene til seterstua var furu som ble hogd på eiendommen og sagd opp på tømmersaga på slippen i Forra. Denne setra var i bruk til rundt 1950, og seterstua står ennå. <br/>
+På nabobruket hadde Otto Olsen Kildemo si seter. Den eldste delen av denne seterstua er oppført i tømmer og er seinere påbygd med et tilbygg. Setra var i bruk til ut på 50-tallet. <br/>
+Videre hadde Peder Nilsen si seter. På 1930-tallet var denne setra også i bruk som bolig, og man vet at to forskjellige familier bodde der i perioder. Da var det helårsbolig, og 1. januar 1938 ble det født et barn her. Nå brukes setra som hytte og eies av Svein A. Sommerset. <br/>
+På neste eiendom, bruksnummer 7, hadde Jens Jakobsen si seterbygning. Denne setra hadde ei høyløe bygd sammen med seterstua. Bygninga er i dag revet, og det er bare tuftene som synes. <br/>
+Heggelund Antonsen hadde si seter på Svarthammeren. Denne setra er også revet, og i dag finnes bare rester av en sommerfjøs på stedet. <br/>
+På Moen hadde Nikolaus Eilertsen si seter. Moen ble fradelt og bebygd før 1950, og da ble setra revet. <br/>
+<br/>
+<gallery>
+Fil:Fimbul bilde.JPG|Otto Olsens seterstue.
+Fil:Fimbul bilde.JPG|Sommerfjøset til Mangor Rasmussen
+</gallery>
+<br/>
 === Fotball og sleivspark i Brennabakken ===
+{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Tegning av ?}}
+''av Arne Rasmussen'' <br/>
+Han Håkon Osvoll i Brennabakken på Tårstad var en kar som absolutt fikk gehør når han satte i gang å fortelle om hendelser og egne opplevelser. <br/>
+Ettersom det var en del kontakt mellom mine foreldre og hans familie, ble det meg forunt - i oppveksten og ungdomstiden, mange ganger å høre han fortelle. <br/>
+Når sant skal sies, så er det nok ikke alt han fortalte som er like lett å gjengi skriftlig slik han fortalte det, for han brukte både hender og om nødvendig - føtter, for å skape et mest mulig levende bilde med sine fortellinger. <br/>
+Jeg skal nå gjengi ei fortelling fra 60-tallet som jeg tror skal være høvelig grei å få på papiret. <br/>
+En høstkveld da han Håkon sto ute og saga ved, kom han Peder på Stunes forbi. Han hadde vært en tur lenger ut på Tårstad og var nå på vei hjem. Da han fikk se han Håkon ute, gikk han bort til ham for å slå av en prat. Det var allerede blitt litt mørkt, men det forhindret ikke noen guttunger i å sparke fotball på sletta like ved. <br/>
+Mens fotballen flere ganger suser forbi dem, og mørket siger på, blir de stående å prate. Det var da ballen - etter ei stund kom sprettende mot dem og ble liggende bare noen få meter fra der de sto, at han Peder ga uttrykk for at han fikk lyst til å prøve seg med et spark på fotballen - han også. <br/>
+Og dermed tar han fart - løper mot "ballen" og knaller til av all kraft. Nå hadde det seg slik at det hadde vært barfrost ei tid, og uheldigvis for han Peder (men ei god historie for han Håkon): Hesten hadde beitet der og selvfølgelig lagt igjen sine "visittkort". <br/>
+Det han Peder ikke så i mørket, var at det ikke var fotballen, men en frossen hesteskit han valgte å prøve sine fotballferdigheter på. Han Håkon sa at foten hovnet så fort opp at det knaket i arbeidskalosjen. Hadde det vært ballen han hadde truffet, så hadde den gått over Osen og helt hjem til han selv. <br/>
+Jeg vil bare nevne at det her dreier seg om en avstand på 4-5 hunder meter, så det var ingen smågutt som entret fotballarenaen i Brennabakken denne høstkvelden. <br/>
+<br/>
 === Kateteret på Tårstadskolen ===
-=== Fluks-hula i Rogndalen ===
+{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Tegning av ?}}
+''av Arne Rasmussen'' <br/>
+Kateteret i klasserommet vårt på Tårstad-skolen var tydelig preget av lang tids bruk og manglende vedlikehold. Det var gått opp i liminga, så for hver gang katetret var på vei ut av sine sammenføyninger, brukte lærer Kristoffer Dahlseng knyttneven for å slå det på plass - noen ganger på høyre side, og andre ganger på venstre side. Knyttneven brukte læreren også dersom det ble uro i klassen - at noen pratet sammen i timen, - da smalt neven i kateteret, "vær stille og følg med". <br/>
+Kanskje var det slik at det også gled litt opp i sammenføyningene for hver gang dette skjedde? Dette var på slutten av 50-tallet. Det var på den tid fire klasserom - to i første og to i andre etasje. Det ene av rommene i andre etasje - det på vestsiden - var sløydsal, og det andre ble en tid brukt til framhaldsskole. <br/>
+Klassetrinnene fra 1. til 7. klasse var fordelt på fire klasser, 1. skoleår var for seg i en klasse, 2. klasse besto av 2. og 3. skoleår, - i 3. klasse gikk 4. og 5. skoleår, - og i 4. klasse gikk 6. og 7. skoleår. <br/>
+Denne hendelsen var i 1. etasje - i klasserommet på vestsiden. Vårt årskull gikk da sammen med dem som begynte på skolen året før oss. Vi gikk da i 3. klasse - skoleåret 1957/1958. Etter en skoletime var vi tre elever som ble stående litt igjen og prate - etter at de andre var gått ut. De to andre var Arild og Harald, som begge begynte på skolen året før meg, men dette året gikk vi i samme klasse. Da vi sto der, oppdaget han Arild noe, og satte i: "der har kateteret gått opp i liminga". Vi ble stående litt å se på det, og da så jeg for meg hva som kunne skje dersom det "gikk opp i liminga" på begge sider samtidig. Dette kom jeg "uheldigvis" til å nevne, til tross for at jeg ikke hadde i tankene å fremprovosere noen slik situasjon. Men han Harald tenkte straks annerledes, og uredd som han var - satte han kjapt i gang med jobben. Han Arild viste seg da å være en svært så hjelpsom kar - han lot seg ikke be en gang, og i løpet av få sekunder sto kateteret der og "geipet" i begge ender - klart til å ramle sammen. <br/>
+Deretter var vi ikke useine om å komme oss ut i skolegården. For oss guttunger i den alderen var dette interessant, og det blir vel ikke vanskelig å bli trodd på at vi i dette friminuttet så fram til neste time med en viss spenning. Så ringte det inn til ny time - det vil si: lærer Dahlsengs velkjente signal med ringfingeren (ringen) mot vinduet på lærerværelset, og det bar inn til ny time - en spennende time. <br/>
+Vi visste så godt hvordan Dahlseng reagerte når han ble forstyrret i undervisningen - noe som denne gangen ble utnyttet. Timen var bare knapt kommet i gang da han Harald - som satt nesten fremst i klassen - snudde seg og snakket til eleven som satt bak ham. <br/>
+Reaksjonen lot ikke vente på seg - lærerens knyttneve smalt i kateteret, og brått ble oppmerksomheten rettet mot noe helt annet enn han som forstyrret i timen. Kateteret ramlet som ventet sammen og skuffenes innhold lå strødd utover gulvet. <br/>
+I de neste minuttene handlet det kun om å sette sammen kateteret, og ikke minst - få skuffenes innhold opp av gulvet og på plass igjen. <br/>
+Det så ut til at både de andre elevene og læreren oppfattet dette som et hendelig uhell som oppsto kun på grunn av at kateteret var gått opp i liminga. Men vi var tre stykker som visste noe helt annet, og det fant vi klokest i å holde for oss selv. Og senere ble det nok glemt - men ikke helt. Etter den tid som nå er gått, så er vel denne historien såpass foreldet at den tåler dagens lys. <br/>
+<br/>
+=== Flukts-hula i Rogndalen ===
+{{thumb|Fimbul bilde.JPG| }}
+''av Kjell Asbjørn Pedersen'' <br/>
+I Rogndalen finnes det ei naturlig hule, ei hule som var nær ved å tegne krigshistoria i bygda (og for så vidt allerede har gjort det). Hula var tenkt som tilfluktsrom under tyskernes herjinger ved tilbaketrekkingen i 1944. Høsten 1944 sto den innflyttingsklar, blant annet utstyrt med ovn. Vi har fått historia gjenfortalt av Svein Lambertsen som husker situasjonen som et minne fra krigstida i bygda. <br/>
+Høsten 1944 kom det mange flyktninger fra Finnmark, også til Bogen, og med flyktningene grufulle beretninger om tyskernes herjinger i Finnmark, med nedbrente gårder og tvangsflytting. <br/>
+Det var en situasjon som fort kunne skje videre sørover i landsdelen, og enkelte av lokalbefolkninga fant det klokest å ta sine forholdsregler. Bogen var dessuten ei stor tysk marinehavn med opp i rundt 20.000 mann på det meste (1943). <br/>
+Dette var grunnen til at to familier i Bogen leita seg ut ei forholdsvis stor hule gjemt inne i den trange Rogndalen. Godt skjult starta man med å mure hula igjen med heller, bjørkestokker og torv. Hit ville det være mulig å rømme om det verste skulle skje. Til hula ble det brakt nødvendig utstyr, så som ovn til fyringa. Her ville det være mulig å bo over vinteren. Arbeidet med hula ble utført i største hemmelighet, og de som sto for arbeidet var forberedt på alle eventualiteter. Blant annet hadde de et skarpladd gevær i umiddelbar nærhet om de skulle bli overraska av tyskerne. <br/>
+Nå gjorde situasjonen at det ikke ble nødvendig å ta rømmen hit opp. Etter hvert som høsten gikk og vinteren kom, endret krigssituasjonen seg. Året etter brakte med seg freden, så derfor flytta det aldri folk inn i hula. <br/>
+Åra har siden gått. I dag er det bare de færreste som vet hvor denne hula er, og det skal godt gjøres å "gå seg på den" hvis man ikke er lokalkjent. <br/>
+Imidlertid, restene etter arbeidet med "tilfluktsrommet" finnes den dag i dag. I forkant finnes det rester etter murlegginga med heller og torvsetting. Selv om det meste nå er rast sammen, var det et solid stykke arbeid som ble gjort, den gang. Også inne i hula finnes det spor etter forberedelsene. <br/>
+<br/>
 === Medlemmene i nemnda ===
 {{thumb|Fimbul bilde.JPG|Baksidebilde:<br />
@@ Linje 559: / Linje 1 043: @@
 [[Kategori:Fimbul]]
-[[Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrifter]]
+[[Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift]]
 [[Kategori:2008]]
+{{bm}}