Fimbul nr 26 - 2008: Forskjell mellom sideversjoner

← Forrige endring

Fimbul nr 26 - 2008 (vis kilde)

Sideversjonen fra 9. mai 2023 kl. 09:07

22 295 byte lagt til , 9. mai 2023

m

Tilbakestilte endring av Kallrustad (samtale · blokker) til siste versjon av Olve Utne

Trond Nygård (Kallrustad)

Veiledere, Administratorer

164 188

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-{{Under arbeid}}
 '''[[Fimbul]]''' er et småskrift fra [[Evenes bygdeboknemnd]].
 {{thumb|Fimbul bilde.JPG|Forsidebilde:<br />
@@ Linje 6: / Linje 5: @@
 === Forord ===
+<small>''[[Evenes bygdeboknemnd|bygdeboknemnda]]''</small> <br/>
 Hovdegården og Anderssengården er to kjente gårder i Evenes. Nå er begge gårdene svært aktuelle igjen - hver på sin måte. Bygningene i Hovdegården har fått nytt liv som gårdsmuseum, og i Anderssengården er det igjen lys i vinduan. Der holder Evenes husflidslag til i 2. etasje. Stoff om disse gårdene fyller mange sider i årets "[[Fimbul]]".<br />
@@ Linje 110: / Linje 111: @@
 === Registrerte og uregistrerte gammetufter i Snubba ===
-{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Letenrannskapet i aksjon. <br/>Fra venstre: Odd Heimly, Aslaug Olsen, Anna Huuva Dynesius og Asbjørg Skåden. |Steinar Simonsen'' }}
+{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Letemannskapet i aksjon. <br/>Fra venstre: Odd Heimly, Aslaug Olsen, Anna Huuva Dynesius og Asbjørg Skåden. |Steinar Simonsen'' }}
 {{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Arne Håkon Tomassen ved Lappegamhågkilda. |Sametinget ved Nils Ante Oskal Eira'' }}
 {{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Gammetufta på Lappegamhågan. <br/>Fra venstre ser vi Nils Ante Oskal Eira og Odd Heimly stående opp i tufta. |Sametinget ved Arne Håkon Tomassen'' }}
@@ Linje 324: / Linje 325: @@
 # Som 6-7-8-9-10-11 og 12 i oppskrifta for lugger med fôr.
 # Sy fast øvre kant på rabatten til sokken med bjørnetråd. Nå skal hele vadmelen sys fast til sokken med tette små sting. Sy for hand og bruk ulltråd.
+<br/>
+'''Visa om luggan''' <br/>
+Varme og tørre og lett på fot, <br/>
+-sånn var luggan laga. <br/>
+Langstekka belling og hælebot, <br/>
+-sånn var luggan laga. <br/>
+<br/>
+Våinnmål te lesten, dyrekjøpt ny, <br/>
+men utsletten sjyvott tel sola å sy. <br/>
+Toskgarntråd stekka på kryss og på tvers, <br/>
+her måtte også ungan tel pers! <br/>
+Sånn var luggan laga! <br/>
+Sånn var luggan laga! <br/>
+<br/>
+Om hausten med mørtna og bærfrossen mark, <br/>
+-då var luggan laga. <br/>
+Å fare på vinduan og gjære fark, <br/>
+-tel det va luggan laga. <br/>
+<br/>
+I måneskjenn og nordlys ungskokken for, <br/>
+lydlaust på veian, sætt ikkje spor. <br/>
+Kjent sæ som fugla, flaug uten stopp. <br/>
+Luggan vart venga, de eid ikkje kropp! <br/>
+Sånn var luggan laga! <br/>
+Sånn var luggan laga! <br/>
+<br/>
+Te grynning og veiing var luggan perfekt, <br/>
+-sånn var luggan laga! <br/>
+Sku du på møte te prest eller sekt, <br/>
+-te det var kjerkluggan laga. <br/>
+Ei lofttrapp med knerk i tok luggan som dans, <br/>
+og gjesne ganggolv blei bona med glans, <br/>
+og heimvegen tok man i ett uten stans, <br/>
+løkkelig over at sånne plagg fans! <br/>
+Sånn var luggan laga! <br/>
+Sånn var luggan laga! <br/>
+<br/>
+Kjerklugga, fjøslugga, pjosklugga, hårlugga- <br/>
+luggedansen går, luggedansen går! <br/>
+<br/>
+''Ole H. Bremnes, 1992'' <br/>
 <br/>
@@ Linje 536: / Linje 579: @@
 <br/>
-=== Anderssengården/Bergviknes ===
+=== Andersengården / Bergviknes ===
-{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Første eier av gården, Hans Jenssen med hustru. Han flytta huset fra Bergvika til Bergviknes. Ekteparet utvandra til Amerika i 1882.'' }}
+{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Portrett av Hans Christian Johnsen m/amerikansk hustru, sønn av Hans Johan Jenssen og hustru Andrea Berg Amundsdatter.'' <br/><br/><small>Rettelse i [[Fimbul nr 27 - 2009#Rettelser til "Fimbul" nr 26|Fimbul nr 27]]</small>}}
 ''av Aslaug Olsen'' <br/>
@@ Linje 558: / Linje 601: @@
 Etter utskiftningen flytter Hans Johan Jenssen til Bergviknes. Foruten kona, 3 barn og faren Jens Hanssen, er det i folketelling 1865 oppført i Hans Jensens husholdning 1 fostersønn, 1 tjenestekar, 1 tjenestepike og 1 jordarbeider som trolig følger med til Nesset. <br/>
-Om det har vært bosetting på Bergviknes før 1865 vet vi ikke. Men med Hans Jenssens flytting fra Bergvik til Bergviknes etableres den faste bosetting på Bergviknes. I [[Fimbul nr 4 - 1978#Bergviknesset|Fimbul nr 4 1978]] forteller Kristian Anderssen at i 1865 river Hans Jenssen sine hus i Bergvik og flytter dem til Nesset. Dette huset som ble flyttet er midtpartiet på nåværende Andersen gården ca 150-160 år gammelt (i 1978, ut i fra det bygd ca 1825). Men det er sagt at dette huset skulle være flyttet en gang før, og da til Bergvik. <br/>
+Om det har vært bosetting på Bergviknes før 1865 vet vi ikke. Men med Hans Jenssens flytting fra Bergvik til Bergviknes etableres den faste bosetting på Bergviknes. I [[Fimbul nr 4 - 1978#Bergviknesset|Fimbul nr 4 - 1978]] forteller [[Fimbul nr 17 - 1998#Kristian Andersen|Kristian Andersen]] at i 1865 river Hans Jenssen sine hus i Bergvik og flytter dem til Nesset. Dette huset som ble flyttet er midtpartiet på nåværende Andersen gården ca 150-160 år gammelt (i 1978, ut i fra det bygd ca 1825). Men det er sagt at dette huset skulle være flyttet en gang før, og da til Bergvik. <br/>
-Med på flyttelasset fulgte en ganske stor besetning. I folketelling 1865 hadde Hans Jenssen 2 hester, 6 kyr, 12 sauer, 3 geiter og 2 svin. Utsæd: 21/2 tønner bygg, 8 tønner poteter. <br/>
+Med på flyttelasset fulgte en ganske stor besetning. I folketelling 1865 hadde Hans Jenssen 2 hester, 6 kyr, 12 sauer, 3 geiter og 2 svin. Utsæd: 2½ tønner bygg, 8 tønner poteter. <br/>
 I folketelling 1865 er han oppført å være husfar, gårdbruker, selveier og fisker. Liste over personer som hadde handelsbrev i Evenes og betalte handelsskatt viser at i 1870 årene begynner Hans Jenssen med handel på Bergviknes. I 1874 betaler han 10 spesidaler i handelsskatt og i 1875 betaler han 4 spesidaler. For hvert av årene 1877-78 og 79 betaler han 16 kroner i handelsskatt. Kilde: Ofoten i historien 1976 side 103. <br/>
+<br/>
 '''Folketelling 1875''' <br/>
 {|
@@ Linje 590: / Linje 633: @@
 '''På gården er der følgende besetning:''' <br/>
 hest, 1 føll, 1 tyre, 5 kuer, 2 kalver, 17 får, 7 geiter <br/>
-Der såes: bygg 2, poteter 10, rotfrukter 1/2. <br/>
+Der såes: bygg 2, poteter 10, rotfrukter ½. <br/>
-I en branntakstforretning 26. september 1889, som vi skal komme til senere, blir det henvist til bygning nummer 1 i branntakstforretning av 7. november 1877 over Hans Jensens bygninger på Bergviknes. Det blir også henvist til bygning nummer 4 i samme forretning. Det har ikke vært mulig å finne branntaksten fra 1877, men ut i fra oppgitte mål i branntakstforretningen 1889 er bygning nummer 1 den fløya av nåværende Anderssengården som vender imot Kleiva. Ut i fra oppgitte mål i taksten i 1889 må bygning nummer 4 være fjøsen. På gården var der også et stabbur med klokketårn på taket. Muligens er det bygning nummer 2 eller 3. Ettersom denne taksten er holdt i 1877 så er det Hans Jenssen som har ført opp disse bygninger. Bygning nummer 1 er
+I en branntakstforretning 26. september 1889, som vi skal komme til senere, blir det henvist til bygning nummer 1 i branntakstforretning av 7. november 1877 over Hans Jensens bygninger på Bergviknes. Det blir også henvist til bygning nummer 4 i samme forretning. Det har ikke vært mulig å finne branntaksten fra 1877, men ut i fra oppgitte mål i branntakstforretningen 1889 er bygning nummer 1 den fløya av nåværende Anderssengården som vender imot Kleiva. Ut i fra oppgitte mål i taksten i 1889 må bygning nummer 4 være fjøsen. På gården var der også et stabbur med klokketårn på taket. Muligens er det bygning nummer 2 eller 3. Ettersom denne taksten er holdt i 1877 så er det Hans Jenssen som har ført opp disse bygninger. Bygning nummer 1 er da boligfløya som vender mot Kleiva, og er et tilbygg til stuebygningen som ble flytta fra Bergvik i 1865. Det ser ut som Hans Jenssen var en driftig gårdbruker og handelsmann på Bergviknes. I 1882 oppgir Hans Jenssen gårdsdriften på Nesset. Ved kjøpekontrakt 9. juli 1882 selger han eiendommen til Edvard Johannessen for kjøpesum 6000 kroner samt spesifisert løsøre for til sammen 515 kroner. Ved fullmakt til H. J. Winnem blir skjøte datert 9. tinglest 10. oktober 1883. Med hele familien emigrerer Hans Jenssen til Amerika. <br/>
+<br/>
+'''Andre generasjon på Bergviknes''' <br/>
+{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Andre eier av gården, Edvard Kristian Johannessen '' }}
+{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Edvard Kristian Johannessens hustru, Ulrikke Antonette H. Ursin '' }}
+Den nye eieren på Nesset Edvard Kristian Johannessen er født 19. september 1825 i Brønnøy, Helgeland. I 1858 kjøper han gård på Vargenes på Tjeldøy. I juli 1882 flytter han til Bergviknes. Han gifter seg med Ulrikke Antonette Ursin født 31. mars 1827 i Vågan, Lofoten, datter av Michael Hvid Ursin og Fredrikke Antonette Allan. <br/>
-''fortsettes''
+Barn:
+# Fredrikke Marie Johannessen, født 16. april 1860 på Vargenes, Tjeldøy, død 12. mai 1861.
+# Johan Martin Johannessen, født 3. september 1864 på Vargenes, Tjeldøy, død 8. oktober 1924.
+# Mikaline Fredrikke Johanna Johannessen, født 14. september 1866 på Vargenes, Tjeldøy, død 14. mai 1946, gravlagt på Evenes.
+<br/>
+I [[Fimbul nr 4 - 1978#Bergviknesset|Fimbul nr 4 - 1978]] sier [[Fimbul nr 17 - 1998#Kristian Andersen|Kristian Andersen]] at Edvard Johannessen startet med jektebruk og notbruk. [[Kristian Emil Hansen Lenvik|Kr. H. Lenvik]] sier i [[Fimbul nr 13 - 1993#Bergvik|Fimbul nr 13 - 1993]] at Edvard Johannessen var skipper, noteier og fisker attåt driften av gårdsbruket. Han overtok også Hans Jenssens butikk og drev med handel på Bergviknes. Liste over de som hadde handelsbrev i Evenes viser at Edvard Johannessen i 1883 betaler 30 kroner i handelsskatt. <br/>
+Det var også omgangsskole på Bergviknes. Arne Jenssen, Bogen forteller at hans far som er født i 1869 gikk på skole der. Han forteller også om brevdua som landa på taket på Bergviknesgården i 1897. Det viste seg at det var en av brevduene til Salomon August André som han hadde sent ut fra Kvitøya øst for Nordaustlandet til en adresse i Stockholm. De klarte å fange dua. Den ble lagt i en kasse og sendt til den oppgitte adresse. Etter en tid fikk Edvard Johannessen et brev fra Stockholm med følgende oppfordring: "Forlang for ditt besvær". Dua skal være utstoppa på et museum i Stockholm. <br/>
+I grunnboka for Nesset i tiden omkring 1887-1890 går det fram at Edvard Johannessen låner ganske store pengesummer blant annet hos K. Zahl på Kjerringøy, som Zahl ved Eksekusjon driver inn. Disse fordringer blir avlest og slettet i februar 1902. Det er jo i tidsrommet omkring 1887-90 at brygga og naustet blir bygd. <br/>
+<br/>
+'''Takst''' <br/>
+''År 1889 den 26. september ble etter begjering av skipper Johan Johannessen, Bergviknes en branntakstforretning avholdt på løpenummer 54 Bergvik til innlemmelse av rekvirentens bygninger her på gården, i landets alminnelige brannforsikrings omsetning. Forretningen bestyrtes av lensmannen med underskrevne edfestede faste branntakstmenn. Rekvirentens far var tilstede og påviste til takst. <br/>
+# ''En liten husbygning beliggende i en avstand av 9¼ meter fra bygning nummer 1 i brandtakstforretning av 7. november 1877 over Hans Jenssens bygninger på Bergviknes, og 8¼ meter fra nr 4 i samme forretning. Den er oppført av planker i en etasje med tilbygg i den ene ende, av bindingsverk med bordklædning og forsynt med tak av never og torv. Bygningen er 6¾ meter lang, 4½ meter bred og 3½ meter høy, innredet til stue med loft ovenover i en tømret del og i bindingsverket til kjøkken med loft ovenover. I kjøkkenet er skorstein av gråstein, tillikemed bakerovn og i stuen kakkelovn med malmrør til skorstein. <br/><br/>Bygningen har 3 dører og 4 slagvinduer og takseres i vår helhet for kr 700,00 <br/> Hvorav skorstein og bakerovn for kr 120,00 <br/>Og kakkelovn med rør for kr 30,00 <br/><br/>
+# ''over 47 meter fra andre enn interanførte bygning står en ny brygge av bindingsverk med bordkledning oppført i en høyde av 3 etasjer og forsynt med tak av bord og sjingel. Bygningen er 16¼ meter lang, 10 meter brei og 5½ meter høy. I 1ste og 2dre etasje er fast gulv nedlagt, hvilket for en del også er tilfelle i 3dje etasje. Bygningen står på et solid fundament av murverk. I bygningen er anbrakt en heis innretning eller vinsj. Her er 5 dører, men ingen vindu.<br/><br/>Bygningen takseres i sin helhet for kr 3300,00 <br/>Hvorav murverket for kr 300,00 <br/><br/>
+# ''I en avstand av 33 meter fra nr 2 står et storbåtnaust av bindingsverk med bordkledning, 13½ meter langt 7½ meter bredt og 6 meter høyt og forsynt med tak av never og torv. <br/><br/>Bygningen har 2 dører og takseres for kr 400,00 <br/>Til sammen kr 4400,00 <br/><br/>
+''Takstene som administrator fant rimelige og billige er ærklært mennene å ha avgitt etter beste skjønn og overbevisning og uten hensyn til bolig og tomtens beskaffenhet. Reglenes § 21 er iakttatt og ble ingen bemerkninger gjort. <br/>Forretningen avsluttet.
+<br/>
+:::::''H. J. Winnem, Jens Persen, W Ravn, H. Persen.
+<br/>
+Omkring århundreskiftet ble bygning nummer 1 brukt til meieridriften som var på Bergviknes i noen år, senere til lager og til slutt som smie. Bygning nummer 3, storbåtnaustet var nok hus for jekta og notbruket som E. Johannessen drev med. Jekta hadde navnet '''Helena'''. <br/>
+Den 30. desember 1892 tinglest 26. mai 1893 skrives en kårkontrakt hvorved Johan M. Johannessen forbinder seg til å yde sine foreldre Edvard Johannessen og hustru kår av denne eiendom av årlig verdi 180 kroner. Samme dag skrives en kjøpekontrakt fra Edvard Johannessen til sin sønn Johan M. Johannessen på denne gård for 6500 kroner, tinglest 1. august 1900. Skjøte fra Edvard Johannessen til hans sønnebarn Ester Ulrikke, Otto Magnar, Dagny, Fridthjof og Ragna Johannessen på dette bruk for 5000 kroner og med forbehold av kår til selgeren og hustru ifølge kontrakt 26. mai 1893, datert og tinglest 17. juni 1901. <br/>
+Edvard Kristian Johannessen døde på Bergviknes 25. mars 1907, gravlagt på
+Evenes kirkegård. Hans kone Ulrikke Antonette Ursin døde 14. august 1909, gravlagt på Evenes kirkegård. <br/>
+<br/>
+'''Tredje generasjon på Bergviknes.''' <br/>
+{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Tredje eier av gården, Martin Johannessen '' }}
+{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Martin Johannessens hustru, Kirsten Marie Lech Hansen'' }}
+Johan Martin Johannessen født 3. september 1864, gifter seg 12. juni 1893 i Evenes kirke med Kirsten Marie Lech Hanssen født 5. mars 1871 i Kleiva, Evenes, datter av Mathias Olai Hanssen og Ovidia Kristine Lech Olsdatter. <br/>
+Barn:
+# Ester Ulrikke Johannessen, født 23. april 1894 på Bergviknes
+# Otto Magnar Johannessen, født 21. januar 1896 på Bergviknes, død 29. desember 1969 i Oslo
+# Dagny Johannessen, født 27. juli 1897 på Bergviknes, død 5. november 1981
+# Fridtjof Johannessen, født 2. april 1899 på Bergviknes, utvandret til Amerika i 1924
+# Ragna Johanna Kristine Johannessen, født 14. mars 1901 på Bergviknes, død 8. juli 1973
+# Einar Johannessen, født 24. april 1903 på Bergviknes, død 19. mars 1904
+# Fredrikke Olufine Marie Johannessen, føødt 11. mars 1905 på Bergviknes, død 14. desember 1991
+# Asbjørn Ursin Allan Johannessen, født 28. februar 1910 på Øyjord Ankenes, død 22. august 1997
+# Kolbjørn Jalles Arktander Johannessen, født 28. februar 1910 på Øyjord Ankenes
+# Rolf Edvard Mathias Johannessen, født 21. mai 1911 på Øyjord Ankenes død 7. juni 1991, gravlagt i Narvik
+Ved dåpen til de barn som er født på Bergviknes er han kalt gårdbruker og forretningsdrivende. Da tvillingene Asbjørn og Kolbjørn blir døpt er han kalt reisende og det betyr vel handelsreisende. <br/>
+<br/>
+'''Folketelling 1900 gårdsnummer 24 bruksnummer 3 Nesset''' <br/>
+Der bor 11 personer 4 menn 7 kvinner. Korn / potet-utsæd, kreaturer, fjørkre, kjøkkenhage.
+{|
+|-
+| Johan Johannessen || MB ||Hf || G || Handelsmann og gårdbruker || || 1864 Hol Lødingen
+|-
+| Kjersten Johannessen || KB || Hm || G || Handelsmanns kone  || || 1871
+|-
+| Ester Johannessdatter || KB || D|| U || Datter || || 1894
+|-
+| Dagny Johannesdatter || KB || D|| U || Datter || || 1897
+|-
+| Otto Johannessen || MB || S || U || Sønn || || 1896
+|-
+| Fridtjof Johannessen || MB || S || U || Sønn || 2/4 || 1899
+|-
+| Olga Olsdatter || KB || Tj || U || Fjøsstell husgjerning ||  || 1883 Berg, Senjen, Tr
+|-
+| Inga Andersdatter || KB || Tj || U || Fjøsstell ||  || 1889 Minde, Ibestad Tr
+|-
+| Edvard Johannessen || MB || Hf || G || Føderaadsmann ||  || 1825 Brønø Nor
+|-
+| Ulrikka Johannessen || KB || Hm || G || Føderaadskone || || 1827 Vågen Lofoten
+|-
+| Lina Johannessen || KB || D || U || Forsørges af faderen, syg  || || 1889 Hol i Lødingen
+|}
+<br/>
+I tillegg til å være handelsmann og gårdbruker nevner Kr. Anderssen i [[Fimbul nr 4 - 1978#Bergviknesset|Fimbul nr 4 - 1978]] at J. M. Johannessen også er dampskipsekspeditør og poståpner. Poståpneri på Bergviknes har vært i virksomhet fra 1. juli 1899, og under Bodø postkontor. Poståpneriet var imidlertid nedlagt en periode fra ca 1900-1902. Fra 21. april 1902 kom poståpneriet i drift igjen for post som kunne befordres til / fra stedet med dampskip. Fra 1. april 1906 ble poståpneriet lagt under Narvik postkontor, og fra 9. oktober 1907 ble navnet endret til Bogen i Ofoten. Handelsmann J. M. Johannessen var poståpner på Bergviknes fra 1. juli 1899 til 1. februar 1907. <br/>
+I [[Fimbul nr 19 - 2000#Skar, Tårstad og Stunes gjennom de siste 100 år|Fimbul nr 19 - 2000]] skriver Even Svendsen at det i 1894 ble etablert dampskipsanløp på Tårstad for rutebåt mellom Bødø, Steigen, Lofoten, Hamarøy, Lødingen, Evenes, Ballangen og Narvik, om det også ble anløp av Bergviknes samtidig er uvisst. I alle fall ble det dampskipsanløp av Bergviknes samtidig med at poståpneriet kom i virksomhet i 1899. <br/>
+Kilde om poståpneriet på Bergviknes: Historikk om Bogen postkontor fra 1899 til det ble flytta til post i butikk 31. mai 2001. <br/>
+Dampskipsekspedisjonen foregikk nok fra brygga som sto ytterst på Bergvikneset. (Bygning nr 2 i taksten.) se bilde i [[Fimbul nr 2 - 1976#Bogen|Fimbul nr 2 - 1976]]. <br/>
+Det var også meieri på Bergviknes, et såkalt "handmeieri" for Lenvik, Bergvik og Strand. Separatoren ble drevet med handkraft. Når tid dette meieriet ble starta er uvisst, men det var en oppblomstring om dette i århundreskiftet. Liland meieri ble starta i 1898. Det kom også meieri på Tårstad, Kjeldebotn og Ballangen. Det er trolig at meieriet på Bergviknes også blei starta i den tida. Men det varte bare noen år. <br/>
+Kilde: Odd Sørensen, Liland. Ut i fra dette ser det ut som det har vært stor aktivitet og drift på Nesset i J. M. Johannessens tid. <br/>
+Omkring århundreskiftet blei det oppdaget jernmalmforekomster på gården Bergviks eiendommer. Kr. Anderssen sier i [[Fimbul nr 4 - 1978#Bergviknesset|Fimbul nr 4 - 1978]] at da gruvedrifta begynte, solgte Johannessen Åneset til gruveselskapet. <br/>
+Åneset vestre utskilt 22. april 1904 fra bruksnummer 3. Skjøte datert 12. april fra J. M. Johannessens barn og J. M. Johannessen som født verge, til Ingeniør Michael Winnem for kroner 3000. <br/>
+Skjøte datert 30. desember 1905, fra M. Winnem til Ofotens Malmfelt, hvor bruksnummer 5, 6, 7 og bruksnummer 8 Åneset midtre er iberegnet for kroner 9000. Hele gården ble solgt i 1907 til Ofotens Jernmalmgruber som hadde den til 1927. <br/>
+Kjøpekontrakt l. oktober 1906. <br/>
+Undertegnede J. M. Johannessens børn på den ene side og ingeniør Michael Winnem på den andre side erkjenner herved med hinannen å have avsluttet sådan kontrakt. <br/>
+{|
+|- valign="top"
+| width="30"|''§ l. || ''Selgerne overdrager til kjøperen eller til den som kjøperen måtte overdrage sin rett efter denne kontrakt, deres eiende Bergviknes gårdsnummer 24 bruksnummer 3 av skyld 2 mark 47 øre i Evenes herred og thinglag med samtlige påstående huse samt til- og underliggende rettigheter av enhver art for omforenet kjøpesum 20.000 - tyve tusen - kroner, hvorhos kjøperen utenom denne sum overtager det på eiendommen hvilende kår til Edvard Johannessen og hustru for deres levetid i henhold til kontrakt thinglest 26. mai 1893.
+|- valign="top"
+| ''§ 2. || ''Selgerne fraskriver seg rett til å drive ekspedisjon og handel på den forannevnte eiendom og likeledes den i kjøpekontrakten vedkommende Åneset forbeholdte tomterett mot som samlet vederlag herfor yderligere å erholde utbetalt av kjøperen 15.000 - femten tusen - kroner.
+|- valign="top"
+| ''§ 3. || ''Kjøperen overtar den restgjeld som legitimeres å hvile på eiendommen til Hypotekbanken pr 30. september 1906, og kommer selvfølgelig dette beløp til avgang i kjøpesummen. Restbeløpet av denne utbetales til selgerne pr 30. september 1906 med behørig underskrift på nærværende kontrakt. Så snart kjøpesummen er betalt, har kjøperen krav på å erholde skjøte.
+|- valign="top"
+| § 4. || ''Eiendommen tiltrædes og overtages av kjøperen 1. januar 1907, og tilfaller således det inneværende års avling selgerne. Skatter, renter til Hypotekbanken og andre avgifter overtaes av kjøperen efter fordeling fra tiltrædelsesdagen.
+|}
+''Bergviknes den 1ste oktober 1906 <br/>
+<br/>
+''Som selgere: <br/>
+''På vegne av samtlige mine børn Ester Ulrikke, Otto Magnar, Dagny, Fridtjof og Ragna, som deres fødte verge. <br/>
+''Joh. Johannessen. <br/>
+<br/>
+''Som kjøper: <br/>
+''Michael Winnem. <br/>
+<br/>
+''Skjøte datert 27. mars 1916 fra J. M. Johannessen på sine barns vegne ved Carl Kaas til AS Bogen for kroner 33.500, tinglest 1. april 1916. <br/>
+<br/>
+Den 30. januar 1907 overdrager ingeniør Michael Winnem gården Bergviknes gårdsnummer 24 bruksnummer 3 av skyld 2 mark 47 øre til aktiebolaget Ofoten Malmfælt. <br/>
+''Den 1. mars 1909 overdrager aktiebolaget Ofoten Malmfælt gården Bergviknes til aktieselskapet Bogen for samlet kjøpesum kroner 33.500. Fremlagt 11-12. mai 1915. <br/>
+''Steigen underrett. <br/>
+<br/>
+Ettersom J. M. Johannessen med familie er på Øyjord i februar 1910 da tvillingene blir født så må han ha flytta fra Bergviknes like etter at eiendommen blir solgt. I Fimbul nr 19 - 2000 skriver Even Svendsen at i 1918 starter J. M. Johannessen butikk på Tårstad og drev denne til 1923 da han solgte butikken til nystiftet Tårstad Samvirkelag. I muntlig beretning sier Even Svendsen at Johannessen kjøpte et gårdsbruk på Tårstad. Han var sjøl handelsreisende og kona dreiv gården. Datteren Dagny Johannessen sto på butikken. Hun var ugift. I 1923 solgte de alt på Tårstad og flytta til Narvik. Johan Martin Johannessen døde 8. oktober 1924 og er gravlagt på Evenes kirkegård. Hans kone Kirsten Marie født Lech Hanssen døde 9. mars 1949, gravlagt på Evenes kirkegård. De har familiegravsted på Evenes hvor også barna Dagny, Ragna, Einar, Fredrikke og Asbjørn er gravlagt, samt Edvard Johannessen, død 25. mars 1907 og hustru Ulrikke død 14. august 1909 og deres datter Mikaline død
+. mai 1946. <br/>
+<br/>
+Hvordan gården Bergviknes ble drevet under A/S Bogen har man ikke så mye opplysning om, unntatt det [[Fimbul nr 17 - 1998#Kristian Andersen|Kristian Andersen]] nevner i [[Fimbul nr 4 - 1978#Bergviknesset|Fimbul nr 4]], at det gamle bruket var så dårlig at han måtte bryte det på nytt. Videre sier han at under første verdenskrig ble bolaget pålagt å tvangsdyrke jorda, og det ble derfor gjort mye fuskarbeide. Så det måtte gjøres på nytt. <br/>
+<br/>
+'''[[Fimbul nr 17 - 1998#Kristian Andersen|Kristian Andersen]] overtar Bergviknes''' <br/>
+{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Bildet viser fru Anderssen som barn, bak til venstre. '' }}
+{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Ruth og [[Fimbul nr 17 - 1998#Kristian Andersen|Kristian Andersen]] i hagen sin. '' }}
+'''''Kjøpekontrakt'''''<br/>
+''Undertegnede A/S Bogen eier av Bergviknes gnr 24 bnr 3 i Ofoten prestegjeld, av skyldmark 2,47 er med undertegnede [[Fimbul nr 17 - 1998#Kristian Andersen|Kristian Andersen]] kommet overens om salg til denne av nevnte gårdsbruk med påstående bygninger. (Våningshus, Fjøs, Stabbur og Bryggerhus samt et båthus stående i Kleven) Med tilliggende herligheter og rettigheter. Med i kjøpet følger alle på gården værende landbruksredskaper. Dog er fra salget unntatt alle eiendommen tilliggende grube- og vassdragsrettigheter, etter kontrakt mellom bl. a. J. M. Johannessens barn og D. von Schulzenheim og medinteressenter, datert 15. november, tinglest 1. desember 1902 hvorved Aktiebolaget Ofotens Malmfelt, eller mulige etterfølgende rettseiere sikres uhindret og erstatningsfri adkomst og drift av sine gruber og forekomster i gårdens utmark, samt nødvendige veier og tomter med videre. Kjøpesummen er kroner 20.000 - tyvetusenkroner. <br/>
+<br/>
+''Oslo 21. juni 1927 <br/>
+{|
+|-
+| Width="300"|''Som selger: Aktieselskapet Bogen'' || ''Som Kjøper''
+|-
+| '''''Dr. L. Anderssen Aars''''' || '''''[[Fimbul nr 17 - 1998#Kristian Andersen|Kristian Andersen]]'''''
+|}
+<br/>
+Skjøte er utstedt av Aktieselsapet Bogen (Dr. L. Anderssen Aars) <br/>
+Oslo den 6. september 1927, tinglest 15. februar 1928. <br/>
+[[Fimbul nr 17 - 1998#Kristian Andersen|Kristian Andersen]] gikk landbruksskolen i Bodø, og i 1927 kjøpte han gården Bergviknes, som han drev som et mønsterbruk sammen med sin kone. I 1947 bygde han nytt fjøs. <br/>
+Han var ordfører i Evenes kommune i årene 1956-59. Han tilhørte Senterpartiet og var kommunepolitiker hele sitt voksne liv, og var medlem i flere nemnder og i formannskapet. Han var en meget benyttet mann, både privat og offentlig. Ikke minst som takstmann, noe som nok kom av hans gode kunnskaper, hans vurderingsevne og klokskap. <br/>
+Ruth Anderssen tok oppgaven som gårdkone på Bergviknes alvorlig, støttet mannen sin etter beste evne, og la ned et arbeid det står respekt av. Hun var interessert og fulgte med i det som foregikk i grenda, samtidig som hun ikke deltok i foreningsarbeid eller hadde omgang med andre kvinner i nabolaget. På en måte holdt hun avstand, men var samtidig hjelpsom. <br/>
+Gikk en til Bergviknes med ei loddbok ble en alltid godt mottatt. Spesielt var hun opptatt av å støtte arbeidet til tuberkuloseforeninga "Håpet" i 1930- og 40-åra. Tuberkulosen herjet i den tida. Fru Anderssen var ei meget dyktig husmor og flink med matlaging. En av hennes hushjelper har uttalt at hun lærte mye der. Det var som å gå på husmorskole. Ruth Anderssen husker jeg som ei alltid blid og smilende dame, og det var trist å se hvorledes dårlig helse brøt ned kroppen hennes de siste åra hun levde. Dette minnes en nær nabo av Ruth Anderssen på Bergviknes, Randulv Pedersen. <br/>
+I 1970 solgte Andersen gården til Evenes kommune, og er nå utlagt til boligfelt. I 1999 kjøpte Magne Solberg, Bogen det gamle våningshuset på Bergviknes av Evenes kommune, og har starta opp med å restaurere det. <br/>
+I følge opplysning fra landbrukskontoret i Evenes er gårdsnummer 24 bruksnummer 3 Bergviknes nå oppdelt i 51 bruksnummer med registrert bygning på, 13 bruksnummer før kommunen overtok og 38 bruksnummer etter at kommunen overtok. <br/>
+[[Fimbul nr 17 - 1998#Kristian Andersen|Mogens Kristian Anderssen]] er født 3. mai 1895 på Evenes prestegård, sønn av prost [[Jakob Jenssen Anderssen|Jak. J. Anderssen]] og hustru Selma. Han døde 15. februar 1982. Hustru Ruth født Gotås født 23. januar 1901 i Bodø, døde 1. september 1981. De har gravsted på Evenes kirkegård. <br/>
+Når det gjelder den fløya av Andersengården som vender mot Bogen, så har Birger Martinussen fortalt at det var kaptein Gotås (Kr. Anderssens svigerfar) som bygde den. Han brukte den til bolig når han gikk av med pensjon. Antakelig bygd ca 1930. Kaptein Gotås født 4. desember 1876 i Bodø, død 24. februar 1960. Hustru Sigrid født Winnem født 24. oktober 1881 på Skogøy, død 11. februar 1959. Gravlagt på Evenes kirkegård. <br/>
+<br/>
+'''Kilder:''' <br/>
+Utskiftningsforretning for Bergvik. Grunnbøker. Kopi av dokumenter fra Ofoten jernmalmgruber, vedrørende gården Bergviknes. Folketellinger. <br/>
+'''Informanter:''' <br/>
+Alfred Arntsen, Oslo. Hans Petter Falao, Tromsø. Asbjørn Pettersen, Bogen. Arne Jenssen, Bogen. Even Svendsen, Tårstad. Odd Sørensen, Liland. Inge Amundsen, Bogen. Randulv Pedersen, Bogen. <br/>
+<br/>
 === Noen glimt fra gården Bergviknes ===
@@ Linje 834: / Linje 1 043: @@
 [[Kategori:Fimbul]]
-[[Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrifter]]
+[[Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift]]
 [[Kategori:2008]]
+{{bm}}