3 340
redigeringer
→Registrerte gammetufter i Osmarka
| Linje 175: | Linje 175: | ||
=== Registrerte gammetufter i Osmarka === | === Registrerte gammetufter i Osmarka === | ||
''av Aslaug Olsen'' <br/> | |||
'''A. Sirigamman gårdsnummer 13 bruksnummer 4 Osmark eier Hilbjørg Bjørkli''' <br/> | |||
Her bodde Anders Larsen født ca 1765 og hustru Anna Eriksdatter født 1784 i Osmark død 1864. Anders er sønn av Lars Nilsen av Øreløsslekta og Karen Mikkelsdatter i Fjellkroken. Anna er datter av Erik Pedersen og Kirsten Pedersdatter på Kjempetoften, Osmark. Sirigamman har nok navnet sitt etter en av Anders Larsens 8 barn, datteren Siri født 28. juni 1825. <br/> | |||
Siriåsen har også navnet sitt etter Siri Andersdatter. Hun flytta fra Sirigamman opp til Siriåsen. Der oppe er det også en plass som heter Liksletten. Der skal hun være begravet. I følge intervju med Ole Lakså, gjort av Martin Myrnes, er det tre graver på denne Liksletten. De to andre gravene er antakelig hennes far og hennes eldste søster Karen født 1814, hun var ugift. Begravelsen til disse tre finnes ikke anmerket i kirkeboka. Se [[Fimbul nr 14 - 1994#Liksletten|Fimbul nr 14]]. <br/> | |||
Siri hadde for øvrig to brødre: Paul født 1815 død 1866, kalt Varge-Pål, og Erik Lars født 1820 død 1852, kalt Varge-Erik. Hennes yngste søster Kirsten født 1831 gifter seg med John Johnsen, den første oppsitter i Blåfjellet, Sandmark. <br/> | |||
Registrert av arkeolog Oddmund Andersen sommeren 1995. <br/> | |||
<br/> | |||
'''B. Kjempetoften gårdsnummer 13 bruksnummer 4 Osmark eier Hilbjørg Bjørkli''' <br/> | |||
Her bodde Erik Pedersen født 1748 død 1794 og hustru Kirsten Pedersdatter født 1746 død 1834. I [[Fimbul nr 14 - 1994#Den samiske bosetting i Osmarka|Fimbul nr 14]] forteller Hjalmar Osmark i intervju med Martin Myrnes at på Kjempetoften bodde det en stor kraftig same, og deretter fikk plassen navnet Kjempetoften. <br/> | |||
Erik Pedersen er sønn av Peder Eriksen 1698-1769 og Karen Johnsdatter født ? død 1769. Peder Eriksen er nr 7 i manntallet over Bogens Fjellfinner av major Peter Schnitler 15. juni 1743. <br/> | |||
Registrert av arkeolog Oddmund Andersen sommeren 1995. <br/> | |||
'''C. Nertofta gårdsnummer 13 bruksnummer 3 Osmark eier Ellen Kristiansen''' <br/> | |||
Denne gammetufta ligger rett opp av bebyggelsen i Osmarka. Her oppe bodde Paul Pedersen, født 1742 død 1795 og første hustru Elen Andersdatter født 1736 død 1794. Andre hustru var Karen Olsdatter Kalt "Smør-Kari". <br/> | |||
Skifte etter Paul Pedersen: <br/> | |||
"Osmarken anno 1795 19 oktober innfant jeg meg Fredrik Holst Lensmann for Ofoten Fjerding oppe i Fjeldet på Pladsen Osmarken, beliggende i Ofoten Fjerding, for at registrere og vurdere stervboet etter samme steds avdøde lap Paul Pedersen." <br/> | |||
Harald Osmark mener at "oppe i Fjeldet" må være Hopaslåtten som ligger rett opp av hans gamle farsgård. Under befaringen og registreringen i 1995 fant vi ikke denne Hopaslåtten, derfor er den ikke registrert. I følge Harald Osmarks mening kan det være Paul Pedersens boplass. Skiftet viser at han hadde både kuer og kvige, sauer og geiter, håndkvern, revjern og resselbøsse. Boets verdi var 16 riksdaler 3 ort 8 skilling (se [[Fimbul nr 17 - 1998#Osmarken|Fimbul nr 17]]). <br/> | |||
Thingbok 1802: Paul Pedersens enke 1 vog 12 mark ansatte verdi 25 riksdaler. <br/> | |||
Thingbok 1804: Paul Pedersen død og plassen øde. <br/> | |||
Thingbok 1807: Bøgselbrev til Anders Bjørnstrøm på 1/2 vog i gården Osmark. <br/> | |||
Høsttinget 1820: Anders Bjørnstrøms bruk beboes av Lars Johnsen. <br/> | |||
Det er mest sannsynlig at det er disse tre familiene som i tur og orden har bodd på Nertofta.<br/> | |||
Paul Pedersen er bror av Erik Pedersen på Kjempetoften. Omkring 1796 kommer Anders Isaksen Bjørnstrøm født 1756 i Tornedalen død 1810 og hustru Katarina Madsdatter født 1758 i Jukkasjärvi til Vassdalen. De flytter derfra til Osmark omkring 1804. Bjørnstrøm dør i 1810. I 1811 blir bruket hans budt opp til bøgsel. I 1820 er Lars Johnsen beboer på Bjørnstrøms bruk. Han bosetter seg senere på Storelv, Myrnes. Her ser vi at etter hvert som den ene familien forlater plassen så flytter den andre inn. Trolig er det på Nertofta disse familiene har bodd. ([[Fimbul nr 17 - 1998#Osmarken|Fimbul nr 17]]). <br/> | |||
Registrert sommeren 1995 av arkeolog Oddmund Andersen. <br/> | |||
<br/> | |||
=== Interessen for kulturminner tar form === | |||
''av Aslaug Olsen'' <br/> | |||
'''''Beretningen om Lappegamhågan og folket som bodde der har vi hørt om fra vi var små, men vi visste ikke hvor det var. At det var i Lenvikskogen, det hadde vi hørt, men den nøyaktige plassen, det var vi ikke sikker på.''''' <br/> | |||
I forbindelse med slektsgransking dukket også Lappegamhågans beboere fram i kirkebøkene. Og nå ble det aktuelt å finne denne plassen. Første skritt i utforskninga var å intervjue gamle folk i Lenvik om hva de visste om denne plassen. De gav også en beskrivelse av stedet. <br/> | |||
Slektsgranskingen hadde bragt meg i forbindelse med Anna Huuva Dynensius i Kiruna. Hun er reineier og besitter stor kunnskap om samiske forhold og er godt vant med vandring i skog og mark og på vidda. Henne fikk vi med oss for å hjelpe til med å finne spor etter våre forfedre oppe i Lenvikskogen. Aller helst håpet vi å finne tufter etter dem. <br/> | |||
Den 22. juni 1990 er vi 6 stykker som drar av sted på leiting etter kulturminner. Veien er lang og bratt opp til Lappegamhågan. Men snart er vi kommet så høyt opp i skogen at vi er i det aktuelle området. Odd Heimly har redskaper med. Her er en plass som minner om en tuft. Odd gjør et prøvestikk mens Aslaug, Anna og Asbjørg følger spent med. Her er det nok ikke noen tuft. <br/> | |||
Vi drar videre og leter, og finner flere mulige tufter, men Anna som har rike kunnskaper om slike ting fra årelange vandringer i Rautasvoumas fjellverden ser snart at det ikke er en tuft. Etter flere timers søking rundt i området befaler Anna kafferast. Hun har røyka reinkjøtt i sekken! <br/> | |||
Mens de andre steller i stand til kaffekoking går jeg et stykke høyere opp på en haug. Jeg roper at de må komme opp her, men får til svar at nå skal vi spise. Det viser seg senere at det var der oppe gammetufta var. Jeg stod vel faktisk oppi tufta da jeg ropte til de andre. <br/> | |||
Det smakte godt med svart kaffe og røyka reinkjøtt stekt over åpen ild. For øvrig har Asbjørg et spekekjøttlår med seg, og det må vi også smake på. Hun har også et videokamera med seg, så hun stakkar, har tung bør på ryggen. <br/> | |||
Etter kafferasten blir det ikke til at vi går høyere opp, men begynner på nedturen, og leter fortsatt. Til slutt gir vi opp. Vi har ikke funnet noe. Med uforretta sak snur vi hjemover. Feilen var at vi ikke gikk høyt nok opp. <br/> | |||
I november samme år gjorde vi et nytt forsøk med å finne boplassen på Lappegamhågan. Denne gangen fikk Odd og jeg med oss Martin Berteussen, Lenvik for å vise plassen. Vi kjørte med bil så langt det lot seg gjøre forbi huset til Leif Bjørsvik, og gikk videre etter Lenvikbuveien. Da kom vi rett på boplassen. Den ligger ved en kilde kalt Lappegamhågkilda. Martin hadde det så travelt med å gå hjem at vi ikke fikk tid til å se nøyere på plassen, men nå visste vi hvor den var. <br/> | |||
Dagen etter gikk jeg alene dit opp og da betrakta jeg stedet nøye. Like ved kilda oppdager jeg plutselig en runding i terrenget. Det var ingen tvil om det. Det var en gammetuft! <br/> | |||
Ved å sparke litt rundt i tufta fant jeg åresteiner og ildstedet. Jeg kunne også se antydning til hvor døråpninga hadde vært. Endelig hadde jeg funnet denne omtalte boplassen. <br/> | |||
Dette var begynnelsen til kulturminne/fortidsminneregistreringen i Lenvik/Snubba som jeg fikk gjennomført i tidsrommet 30. juni 1994 til 11. oktober 2002, ved hjelp av konservator ved Tromsø museum Dikka Storm og arkeolog Oddmund Andersen og cand. scient. Magne Olsen. <br/> | |||
<br/> | |||
=== Næringssorg og mareritt === | === Næringssorg og mareritt === | ||
=== Sånn var luggan laga === | === Sånn var luggan laga === | ||