3 340
redigeringer
→Om Liland og Hovdegården
| Linje 394: | Linje 394: | ||
# Pauline Barbara, født 28.april 1872, død 1955 | # Pauline Barbara, født 28.april 1872, død 1955 | ||
<br/> | <br/> | ||
Paul Hovde så snart at det var nødvendig å få gjennomført utskifting av Liland Øvre. Sammen med Petter Dass Klæboe (Karen Margrethes sønn) fikk de utvirka at utskiftinga kom igang. Av diverse dokumenter i forbindelse med utskifting av | Paul Hovde så snart at det var nødvendig å få gjennomført utskifting av Liland Øvre. Sammen med Petter Dass Klæboe (Karen Margrethes sønn) fikk de utvirka at utskiftinga kom igang. Av diverse dokumenter i forbindelse med utskifting av gården, ser vi at Paul hadde satt seg fore å få gården i god drift. <br/> | ||
gården, ser vi at Paul hadde satt seg fore å få gården i god drift. <br/> | |||
I tillegg til å være gårdbruker og smed, var Paul også landpostbud mellom Evenskjer og Liland. På tur med post fra Evenskjer gikk han gjennom isen på et vatn (elv?). Han kom seg opp, men fikk lungebetennelse og døde. Barbro var gravid med Pauline da han døde 22. april 1872. Ho nedkom 6 dager etter. <br/> | I tillegg til å være gårdbruker og smed, var Paul også landpostbud mellom Evenskjer og Liland. På tur med post fra Evenskjer gikk han gjennom isen på et vatn (elv?). Han kom seg opp, men fikk lungebetennelse og døde. Barbro var gravid med Pauline da han døde 22. april 1872. Ho nedkom 6 dager etter. <br/> | ||
| Linje 402: | Linje 401: | ||
<br/> | <br/> | ||
'''Barbro i enkesete''' <br/> | '''Barbro i enkesete''' <br/> | ||
Barbro satt altså igjen med seks umyndige barn, den yngste født etter at mannen | Barbro satt altså igjen med seks umyndige barn, den yngste født etter at mannen var død. Ennå pågikk utskifting av Liland. Av dokumentene ser vi at Willas Ravn møter som fullmektig for henne under ei av forhandlingene. <br/> | ||
var død. Ennå pågikk utskifting av Liland. Av dokumentene ser vi at Willas Ravn | |||
møter som fullmektig for henne under ei av forhandlingene. <br/> | |||
John markerte seg tidlig som en sterk og dyktig gutt. Det fortelles om han at | John markerte seg tidlig som en sterk og dyktig gutt. Det fortelles om han at han allerede som 9 åring pløyde med okse. Det fortelles også at han plagdes så mye med det at en kunne høre han over heile Liland. Det sier vel også like mye om den økonomiske tilstanden på gården at det ikke fantes hest han kunne bruke. <br/> | ||
han allerede som 9 åring pløyde med okse. Det fortelles også at han plagdes så | |||
mye med det at en kunne høre han over heile Liland. Det sier vel også like mye om den økonomiske tilstanden på gården at det ikke fantes hest han kunne bruke. <br/> | |||
Vi må gå ut fra at i tida mellom 1872 og 1886 har ansvaret for gården vært delt | Vi må gå ut fra at i tida mellom 1872 og 1886 har ansvaret for gården vært delt mellom John og mora, men vi veit at John, i likhet med søsknene tok seg tidlig ut i tjeneste for å hjelpe på økonomien til gården. <br/> | ||
mellom John og mora, men vi veit at John, i likhet med søsknene tok seg tidlig ut i tjeneste for å hjelpe på økonomien til gården. <br/> | |||
<br/> | <br/> | ||
'''Søsknene tar seg ut''' <br/> | '''Søsknene tar seg ut''' <br/> | ||
Kaia kom tidlig ut i tjeneste. Vi veit at ho blant annet tjente på Offersøy. Ho fikk arbeid som husjomfru på handelsstedet. Det var ganske mange tjenere der så ho lærte nok husstell fra botn av. Etter noen år kom ho heim og kjøpte det huset som seinere skulle bli kjent som Søstrene Hovdes Hotell. <br/> | Kaia kom tidlig ut i tjeneste. Vi veit at ho blant annet tjente på Offersøy. Ho fikk arbeid som husjomfru på handelsstedet. Det var ganske mange tjenere der så ho lærte nok husstell fra botn av. Etter noen år kom ho heim og kjøpte det huset som seinere skulle bli kjent som Søstrene Hovdes Hotell. <br/> | ||
<u>Pauline</u> slo også inn på kafédrift. Etter noen år hadde ho lagt seg opp så mye penger at ho kunne kjøpe seg inn som medeier av kafé Capitol i Narvik. Etter | <u>Pauline</u> slo også inn på kafédrift. Etter noen år hadde ho lagt seg opp så mye penger at ho kunne kjøpe seg inn som medeier av kafé Capitol i Narvik. Etter hvert overtok ho kaféen som eneeier. Da Kaia kjøpte huset på Liland blei de enige om å starte hotelldrift på Liland. Ho solgte derfor i Narvik. Huset til Kaia blei bygd ut med full 2. etasje, stor spisesal 0g et tilbygg mot vest. De to søstrene dreiv etter den tids forhold et meget godt hotell. Søstrene Hovdes Hotell på Liland blei i heile mellomkrigstida et markant innslag i det sosiale livet for Narvikfolk med litt penger. Hit kom de hver sommer og tilbrakte store deler av sommerferien. Hit kom også handelsreisende fra fjern og nær og holdt stor utpakking i spisesalen. Hotellet var i mange år nytta som fast rettssted for Ofoten. <br/> | ||
hvert overtok ho kaféen som eneeier. Da Kaia kjøpte huset på Liland blei de enige om å starte hotelldrift på Liland. Ho solgte derfor i Narvik. Huset til Kaia blei bygd ut med full 2. etasje, stor spisesal 0g et tilbygg mot vest. De to søstrene dreiv etter den tids forhold et meget godt hotell. Søstrene Hovdes Hotell på Liland blei i heile mellomkrigstida et markant innslag i det sosiale livet for Narvikfolk med litt penger. Hit kom de hver sommer og tilbrakte store deler av sommerferien. Hit kom også handelsreisende fra fjern og nær og holdt stor utpakking i spisesalen. Hotellet var i mange år nytta som fast rettssted for Ofoten. <br/> | |||
Etter 2. verdenskrig begynte nok alderen å gjøre sitt til at det ikke blei så mye hotelldrift, og da Kaia døde i 1952, var det ugjenkallelig slutt også for Paulines hotelldrift. <br/> | Etter 2. verdenskrig begynte nok alderen å gjøre sitt til at det ikke blei så mye hotelldrift, og da Kaia døde i 1952, var det ugjenkallelig slutt også for Paulines hotelldrift. <br/> | ||
| Linje 423: | Linje 416: | ||
<u>John</u> reiste på mange slags arbeid. Allerede som 18 åring fikk han tilbud om å være styrmann på ei av P. D. Klæboes jekter. Hvor lenge han hadde denne jobben veit vi ikke. <br/> | <u>John</u> reiste på mange slags arbeid. Allerede som 18 åring fikk han tilbud om å være styrmann på ei av P. D. Klæboes jekter. Hvor lenge han hadde denne jobben veit vi ikke. <br/> | ||
På denne tida var det gruvedrift både i Sjangeli (Sjangli) (øverst i Skjomdalen, | På denne tida var det gruvedrift både i Sjangeli (Sjangli) (øverst i Skjomdalen, like innafor svenskegrensen) og i Melkedalen i Ballangen. Han søkte arbeid det Alt han tjente la han ned i oppbygginga av <br/> | ||
like innafor svenskegrensen) og i Melkedalen i Ballangen. Han søkte arbeid det | |||
Alt han tjente la han ned i oppbygginga av <br/> | |||
<br/> | <br/> | ||
'''Hovdegården''' <br/> | '''Hovdegården''' <br/> | ||