Fimbul nr 26 - 2008: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 558: Linje 558:
Etter utskiftningen flytter Hans Johan Jenssen til Bergviknes. Foruten kona, 3 barn og faren Jens Hanssen, er det i folketelling 1865 oppført i Hans Jensens husholdning 1 fostersønn, 1 tjenestekar, 1 tjenestepike og 1 jordarbeider som trolig følger med til Nesset. <br/>
Etter utskiftningen flytter Hans Johan Jenssen til Bergviknes. Foruten kona, 3 barn og faren Jens Hanssen, er det i folketelling 1865 oppført i Hans Jensens husholdning 1 fostersønn, 1 tjenestekar, 1 tjenestepike og 1 jordarbeider som trolig følger med til Nesset. <br/>


Om det har vært bosetting på Bergviknes før 1865 vet vi ikke. Men med Hans Jenssens flytting fra Bergvik til Bergviknes etableres den faste bosetting på Bergviknes. I [[Fimbul nr 4 - 1978#Bergviknesset|Fimbul nr 4 1978]] forteller [[Fimbul nr 17 - 1998#Kristian Andersen|Kristian Andersen]] at i 1865 river Hans Jenssen sine hus i Bergvik og flytter dem til Nesset. Dette huset som ble flyttet er midtpartiet på nåværende Andersen gården ca 150-160 år gammelt (i 1978, ut i fra det bygd ca 1825). Men det er sagt at dette huset skulle være flyttet en gang før, og da til Bergvik. <br/>
Om det har vært bosetting på Bergviknes før 1865 vet vi ikke. Men med Hans Jenssens flytting fra Bergvik til Bergviknes etableres den faste bosetting på Bergviknes. I [[Fimbul nr 4 - 1978#Bergviknesset|Fimbul nr 4 - 1978]] forteller [[Fimbul nr 17 - 1998#Kristian Andersen|Kristian Andersen]] at i 1865 river Hans Jenssen sine hus i Bergvik og flytter dem til Nesset. Dette huset som ble flyttet er midtpartiet på nåværende Andersen gården ca 150-160 år gammelt (i 1978, ut i fra det bygd ca 1825). Men det er sagt at dette huset skulle være flyttet en gang før, og da til Bergvik. <br/>


Med på flyttelasset fulgte en ganske stor besetning. I folketelling 1865 hadde Hans Jenssen 2 hester, 6 kyr, 12 sauer, 3 geiter og 2 svin. Utsæd: 2½ tønner bygg, 8 tønner poteter. <br/>
Med på flyttelasset fulgte en ganske stor besetning. I folketelling 1865 hadde Hans Jenssen 2 hester, 6 kyr, 12 sauer, 3 geiter og 2 svin. Utsæd: 2½ tønner bygg, 8 tønner poteter. <br/>
Linje 604: Linje 604:
# Mikaline Fredrikke Johanna Johannessen, født 14. september 1866 på Vargenes, Tjeldøy, død 14. mai 1946, gravlagt på Evenes.  
# Mikaline Fredrikke Johanna Johannessen, født 14. september 1866 på Vargenes, Tjeldøy, død 14. mai 1946, gravlagt på Evenes.  
<br/>
<br/>
I [[Fimbul nr 4 - 1978#Bergviknesset|Fimbul nr 4 1978]] sier [[Fimbul nr 17 - 1998#Kristian Andersen|Kristian Andersen]] at Edvard Johannessen startet med jektebruk og notbruk. [[Kristian Emil Hansen Lenvik|Kr. H. Lenvik]] sier i [[Fimbul nr 13 - 1993#Bergvik|Fimbul nr 13 1993 side 58]] at Edvard Johannessen var skipper, noteier og fisker attåt driften av gårdsbruket. Han overtok også Hans Jenssens butikk og drev med handel på Bergviknes. Liste over de som hadde handelsbrev i Evenes viser at Edvard Johannessen i 1883 betaler 30 kroner i handelsskatt. <br/>
I [[Fimbul nr 4 - 1978#Bergviknesset|Fimbul nr 4 - 1978]] sier [[Fimbul nr 17 - 1998#Kristian Andersen|Kristian Andersen]] at Edvard Johannessen startet med jektebruk og notbruk. [[Kristian Emil Hansen Lenvik|Kr. H. Lenvik]] sier i [[Fimbul nr 13 - 1993#Bergvik|Fimbul nr 13 - 1993]] at Edvard Johannessen var skipper, noteier og fisker attåt driften av gårdsbruket. Han overtok også Hans Jenssens butikk og drev med handel på Bergviknes. Liste over de som hadde handelsbrev i Evenes viser at Edvard Johannessen i 1883 betaler 30 kroner i handelsskatt. <br/>


Det var også omgangsskole på Bergviknes. Arne Jenssen, Bogen forteller at hans far som er født i 1869 gikk på skole der. Han forteller også om brevdua som landa på taket på Bergviknesgården i 1897. Det viste seg at det var en av brevduene til Salomon August André som han hadde sent ut fra Kvitøya øst for Nordaustlandet til en adresse i Stockholm. De klarte å fange dua. Den ble lagt i en kasse og sendt til den oppgitte adresse. Etter en tid fikk Edvard Johannessen et brev fra Stockholm med følgende oppfordring: "Forlang for ditt besvær". Dua skal være utstoppa på et museum i Stockholm. <br/>
Det var også omgangsskole på Bergviknes. Arne Jenssen, Bogen forteller at hans far som er født i 1869 gikk på skole der. Han forteller også om brevdua som landa på taket på Bergviknesgården i 1897. Det viste seg at det var en av brevduene til Salomon August André som han hadde sent ut fra Kvitøya øst for Nordaustlandet til en adresse i Stockholm. De klarte å fange dua. Den ble lagt i en kasse og sendt til den oppgitte adresse. Etter en tid fikk Edvard Johannessen et brev fra Stockholm med følgende oppfordring: "Forlang for ditt besvær". Dua skal være utstoppa på et museum i Stockholm. <br/>
Linje 626: Linje 626:
Edvard Kristian Johannessen døde på Bergviknes 25. mars 1907, gravlagt på  
Edvard Kristian Johannessen døde på Bergviknes 25. mars 1907, gravlagt på  
Evenes kirkegård. Hans kone Ulrikke Antonette Ursin døde 14. august 1909, gravlagt på Evenes kirkegård. <br/>
Evenes kirkegård. Hans kone Ulrikke Antonette Ursin døde 14. august 1909, gravlagt på Evenes kirkegård. <br/>
 
<br/>
'''Tredje generasjon på Bergviknes.''' <br/>
'''Tredje generasjon på Bergviknes.''' <br/>
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Tredje eier av gården, Martin Johannessen '' }}
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Tredje eier av gården, Martin Johannessen '' }}
Linje 647: Linje 647:
<br/>
<br/>
'''Folketelling 1900 gårdsnummer 24 bruksnummer 3 Nesset''' <br/>
'''Folketelling 1900 gårdsnummer 24 bruksnummer 3 Nesset''' <br/>
Der bor 11 personer 4 menn 7 kvinner. Korn / potet-utsæd, kreaturer, fjørkre, kjøkkenhage.
{|
|-
| Johan Johannessen || MB ||Hf || G || Handelsmann og gårdbruker || || 1864 Hol Lødingen
|-
| Kjersten Johannessen || KB || Hm || G || Handelsmanns kone  || || 1871
|-
| Ester Johannessdatter || KB || D|| U || Datter || || 1894
|-
| Dagny Johannesdatter || KB || D|| U || Datter || || 1897
|-
| Otto Johannessen || MB || S || U || Sønn || || 1896
|-
| Fridtjof Johannessen || MB || S || U || Sønn || 2/4 || 1899 
|-
| Olga Olsdatter || KB || Tj || U || Fjøsstell husgjerning ||  || 1883 Berg, Senjen, Tr
|-
| Inga Andersdatter || KB || Tj || U || Fjøsstell ||  || 1889 Minde, Ibestad Tr
|-
| Edvard Johannessen || MB || Hf || G || Føderaadsmann ||  || 1825 Brønø Nor
|-
| Ulrikka Johannessen || KB || Hm || G || Føderaadskone || || 1827 Vågen Lofoten
|-
| Lina Johannessen || KB || D || U || Forsørges af faderen, syg  || || 1889 Hol i Lødingen
|}
<br/>
I tillegg til å være handelsmann og gårdbruker nevner Kr. Anderssen i [[Fimbul nr 4 - 1978#Bergviknesset|Fimbul nr 4 - 1978]] at J. M. Johannessen også er dampskipsekspeditør og poståpner. Poståpneri på Bergviknes har vært i virksomhet fra 1. juli 1899, og under Bodø postkontor. Poståpneriet var imidlertid nedlagt en periode fra ca 1900-1902. Fra 21. april 1902 kom poståpneriet i drift igjen for post som kunne befordres til / fra stedet med dampskip. Fra 1. april 1906 ble poståpneriet lagt under Narvik postkontor, og fra 9. oktober 1907 ble navnet endret til Bogen i Ofoten. Handelsmann J. M. Johannessen var poståpner på Bergviknes fra 1. juli 1899 til 1. februar 1907. <br/>


<hr/>
I [[Fimbul nr 19 - 2000#Skar, Tårstad og Stunes gjennom de siste 100 år|Fimbul nr 19 - 2000]] skriver Even Svendsen at det i 1894 ble etablert dampskipsanløp på Tårstad for rutebåt mellom Bødø, Steigen, Lofoten, Hamarøy, Lødingen, Evenes, Ballangen og Narvik, om det også ble anløp av Bergviknes samtidig er uvisst. I alle fall ble det dampskipsanløp av Bergviknes samtidig med at poståpneriet kom i virksomhet i 1899. <br/>
 
I tillegg til å være handelsmann og gårdbruker nevner Kr. Anderssen i Fimbul nr 4, 1978 at J. M. Johannessen også er dampskipsekspeditør og poståpner. Poståpneri på Bergviknes har vært i virksomhet fra 1. juli 1899, og under Bodø postkontor. Poståpneriet var imidlertid nedlagt en periode fra ca 1900-1902. Fra 21. april 1902 kom poståpneriet i drift igjen for post som kunne befordres til / fra stedet med dampskip. Fra 1. april 1906 ble poståpneriet lagt under Narvik postkontor, og fra 9. oktober 1907 ble navnet endret til Bogen i Ofoten. Handelsmann J. M. Johannessen var poståpner på Bergviknes fra 1. juli 1899 til 1. februar 1907. <br/>
 
I Fimbul nr 19-2000 skriver Even Svendsen at det i 1894 ble etablert dampskipsanløp på Tårstad for rutebåt mellom Bødø, Steigen, Lofoten, Hamarøy, Lødingen, Evenes, Ballangen og Narvik, om det også ble anløp av Bergviknes samtidig er uvisst. I alle fall ble det dampskipsanløp av Bergviknes samtidig med at poståpneriet kom i virksomhet i 1899. <br/>


Kilde om poståpneriet på Bergviknes: Historikk om Bogen postkontor fra 1899 til det ble flytta til post i butikk 31. mai 2001. <br/>
Kilde om poståpneriet på Bergviknes: Historikk om Bogen postkontor fra 1899 til det ble flytta til post i butikk 31. mai 2001. <br/>


Dampskipsekspedisjonen foregikk nok fra brygga som sto ytterst på Bergvikneset. (Bygning nr 2 i taksten.) se bilde i Fimbul nr 2 - 1976 side 9. <br/>
Dampskipsekspedisjonen foregikk nok fra brygga som sto ytterst på Bergvikneset. (Bygning nr 2 i taksten.) se bilde i [[Fimbul nr 2 - 1976#Bogen|Fimbul nr 2 - 1976]]. <br/>


Det var også meieri på Bergviknes, et såkalt "handmeieri" for Lenvik, Bergvik og Strand. Separatoren ble drevet med handkraft. Når tid dette meieriet ble starta er uvisst, men det var en oppblomstring om dette i århundreskiftet. Liland meieri ble starta i 1898. Det kom også meieri på Tårstad, Kjeldebotn og Ballangen. Det er trolig at meieriet på Bergviknes også blei starta i den tida. Men det varte bare noen år. <br/>
Det var også meieri på Bergviknes, et såkalt "handmeieri" for Lenvik, Bergvik og Strand. Separatoren ble drevet med handkraft. Når tid dette meieriet ble starta er uvisst, men det var en oppblomstring om dette i århundreskiftet. Liland meieri ble starta i 1898. Det kom også meieri på Tårstad, Kjeldebotn og Ballangen. Det er trolig at meieriet på Bergviknes også blei starta i den tida. Men det varte bare noen år. <br/>
Kilde: Odd Sørensen, Liland. Ut i fra dette ser det ut som det har vært stor aktivitet og drift på Nesset i J. M. Johannessens tid. <br/>
Kilde: Odd Sørensen, Liland. Ut i fra dette ser det ut som det har vært stor aktivitet og drift på Nesset i J. M. Johannessens tid. <br/>


Omkring århundreskiftet blei det oppdaget jernmalmforekomster på gården Bergviks eiendommer. Kr. Anderssen sier i Fimbul nr 4 - 1978 side 28 at da gruvedrifta begynte, solgte Johannessen Åneset til gruveselskapet. <br/>
Omkring århundreskiftet blei det oppdaget jernmalmforekomster på gården Bergviks eiendommer. Kr. Anderssen sier i [[Fimbul nr 4 - 1978#Bergviknesset|Fimbul nr 4 - 1978]] at da gruvedrifta begynte, solgte Johannessen Åneset til gruveselskapet. <br/>


Åneset vestre utskilt 22. april 1904 fra bruksnummer 3. Skjøte datert 12. april fra J. M. Johannessens barn og J. M. Johannessen som født verge, til Ingeniør Michael Winnem for kroner 3000. <br/>
Åneset vestre utskilt 22. april 1904 fra bruksnummer 3. Skjøte datert 12. april fra J. M. Johannessens barn og J. M. Johannessen som født verge, til Ingeniør Michael Winnem for kroner 3000. <br/>
Linje 697: Linje 720:
14. mai 1946. <br/>
14. mai 1946. <br/>
<br/>
<br/>
Hvordan gården Bergviknes ble drevet under A/S Bogen har man ikke så mye opplysning om, unntatt det Kristian Anderssen nevner i Fimbul nr 4, at det gamle bruket var så dårlig at han måtte bryte det på nytt. Videre sier han at under første verdenskrig ble bolaget pålagt å tvangsdyrke jorda, og det ble derfor gjort mye fuskarbeide. Så det måtte gjøres på nytt. <br/>
Hvordan gården Bergviknes ble drevet under A/S Bogen har man ikke så mye opplysning om, unntatt det [[Fimbul nr 17 - 1998#Kristian Andersen|Kristian Andersen]] nevner i [[Fimbul nr 4 - 1978#Bergviknesset|Fimbul nr 4]], at det gamle bruket var så dårlig at han måtte bryte det på nytt. Videre sier han at under første verdenskrig ble bolaget pålagt å tvangsdyrke jorda, og det ble derfor gjort mye fuskarbeide. Så det måtte gjøres på nytt. <br/>
<br/>
<br/>
'''Kristian Anderssen overtar Bergviknes''' <br/>
'''[[Fimbul nr 17 - 1998#Kristian Andersen|Kristian Andersen]] overtar Bergviknes''' <br/>
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Bildet viser fru Anderssen som barn, bak til venstre. '' }}
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Bildet viser fru Anderssen som barn, bak til venstre. '' }}
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Ruth og Kristian Anderssen i hagen sin. '' }}
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Ruth og [[Fimbul nr 17 - 1998#Kristian Andersen|Kristian Andersen]] i hagen sin. '' }}
'''''Kjøpekontrakt'''''<br/>
'''''Kjøpekontrakt'''''<br/>
''Undertegnede A/S Bogen eier av Bergviknes gnr 24 bnr 3 i Ofoten prestegjeld, av skyldmark 2,47 er med undertegnede Kristian Anderssen kommet overens om salg til denne av nevnte gårdsbruk med påstående bygninger. (Våningshus, Fjøs, Stabbur og Bryggerhus samt et båthus stående i Kleven) Med tilliggende herligheter og rettigheter. Med i kjøpet følger alle på gården værende landbruksredskaper. Dog er fra salget unntatt alle eiendommen tilliggende grube- og vassdragsrettigheter, etter kontrakt mellom bl. a. J. M. Johannessens barn og D. von Schulzenheim og medinteressenter, datert 15. november, tinglest 1. desember 1902 hvorved Aktiebolaget Ofotens Malmfelt, eller mulige etterfølgende rettseiere sikres uhindret og erstatningsfri adkomst og drift av sine gruber og forekomster i gårdens utmark, samt nødvendige veier og tomter med videre. Kjøpesummen er kroner 20.000 - tyvetusenkroner. <br/>
''Undertegnede A/S Bogen eier av Bergviknes gnr 24 bnr 3 i Ofoten prestegjeld, av skyldmark 2,47 er med undertegnede [[Fimbul nr 17 - 1998#Kristian Andersen|Kristian Andersen]] kommet overens om salg til denne av nevnte gårdsbruk med påstående bygninger. (Våningshus, Fjøs, Stabbur og Bryggerhus samt et båthus stående i Kleven) Med tilliggende herligheter og rettigheter. Med i kjøpet følger alle på gården værende landbruksredskaper. Dog er fra salget unntatt alle eiendommen tilliggende grube- og vassdragsrettigheter, etter kontrakt mellom bl. a. J. M. Johannessens barn og D. von Schulzenheim og medinteressenter, datert 15. november, tinglest 1. desember 1902 hvorved Aktiebolaget Ofotens Malmfelt, eller mulige etterfølgende rettseiere sikres uhindret og erstatningsfri adkomst og drift av sine gruber og forekomster i gårdens utmark, samt nødvendige veier og tomter med videre. Kjøpesummen er kroner 20.000 - tyvetusenkroner. <br/>
<br/>
<br/>
''Oslo 21. juni 1927 <br/>
''Oslo 21. juni 1927 <br/>
Linje 710: Linje 733:
| Width="300"|''Som selger: Aktieselskapet Bogen'' || ''Som Kjøper''
| Width="300"|''Som selger: Aktieselskapet Bogen'' || ''Som Kjøper''
|-
|-
| '''''Dr. L. Anderssen Aars''''' || '''''Kristian Anderssen'''''  
| '''''Dr. L. Anderssen Aars''''' || '''''[[Fimbul nr 17 - 1998#Kristian Andersen|Kristian Andersen]]'''''  
|}
|}
<br/>
<br/>
Linje 716: Linje 739:
Oslo den 6. september 1927, tinglest 15. februar 1928. <br/>
Oslo den 6. september 1927, tinglest 15. februar 1928. <br/>


Kristian Anderssen gikk landbruksskolen i Bodø, og i 1927 kjøpte han gården Bergviknes, som han drev som et mønsterbruk sammen med sin kone. I 1947 bygde han nytt fjøs. <br/>
[[Fimbul nr 17 - 1998#Kristian Andersen|Kristian Andersen]] gikk landbruksskolen i Bodø, og i 1927 kjøpte han gården Bergviknes, som han drev som et mønsterbruk sammen med sin kone. I 1947 bygde han nytt fjøs. <br/>


Han var ordfører i Evenes kommune i årene 1956-59. Han tilhørte Senterpartiet og var kommunepolitiker hele sitt voksne liv, og var medlem i flere nemnder og i formannskapet. Han var en meget benyttet mann, både privat og offentlig. Ikke minst som takstmann, noe som nok kom av hans gode kunnskaper, hans vurderingsevne og klokskap. <br/>
Han var ordfører i Evenes kommune i årene 1956-59. Han tilhørte Senterpartiet og var kommunepolitiker hele sitt voksne liv, og var medlem i flere nemnder og i formannskapet. Han var en meget benyttet mann, både privat og offentlig. Ikke minst som takstmann, noe som nok kom av hans gode kunnskaper, hans vurderingsevne og klokskap. <br/>
Linje 724: Linje 747:
Gikk en til Bergviknes med ei loddbok ble en alltid godt mottatt. Spesielt var hun opptatt av å støtte arbeidet til tuberkuloseforeninga "Håpet" i 1930- og 40-åra. Tuberkulosen herjet i den tida. Fru Anderssen var ei meget dyktig husmor og flink med matlaging. En av hennes hushjelper har uttalt at hun lærte mye der. Det var som å gå på husmorskole. Ruth Anderssen husker jeg som ei alltid blid og smilende dame, og det var trist å se hvorledes dårlig helse brøt ned kroppen hennes de siste åra hun levde. Dette minnes en nær nabo av Ruth Anderssen på Bergviknes, Randulv Pedersen. <br/>
Gikk en til Bergviknes med ei loddbok ble en alltid godt mottatt. Spesielt var hun opptatt av å støtte arbeidet til tuberkuloseforeninga "Håpet" i 1930- og 40-åra. Tuberkulosen herjet i den tida. Fru Anderssen var ei meget dyktig husmor og flink med matlaging. En av hennes hushjelper har uttalt at hun lærte mye der. Det var som å gå på husmorskole. Ruth Anderssen husker jeg som ei alltid blid og smilende dame, og det var trist å se hvorledes dårlig helse brøt ned kroppen hennes de siste åra hun levde. Dette minnes en nær nabo av Ruth Anderssen på Bergviknes, Randulv Pedersen. <br/>


I 1970 solgte Anderssen gården til Evenes kommune, og er nå utlagt til boligfelt. I 1999 kjøpte Magne Solberg, Bogen det gamle våningshuset på Bergviknes av Evenes kommune, og har starta opp med å restaurere det. <br/>
I 1970 solgte Andersen gården til Evenes kommune, og er nå utlagt til boligfelt. I 1999 kjøpte Magne Solberg, Bogen det gamle våningshuset på Bergviknes av Evenes kommune, og har starta opp med å restaurere det. <br/>


I følge opplysning fra landbrukskontoret i Evenes er gårdsnummer 24 bruksnummer 3 Bergviknes nå oppdelt i 51 bruksnummer med registrert bygning på, 13 bruksnummer før kommunen overtok og 38 bruksnummer etter at kommunen overtok. <br/>
I følge opplysning fra landbrukskontoret i Evenes er gårdsnummer 24 bruksnummer 3 Bergviknes nå oppdelt i 51 bruksnummer med registrert bygning på, 13 bruksnummer før kommunen overtok og 38 bruksnummer etter at kommunen overtok. <br/>


Mogens Kristian Anderssen er født 3. mai 1895 på Evenes prestegård, sønn av prost Jack. J. Anderssen og hustru Selma. Han døde 15. februar 1982. Hustru Ruth født Gotås født 23. januar 1901 i Bodø, døde 1. september 1981. De har gravsted på Evenes kirkegård. <br/>
[[Fimbul nr 17 - 1998#Kristian Andersen|Mogens Kristian Anderssen]] er født 3. mai 1895 på Evenes prestegård, sønn av prost [[Jakob Jenssen Anderssen|Jak. J. Anderssen]] og hustru Selma. Han døde 15. februar 1982. Hustru Ruth født Gotås født 23. januar 1901 i Bodø, døde 1. september 1981. De har gravsted på Evenes kirkegård. <br/>


Når det gjelder den fløya av Andersengården som vender mot Bogen, så har Birger Martinussen fortalt at det var kaptein Gotås (Kr. Anderssens svigerfar) som bygde den. Han brukte den til bolig når han gikk av med pensjon. Antakelig bygd ca 1930. Kaptein Gotås født 4. desember 1876 i Bodø, død 24. februar 1960. Hustru Sigrid født Winnem født 24. oktober 1881 på Skogøy, død 11. februar 1959. Gravlagt på Evenes kirkegård. <br/>
Når det gjelder den fløya av Andersengården som vender mot Bogen, så har Birger Martinussen fortalt at det var kaptein Gotås (Kr. Anderssens svigerfar) som bygde den. Han brukte den til bolig når han gikk av med pensjon. Antakelig bygd ca 1930. Kaptein Gotås født 4. desember 1876 i Bodø, død 24. februar 1960. Hustru Sigrid født Winnem født 24. oktober 1881 på Skogøy, død 11. februar 1959. Gravlagt på Evenes kirkegård. <br/>
3 340

redigeringer