lokalhistoriewiki.no

Fimbul nr 4 - 1978: Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Fimbul nr 4 - 1978 (vis kilde)

Sideversjonen fra 4. aug. 2022 kl. 07:51

37 566 byte lagt til ,  4. aug. 2022
m
Teksterstatting – «etter etter» til «etter»
Ingen redigeringsforklaring
m (Teksterstatting – «etter etter» til «etter»)
 
(42 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Forsidebilde: Tegning av Birger Gulljord.}}
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Forsidebilde: Tegning av Birger Gulljord.}}
{|
'''[[Fimbul]]''' er et småskrift fra [[Evenes bygdeboknemnd]].
|- valign="top"
 
| [[Fil:Arbeid pågår.jpg|100px]] || '''[[Fimbul]]''' er et småskrift fra [[Evenes bygdeboknemnd]].  
 
|}
=== St. Hans ===
=== St. Hans ===
''av Borghild Blix-Aune'', <sub>diktet er også gjengitt i [[Fimbul nr 12 - 1991#St. Hans - en utflytters lengsel|Fimbul nr 12]] og [[Fimbul nr 32 - 2014#St. Hans|Fimbul nr 32]]<br /> </sub>
''av Borghild Blix-Aune'', <small>diktet er også gjengitt i [[Fimbul nr 12 - 1991#St. Hans - en utflytters lengsel|Fimbul nr 12]] og [[Fimbul nr 32 - 2014#St. Hans|Fimbul nr 32]]<br /> </small>
{|
{|
|- valign="top"
|- valign="top"
Linje 75: Linje 74:
# Ole Amundsen, Raan-Elv
# Ole Amundsen, Raan-Elv


NB. Nomereringen av underskriftene er foretatt av avskriveren, forar de skulle komme i den orden de er gjentatt i rubriserte verk. <br/>
NB. Nomereringen av underskriftene er foretatt av avskriveren, forat de skulle komme i den orden de er gjentatt i rubriserte verk. <br/>
<br/>
<br/>
Nordlands Amt, 20de Juni i 1814. <br/>
Nordlands Amt, 20de Juni i 1814. <br/>
Linje 94: Linje 93:
<br/>
<br/>
===== Bjarne Dalhaug =====
===== Bjarne Dalhaug =====
Faren arbeidet en tid i Melkedalen i Ballangen i forbindelse med kraftanleggene i Bjørkåsen gruver. På lørdagskveld gikk de som hørte hjemme i Evenes på ski til Kjeldebotn - rodde så over til Evenes - og gikk hjem til Evenesmarka. Søndag kveld gikk de samme ruta tilbake. Dette var før 1920 en gang. <br/>
Faren arbeidet en tid i Melkedalen i Ballangen i forbindelse med kraftanleggene i [[Bjørkåsen gruver]]. På lørdagskveld gikk de som hørte hjemme i Evenes på ski til Kjeldebotn - rodde så over til Evenes - og gikk hjem til Evenesmarka. Søndag kveld gikk de samme ruta tilbake. Dette var før 1920 en gang. <br/>


Faren arbeidet også på [[Ofotbanen]] med hest. Han ble bydd banevokterjobb, men foretrakk å drive jordbruk i Evenes. I løpet av de årene han arbeidet på forskjellige anlegg "sleit" han ut 14 - 15 hester. <br/>
Faren arbeidet også på [[Ofotbanen]] med hest. Han ble bydd banevokterjobb, men foretrakk å drive jordbruk i Evenes. I løpet av de årene han arbeidet på forskjellige anlegg "sleit" han ut 14 - 15 hester. <br/>
Linje 112: Linje 111:
<br/>
<br/>
===== Hjelp! =====
===== Hjelp! =====
''[[Evenes bygdeboknemnd|bygdeboknemnda]] <br/>
'''Vi trenger mer stoff fra Evenesmark - Forra - Lenvikmark!''' <br/>
'''Vi trenger mer stoff fra Evenesmark - Forra - Lenvikmark!''' <br/>
'''Kontakt oss!'''<br/>
'''Kontakt oss!'''<br/>
Linje 118: Linje 118:


=== Rogndalsturen ===
=== Rogndalsturen ===
''av lærer Petter Steinmo''<br/>
''av lærer Petter Steinmo'', <small>(Petter Steinmo 1884-1961)</small> <br/>
{|
{|
|-  
|-  
Linje 202: Linje 202:


=== En aften i Ofoten gamle prestegaard ===
=== En aften i Ofoten gamle prestegaard ===
''av Olav Holm'' <br/>
Ofotens gamle Prestegaard, der formodentlig, naar disse linjer nedskrives, "er samlet til sine Fædre", var nesten bleven en Sagnfigur i Nordland. Den skulde Prest efter Prest være bleven repareret, men man kvidde sig for at tage det store Skridt; den var Aar for Aar sunken mere og mere sammen, uden at der var bleven gjordt de fornødne Opofrelser for at faa den ny, og der fortaltes nu de mest eventyrlige Ting om, hvorledes man i de sidste Aar pleide at arangere sig derinde. At hele Prestegaardens Familie var indskrænket til omtrent et eneste beboeligt værelse, var for lenge siden en bekjent sag, at der aarlig aars foretoges store Udtællinger til Doktor og Apotek for Træk og Tandpine, var også en bekjendt sag, og at Reisende, trods al den fri Værtsfolkene udfoldet Elskverdighet og Omhu, alligevel kunde komme i at stifte ufrivillig Bekjendskab med en Nordlandsstorm, ved ogsaa Alle her nordpaa. At den allerede for lenge siden havde faaet sit reglementerende Udstyr af Spøgelser og Gjengangere og at den saaledes i al sin Elendighet ligesom var løfted over i en spirituel Verden, derom behøvde vi heller ikke at fortelle nogen Nordlænding. <br/>
Hvor gammel den egentlig er, ser vi oss ikke istand til at meddele, men tømmeret i den, fortalte en venn oss, fra Hvem vi har disse Notiser havde engang ligget i gamle Ankenæs Kirke, og da den blev nedreven førud derfra og benytted til en ny Præstegaard. Vedkommende mener - hva man formodentlig ad offisiel Vei vilde kunne faa sikker Oplysning om at hvis den nuværende Præstegaards Ælde sattes til 200 Aar var det i formeget. <br/>
Og 200-aarig saa den da ogsaa ud - det vil Enhver bevidne, som en gang har seet den. Det var en firkantet fortrykt Kasse af de skaaned fra Unionstiden, der laa oppe i et lidet Bakkehæld. Den "grønskede" paa lang Afstand, og da alle Omgivelser var huggede bort og den laa meget udsat, gjorde Indtrykket af baade farlighet og Uhygge. Den saa ganske ud som en Gjenganger paa Vandring. Trappene var, naar man skulle gaa ind, saa myge og morkne at man kunde frygte for at man skulde trøde igjennom, og Dørene skallede af i et Slags brun Farve, som de engang i Tiden havde havt. Taget laa trykket tæt ned paa Bygningen og berøv den saa at sige frit Aandedræt, og Græset ovenpaa dette førte en kar og kummerlig Tilværelse. Vinduerne var af de almindelige smaa, fængselsaktige, og en og anden Rude spillede i grønlig Farve. Gjennom hver fuge i Væggen kunde Kniven sættes. <br/>
Og saa inde i Gangen! "Morgenbladet" fra 1819 og "Almuevennen" med ufortolkelige Billeder tilfredsstillende de svundne Slægters Smag for Tapetseri og Billedværk - imellem skinnende gammelt middryssende Tømmer, der satte skyer, naar man var uforsiktig nok til at komme det for nær - og store kviste stod op af Gulvet og dannede Veivisere for flytende Vandstrømme eller indbrytende Regnskyld. Den store Trappe i Krogen til Høyre hang som et Faldrep op til anden Etage - tynd og Skarpslibt, saa at man, hvis man ikke tok sig ivare, naar man skulde gaa op, kunde risikere at faa sit Skinneben kvæstet som af en Ljaa. Og saa disse Ekkoer i anden Etage, naar man gik henover Gulvet, med Knaging forover, bagover, tilhøyjre, tilvenstre, over den hele Reisning som i en gammel Skude i Storm! <br/>
Læg nu hertil det læderagtige, Indtørrede i alle Vægge og panelinger, der ingen ydre Zir havde mottaget, de pustende Sprækker i alle Retninger hvor lys slukkede og Børn fik sig en Forkjølelse paa Halsen, naar de kom dem for nær, de tusind sildrende Hul paa Taget, der i Stunder lagde Beslag paa alle Præstegaardens kopper og Kjørrel, Sneskavlerne i kontoret, hvor præsten skrev med Vanter og i ledige Stunder lærte sine Smaagutter at kaste Snebold, og De vil have Billedet af Ofotens gamle Prestegaard. <br/>
Men her kom jeg ind en Septemberaften sammen med en forhenværende Amerikaner, der gjorde Rejser som Bygmester i disse Egne. <br/>
Som vi kom opover Markerne, saa vi et lidet Gutteansikt, der holdt paa at sjaue med noget Hø nede paa Marken, øjeblikkelig forlade dette Arbejde og springe hen i Kjøkenvinduet og raabe ind: "Mor, der kommer Nogen". <br/>
Strax efter viste Fruen sig og modtog os venlig og førte os ind i, som hun udtrygte sig, "sin eneste Stue". Præsten var ikke hjemme, men var dragen i Sognebud til en af Fjeldgaardene, hvorfra han imidlertid dog snart kunde ventes tilbage. <br/>
"Jeg ved ikke om min Mand har en Pibe at byde Eder eller ej", Sagde den elskverdige Frue og gik hen og ruslede ved sin Mands Tobaksbord; "Men han siger altid, at de er saa tørre, og saaledes er det formodentlig denne Gang ogsaa". <br/>
"Tak, Frue, vi skal nok sørge for os selv", sagde min Ledsager - vi var begge kjende før i Huset; "men saa gaar det, ser De, der er saa faa i Nordland at holde Piber for, derfor blive de gjerne tørre ogsaa". <br/>
"Ja", sagde Fruen, "og naar de kommer, saa kommer de som en Tyv om Natten ogsaa", lagde hun smilende til. <br/>
"Ja, det kan jeg ogsaa bevidne", sagde jeg, "og der hendte ogsaa en ganske morsom Historie i et af Nabopræstegjeldene hertil ganske nylig i saa Henseende". <br/>
Fruen studsede. <br/>
"Man ventede Amtmanden paa Besøg inde i Fjorden, og han kom naturligvis, da man mindst anede det. Fruen paa Handelsstedet fik først Øje paa ham og hans Dampskib ude i Fjorden, og sendte strax Bud til Præstegaarden om at faa laane 12 Eg. Præstefruen havde netop 12 Æg, som hun havde gjemt til Amtmanden, dem sendte hun da afsted, men han kom ikke der, og Fruen sendte da Æggene op igjen, og saaledes for da disse 12 Æg og vandrede op og ned, intil det viste seg, at han sejlede dem begge forbi. 14 Dage efter kom han igjen, men da havde de ingen Æg." <br/>
"Uf ja", sagde Fruen, som hun skulde have vært i lignende Kasus, men lod dog et Smil falde; hun gikk hen og satte et Glas Vin frem til os, og strax efter kom ogsaa hendes Mand. <br/>
"Tør jeg spørge, Hr Pastor", sagde jeg, da vi alle havde faaet Plads omkring det lille hyggelige Bord og Fruen havde bragt et Glas Toddy ind, "hvor det De var i Sognebud nys?"
"Ja det var et af de, jeg vil ikke sige uhyggeligste, men ialfald sørgeligste Sognebud, jeg nogensinde har havt." <br/>
"Hvorledes det?" <br/>
"Der kom en Pige herop til os fra Kristiania for en Tid siden. Da hun havde vært her en Stund, blev hun trolovet med en Gut, som jeg havde dengang, men som da de giftede sig, naturligvis flyttede fra mig. Men det var en knegt af en Gut, men jeg troede dog ikke han var fuldt saa gal, som han har vist sig at være. Han har nemlig været to Gange paa Strafarbeide, har i lang Tid været Bygdens mest beryktede Slaasskjempe, og han vilde aldrig være kommen i mit Brød heller, hvis jeg ikke havde syntes Synd i ham, da han gik her og intet Arbeide kunde faa. Men i denne "Karl" skulde hun blive indtaget. Det hører til Kjærlighedens Mysterier, hvorledes det skulde gaa til; thi hun var ganske vakker og tækkelig, men han var raa, brutal og vemmelig som faa. Vi søgte naturligvis at raade hende fra det, men det nyttede ikke; ham vilde hun have, og for hende var han vist den største fuldkommenhed i Verden. Ja, de fik hinanden ogsaa, men to Maaneder efter havde han forladt hende - han er rejst ud i Verden, Gud ved hvorhen - og nu ligger den unge pene Pige der oppe i en av vore mest afsidesliggende Fjeldgaarde med et lidet ulykkelig Væsen ved Siden af sig. Hun laa paa Høvlflis med et Par sammensyede Sække over sig, og er vist snart færdig til at vandre herfra ogsaa", sluttede Præsten deltagende. <br/>
"Ja, det er besynderligt hvorledes det kan gaa til", sagde min Ledsager. <br/>
"Ja, tænk Dem det", vendte Præsten sig til ham. "Komme fra Hovedstaden, blive gift med en dimitert Straffange og saa dø oppe i en avsides Fjeldgaard i Ofoten - er det ikke altfor sandt, at Herrens Veie er ubegripelige?" <br/>
Deri var vi jo Alle enige; Fruen sad taus og syede, og en alvorlig Stemning lagde sig for Øjeblikket over vort lille Selskab. <br/>
"Enhver som ikke er indfødt her i Nordland", tog Præsten atter til Orde, "vil aldrig komme til at føle sig heroppe, og navnlig er saadanne Væsener at beklage, som kommer herop og ikke har en eneste Fortrolig - thi os vil de jo aldrig tilfulde komme til at betragte som saadanne - som de kan slutte sig til. Naar de saa kommer ind paa Afveie, har de vanskeligere for at staa imot end nogen Anden." <br/>
<br/>


=== Kokkglunten som ble jægteskipper ===
=== Kokkglunten som ble jægteskipper ===
''av Kornelius Korneliussen''    <sub>(Kornelius Ingemar Korneliussen 1882-1949)</sub>  <br/>
''av Kornelius Korneliussen''    <small>(Kornelius Ingemar Korneliussen 1882-1949)</small>  <br/>


Hans Johnsen var født og oppvokst på Ramnes. Som ungutt ble han kokk ombord i bygdefarjekten under tyske skipper Lambert Skrøder. En sommer hadde de vært sørafor og kom inn Ofotfjorden. På Skarstad-flaget ble de liggende i stilla. Det var en søndagsmorgen, og folket hjemme i bygda hadde alt ventet bygdefareren hjem igjen. Søndagsmorgenen da bygdefolket dro til kirken på Evenes, kunne de se jekta ute i fjorden. "Der har vi Bygdefareren"  sa de alle. <br/>
Hans Johnsen var født og oppvokst på Ramnes. Som ungutt ble han kokk ombord i bygdefarjekten under tyske skipper Lambert Skrøder. En sommer hadde de vært sørafor og kom inn Ofotfjorden. På Skarstad-flaget ble de liggende i stilla. Det var en søndagsmorgen, og folket hjemme i bygda hadde alt ventet bygdefareren hjem igjen. Søndagsmorgenen da bygdefolket dro til kirken på Evenes, kunne de se jekta ute i fjorden. "Der har vi Bygdefareren"  sa de alle. <br/>
Linje 218: Linje 266:
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Tegning av Birger Gulljord.}}
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Tegning av Birger Gulljord.}}
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Tegning av Birger Gulljord.}}
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Tegning av Birger Gulljord.}}
''av J. A. Johnsen'' <br/>
''av J. A. Johnsen'', <small>(John Andreas Johnsen 1891-1980)</small> <br />


En stjerneklar måneskinnskveld - var vi noen jenter og gutter som skulle følge en jente fra Lilandskar hjem. Hun og jeg gikk vel en 70 - 80 meter foran de andre. Plutselig ser jeg en rev ligge midt i veien - jeg trodde den lå å sov. Jeg fant en høvelig kjepp og lurte mig forsiktig hen til reven og ga den et kraftig slag i hodet, men den rørte sig ikke. Jeg tok den opp og fant at den var stivfrossen, og dette gjorde mig nokså flau, den hadde spist gift (fant jeg senere ut). Når de andre rakk fram til mig og reven, - fikk høre at jeg hadde jaktet på en stendød rev måtte jeg døye adskillig hånlatter. <br/>
En stjerneklar måneskinnskveld - var vi noen jenter og gutter som skulle følge en jente fra Lilandskar hjem. Hun og jeg gikk vel en 70 - 80 meter foran de andre. Plutselig ser jeg en rev ligge midt i veien - jeg trodde den lå å sov. Jeg fant en høvelig kjepp og lurte mig forsiktig hen til reven og ga den et kraftig slag i hodet, men den rørte sig ikke. Jeg tok den opp og fant at den var stivfrossen, og dette gjorde mig nokså flau, den hadde spist gift (fant jeg senere ut). Når de andre rakk fram til mig og reven, - fikk høre at jeg hadde jaktet på en stendød rev måtte jeg døye adskillig hånlatter. <br/>
Linje 233: Linje 281:
=== Småviltjakt og ulvespor ===
=== Småviltjakt og ulvespor ===
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Tegning av Birger Gulljord.}}
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Tegning av Birger Gulljord.}}
''fortalt av J. A. Johnsen'' <br/>
''fortalt av J. A. Johnsen'', <small>(John Andreas Johnsen 1891-1980)</small> <br />


Det var senhøsten rundt 1910 dette hendte. <br/>
Det var senhøsten rundt 1910 dette hendte. <br/>
Linje 247: Linje 295:


=== Korssteinen ===
=== Korssteinen ===
''av K. Korneliussen''   <sub>(Kornelius Ingemar Korneliussen 1882-1949)</sub>  <br/>
''av K. Korneliussen'', <small>(Kornelius Ingemar Korneliussen 1882-1949)</small>  <br/>


I gamle dager før jorden var utskiftet var der ikke grændser mellom nabogårdene heller, ikke før nødvendigheten efter hvert gjorde sig gjeldende, blev der avgåd skille. <br/>
I gamle dager før jorden var utskiftet var der ikke grændser mellom nabogårdene heller, ikke før nødvendigheten efter hvert gjorde sig gjeldende, blev der avgåd skille. <br/>
Linje 257: Linje 305:
Så var der en dag at to kjerringer, en fra Strand og en fra Dragvik møttes med hver sin buskap, som de skulle gjete. Strandkjerringa dreiv sine krætur for at få dem lengst mulig ut imot Dragvik og Dragvikkjerringa tok både sine og Strandkjerringa sine krætur og ville ta kjerringa med og høvle dem innover mot Strand, tilsist rauk kjærringene ihop og begynte å slåss. <br/>
Så var der en dag at to kjerringer, en fra Strand og en fra Dragvik møttes med hver sin buskap, som de skulle gjete. Strandkjerringa dreiv sine krætur for at få dem lengst mulig ut imot Dragvik og Dragvikkjerringa tok både sine og Strandkjerringa sine krætur og ville ta kjerringa med og høvle dem innover mot Strand, tilsist rauk kjærringene ihop og begynte å slåss. <br/>


Det skulle, etter sagnet, ha vært et ordentlig bask i mellom dem. De ville begge ha rett og vise hvem som skulle rå her. Munnbruket skulle være fenomenalt og for hver neve hår som fulgte, skreik de så det "ljoma" oppi Svahella. Mens de slik holdt på som best, løsnet det en kjempemessig stenblokk oppe i fjellet rett over og rutsjet nedover i veldige hopp så skog og mull og stein stod som et gov tilsides hver gang den tok marken. Den stemte rett på kjerringene, som holdt på at komme til bevisthet av at jorden hoppet under dem. Så fikk de se dette forfærdelse som kom imot dem fra fjellet, over og imellom storskogen, og blev så skrekk-slått at de kom sig ikke av flækken, utmattet som de var av slåssinga. Da steinen kom ned etter siste hoppet på ca 80 meter, like ved kjærringene efter å ha satt et dalføre etter etter sig i bakken stanset den farten, mens jord og steinsprut veltet over kjærringene og begrov dem, steinen rugget ennu lidt på sig og så falt den over på siden - rett oppå kjærringene. <br/>
Det skulle, etter sagnet, ha vært et ordentlig bask i mellom dem. De ville begge ha rett og vise hvem som skulle rå her. Munnbruket skulle være fenomenalt og for hver neve hår som fulgte, skreik de så det "ljoma" oppi Svahella. Mens de slik holdt på som best, løsnet det en kjempemessig stenblokk oppe i fjellet rett over og rutsjet nedover i veldige hopp så skog og mull og stein stod som et gov tilsides hver gang den tok marken. Den stemte rett på kjerringene, som holdt på at komme til bevisthet av at jorden hoppet under dem. Så fikk de se dette forfærdelse som kom imot dem fra fjellet, over og imellom storskogen, og blev så skrekk-slått at de kom sig ikke av flækken, utmattet som de var av slåssinga. Da steinen kom ned etter siste hoppet på ca 80 meter, like ved kjærringene efter å ha satt et dalføre etter sig i bakken stanset den farten, mens jord og steinsprut veltet over kjærringene og begrov dem, steinen rugget ennu lidt på sig og så falt den over på siden - rett oppå kjærringene. <br/>


Sagnet forteller at jorden rystet slik da steinen rullet ned, at grytene i sjæringene på Liland rystet (10 kilometer herfra). Steinen står der ennu og gjemmer på sin hemmelighet. Den har utseende som en veldig kjærring som sitter på huk og ser inn mot Strand. Den er ca 12 meter høy og ca 15 meter lang og 10 meter bred. <br/>
Sagnet forteller at jorden rystet slik da steinen rullet ned, at grytene i sjæringene på Liland rystet (10 kilometer herfra). Steinen står der ennu og gjemmer på sin hemmelighet. Den har utseende som en veldig kjærring som sitter på huk og ser inn mot Strand. Den er ca 12 meter høy og ca 15 meter lang og 10 meter bred. <br/>
Linje 266: Linje 314:
=== Prestegårdshagen ===
=== Prestegårdshagen ===
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Skisse av Ofoten gamle prestegård tegnet av prost Anderssen antagelig i 1894.}}
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Skisse av Ofoten gamle prestegård tegnet av prost Anderssen antagelig i 1894.}}
''av [[Fimbul nr 17 - 1998#Kristian Andersen|Kristian Andersen]]'' <sub>(Mogens Kristian Mosling Anderssen 1895-1982)</sub> <br/>
''av [[Fimbul nr 17 - 1998#Kristian Andersen|Kristian Andersen]]'' <small>(Mogens Kristian Mosling Anderssen 1895-1982)</small> <br/>
<small>''- artikkelen ble også trykket i [[Fimbul nr 27 - 2009#Prestegårdshagen|Fimbul nr 27 - 2009]]''</small> <br/>


Evenes prestegård i Ofoten, ligger temmelig utsatt til, landet er lavt og åpent mot nord, slik at nordavinden som kan være særlig lei i mai - juni, har fritt spillerom og fra vest presser vestavinden på fra Vestfjorden og innover den åpne Ofotfjorden. Om vinteren kan østavindskulingene stå på i ukesvis. <br/>
Evenes prestegård i Ofoten, ligger temmelig utsatt til, landet er lavt og åpent mot nord, slik at nordavinden som kan være særlig lei i mai - juni, har fritt spillerom og fra vest presser vestavinden på fra Vestfjorden og innover den åpne Ofotfjorden. Om vinteren kan østavindskulingene stå på i ukesvis. <br/>
Linje 276: Linje 325:
Jordmonnet i hagen besto mest av fjæresand og stein med et lite humuslag over. Men mulighetene var der, steinen ble brutt opp og jord påkjørt. I årenes løp ble der sikkert kjørt hundrevis lass myrjord, dertil kom så rikelig med husdyrgjødsel. Det gikk derfor ikke mange årene før det overalt i hagen var rikelig med fin muldjord. <br/>
Jordmonnet i hagen besto mest av fjæresand og stein med et lite humuslag over. Men mulighetene var der, steinen ble brutt opp og jord påkjørt. I årenes løp ble der sikkert kjørt hundrevis lass myrjord, dertil kom så rikelig med husdyrgjødsel. Det gikk derfor ikke mange årene før det overalt i hagen var rikelig med fin muldjord. <br/>


Som fast hagearbeider lærte han opp en av husmennene under prestegården, en same Amund Haugbakk, som var meget lærenem og gjorde et utmerket arbeide. Han spadde gjerne opp kjøkkenhagen og var stolt når sengene lå der finsmuldret, jevne og sorte og med snorrette ganger imellom. Senere hjalp han også til med å plante og så, - fra da av titulerte han seg selv som gartner. <br/>
Som fast hagearbeider lærte han opp en av husmennene under prestegården, en same [[Fimbul nr 20 - 2001#Haugbakkvegen|Amund Haugbakk]], som var meget lærenem og gjorde et utmerket arbeide. Han spadde gjerne opp kjøkkenhagen og var stolt når sengene lå der finsmuldret, jevne og sorte og med snorrette ganger imellom. Senere hjalp han også til med å plante og så, - fra da av titulerte han seg selv som gartner. <br/>


I solveggen av den 18 meter lange hovedbygningen ble der riktig en lun plass for blomster, som far drev meget med. Og han drev med grønnsaker, slik at vi helt fra de første år av hadde full vinterforsyning av gulrøtter, neper, kålrot, persillerøtter, pasternakrøtter og sukkererter. <br/>
I solveggen av den 18 meter lange hovedbygningen ble der riktig en lun plass for blomster, som far drev meget med. Og han drev med grønnsaker, slik at vi helt fra de første år av hadde full vinterforsyning av gulrøtter, neper, kålrot, persillerøtter, pasternakrøtter og sukkererter. <br/>


Etter utvidelsen av hagen - en utvidelse som krevde oppsetting av et høyt plankegjerde i fortsettelsen av husets lengderetning og til vern mot nordavinden - omfattet den gamle hagen i alt godt og vel 1½ dekar, hvorav den vestlige del var pryd- og blomsterhage og den østlige del kjøkkenhage. I kjøkkenhagen ble det utenom forannevnte, dyrket blomkål, spisskål, løk, rødbeter, selleri, aspargesbønner mm. Blomkål fikk far så store som en liten desserttallerken, krittende hvit, faste og meget velsmakende. Ellers er det jo en kjent sak, at alle grønnsaker nordpå er særlig velsmakende. <br/>
Etter utvidelsen av hagen - en utvidelse som krevde oppsetting av et høyt plankegjerde i fortsettelsen av husets lengderetning og til vern mot nordavinden - omfattet den gamle hagen i alt godt og vel 1½ dekar, hvorav den vestlige del var pryd- og blomsterhage og den østlige del kjøkkenhage. I kjøkkenhagen ble det utenom forannevnte, dyrket blomkål, spisskål, løk, rødbeter, selleri, aspargesbønner med mer. Blomkål fikk far så store som en liten desserttallerken, krittende hvit, faste og meget velsmakende. Ellers er det jo en kjent sak, at alle grønnsaker nordpå er særlig velsmakende. <br/>


Mistbenken var et meget viktig ledd i hagebruket. Tidlig på våren, lenge før telen var tint opp, ble jorden i mistbenken brutt opp og mistbenken gjordt i stand, og der alte far fram de aller fleste av de mange forskjellige planter han skulle ha til utplanting. Misslyktes noen eller manglet han noen forskrev han disse fra Nordland Landbruksskoles gartneri i Bodin.  
Mistbenken var et meget viktig ledd i hagebruket. Tidlig på våren, lenge før telen var tint opp, ble jorden i mistbenken brutt opp og mistbenken gjordt i stand, og der alte far fram de aller fleste av de mange forskjellige planter han skulle ha til utplanting. Misslyktes noen eller manglet han noen forskrev han disse fra Nordland Landbruksskoles gartneri i Bodin. <br/>


Far var blomsterelsker og til sine tider hadde han opp til et par hundre forskjellige blomstersorter. Fra tidlig om våren til senhøstes, kunne vi plukke inn alt vi ville uten at det derved minket synlig i hagen. Der var sneklokker tidlig om våren, blåveis - røttene hjemført sydfra, krokus, scilla, perleblomster, svibler, tulipaner, påske- og pinseliljer i hele rabatter, aurikler i flere farvenyanser, akkeleier i alle sjatteringer, stemorsblomster, phloks, nemophila, konvolvulus, sommerstokkroser, ridderspore, nattviol, valmuer - enårig og flerårige, forglemmegei - hvite og blå, levkøier, asters, shrysantemer og en mengde andre forskjellige. <br/>
Far var blomsterelsker og til sine tider hadde han opp til et par hundre forskjellige blomstersorter. Fra tidlig om våren til senhøstes, kunne vi plukke inn alt vi ville uten at det derved minket synlig i hagen. Der var sneklokker tidlig om våren, blåveis - røttene hjemført sydfra, krokus, scilla, perleblomster, svibler, tulipaner, påske- og pinseliljer i hele rabatter, aurikler i flere farvenyanser, akkeleier i alle sjatteringer, stemorsblomster, phloks, nemophila, konvolvulus, sommerstokkroser, ridderspore, nattviol, valmuer - enårig og flerårige, forglemmegei - hvite og blå, levkøier, asters, shrysantemer og en mengde andre forskjellige. <br/>


Av blomstrende prydbusker var der bl a caprifolium, sibirsk ert, gullregn, sneboldtre, jasmin, syren og en liten rosenbusk: Persian Yellow. Det var jo ikke hvert år syrinene blomstret, det hendte i blandt at knoppene frøs om våren, men klarte de seg ble blomstringen imøtesett med stor forventning og glede. I prydhagen var det ellers også en liten gran, en lerk, flere spirearter, asal og berglønn m fl. Lebeltet mot vest besto vesentlig av bjerk, rogn og selje, som alle vokste hurtig og med sitt tette løvhang ga et utmerket le for mindre hårdføre planter og for hagen i sin helhet. Langs innerkanten av lebeltet var der prydbusker av forskjellige slag. <br/>
Av blomstrende prydbusker var der bl a caprifolium, sibirsk ert, gullregn, sneboldtre, jasmin, syren og en liten rosenbusk: Persian Yellow. Det var jo ikke hvert år syrinene blomstret, det hendte i blandt at knoppene frøs om våren, men klarte de seg ble blomstringen imøtesett med stor forventning og glede. I prydhagen var det ellers også en liten gran, en lerk, flere spirearter, asal og berglønn med flere. Lebeltet mot vest besto vesentlig av bjerk, rogn og selje, som alle vokste hurtig og med sitt tette løvhang ga et utmerket le for mindre hårdføre planter og for hagen i sin helhet. Langs innerkanten av lebeltet var der prydbusker av forskjellige slag. <br/>


Innimellom trærne vokste der en mengde ville blomster, noen kom dit tilfeldig, f eks gul viol (fjellviol), andre plantet inn med vilje. <br/>
Innimellom trærne vokste der en mengde ville blomster, noen kom dit tilfeldig, for eksempel gul viol (fjellviol), andre plantet inn med vilje. <br/>


Det hendte far fant et vakkert ugress, plantet det om og stelte godt med det og fikk fram vakre planter. En smørblomst f eks ble meget høy og kraftig og med store fylte blomster. En tistel ble til en kjempe på adskillig over mannshøyde. Ellers tålte han ikke ugress blandt sine dyrkede vekster, hagen var derfor også så ugressren som det var råd til å holde den, - og men alltid rene, sorte skarpt avgrensede ganger og veier. <br/>
Det hendte far fant et vakkert ugress, plantet det om og stelte godt med det og fikk fram vakre planter. En smørblomst f eks ble meget høy og kraftig og med store fylte blomster. En tistel ble til en kjempe på adskillig over mannshøyde. Ellers tålte han ikke ugress blandt sine dyrkede vekster, hagen var derfor også så ugressren som det var råd til å holde den, - og men alltid rene, sorte skarpt avgrensede ganger og veier. <br/>
Linje 296: Linje 345:
Ved bedømmelsen av de resultater far oppnådde må en erindre, at sommeren er kort i Nordland. Våren kom oftest ikke før i mai, og mai og juni kunne ofte være sure på grunn av vedholdende nordavind. (1. juli 1914 raste en veritabel snestorm). <br/>
Ved bedømmelsen av de resultater far oppnådde må en erindre, at sommeren er kort i Nordland. Våren kom oftest ikke før i mai, og mai og juni kunne ofte være sure på grunn av vedholdende nordavind. (1. juli 1914 raste en veritabel snestorm). <br/>


Ved siden av hagebruket og alle andre gjøremål var far også en interessert og dyktig gårdbruker gårdbruker og mottok medalje og diplomer for sitt jord- og husdyrbruk. <br/>
Ved siden av hagebruket og alle andre gjøremål var far også en interessert og dyktig gårdbruker og mottok medalje og diplomer for sitt jord- og husdyrbruk. <br/>


Engang fikk han tak i noen potetfrø, som han hadde morro av å prøve. Etter tre års prøvedrift fikk han en bøtte fine poteter av normal størrelse. Disse satte han så neste vår og fikk igjen 25 - tjuefem bøtter med fine matpoteter. En eller annen skrev om dette i avisen og så kom det brev fra mange kanter, til og med fra Amerika, med anmodning om prøver. Det ble så sydd små lerretsposer og sendt prøver til de som ba om det. De tiloversblevne ble brukt til settepoteter og ga i en årrekke om ikke 25 så dog meget rikt fold. De siste ble ødelagt ved nedenfornevnte brann i 1919. <br/>
Engang fikk han tak i noen potetfrø, som han hadde morro av å prøve. Etter tre års prøvedrift fikk han en bøtte fine poteter av normal størrelse. Disse satte han så neste vår og fikk igjen 25 - tjuefem bøtter med fine matpoteter. En eller annen skrev om dette i avisen og så kom det brev fra mange kanter, til og med fra Amerika, med anmodning om prøver. Det ble så sydd små lerretsposer og sendt prøver til de som ba om det. De tiloversblevne ble brukt til settepoteter og ga i en årrekke om ikke 25 så dog meget rikt fold. De siste ble ødelagt ved nedenfornevnte brann i 1919. <br/>
Linje 302: Linje 351:
I fars siste leveår ble hagen utvidet mot øst inntil fjøsbygningen og omfattet i alt ca 3 dekar. <br/>
I fars siste leveår ble hagen utvidet mot øst inntil fjøsbygningen og omfattet i alt ca 3 dekar. <br/>


2. mai 1919 brente prestegården ned til grunnen og da støk en hel del av blomster og prydhagen også med. Men allerede kort tid etterpå var han i ferd med å opparbeide hagen på ny, og ved hans død 2½ år senere var hagen igjen så noenlunde i sin gamle skikkelse. <br/>
2. mai 1919 brente prestegården ned til grunnen og da strøk en hel del av blomster og prydhagen også med. Men allerede kort tid etterpå var han i ferd med å opparbeide hagen på ny, og ved hans død 2½ år senere var hagen igjen så noenlunde i sin gamle skikkelse. <br/>


Den siste vår fikk han gjennom en norsk ingeniør, som kom fra Johannesbrug, frø av en tidligere ukjent plante herhjemme - cosmea - frøet spirte og fra sitt sykeleie fulgte han nøye med i utviklingen og gledet seg meget, da vi kunne ta de første av disse sydafrikanske blomstene inn til han. <br/>
Den siste vår fikk han gjennom en norsk ingeniør, som kom fra Johannesbrug, frø av en tidligere ukjent plante herhjemme - cosmea - frøet spirte og fra sitt sykeleie fulgte han nøye med i utviklingen og gledet seg meget, da vi kunne ta de første av disse sydafrikanske blomstene inn til han. <br/>
Linje 312: Linje 361:


=== Østervikhvalen ===
=== Østervikhvalen ===
''Fortalt av Olav Bergvik''       <sub>(Olav N Bergvik 1888-1980)</sub> <br/>
''Fortalt av Olav Bergvik'', <small>(Olav N Bergvik 1888-1980)</small> <br/>


Denne fortellingen skal være sann, etter hva "[[Fimbul]]" får opplyst: <br/>
Denne fortellingen skal være sann, etter hva "[[Fimbul]]" får opplyst: <br/>
Linje 328: Linje 377:


=== Gammelt fra Strand ===
=== Gammelt fra Strand ===
''av Kornelius Korneliussen''   <sub>(Kornelius Ingemar Korneliussen 1882-1949)</sub>  <br/>
''av Kornelius Korneliussen'', <small>(Kornelius Ingemar Korneliussen 1882-1949)</small>  <br/>


Denne gård var av dem som i det 14. århundre ble lagt ut til Ofoten kirke og prest, hvilket forhold fortsatte til 1822. <br/>
Denne gård var av dem som i det 14. århundre ble lagt ut til Ofoten kirke og prest, hvilket forhold fortsatte til 1822. <br/>
Linje 347: Linje 396:
=== Livet på prestegården ===
=== Livet på prestegården ===
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Tegning av Birger Gulljord.}}
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Tegning av Birger Gulljord.}}
''av [[Fimbul nr 17 - 1998#Kristian Andersen|Kristian Andersen]]''  <sub>(Mogens Kristian Mosling Anderssen 1895-1982)</sub> <br/>
''av [[Fimbul nr 17 - 1998#Kristian Andersen|Kristian Andersen]]''  <small>(Mogens Kristian Mosling Anderssen 1895-1982)</small> <br/>
<small>- artikkelen ble også trykket i [[Fimbul nr 27 - 2009#Evenes prestegård på prost Anderssens tid|Fimbul nr 27 - 2009]]''</small> <br/>


[[Evenes prestegjeld]] omfattet foruten nåværende Evenes også Ballangen. <br/>
[[Evenes prestegjeld]] omfattet foruten nåværende Evenes også Ballangen. <br/>
Linje 365: Linje 415:


=== Konfirmasjonsforberedelser og kirkesøndager ===
=== Konfirmasjonsforberedelser og kirkesøndager ===
''av [[Fimbul nr 17 - 1998#Kristian Andersen|Kristian Andersen]],'' <sub>(Mogens Kristian Mosling Anderssen 1895-1982)</sub> <br/>
''av [[Fimbul nr 17 - 1998#Kristian Andersen|Kristian Andersen]],'' <small>(Mogens Kristian Mosling Anderssen 1895-1982)</small> <br/>


Selve konfirmasjonsskolen varte i fire uker. De elevene som kom langveis fra, ballangen hørte til Evenes på den tiden, ble innkvartert på gårdene i distriktet. De som ikke fikk plass der bodde på prestegården. <br/>
Selve konfirmasjonsskolen varte i fire uker. De elevene som kom langveis fra, ballangen hørte til Evenes på den tiden, ble innkvartert på gårdene i distriktet. De som ikke fikk plass der bodde på prestegården. <br/>
Linje 397: Linje 447:


=== Bergviknesset ===
=== Bergviknesset ===
''av [[Fimbul nr 17 - 1998#Kristian Andersen|Kristian Andersen]],'' <sub>(Mogens Kristian Mosling Anderssen 1895-1982)</sub> <br/>
''av [[Fimbul nr 17 - 1998#Kristian Andersen|Kristian Andersen]],'' <small>(Mogens Kristian Mosling Anderssen 1895-1982)</small> <br/>


Hvordan var det på Bergviknes i gamle dager? <br/>
Hvordan var det på Bergviknes i gamle dager? <br/>
Linje 413: Linje 463:


=== Forliset i sydishavet ===
=== Forliset i sydishavet ===
''av [[Fimbul nr 17 - 1998#Kristian Andersen|Kristian Andersen]]'' <sub>(Mogens Kristian Mosling Anderssen 1895-1982)</sub> <br/>
''av [[Fimbul nr 17 - 1998#Kristian Andersen|Kristian Andersen]]'' <small>(Mogens Kristian Mosling Anderssen 1895-1982)</small> <br/>


Sjømannen Bertrand Rode var fetter av presten, og var lenge i Evenes. Han var mye på hvalfangst, - 16. sesong fikk han ødelagt beina slik at han måtte slutte. Han flyttet i 1912-26 til Sommervika og døde der i 1933-34. <br/>
Sjømannen Bertrand Rode var fetter av presten, og var lenge i Evenes. Han var mye på hvalfangst, - 16. sesong fikk han ødelagt beina slik at han måtte slutte. Han flyttet i 1912-26 til Sommervika og døde der i 1933-34. <br/>
Linje 428: Linje 478:
=== Bruelvmølla ===
=== Bruelvmølla ===
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Tegning av Birger Gulljord.}}
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Tegning av Birger Gulljord.}}
''av H. Lambertsen''   <sub>(Harald Lundberg Lambertsen 1913-1992)</sub>  <br/>
''av H. Lambertsen'', <small>(Harald Lundberg Lambertsen 1913-1992)</small>  <br/>


I gamle dager var folk gjerne overtroisk, og hadde respekt for mørkets mysterier, skrømt og trollskap. <br/>
I gamle dager var folk gjerne overtroisk, og hadde respekt for mørkets mysterier, skrømt og trollskap. <br/>
Linje 450: Linje 500:


=== Minner fra grubedriften i Bogen ===
=== Minner fra grubedriften i Bogen ===
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Tegning av Birger Gulljord.}}
''av Peder Bakkemo''  <small>(Peder Leander Antoni Bakkemo 1906-1993)</small> <br/>
Det eer ikke så skjelden at jeg får spørsmål fra innflyttere og den yngre generasjon om hvordan grubedriften her i fjellene rundt Bogen har utartet seg gjennom tidene. <br/>
Generelt skal jeg ikke her komme med så mye inn på den positive eller den negative utviklingen som her har skjedd i forbindelse med grubedriften, det har jeg tidligere i "Fremover" vært inne på, i sammentrengt form. Det som jeg her skal berette om er en hendelse for ca 60 år siden og som satte et uutslettelig minne i guttesinnet den gang. Det var under forrige verdenskrig, og grubedriften i Bogen var i full gang som da eides av et tysk selskap i Frankfurt am Main, som hadde overtatt [[Ofotens Malmfelt]] fra et svensk selskap. <br/>
Det var drift i Skubbhaugen i tre paller, likeså var der full drift i Helgevasshaugen, i en høyde av ca 3-400 meters høyde. Det var den gang bare handlasting i alle paller, og da var det delvis kun handboring, men dette begynte suksesivt å bli avløst av de svært tunghåndterlige boremaskinene som da var på innmarsj i industrien rundt om i landet. <br/>
Kompressoren i Geitbogen var oppmontert i 1912-13, og det ble luftboring i Skrubbhågen. Den første som prøvekjørte luftboring i Skrubbhågen var en finnlender som hette "Kalle". Første maskinist på pressa var Nils Øverland. Samtidig som det var full drift i grubene var det nyanlegg i Kleiva. Her var funnet gode malmforekomster og tre vordene paller var under avblotting for drift. Under disse pallene ble det arbeidet en transportstoll som skulle gå inn under den øverste pallen som betinget at denne transportstollen måtte inn i fjellet ca 500 meter. Og oppe i pallene var arbeidet igang med å slå synker ned til transportstollen, og storparten av dette arbeide var med handboring. Og når det gjaldt stolldriften så var det om å gjøre at en var god å slå "Engelskmann" for alt var på akkord og det tjentes store penger, for det tyske selskapet var interessert i forsert utbygging for de begynte å mangle råstoff til framstilling av nødvendig krigsmateriell. <br/>
Som en forstår var det en masse arbeidere som var med her, det skulle jo også bygges boliger, for her var jo stor husnød og mange måtte reise herifra fordi det ikke var hus å oppdrive. Anslagsvis var her vel ca 300 mann som skulle ha hus. <br/>
Som sagt var fortjenesten god og det var en hel del som sluttet på [[LKAB]] i Narvik for å ta seg arbeide her. Det var også stor tilstrømning av svensker og finnlendere, og disse ble av de innfødte gjerne kalt for slusk eller bus med et nedvurderende tonefall som rimelig var da det fulgte mye fyll og slagsmål med dem, men heller ikke tilreisende norske var noe bedre, særlig hadde de kvinnelige kokker dårlig ry. <br/>
Og det var mye og mangt vi fikk høre som ikke har vært bra å få høre i en søndagsskole. Under de rådende forhold var det lite eller ingenting arbeiderne kunne foreta seg på fritiden, og det var jo kontinuerlig 3-skiftordning fra klokken 10 søndagskveld til klokken 10 lørdagskveld, så noe foreningsliv ble det lite av, men arbeiderne hadde organisert en sterk fagforening under navnet Norsk Syndikalistisk Fedrasjon (NSF), og denne forening var med under lønnsforhandlinger  og boikott av forretninger som var ublu med prisene. Hovedsakelig var det lørdagskveldene som stod til rådighet med av og til dans på dampkjøkken eller på Grubestuen, også var det dans på nattkafeen i Geitbogen. Da kom bussen fra Helgevasshaugen ned på besøk og ofte var det at de da tok ned med linbanen for å gjøre en snar nedkomst, skjønt dette var strengt forbudt, og det ble truet med sparken dersom noen forsøkte seg på det, men det nyttet jo lite, det var jengs at forbudet ikke ble overholdt. Et yndet samlingssted på lørdagskveldene var dampskibskaien når Saltensbåten i 10 tiden om kvelden kom ut fjorden fra Narvik, da var det vanskelig med ståplass, for alle skulle ombord å kjøpe seg aviser og det var også mang ei vinflaske som ble smuglet iland. Sessuten var det som regel kjenninger som hadde vært på bytur og kanskje hadde noe sterkt i kofferten. Forresten var det ikke vanskelig å skaffe seg fludium for dem som var interessert for stadig var det en og to malmbåter i havna, og det var ikke vanskelig å lure en enslig toller, ja, til og med tyskerne ble mange ganger lurt for reelt oppgjør, gamle halvloddsedler ble benyttet som betalingsmiddel. Etter kaibesøket ble det spredning hit og dit, noen søkte dit som var dans, andre gjorde et kafebesøk. Og kafeer var det nok av, men de mest populære var Centralen, Heimly og Barstad kafe, alle disse lå rundt det "Glade hjørne". Men finnlenderne og svenskene søkte gjerne til "Spillhelvete i Monte Carlo" (Gammelbrakka) og her gikk det ofte varmt for seg, kniven satt ofte løst i sliren når en falskspiller ble oppdaget, ikke for det, det kunne også gå varmt for seg når det gjaldt kokkenes gunst og det skapte mye uro i de nye barakkene i Åsen som rummet i alt 64 mann og 4 kokker. <br/>
Når først uroen begynte kunne det vare opptil en hel uke før det stilnet av. Den beste fortjenesten var på handlasting i pallen og det var helst fremmedarbeiderne som søkte jobb her, og de lå ikke på latsiden når de var i arbeide, men fra lønningsdagen og til de ble blakke var det ikke mulig for ledelsen å få dem til å tørne til igjen. <br/>
Det var mange slags mennesker som var ute for å få sin slant av fortjenesten. Det store hotellet var som regel fullsatt, det kunne være handelsreisende, emisærer, sverdslukere, indiske fakirer, verdens sterkeste menn og en masse telthandlere som slo opp sine telt nede på sletta, tivoli og skytebane var også et yndet sted å spenne penger på. Ofte ble det slagsmål mellom bygdas egne sønner og de fremmede. Ja, det var en urolig tid den gang, og som gutter opplevde vi noe spennende hver kveld, en ting lærte jeg å forstå og det var at det var mange hjertensgode mennesker, selv om de til sine tider kunne være nokså tøff så var de snar til å hjelpe når det var noen som lidde nød. <br/>
Det var en eneste politimann som var satt til å holde ro og orden og han hadde en umulig oppgave, det var ikke alltid han fikk de arresterte inn på "Fenka" men han gjorde sitt beste, det må en kunne si. Senere ble han overflyttet til Ballangen, da grubedriften ble startet opp der. Det en så mangt en kunne skrive om når det gjelder grubedriften fra rundt århundreskiftet, men jeg skal denne gangen nøye meg med det som jeg egentlig skulle fortelle om, og som satte stedet i alarmberedskap. <br/>
Det var en lørdagskveld senhøstes at en mengde arbeidere var samlet på kaien da Saltensbåten litt forsinket kom fra Narvik. Da begynte et rykte å svirre på kaien at det var observert en mann oppe i en kibbe på linbanen som var stoppet som vanlig klokken 10. Ryktet holdt seg hårdnakket, og det var de som hadde sett ham vifte med en hvit lommeduk, andre hadde hørt rop fra mannen som hang i kibba ca 100 meter over bakken, i det hele tatt var det mange som hadde observert det samme, men å finne ut hvem disse var, var helt umulig. Ansvarsfulle folk så meget alvorlig på dette og mente at det ikke var usannsynlig at en mann ville ta seg ned fra fjellet, men at hans klokke var for sen slik at linbanen ville bli stoppet føren at hans kibbe kom inn på stasjonen. På lørdagskveld stoppet alt arbeide klokken 10. <br/>
Direktøren ble varslet og han ga øyeblikkelig ordre om at banen skulle startes opp og kjøres rundt. Dette ble gjort, men ingen mann kom inn til stasjonen så for sikkerhet kjørtes banen rundt en gang til uten noe resultat. Da ble det gitt ordre om at det skulle gåes manngar etter banetraseen i fall mannen var blitt slynget av kibba i det banen startet opp. Førstehjelp og flaggermuslykter ble organisert og i det tette høstmørket gjennom myr og kratt ble hver tomme undersøkt, og for oss gutter var spenningen på bristepunktet da vi nærmet oss stedet hvor en antok at mannen måtte være falt ut. Letemannskapets ansikter virket for oss dødbleke i den flimrende belysningen, og som kastet lange skygger stener og tuer om til lemlestede mennesker i vår oppspilte fantasi. Stemningen blant letemannskapet var til å ta og føle på, det var vel for dem ikke mindre dramatisk. Det dro ut langt i de sene nattetimer føren hele traseen helt opp til det nederste tårnet var undersøkt, og heldigvis uten resultat. Teorien gikk senere ut på at mannen kanskje hadde oppholdt seg i den kibba som gikk oppover og at han hadde hoppet av i det første tårnet han passerte og han ikke senere har tort å fortelle dette til noen på grunn av konsekvensene. Nok om det, var det hele lagt opp som til en folkeforlystelse var det en temmelig makaber forestilling, og den eller de som var med på disse rykter har vel ikke senere turd vedkjenne seg disse, og en kan derfor formode at denne hemmeligheten er gått med i graven og at en aldri får vite hva som egentlig var i disse rykter hin mørke høstkveld 1917/18. <br/>
<br/>
=== Bilde fra Kleiva ===
''[[Evenes bygdeboknemnd|bygdeboknemnda]]''
{|
|-
| [[Fil:Fimbul bilde.JPG|500px]]
|-
| width="500"|''Kleven 1920:'' <br/>
''Fra venstre: Karl Bakland, Sigvart Pettersen, Andreas Rekstad (Larsen), Godtlib Hansen, Oskar Hansen, Torleif Bakland'' <br/>
''I følge håndskrift bak på bildet.''
|}
<br />
=== Bondrefta ===
=== Bondrefta ===
'' Revyvise forfattet av Ole Elvemo, Einar Harr Hansen og Reidar Bergvik.'' <br/>
''Sunget på en redningsfest i Bogen i 1928 og handler om starten av den såkalte "Bon-drifta". <br/>
Melodi: Sol ute, sol inne ...... <br/>
{| style="width: 640px;"
|- valign="top"
| width="320"|  <br />
Nu vil jeg synge en sang om denne drifta <br/>
som endelig nu kjem igang. <br/>
Her i Bogen har vært ei bedrøvelig tid, <br/>
så nesten alle er like blakk som vi. <br/>
Men nu blir det liv ute, liv inne <br/>
som vel aldri går av minne. Ja, det blir velstand. <br/>
Folk ifra Bogen blir rikar enn noen fra Liland. <br/>
Forskuten strekker nei aldri til. <br/>
Med bakskuten gjør vi da som vi vil <br/>
Så blir det liv ute liv inne. <br/>
Pengan vil svinne til liv bare liv. <br/>
Anders Aars kom fra Oslo og sa at (dissan) <br/>
jødan i Frankfurt de var nu blitt sta. <br/>
Bergersen sa at her må bli probert <br/>
å få malmfeltet sosialisert. <br/>
Men da ble det liv ute, liv inne. <br/>
Legg deg på minne at da blei det skitprat. <br/>
Alle tok ordet, han Tofte slo i bordet, <br/>
og han Osmark blei skinnflat. <br/>
Leiros han vasa om hjemstavsrett. <br/>
Jeger han sa at det sku gå lett <br/>
å få liv ute, liv inne, <br/>
drifta i svingen når snyen går vekk. <br/>
På møtet skull velges sovietkomite <br/>
og fem kommunista skull brukes til det. <br/>
Nu har de holdt møte og folket fordelt, <br/>
men se det er nu konfidensielt. <br/>
Så nu blir det liv ute, liv inne <br/>
hvem kan vel finne de hundreogfemti. <br/>
Alle skal takes, og ingen skal vrakes, <br/>
og folk er her plenty. <br/>
Strand, Bergvik, Kleiva har arbeidsrett. <br/>
Dermed er saken jo helt komplett. <br/>
||  <br />
Og ingen må meine som der ei har heime <br/>
å bli aksjonær. <br/>
For over alt sto det adgang forbudt, <br/>
men jau ble det adgang for alle tilslutt. <br/>
Så nu blir det alt på kvert einaste hus: <br/>
FRIHET OG LIKHET BLANDT BUS. <br/>
Så nu blir det liv ute, liv inne. <br/>
Ingen kan finne en einaste storkar. <br/>
Alle er enig, og alle er meni og ingen ryk uklar. <br/>
Men vess at Ravn kjem på trekkeri, vi send' <br/>
han til Ofotens Meieri. Så blir det liv ute, liv inne, <br/>
bøndern i sinne slår kyrn i hel. <br/>
Marvin Michaelsen har kjøpt dongeri <br/>
og Jon Hansen er konkurrenten deri <br/>
Pettersen er så lite å sjå, men Johan Nilsa på kaia må gå. <br/>
Så blir det liv ute, liv inne <br/>
Kremmarn vil vinne kver einaste kunde. <br/>
Finfin reklame gjør bumann og same til trufaste hunna. <br/>
Kontanter spørges der ei om nu. <br/>
Nei kritsa det får både æ og du, <br/>
og alt skal betales når gråsteinen males til 90 prosent. <br/>
Nu har vi vel kanskje vore for drøy. <br/>
De'r da straffbart å holde sån frøktelig støy. <br/>
På butikkan er sagt at her skull' bli polti, <br/>
og i arresten blir vindu satt i. <br/>
Så nu blir det liv ute, liv inne, <br/>
slossing i blinde om nettene ute. <br/>
Skriking og skråling og huing og håling og fullfyran ture. <br/>
Ingen får sparken for denslags nu. <br/>
Vi eier jo bolaget æ og du og får samme betaling <br/>
for lasting og maling får æ og får du. <br/>
|}
<br/>
=== Sang ===
=== Sang ===
''av M. Blix'' <sub>(Mangor Hilberg Blix, født 1889, Bjellgam - død 1918, Strand)</sub> <br/>
''av M. Blix'', <small>(Mangor Hilberg Blix, født 1889, Bjellgam - død 1918, Strand)</small> <br/>
{|
{| style="width: 770px;"
|-  
|-  
| width="280"| ||width="280"| || width="210"|  
| style="width: 280px;"| ||style="width: 280px;"| || style="width: 210px;"|  
|- valign="top"
|- valign="top"
| width="300"|  <br />
|   <br />
På arbeidsfeltet det nu går godt <br />
På arbeidsfeltet det nu går godt <br />
men med fortjenesten er det smått. <br />
men med fortjenesten er det smått. <br />
Linje 508: Linje 677:
Han utga flere viser, men de fleste er kommet bort. Vi har funnet en fra Kirkenes, der han arbeidet i 1915. Han døde i 1918. Det var den såkalte "spanskesyken" som tok hans liv. Han blev 29 år. <br />
Han utga flere viser, men de fleste er kommet bort. Vi har funnet en fra Kirkenes, der han arbeidet i 1915. Han døde i 1918. Det var den såkalte "spanskesyken" som tok hans liv. Han blev 29 år. <br />
<br />
<br />
=== Bilde fra Kleiva ===
 
{|
=== Folketelling 1875 ===
'' av [[Kristian Emil Hansen Lenvik|Kr. Lenvik]]'', <small>(Kristian Emil Hansen Lenvik 1889-1976)</small> <br />
 
===== Stunes =====
Folketellinga paa gaarden i 1875 var det følgende indevider:
 
{| style="width: 660px;"
|-
| colspan="4"|'''Løpenummer 10b & 12b = 1. familie''' || colspan="2"| [http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_land/bf01052432000231 Se digitalarkivet]
|-
| style="width: 200px;"| Ole Kristensen || style="width: 200px;"| husfader, selveier, gårdbruker || style="width: 40px;"| gift || style="width: 35px;"|født || style="width: 45px;"|1829 || style="width: 100px;"|Evenes
|-
| Ingeborg Axelsdatter || hans kone || gift || født || 1831 || Ankenes
|-
| Andreas Olsen || deres søn || ugift || født || 1873 || Evenes
|-
| Kristine Olsdatter || deres datter || ugift || født || 1859 || Evenes
|-
| Anna Olsdatter || deres datter || ugift || født || 1865 || Evenes
|-
| Jonette Olsdatter || deres datter || ugift || født || 1869 || Evenes
|-
| Amalia Olsdatter || deres datter || ugift || født || 1871 || Evenes
|-
| Olufine Olsdatter || deres datter || ugift || født || 1875 || Evenes
|-
| Kristen Andersen || hans far, føderaadsmann ||  || født || 1790 || Evenes
|}
<br/>
{| style="width: 660px;"
|-
| colspan="4"|'''Løpenummer 10a & 12a = 1. familie''' || colspan="2"| [http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_land/bf01052432000249 Se digitalarkivet]
|-
| style="width: 200px;"| Kristen Kristensen || style="width: 200px;"| husfader, selveier || style="width: 40px;"| gift || style="width: 35px;"|født || style="width: 45px;"|1831 || style="width: 100px;"|Evenes
|-
| Elen J. Berentsdatter || hans kone || gift || født || 1828 || Ballangen
|-
| Kristoffer Kristensen || deres søn || ugift || født || 1868 || Evenes
|-
| Anne Kristensdatter || deres datter || ugift || født || 1859 || Evenes
|-
| Erikka Kristensdatter || deres datter || ugift || født || 1862 || Evenes
|-
| Maria Kristensdatter || deres datter || ugift || født || 1866 || Evenes
|}
<br/>
{| style="width: 660px;"
|-
| colspan="4"|'''Løpenummer 10a & 12a = 1. familie -husmann-''' || colspan="2"| [http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_land/bf01052432000243 Se digitalarkivet]
|-
| style="width: 200px;"| Ole Anderssen || style="width: 200px;"| husfader, husmann med jord || style="width: 40px;"| gift || style="width: 35px;"|født || style="width: 45px;"|1839 || style="width: 100px;"|Evenes
|-
| Jensine Pedersdatter || hans kone || gift || født || 1852 || Evenes
|-
| Elen Olsdatter || deres datter || ugift || født || 1872 || Evenes
|-
| Ole Olsen || deres søn || ugift || født || 1863 || Evenes
|}
<br/>
{| style="width: 660px;"
|-
| colspan="4"|'''Løpenummer 11 = 1. familie''' || colspan="2"| [http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_land/bf01052432000257 Se digitalarkivet]
|-
| style="width: 200px;"| Jens Eriksen || style="width: 200px;"| husfader, selveier, gårdbruker || style="width: 40px;"| gift || style="width: 35px;"|født || style="width: 45px;"|1837 || style="width: 100px;"|Evenes
|-
| Katrine Larsdatter || hans kone || gift || født || 1843 || Trondenes
|-
| Oluf Jensen || deres søn || ugift || født || 1867 || Evenes
|-
| Leonora Jensdatter || deres datter || ugift || født || 1864 || Evenes
|-
| Peroline Eliasdatter || fosterdatter || ugift || født || 1864 || Evenes
|-
| Anne Larsdatter || tjenestepige || ugift || født || 1846 || Trondenes
|-
| Rasmus Mikalsen || hennes søn || ugift || født || 1873 || Evenes
|}
<br/>
{| style="width: 660px;"
|-
| colspan="4"|'''Løpenummer 13 & 14 = 1. familie -husmann-''' || colspan="2"| [http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_land/bf01052432000266 Se digitalarkivet]
|-
| style="width: 200px;"| Erik Paalsøn || style="width: 200px;"| husfader, husmann med jord || style="width: 40px;"| gift || style="width: 35px;"|født || style="width: 45px;"|1815 || style="width: 100px;"|Evenes
|-
| Petrikka Axelsdatter || hans kone || gift || født || 1830 || Trondenes
|-
| Paul A. Paalsøn || deres søn || ugift || født || 1855 || Evenes
|-
| John M. Paalsøn || deres søn || ugift || født || 1856 || Evenes
|-
| Nils Paalsøn || deres søn || ugift || født || 1862 || Evenes
|-
| Mikael Paalsøn || deres søn || ugift || født || 1875 || Evenes
|-
| Inger Paalsdatter || deres datter || ugift || født || 1868 || Evenes
|-
| Anne Paalsdatter || deres datter || ugift || født || 1872 || Evenes
|-
| Ole J. Paalsøn || ''Erik Paalsøns søn'' || ugift || født || 1858 || Evenes
|}
<br/>
{| style="width: 660px;"
|-
| colspan="4"|'''Løpenummer 13 & 14 = 1. familie -husmann-''' || colspan="2"|[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_land/bf01052432000277 Se digitalarkivet]
|-
| style="width: 200px;"| Nils Nilsen || style="width: 200px;"| husfader, husmann med jord || style="width: 40px;"| gift || style="width: 35px;"|født || style="width: 45px;"|1814 || style="width: 100px;"|Evenes
|-
| Margrethe Larsdatter || hans kone || gift || født || 1816 || Evenes
|-
| Lars Nilssøn || deres søn, sindsyk || ugift || født || 1847 || Evenes
|}
<br/>
{| style="width: 660px;"
|-
| colspan="4"|'''Løpenummer 13 & 14 = 1. familie -husmann-''' || colspan="2"| [http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_land/bf01052432000282 Se digitalarkivet]
|-
| style="width: 200px;"| Morten Andreassen || style="width: 200px;"| husfader, selveier, gårdbruker || style="width: 40px;"| gift || style="width: 35px;"|født || style="width: 45px;"|1844 || style="width: 100px;"|Tønset
|-
| Margrethe Jørgensdatter || hans kone || gift || født || 1844 || Trondenes
|-
| Edevard Mortenssøn || deres søn || ugift || født || 1875 || Evenes
|-
| Elida J. Mortensdatter || deres datter || ugift || født || 1873 || Evenes
|-
| Maria Johansdatter || fosterdatter || ugift || født || 1867 || Evenes
|-
| Joakime Jørgensdatter || tjenestepike || ugift || født || 1856 || Trondenes
|}
<br/>
'''''Folketellingene er av mange årsaker ufullstendige. Nemnda tar gjerne imot kommentarer og opplysninger!''''' <br/>
<br/>
 
===== Lenvik =====
Folketellinga paa gaarden i 1875 var det følgende indevider:
 
{| style="width: 660px;"
|-
| colspan="4"|'''Løpenummer 58a = 1. husstand''' || colspan="2"| [http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_land/bf01052432001190 Se digitalarkivet]
|-
| style="width: 200px;"| Anders Bertheus Andersen || style="width: 200px;"| husfader, selveier || style="width: 40px;"| gift || style="width: 35px;"|født || style="width: 45px;"|1821 || style="width: 100px;"|Evenes
|-
| Hanna N. Christoffersdatter || hans kone || gift || født || 1831 || Evenes
|-
| Anders P. Andreassen || deres søn || ugift || født || 1859 || Evenes
|-
| Kristoffer Andreassen || deres søn || ugift || født || 1866 || Evenes
|-
| Edevard O. Andreassen || deres søn || ugift || født || 1868 || Evenes
|-
| Ovedia J. Andreasdatter || deres datter || ugift || født || 1857 || Evenes
|-
| Karen M. Andreasdatter || deres datter || ugift || født || 1863 || Evenes
|-
| colspan="4"|'''Løpenummer 58a = 2. husstand''' || colspan="2"|
|-
| Elen O. Pedersdatter || A. B. Andersens moder || enke || født || 1798 || Evenes
|-
| Jacob Anderssen || hennes søn || ugift || født || 1834 || Evenes
|}
<br/>
{| style="width: 660px;"
|-
| colspan="4"|'''Løpenummer 58b''' || colspan="2"| [http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_land/bf01052432001202 Se digitalarkivet]
|-
| style="width: 200px;"| Peter E. Anderssen || style="width: 200px;"| husfader, selveier || style="width: 40px;"| gift || style="width: 35px;"|født || style="width: 45px;"|1825 || style="width: 100px;"|Evenes
|-
| Elen J. Nilsen || hans kone || gift || født || 1834 || Ballangen
|-
| Peter E. Petersen || deres søn || ugift || født || 1868 || Evenes
|-
| Emil J. Petersen || deres søn || ugift || født || 1873 || Evenes
|-
| Axelie M. Petersdatter || deres datter || ugift || født || 1859 || Evenes
|-
| Ane J. Petersdatter || deres datter || ugift || født || 1863 || Evenes
|-
| Abelone E. Petersdatter || deres datter || ugift || født || 1865 || Evenes
|-
| Nanna E. Petersdatter || deres datter || ugift || født || 1870 || Evenes
|-
| Hanna P. Petersdatter || deres datter || ugift || født || 1875 || Evenes
|}
<br/>
{| style="width: 660px;"
|-
| colspan="4"|'''Løpenummer 59 = 1. husstand''' || colspan="2"| [http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_land/bf01052432001213 Se digitalarkivet]
|-
| style="width: 200px;"| Ane Aas Einarsdatter || style="width: 200px;"| N. Jacobsens enke || style="width: 40px;"| enke || style="width: 35px;"|født || style="width: 45px;"|1810 || style="width: 100px;"|Evenes
|-
| Jacob A. Nilsen || søn ||  || født || 1838 || Evenes
|-
| Ebrikke O. Nilsdatter || datter || ugift || født || 1846 || Evenes
|-
| Karen A. Nilsdatter || datter || ugift || født || 1848 || Evenes
|-
| Ane N. Nilsdatter || datter || ugift || født || 1851 || Evenes
|-
| colspan="4"|'''Løpenummer 59 = 2. husstand''' || colspan="2"|
|-
| Johan Johansen || fisker, logerende || ugift || født || 1854 || Ankenes
|}
<br/>
{| style="width: 660px;"
|-
| colspan="4"|'''Løpenummer 60''' || colspan="2"| [http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_land/bf01052432001221 Se digitalarkivet]
|-
| style="width: 200px;"| Hans Christoffersen || style="width: 200px;"| husfader, selveier || style="width: 40px;"| gift || style="width: 35px;"|født || style="width: 45px;"|1834 || style="width: 100px;"|Evenes
|-
| Olava Pedersdatter || hans kone || gift || født || 1831 || Ibestad
|-
| Margrethe O. Martinsdatter || fosterdatter ||  || født || 1863 || Evenes
|-
| Johanna P. Johansdatter || fosterdatter ||  || født || 1873 || Ibestad
|-
| Ole Johannessen || tjenestedreng ||  || født || 1857 || Sparboe
|-
| Ingeborg J. Pedersdatter || tjenestepige ||  || født || 1846 || Sverige
|-
| Johanna J. Johansdatter || hennes datter ||  || født || 1871 || Evenes
|-
| Karen M. Nilsdatter || kaarkone || enke || født || 1797 || Ankenes
|}
<br/>
{| style="width: 660px;"
|-
| colspan="4"|'''Løpenummer 61a = 1. husstand''' || colspan="2"| [http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_land/bf01052432001231 Se digitalarkivet]
|-
| style="width: 200px;"| Peter M. Gabrielsen || style="width: 200px;"| husfader, selveier || style="width: 40px;"| gift || style="width: 35px;"|født || style="width: 45px;"|1844 || style="width: 100px;"|Evenes
|-
| Elen M. Eilertsdatter || hans kone || gift || født || 1846 || Evenes
|-
| Elias K. ''Petersen'' || deres søn || ugift || født || 1873 || Evenes
|-
| Bertheus K. L. ''Petersen'' || deres søn || ugift || født || 1875 || Evenes
|-
| Hans O. Gabrielsen || fisker, Peters bror || ugift || født || 1851 || Evenes
|-
| Lavine P. Bertheusdatter || kaarkone || enke || født || 1820 || Ankenes
|-
| Soffie M. Tollefsdatter || hennes fosterdatter || ugift || født || 1860 || Sverige
|-
| Karen M. Caspersdatter || Elens moder || enke || født || 1817 || Evenes
|}
<br/>
{| style="width: 660px;"
|-
| colspan="4"|'''Løpenummer 61b = 1. husstand''' || colspan="2"|
[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_land/bf01052432001242 Se digitalarkivet]
|-
| style="width: 200px;"| Mette P. Pedersdatter || style="width: 200px;"| selveier, gårdbruker || style="width: 40px;"| enke || style="width: 35px;"|født || style="width: 45px;"|1831 || style="width: 100px;"|Evenes
|-
| Barnt J. Nilsen || søn || ugift || født || 1864 || Evenes
|-
| Harald A. Nilsen || søn || ugift || født || 1866 || Evenes
|-
| Emma M. Nilsdatter || datter || ugift || født || 1868 || Evenes
|-
| Anna M. Andreasdatter || fosterdatter || ugift || født || 1873 || Evenes
|-
| colspan="4"|'''Løpenummer 61b = 2. husstand''' || colspan="2"|
|-
| John E. Hendriksen || inderst, fisker || gift || født || 1841 || Ankenes
|-
| Gjertru J. Benjaminsdatter || hans kone || gift || født || 1844 || Evenes
|-
| Anton J. Johnsen || søn || ugift || født || 1872 || Evenes
|-
| Hans A. Johnsen || søn || ugift || født || 1874 || Evenes
|-
| Marie H. Hansdatter || tjenestepige || ugift || født || 1861 || Evenes
|}
<br/>
{| style="width: 660px;"
|-
| colspan="4"|'''Løpenummer 62''' || colspan="2"| [http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_land/bf01052432001256 Se digitalarkivet]
|-
| style="width: 200px;"| Jacob M. Anderssen || style="width: 200px;"| husfader, leielending || style="width: 40px;"| gift || style="width: 35px;"|født || style="width: 45px;"|1837 || style="width: 100px;"|Evenes
|-
| Hanna K. Jacobsdatter || hans kone || gift || født || 1837 || Evenes
|-
| Jens A. Jacobsen || søn || ugift || født || 1865 || Evenes
|-
| Johan M. Jacobsen || søn || ugift || født || 1867 || Evenes
|-
| Bertheus K. L. Jacobsen || søn || ugift || født || 1869 || Evenes
|-
| Julia K. Jacobsdatter || datter || ugift || født || 1871 || Evenes
|-
| Andreas S. Jacobsen || søn || ugift || født || 1873 || Evenes
|-
| Nikoline A. Jacobsdatter || datter || enke || født || 1875 || Evenes
|-
| Synøve Jacobsdatter || Jacob Anderssens moder || enke || født || 1795 || Evenes
|}
<br/>
{| style="width: 660px;"
|-
| colspan="4"|'''Løpenummer 63a = 1. husstand''' || colspan="2"| [http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_land/bf01052432001274 Se digitalarkivet]
|-
| style="width: 200px;"| Ole H. Anderssen || style="width: 200px;"| husfader, selveier, gårdbruker || style="width: 40px;"| ugift || style="width: 35px;"|født || style="width: 45px;"|1837 || style="width: 100px;"|Evenes
|-
| Rebekka E. Jansdatter || husholderske || ugift || født || 1851 || Ankenes
|-
| Hans B. Olsen || deres søn || ugift || født || 1875 || Evenes
|-
| Karen E. Andersdatter || Ole Anderssens søster || enke || født || 1823 || Ankenes
|-
| Jens M. K. Jenssen || Karen Andersdatters søn || ugift || født || 1861 || Ankenes
|-
| colspan="4"|'''Løpenummer 63a = 2. husstand''' || colspan="2"|
|-
| Marit E. Pedersdatter || kaarkone || enke || født || 1827 || Evenes
|-
| Albert N. Eliassen || hennes søn || ugift || født || 1863 || Evenes
|-
| Emma H. J. Eliasdatter || hennes datter || ugift || født || 1870 || Evenes
|}
<br/>
{| style="width: 660px;"
|-
| colspan="4"|'''Løpenummer 63b = 1. husstand''' || colspan="2"| [http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_land/bf01052432001286 Se digitalarkivet]
|-
| style="width: 200px;"| Olaus Jacobsen || style="width: 200px;"| husfader, selveier, notbas || style="width: 40px;"| gift || style="width: 35px;"|født || style="width: 45px;"|1831 || style="width: 100px;"|Evenes
|-
| Margrethe D. Hansdatter || hans kone || gift || født || 1835 || Evenes
|-
| Hans A. Olaussen || deres søn || ugift || født || 1863 || Evenes
|-
| Berhard L. Olaussen || deres søn || ugift || født || 1867 || Evenes
|-
| Otto M. Olaussen || deres søn || ugift || født || 1870 || Evenes
|-
| Nils O. Olaussen || deres søn || ugift || født || 1872 || Evenes
|-
| Julius L. Olaussen || deres søn || ugift || født || 1874 || Evenes
|-
| Karoline M. Olausdatter || deres datter || ugift || født || 1861 || Evenes
|-
| Josefine M. Olausdatter || deres datter || ugift || født || 1865 || Evenes
|-
| Karen A. Nilsdatter || Margrethe Hansdatters moder || enke || født || 1798 || Evenes
|-
| Hanna M. Hansdatter || Margrethe Hansdatters søster || ugift || født || 1827 || Evenes
|}
<br/>
{| style="width: 660px;"
|-
| colspan="4"|'''''Løpenummer 62''''', '''Leielending'''  || colspan="2"| [http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_land/bf01052432001267 Se digitalarkivet]
|-
| style="width: 200px;"| Andreas Ingebrigtsen || style="width: 200px;"| husmann uten jord, fisker || style="width: 40px;"| gift || style="width: 35px;"|født || style="width: 45px;"|1842 || style="width: 100px;"|
|-
| Julianna Hansdatter || hans kone || gift || født || 1848 || Ankenes
|-
| Ingvald A. Andreassen || deres søn || ugift || født || 1874 || Evenes
|-
|-
| [[Fil:Fimbul bilde.JPG|500px]]
| Ane M. Jacobsdatter || hans moder || enke || født || 1809 || Evenes
|-
|-
| width="500"|''Kleven 1920:'' <br/>
| Kristina O. Kristoffersdatter || tjenestepige || ugift || født || 1861 || Evenes
''Fra venstre: Karl Bakland, Sigvart Pettersen, Andreas Rekstad (Larsen), Godtlib Hansen, Oskar Hansen, Torleif Bakland'' <br/>
''I følge håndskrift bak på bildet.''
|}
|}
<br />
<br/>


=== Folketelling 1875 ===
=== Bygdeboknemnda ===
=== Bygdeboknemnda ===
Kjell A. Pedersen (form)<br />
Kjell A. Pedersen (form)<br />
Linje 530: Linje 1 049:
<br />
<br />
=== Tiggerbrev ===
=== Tiggerbrev ===
''[[Evenes bygdeboknemnd|bygdeboknemnda]]''<br/>


'''Brev 1''' <br/>
'''Brev 1''' <br/>
Linje 566: Linje 1 086:
og husk, det har Guds velbehag i nød at hjælpe næsten. <br/>
og husk, det har Guds velbehag i nød at hjælpe næsten. <br/>


'''Berv 3''' <br/>
'''Brev 3''' <br/>
Hør her du kristen menighed, Kom nu og øv barmhjertighed <br/>
Hør her du kristen menighed, Kom nu og øv barmhjertighed <br/>
Med folk, som er i nod. Thi NN Hen er en meget hjemsøkt far  <br/>
Med folk, som er i nod. Thi NN Hen er en meget hjemsøkt far  <br/>
Linje 579: Linje 1 099:
''Slike tiggerbrev kunne bli forfattet når skjebnen hadde fart ille med en person, apell til medmenneskelighet.'' <br/>
''Slike tiggerbrev kunne bli forfattet når skjebnen hadde fart ille med en person, apell til medmenneskelighet.'' <br/>


 
{{DEFAULTSORT:Fimbul nr 04}}


[[Kategori:Fimbul]]
[[Kategori:Fimbul]]
[[Kategori:Årbøker]]
[[Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift]]
[[Kategori:1978]]
[[Kategori:1978]]
{{bm}}
Trond Nygård (Kallrustad)
Veiledere, Administratorer
164 188

redigeringer

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/622068...1758303»