Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
m
Teksterstatting – «etter etter» til «etter»
m (Teksterstatting – «etter etter» til «etter») |
|||
| (4 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
=== St. Hans === | === St. Hans === | ||
''av Borghild Blix-Aune'', < | ''av Borghild Blix-Aune'', <small>diktet er også gjengitt i [[Fimbul nr 12 - 1991#St. Hans - en utflytters lengsel|Fimbul nr 12]] og [[Fimbul nr 32 - 2014#St. Hans|Fimbul nr 32]]<br /> </small> | ||
{| | {| | ||
|- valign="top" | |- valign="top" | ||
| Linje 74: | Linje 74: | ||
# Ole Amundsen, Raan-Elv | # Ole Amundsen, Raan-Elv | ||
NB. Nomereringen av underskriftene er foretatt av avskriveren, | NB. Nomereringen av underskriftene er foretatt av avskriveren, forat de skulle komme i den orden de er gjentatt i rubriserte verk. <br/> | ||
<br/> | <br/> | ||
Nordlands Amt, 20de Juni i 1814. <br/> | Nordlands Amt, 20de Juni i 1814. <br/> | ||
| Linje 93: | Linje 93: | ||
<br/> | <br/> | ||
===== Bjarne Dalhaug ===== | ===== Bjarne Dalhaug ===== | ||
Faren arbeidet en tid i Melkedalen i Ballangen i forbindelse med kraftanleggene i Bjørkåsen gruver. På lørdagskveld gikk de som hørte hjemme i Evenes på ski til Kjeldebotn - rodde så over til Evenes - og gikk hjem til Evenesmarka. Søndag kveld gikk de samme ruta tilbake. Dette var før 1920 en gang. <br/> | Faren arbeidet en tid i Melkedalen i Ballangen i forbindelse med kraftanleggene i [[Bjørkåsen gruver]]. På lørdagskveld gikk de som hørte hjemme i Evenes på ski til Kjeldebotn - rodde så over til Evenes - og gikk hjem til Evenesmarka. Søndag kveld gikk de samme ruta tilbake. Dette var før 1920 en gang. <br/> | ||
Faren arbeidet også på [[Ofotbanen]] med hest. Han ble bydd banevokterjobb, men foretrakk å drive jordbruk i Evenes. I løpet av de årene han arbeidet på forskjellige anlegg "sleit" han ut 14 - 15 hester. <br/> | Faren arbeidet også på [[Ofotbanen]] med hest. Han ble bydd banevokterjobb, men foretrakk å drive jordbruk i Evenes. I løpet av de årene han arbeidet på forskjellige anlegg "sleit" han ut 14 - 15 hester. <br/> | ||
| Linje 111: | Linje 111: | ||
<br/> | <br/> | ||
===== Hjelp! ===== | ===== Hjelp! ===== | ||
''[[Evenes bygdeboknemnd|bygdeboknemnda]] <br/> | |||
'''Vi trenger mer stoff fra Evenesmark - Forra - Lenvikmark!''' <br/> | '''Vi trenger mer stoff fra Evenesmark - Forra - Lenvikmark!''' <br/> | ||
'''Kontakt oss!'''<br/> | '''Kontakt oss!'''<br/> | ||
| Linje 117: | Linje 118: | ||
=== Rogndalsturen === | === Rogndalsturen === | ||
''av lærer Petter Steinmo''<br/> | ''av lærer Petter Steinmo'', <small>(Petter Steinmo 1884-1961)</small> <br/> | ||
{| | {| | ||
|- | |- | ||
| Linje 251: | Linje 252: | ||
=== Kokkglunten som ble jægteskipper === | === Kokkglunten som ble jægteskipper === | ||
''av Kornelius Korneliussen'' < | ''av Kornelius Korneliussen'' <small>(Kornelius Ingemar Korneliussen 1882-1949)</small> <br/> | ||
Hans Johnsen var født og oppvokst på Ramnes. Som ungutt ble han kokk ombord i bygdefarjekten under tyske skipper Lambert Skrøder. En sommer hadde de vært sørafor og kom inn Ofotfjorden. På Skarstad-flaget ble de liggende i stilla. Det var en søndagsmorgen, og folket hjemme i bygda hadde alt ventet bygdefareren hjem igjen. Søndagsmorgenen da bygdefolket dro til kirken på Evenes, kunne de se jekta ute i fjorden. "Der har vi Bygdefareren" sa de alle. <br/> | Hans Johnsen var født og oppvokst på Ramnes. Som ungutt ble han kokk ombord i bygdefarjekten under tyske skipper Lambert Skrøder. En sommer hadde de vært sørafor og kom inn Ofotfjorden. På Skarstad-flaget ble de liggende i stilla. Det var en søndagsmorgen, og folket hjemme i bygda hadde alt ventet bygdefareren hjem igjen. Søndagsmorgenen da bygdefolket dro til kirken på Evenes, kunne de se jekta ute i fjorden. "Der har vi Bygdefareren" sa de alle. <br/> | ||
| Linje 265: | Linje 266: | ||
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Tegning av Birger Gulljord.}} | {{thumb|Fimbul bilde.JPG|Tegning av Birger Gulljord.}} | ||
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Tegning av Birger Gulljord.}} | {{thumb|Fimbul bilde.JPG|Tegning av Birger Gulljord.}} | ||
''av J. A. Johnsen'', < | ''av J. A. Johnsen'', <small>(John Andreas Johnsen 1891-1980)</small> <br /> | ||
En stjerneklar måneskinnskveld - var vi noen jenter og gutter som skulle følge en jente fra Lilandskar hjem. Hun og jeg gikk vel en 70 - 80 meter foran de andre. Plutselig ser jeg en rev ligge midt i veien - jeg trodde den lå å sov. Jeg fant en høvelig kjepp og lurte mig forsiktig hen til reven og ga den et kraftig slag i hodet, men den rørte sig ikke. Jeg tok den opp og fant at den var stivfrossen, og dette gjorde mig nokså flau, den hadde spist gift (fant jeg senere ut). Når de andre rakk fram til mig og reven, - fikk høre at jeg hadde jaktet på en stendød rev måtte jeg døye adskillig hånlatter. <br/> | En stjerneklar måneskinnskveld - var vi noen jenter og gutter som skulle følge en jente fra Lilandskar hjem. Hun og jeg gikk vel en 70 - 80 meter foran de andre. Plutselig ser jeg en rev ligge midt i veien - jeg trodde den lå å sov. Jeg fant en høvelig kjepp og lurte mig forsiktig hen til reven og ga den et kraftig slag i hodet, men den rørte sig ikke. Jeg tok den opp og fant at den var stivfrossen, og dette gjorde mig nokså flau, den hadde spist gift (fant jeg senere ut). Når de andre rakk fram til mig og reven, - fikk høre at jeg hadde jaktet på en stendød rev måtte jeg døye adskillig hånlatter. <br/> | ||
| Linje 280: | Linje 281: | ||
=== Småviltjakt og ulvespor === | === Småviltjakt og ulvespor === | ||
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Tegning av Birger Gulljord.}} | {{thumb|Fimbul bilde.JPG|Tegning av Birger Gulljord.}} | ||
''fortalt av J. A. Johnsen'', < | ''fortalt av J. A. Johnsen'', <small>(John Andreas Johnsen 1891-1980)</small> <br /> | ||
Det var senhøsten rundt 1910 dette hendte. <br/> | Det var senhøsten rundt 1910 dette hendte. <br/> | ||
| Linje 294: | Linje 295: | ||
=== Korssteinen === | === Korssteinen === | ||
''av K. Korneliussen'' | ''av K. Korneliussen'', <small>(Kornelius Ingemar Korneliussen 1882-1949)</small> <br/> | ||
I gamle dager før jorden var utskiftet var der ikke grændser mellom nabogårdene heller, ikke før nødvendigheten efter hvert gjorde sig gjeldende, blev der avgåd skille. <br/> | I gamle dager før jorden var utskiftet var der ikke grændser mellom nabogårdene heller, ikke før nødvendigheten efter hvert gjorde sig gjeldende, blev der avgåd skille. <br/> | ||
| Linje 304: | Linje 305: | ||
Så var der en dag at to kjerringer, en fra Strand og en fra Dragvik møttes med hver sin buskap, som de skulle gjete. Strandkjerringa dreiv sine krætur for at få dem lengst mulig ut imot Dragvik og Dragvikkjerringa tok både sine og Strandkjerringa sine krætur og ville ta kjerringa med og høvle dem innover mot Strand, tilsist rauk kjærringene ihop og begynte å slåss. <br/> | Så var der en dag at to kjerringer, en fra Strand og en fra Dragvik møttes med hver sin buskap, som de skulle gjete. Strandkjerringa dreiv sine krætur for at få dem lengst mulig ut imot Dragvik og Dragvikkjerringa tok både sine og Strandkjerringa sine krætur og ville ta kjerringa med og høvle dem innover mot Strand, tilsist rauk kjærringene ihop og begynte å slåss. <br/> | ||
Det skulle, etter sagnet, ha vært et ordentlig bask i mellom dem. De ville begge ha rett og vise hvem som skulle rå her. Munnbruket skulle være fenomenalt og for hver neve hår som fulgte, skreik de så det "ljoma" oppi Svahella. Mens de slik holdt på som best, løsnet det en kjempemessig stenblokk oppe i fjellet rett over og rutsjet nedover i veldige hopp så skog og mull og stein stod som et gov tilsides hver gang den tok marken. Den stemte rett på kjerringene, som holdt på at komme til bevisthet av at jorden hoppet under dem. Så fikk de se dette forfærdelse som kom imot dem fra fjellet, over og imellom storskogen, og blev så skrekk-slått at de kom sig ikke av flækken, utmattet som de var av slåssinga. Da steinen kom ned etter siste hoppet på ca 80 meter, like ved kjærringene efter å ha satt et dalføre | Det skulle, etter sagnet, ha vært et ordentlig bask i mellom dem. De ville begge ha rett og vise hvem som skulle rå her. Munnbruket skulle være fenomenalt og for hver neve hår som fulgte, skreik de så det "ljoma" oppi Svahella. Mens de slik holdt på som best, løsnet det en kjempemessig stenblokk oppe i fjellet rett over og rutsjet nedover i veldige hopp så skog og mull og stein stod som et gov tilsides hver gang den tok marken. Den stemte rett på kjerringene, som holdt på at komme til bevisthet av at jorden hoppet under dem. Så fikk de se dette forfærdelse som kom imot dem fra fjellet, over og imellom storskogen, og blev så skrekk-slått at de kom sig ikke av flækken, utmattet som de var av slåssinga. Da steinen kom ned etter siste hoppet på ca 80 meter, like ved kjærringene efter å ha satt et dalføre etter sig i bakken stanset den farten, mens jord og steinsprut veltet over kjærringene og begrov dem, steinen rugget ennu lidt på sig og så falt den over på siden - rett oppå kjærringene. <br/> | ||
Sagnet forteller at jorden rystet slik da steinen rullet ned, at grytene i sjæringene på Liland rystet (10 kilometer herfra). Steinen står der ennu og gjemmer på sin hemmelighet. Den har utseende som en veldig kjærring som sitter på huk og ser inn mot Strand. Den er ca 12 meter høy og ca 15 meter lang og 10 meter bred. <br/> | Sagnet forteller at jorden rystet slik da steinen rullet ned, at grytene i sjæringene på Liland rystet (10 kilometer herfra). Steinen står der ennu og gjemmer på sin hemmelighet. Den har utseende som en veldig kjærring som sitter på huk og ser inn mot Strand. Den er ca 12 meter høy og ca 15 meter lang og 10 meter bred. <br/> | ||
| Linje 330: | Linje 331: | ||
Etter utvidelsen av hagen - en utvidelse som krevde oppsetting av et høyt plankegjerde i fortsettelsen av husets lengderetning og til vern mot nordavinden - omfattet den gamle hagen i alt godt og vel 1½ dekar, hvorav den vestlige del var pryd- og blomsterhage og den østlige del kjøkkenhage. I kjøkkenhagen ble det utenom forannevnte, dyrket blomkål, spisskål, løk, rødbeter, selleri, aspargesbønner med mer. Blomkål fikk far så store som en liten desserttallerken, krittende hvit, faste og meget velsmakende. Ellers er det jo en kjent sak, at alle grønnsaker nordpå er særlig velsmakende. <br/> | Etter utvidelsen av hagen - en utvidelse som krevde oppsetting av et høyt plankegjerde i fortsettelsen av husets lengderetning og til vern mot nordavinden - omfattet den gamle hagen i alt godt og vel 1½ dekar, hvorav den vestlige del var pryd- og blomsterhage og den østlige del kjøkkenhage. I kjøkkenhagen ble det utenom forannevnte, dyrket blomkål, spisskål, løk, rødbeter, selleri, aspargesbønner med mer. Blomkål fikk far så store som en liten desserttallerken, krittende hvit, faste og meget velsmakende. Ellers er det jo en kjent sak, at alle grønnsaker nordpå er særlig velsmakende. <br/> | ||
Mistbenken var et meget viktig ledd i hagebruket. Tidlig på våren, lenge før telen var tint opp, ble jorden i mistbenken brutt opp og mistbenken gjordt i stand, og der alte far fram de aller fleste av de mange forskjellige planter han skulle ha til utplanting. Misslyktes noen eller manglet han noen forskrev han disse fra Nordland Landbruksskoles gartneri i Bodin. | Mistbenken var et meget viktig ledd i hagebruket. Tidlig på våren, lenge før telen var tint opp, ble jorden i mistbenken brutt opp og mistbenken gjordt i stand, og der alte far fram de aller fleste av de mange forskjellige planter han skulle ha til utplanting. Misslyktes noen eller manglet han noen forskrev han disse fra Nordland Landbruksskoles gartneri i Bodin. <br/> | ||
Far var blomsterelsker og til sine tider hadde han opp til et par hundre forskjellige blomstersorter. Fra tidlig om våren til senhøstes, kunne vi plukke inn alt vi ville uten at det derved minket synlig i hagen. Der var sneklokker tidlig om våren, blåveis - røttene hjemført sydfra, krokus, scilla, perleblomster, svibler, tulipaner, påske- og pinseliljer i hele rabatter, aurikler i flere farvenyanser, akkeleier i alle sjatteringer, stemorsblomster, phloks, nemophila, konvolvulus, sommerstokkroser, ridderspore, nattviol, valmuer - enårig og flerårige, forglemmegei - hvite og blå, levkøier, asters, shrysantemer og en mengde andre forskjellige. <br/> | Far var blomsterelsker og til sine tider hadde han opp til et par hundre forskjellige blomstersorter. Fra tidlig om våren til senhøstes, kunne vi plukke inn alt vi ville uten at det derved minket synlig i hagen. Der var sneklokker tidlig om våren, blåveis - røttene hjemført sydfra, krokus, scilla, perleblomster, svibler, tulipaner, påske- og pinseliljer i hele rabatter, aurikler i flere farvenyanser, akkeleier i alle sjatteringer, stemorsblomster, phloks, nemophila, konvolvulus, sommerstokkroser, ridderspore, nattviol, valmuer - enårig og flerårige, forglemmegei - hvite og blå, levkøier, asters, shrysantemer og en mengde andre forskjellige. <br/> | ||
| Linje 360: | Linje 361: | ||
=== Østervikhvalen === | === Østervikhvalen === | ||
''Fortalt av Olav Bergvik'' | ''Fortalt av Olav Bergvik'', <small>(Olav N Bergvik 1888-1980)</small> <br/> | ||
Denne fortellingen skal være sann, etter hva "[[Fimbul]]" får opplyst: <br/> | Denne fortellingen skal være sann, etter hva "[[Fimbul]]" får opplyst: <br/> | ||
| Linje 376: | Linje 377: | ||
=== Gammelt fra Strand === | === Gammelt fra Strand === | ||
''av Kornelius Korneliussen'' | ''av Kornelius Korneliussen'', <small>(Kornelius Ingemar Korneliussen 1882-1949)</small> <br/> | ||
Denne gård var av dem som i det 14. århundre ble lagt ut til Ofoten kirke og prest, hvilket forhold fortsatte til 1822. <br/> | Denne gård var av dem som i det 14. århundre ble lagt ut til Ofoten kirke og prest, hvilket forhold fortsatte til 1822. <br/> | ||
| Linje 414: | Linje 415: | ||
=== Konfirmasjonsforberedelser og kirkesøndager === | === Konfirmasjonsforberedelser og kirkesøndager === | ||
''av [[Fimbul nr 17 - 1998#Kristian Andersen|Kristian Andersen]],'' < | ''av [[Fimbul nr 17 - 1998#Kristian Andersen|Kristian Andersen]],'' <small>(Mogens Kristian Mosling Anderssen 1895-1982)</small> <br/> | ||
Selve konfirmasjonsskolen varte i fire uker. De elevene som kom langveis fra, ballangen hørte til Evenes på den tiden, ble innkvartert på gårdene i distriktet. De som ikke fikk plass der bodde på prestegården. <br/> | Selve konfirmasjonsskolen varte i fire uker. De elevene som kom langveis fra, ballangen hørte til Evenes på den tiden, ble innkvartert på gårdene i distriktet. De som ikke fikk plass der bodde på prestegården. <br/> | ||
| Linje 446: | Linje 447: | ||
=== Bergviknesset === | === Bergviknesset === | ||
''av [[Fimbul nr 17 - 1998#Kristian Andersen|Kristian Andersen]],'' < | ''av [[Fimbul nr 17 - 1998#Kristian Andersen|Kristian Andersen]],'' <small>(Mogens Kristian Mosling Anderssen 1895-1982)</small> <br/> | ||
Hvordan var det på Bergviknes i gamle dager? <br/> | Hvordan var det på Bergviknes i gamle dager? <br/> | ||
| Linje 462: | Linje 463: | ||
=== Forliset i sydishavet === | === Forliset i sydishavet === | ||
''av [[Fimbul nr 17 - 1998#Kristian Andersen|Kristian Andersen]]'' < | ''av [[Fimbul nr 17 - 1998#Kristian Andersen|Kristian Andersen]]'' <small>(Mogens Kristian Mosling Anderssen 1895-1982)</small> <br/> | ||
Sjømannen Bertrand Rode var fetter av presten, og var lenge i Evenes. Han var mye på hvalfangst, - 16. sesong fikk han ødelagt beina slik at han måtte slutte. Han flyttet i 1912-26 til Sommervika og døde der i 1933-34. <br/> | Sjømannen Bertrand Rode var fetter av presten, og var lenge i Evenes. Han var mye på hvalfangst, - 16. sesong fikk han ødelagt beina slik at han måtte slutte. Han flyttet i 1912-26 til Sommervika og døde der i 1933-34. <br/> | ||
| Linje 477: | Linje 478: | ||
=== Bruelvmølla === | === Bruelvmølla === | ||
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Tegning av Birger Gulljord.}} | {{thumb|Fimbul bilde.JPG|Tegning av Birger Gulljord.}} | ||
''av H. Lambertsen'' | ''av H. Lambertsen'', <small>(Harald Lundberg Lambertsen 1913-1992)</small> <br/> | ||
I gamle dager var folk gjerne overtroisk, og hadde respekt for mørkets mysterier, skrømt og trollskap. <br/> | I gamle dager var folk gjerne overtroisk, og hadde respekt for mørkets mysterier, skrømt og trollskap. <br/> | ||
| Linje 500: | Linje 501: | ||
=== Minner fra grubedriften i Bogen === | === Minner fra grubedriften i Bogen === | ||
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Tegning av Birger Gulljord.}} | {{thumb|Fimbul bilde.JPG|Tegning av Birger Gulljord.}} | ||
''av Peder Bakkemo'' < | ''av Peder Bakkemo'' <small>(Peder Leander Antoni Bakkemo 1906-1993)</small> <br/> | ||
Det eer ikke så skjelden at jeg får spørsmål fra innflyttere og den yngre generasjon om hvordan grubedriften her i fjellene rundt Bogen har utartet seg gjennom tidene. <br/> | Det eer ikke så skjelden at jeg får spørsmål fra innflyttere og den yngre generasjon om hvordan grubedriften her i fjellene rundt Bogen har utartet seg gjennom tidene. <br/> | ||
| Linje 527: | Linje 528: | ||
<br/> | <br/> | ||
=== Bilde fra Kleiva === | === Bilde fra Kleiva === | ||
''[[Evenes bygdeboknemnd|bygdeboknemnda]]'' | |||
{| | {| | ||
|- | |- | ||
| Linje 619: | Linje 621: | ||
=== Sang === | === Sang === | ||
''av M. Blix'' | ''av M. Blix'', <small>(Mangor Hilberg Blix, født 1889, Bjellgam - død 1918, Strand)</small> <br/> | ||
{| style="width: 770px;" | {| style="width: 770px;" | ||
|- | |- | ||
| Linje 677: | Linje 679: | ||
=== Folketelling 1875 === | === Folketelling 1875 === | ||
'' av [[Kristian Emil Hansen Lenvik|Kr. Lenvik]]'' | '' av [[Kristian Emil Hansen Lenvik|Kr. Lenvik]]'', <small>(Kristian Emil Hansen Lenvik 1889-1976)</small> <br /> | ||
===== Stunes ===== | ===== Stunes ===== | ||
| Linje 1 047: | Linje 1 049: | ||
<br /> | <br /> | ||
=== Tiggerbrev === | === Tiggerbrev === | ||
''[[Evenes bygdeboknemnd|bygdeboknemnda]]''<br/> | |||
'''Brev 1''' <br/> | '''Brev 1''' <br/> | ||
| Linje 1 099: | Linje 1 102: | ||
[[Kategori:Fimbul]] | [[Kategori:Fimbul]] | ||
[[Kategori:Lokalhistoriske årbøker og | [[Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift]] | ||
[[Kategori:1978]] | [[Kategori:1978]] | ||
{{bm}} | |||