Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Han var sønn av sokneprest [[Anders Halvorsen (f. 1854)|Anders Halvorsen]] og [[Julie Halvorsen (f. 1857)|Julie Halvorsen]], begge født i [[Drøbak]]. Som mange prestesønner flytta han en del i barndommen; i 1900 finner vi familien på [[Luster prestegård]] og i 1910 på [[Borgund prestegård (Ålesund)|Borgund prestegård]]. | Han var sønn av sokneprest [[Anders Halvorsen (f. 1854)|Anders Halvorsen]] og [[Julie Halvorsen (f. 1857)|Julie Halvorsen]], begge født i [[Drøbak]]. Som mange prestesønner flytta han en del i barndommen; i 1900 finner vi familien på [[Luster prestegård]] og i 1910 på [[Borgund prestegård (Ålesund)|Borgund prestegård]]. | ||
Han arbeidet som litteratur- og teaterkritiker i forskjellige aviser, fra 1927 litteraturanmelder i | Han tok [[examen artium]] i [[Ålesund]] i 1912, og reiste deretter til [[Kristiania]] for å studere teologi. I denne perioden leste han imidlertid etter eget utsagn bare «ugudelig litteratur». Etter tre års halvhjertede studier begynte han i stedet som kulturjournalist i [[Morgenposten]]. Han dyrket også sitt forfatterskap mens han avanserte til redaksjonssekretær. | ||
I1918 debuterte han med romanen ''I skriftestolen''. Fra 1920 var han forfatter og kulturskribent på heltid og reiste mye i Europa, særlig [[Italia]], og var også en periode [[Aftenposten]]s korrespondent i [[Roma]]. | |||
Han arbeidet som litteratur- og teaterkritiker i forskjellige aviser, fra 1927 litteraturanmelder i Aftenposten og teaterkritiker i [[Morgenbladet]]. | |||
Han var sekretær i [[Den norske Forfatterforening]] i årene 1923 til 1929. | Han var sekretær i [[Den norske Forfatterforening]] i årene 1923 til 1929. | ||
Han | Han ga senere ut ''Den kolde vaar'' (1924), ''Mot dag'' (1930) m.fl. Han skrev også flere skuespill, bl.a. tragedien ''Abrahams offer'' (1938, oppført på [[Den Nationale Scene]] og [[Nationaltheatret]]) som ble en suksess. | ||
Han er imidlertid i ettertiden mest kjent for sine bestrebelser på å nazifisere norsk kulturliv under [[Andre verdenskrig|den tyske okkupasjon 1940–1945]], blant annet som leder av Statens teaterdirektorat fra det ble opprettet 1. juli 1941, underlagt [[Kultur- og folkeopplysningsdepartementet]]. Direktoratet hadde blant annet som oppgave å sensurere alle teater- og revyforestillinger, noe som medførte at han ble kalt «teaterdiktator» på folkemunne. | Han er imidlertid i ettertiden mest kjent for sine bestrebelser på å nazifisere norsk kulturliv under [[Andre verdenskrig|den tyske okkupasjon 1940–1945]], blant annet som leder av Statens teaterdirektorat fra det ble opprettet 1. juli 1941, underlagt [[Kultur- og folkeopplysningsdepartementet]]. Direktoratet hadde blant annet som oppgave å sensurere alle teater- og revyforestillinger, noe som medførte at han ble kalt «teaterdiktator» på folkemunne. | ||