Finn Halvorsen: Forskjell mellom sideversjoner

m
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
 
(4 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Finn Halvorsen.jpg|Finn Halvorsen|[[Oslo Museum]]|ca 1935}}
'''[[Finn Halvorsen]]''', født [[9. november]] [[1893]] i [[Talvik kommune|Talvik]], død [[11. september]] [[1960]] i Milano) var forfatter, dramatiker og oversetter.
'''[[Finn Halvorsen]]''', født [[9. november]] [[1893]] i [[Talvik kommune|Talvik]], død [[11. september]] [[1960]] i Milano) var forfatter, dramatiker og oversetter.


== Bakgrunn ==
Han var sønn av sokneprest [[Anders Halvorsen (f. 1854)|Anders Halvorsen]] og [[Julie Halvorsen (f. 1857)|Julie Halvorsen]], begge født i [[Drøbak]]. Som mange prestesønner flytta han en del i barndommen; i 1900 finner vi familien på [[Luster prestegård]] og i 1910 på [[Borgund prestegård (Ålesund)|Borgund prestegård]].
Han var sønn av sokneprest [[Anders Halvorsen (f. 1854)|Anders Halvorsen]] og [[Julie Halvorsen (f. 1857)|Julie Halvorsen]], begge født i [[Drøbak]]. Som mange prestesønner flytta han en del i barndommen; i 1900 finner vi familien på [[Luster prestegård]] og i 1910 på [[Borgund prestegård (Ålesund)|Borgund prestegård]].


Han arbeidet som litteratur- og teaterkritiker i forskjellige aviser, fra 1927 litteraturanmelder i [[Aftenposten]] og teaterkritiker i [[Morgenbladet]].
Han tok [[examen artium]] i [[Ålesund]] i 1912, og reiste deretter til [[Kristiania]] for å studere teologi. I denne perioden leste han imidlertid etter eget utsagn bare «ugudelig litteratur». Etter tre års halvhjertede studier begynte han i stedet som kulturjournalist i [[Morgenposten]]. Han dyrket også sitt forfatterskap mens han avanserte til redaksjonssekretær.
 
== Forfatter ==
I1918 debuterte han med romanen ''I skriftestolen''. Fra 1920 var han forfatter og kulturskribent på heltid og reiste mye i Europa, særlig [[Italia]], og var også en periode [[Aftenposten]]s korrespondent i [[Roma]].
 
Han arbeidet som litteratur- og teaterkritiker i forskjellige aviser, fra 1927 litteraturanmelder i Aftenposten og teaterkritiker i [[Morgenbladet]].


Han var sekretær i [[Den norske Forfatterforening]] i årene 1923 til 1929.  
Han var sekretær i [[Den norske Forfatterforening]] i årene 1923 til 1929.  


Han debuterte som romanforfatter med ''I skriftestolen'' (1918) og gav senere ut ''Den kolde vaar'' (1924), ''Mot dag'' (1930) m.fl. Han skrev også flere skuespill, bl.a. tragedien ''Abrahams offer'' (1938, oppført på [[Den Nationale Scene]] og [[Nationaltheatret]]) som ble en suksess.
Han ga senere ut ''Den kolde vaar'' (1924) og denne regnes som hans litterære gjennombrudd. Han skrev også flere skuespill, bl.a. tragedien ''Abrahams offer'' (1938, oppført på [[Den Nationale Scene]] og [[Nationaltheatret]]) som ble en suksess.


== Andre verdenskrig ==
Han er imidlertid i ettertiden mest kjent for sine bestrebelser på å nazifisere norsk kulturliv under [[Andre verdenskrig|den tyske okkupasjon 1940–1945]], blant annet som leder av Statens teaterdirektorat fra det ble opprettet 1. juli 1941, underlagt [[Kultur- og folkeopplysningsdepartementet]]. Direktoratet hadde blant annet som oppgave å sensurere alle teater- og revyforestillinger, noe som medførte at han ble kalt «teaterdiktator» på folkemunne.
Han er imidlertid i ettertiden mest kjent for sine bestrebelser på å nazifisere norsk kulturliv under [[Andre verdenskrig|den tyske okkupasjon 1940–1945]], blant annet som leder av Statens teaterdirektorat fra det ble opprettet 1. juli 1941, underlagt [[Kultur- og folkeopplysningsdepartementet]]. Direktoratet hadde blant annet som oppgave å sensurere alle teater- og revyforestillinger, noe som medførte at han ble kalt «teaterdiktator» på folkemunne.


== Tiden etter krigen ==
Han ble i [[landssvikoppgjøret]] dømt til 12 års fengsel, men benådet etter fem år. Han ble imidlertid avvist av det norske samfunnet. Hans søknad om gjeninntredelse i Forfatterforeningen ble avslått, og han var uønsket på sitt tidligere forlag [[Gyldendal]]. Det eneste stedet som slapp ham inn var [[Den katolske kirke]] som han konverterte til i 1948, og hvor han møtte barmhjertighet og vilje til forsoning.
Han ble i [[landssvikoppgjøret]] dømt til 12 års fengsel, men benådet etter fem år. Han ble imidlertid avvist av det norske samfunnet. Hans søknad om gjeninntredelse i Forfatterforeningen ble avslått, og han var uønsket på sitt tidligere forlag [[Gyldendal]]. Det eneste stedet som slapp ham inn var [[Den katolske kirke]] som han konverterte til i 1948, og hvor han møtte barmhjertighet og vilje til forsoning.


Hans eneste publiserte verk etter krigen var romanen ''Jomfruen, helgenen og banditten. En historie fra Italia'' kom ut i 1959, året før han døde i Italia.
Hans eneste publiserte verk etter krigen var romanen ''Jomfruen, helgenen og banditten. En historie fra Italia'' kom ut i 1959, året før han døde i Italia.
__NOTOC__
 
== Romaner ==
== Romaner ==
* ''I skriftestolen'' – roman ([[1918]])
* ''I skriftestolen'' – roman ([[1918]])
Skribenter
87 027

redigeringer