Skribenter
87 027
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| (4 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Finn Halvorsen.jpg|Finn Halvorsen|[[Oslo Museum]]|ca 1935}} | |||
'''[[Finn Halvorsen]]''', født [[9. november]] [[1893]] i [[Talvik kommune|Talvik]], død [[11. september]] [[1960]] i Milano) var forfatter, dramatiker og oversetter. | '''[[Finn Halvorsen]]''', født [[9. november]] [[1893]] i [[Talvik kommune|Talvik]], død [[11. september]] [[1960]] i Milano) var forfatter, dramatiker og oversetter. | ||
== Bakgrunn == | |||
Han var sønn av sokneprest [[Anders Halvorsen (f. 1854)|Anders Halvorsen]] og [[Julie Halvorsen (f. 1857)|Julie Halvorsen]], begge født i [[Drøbak]]. Som mange prestesønner flytta han en del i barndommen; i 1900 finner vi familien på [[Luster prestegård]] og i 1910 på [[Borgund prestegård (Ålesund)|Borgund prestegård]]. | Han var sønn av sokneprest [[Anders Halvorsen (f. 1854)|Anders Halvorsen]] og [[Julie Halvorsen (f. 1857)|Julie Halvorsen]], begge født i [[Drøbak]]. Som mange prestesønner flytta han en del i barndommen; i 1900 finner vi familien på [[Luster prestegård]] og i 1910 på [[Borgund prestegård (Ålesund)|Borgund prestegård]]. | ||
Han arbeidet som litteratur- og teaterkritiker i forskjellige aviser, fra 1927 litteraturanmelder i | Han tok [[examen artium]] i [[Ålesund]] i 1912, og reiste deretter til [[Kristiania]] for å studere teologi. I denne perioden leste han imidlertid etter eget utsagn bare «ugudelig litteratur». Etter tre års halvhjertede studier begynte han i stedet som kulturjournalist i [[Morgenposten]]. Han dyrket også sitt forfatterskap mens han avanserte til redaksjonssekretær. | ||
== Forfatter == | |||
I1918 debuterte han med romanen ''I skriftestolen''. Fra 1920 var han forfatter og kulturskribent på heltid og reiste mye i Europa, særlig [[Italia]], og var også en periode [[Aftenposten]]s korrespondent i [[Roma]]. | |||
Han arbeidet som litteratur- og teaterkritiker i forskjellige aviser, fra 1927 litteraturanmelder i Aftenposten og teaterkritiker i [[Morgenbladet]]. | |||
Han var sekretær i [[Den norske Forfatterforening]] i årene 1923 til 1929. | Han var sekretær i [[Den norske Forfatterforening]] i årene 1923 til 1929. | ||
Han | Han ga senere ut ''Den kolde vaar'' (1924) og denne regnes som hans litterære gjennombrudd. Han skrev også flere skuespill, bl.a. tragedien ''Abrahams offer'' (1938, oppført på [[Den Nationale Scene]] og [[Nationaltheatret]]) som ble en suksess. | ||
== Andre verdenskrig == | |||
Han er imidlertid i ettertiden mest kjent for sine bestrebelser på å nazifisere norsk kulturliv under [[Andre verdenskrig|den tyske okkupasjon 1940–1945]], blant annet som leder av Statens teaterdirektorat fra det ble opprettet 1. juli 1941, underlagt [[Kultur- og folkeopplysningsdepartementet]]. Direktoratet hadde blant annet som oppgave å sensurere alle teater- og revyforestillinger, noe som medførte at han ble kalt «teaterdiktator» på folkemunne. | Han er imidlertid i ettertiden mest kjent for sine bestrebelser på å nazifisere norsk kulturliv under [[Andre verdenskrig|den tyske okkupasjon 1940–1945]], blant annet som leder av Statens teaterdirektorat fra det ble opprettet 1. juli 1941, underlagt [[Kultur- og folkeopplysningsdepartementet]]. Direktoratet hadde blant annet som oppgave å sensurere alle teater- og revyforestillinger, noe som medførte at han ble kalt «teaterdiktator» på folkemunne. | ||
== Tiden etter krigen == | |||
Han ble i [[landssvikoppgjøret]] dømt til 12 års fengsel, men benådet etter fem år. Han ble imidlertid avvist av det norske samfunnet. Hans søknad om gjeninntredelse i Forfatterforeningen ble avslått, og han var uønsket på sitt tidligere forlag [[Gyldendal]]. Det eneste stedet som slapp ham inn var [[Den katolske kirke]] som han konverterte til i 1948, og hvor han møtte barmhjertighet og vilje til forsoning. | Han ble i [[landssvikoppgjøret]] dømt til 12 års fengsel, men benådet etter fem år. Han ble imidlertid avvist av det norske samfunnet. Hans søknad om gjeninntredelse i Forfatterforeningen ble avslått, og han var uønsket på sitt tidligere forlag [[Gyldendal]]. Det eneste stedet som slapp ham inn var [[Den katolske kirke]] som han konverterte til i 1948, og hvor han møtte barmhjertighet og vilje til forsoning. | ||
Hans eneste publiserte verk etter krigen var romanen ''Jomfruen, helgenen og banditten. En historie fra Italia'' kom ut i 1959, året før han døde i Italia. | Hans eneste publiserte verk etter krigen var romanen ''Jomfruen, helgenen og banditten. En historie fra Italia'' kom ut i 1959, året før han døde i Italia. | ||
== Romaner == | == Romaner == | ||
* ''I skriftestolen'' – roman ([[1918]]) | * ''I skriftestolen'' – roman ([[1918]]) | ||