Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
Etter aksjonene mot englandsfarten i Ålesund, ble motstandsbevegelsen klar over hans aktiviteter. Han følte seg utrygg etter å ha blitt overfalt på vei hjem til leiligheten sin i [[Meltzers gate (Oslo)|Meltzers gate]]. til tross for sine så langt gode resultater for det tyske sikkerhetspolitiet, ville også flere i ledelsen der ha ham bort, da de vurderte ham som noe mindre begavet o gmed en enkel personlighet. De mislikte ham også fordi han var løsmunnet og brautende. Også Fehmer mislikte Kaas, og mente han hadde en syklig trang til å gjøre seg bemerket.<ref name=veum156>Veum, side 156</ref> | Etter aksjonene mot englandsfarten i Ålesund, ble motstandsbevegelsen klar over hans aktiviteter. Han følte seg utrygg etter å ha blitt overfalt på vei hjem til leiligheten sin i [[Meltzers gate (Oslo)|Meltzers gate]]. til tross for sine så langt gode resultater for det tyske sikkerhetspolitiet, ville også flere i ledelsen der ha ham bort, da de vurderte ham som noe mindre begavet o gmed en enkel personlighet. De mislikte ham også fordi han var løsmunnet og brautende. Også Fehmer mislikte Kaas, og mente han hadde en syklig trang til å gjøre seg bemerket.<ref name=veum156>Veum, side 156</ref> | ||
Tyskerne tilbyr ham en sivil jobb i Tyskland, men Kaas verver seg i stedet fra oktober 1941<ref name=veum156 /> til februar 1944 som frontkjemper på [[østfronten]]. Han meldte seg til [[Den norske legion]] og tjenestegjorde i 3./SS-Frw. Legion Norwegen. Senere kom han til en annen avdeling innen [[Waffen-SS]] og fikk Jernkorset av 2. klasse senhøsten 1942 etter å ha blitt såret. Sommeren 1943 gikk han et forberedelseskurs for opptak på offisersskolen ''SS-Junkerschule'' i Bad Tölz i [[Bayern]], men ble ikke antatt som elev. Han begynte derfor i stedet i [[Sicherheitspolizei]] (Sipo) da han kom tilbake i mars 1944, denne gang som tysk statsborger og ble vurdert som mer moden. Fehmer satte ham i mer ordinært politiarbeid og han fikk graden ''SS-Hauptscharführer'' (sersjant). Han var svært aktiv, både i ordinær polititjeneste under arrestasjoner og aksjoner. Han virket her også som torturist ved arrestasjoner og forhør, blant annet aksjonen mot [[Edvard Tallaksen]] og [[Gregers Gram]].<ref>[http://www.oslogjengen.no/index.php/medlemmene/johan-edvard-tallaksen «Johan Edvard Tallaksen»], oslogjengen.no, besøkt 31. oktober 2018</ref> | Tyskerne tilbyr ham en sivil jobb i Tyskland, men Kaas verver seg i stedet fra oktober 1941<ref name=veum156 /> til februar 1944 som frontkjemper på [[østfronten]]. Han meldte seg til [[Den norske legion]] og tjenestegjorde i 3./SS-Frw. Legion Norwegen. Senere kom han til en annen avdeling innen [[Waffen-SS]] og fikk Jernkorset av 2. klasse senhøsten 1942 etter å ha blitt såret. Sommeren 1943 gikk han et forberedelseskurs for opptak på offisersskolen ''SS-Junkerschule'' i Bad Tölz i [[Bayern]], men ble ikke antatt som elev. | ||
Han begynte derfor i stedet i [[Sicherheitspolizei]] (Sipo) da han kom tilbake i mars 1944, denne gang som tysk statsborger og ble vurdert som mer moden. Fehmer satte ham i mer ordinært politiarbeid og han fikk graden ''SS-Hauptscharführer'' (sersjant). Han var svært aktiv, både i ordinær polititjeneste under arrestasjoner og aksjoner. Han virket her også som torturist ved arrestasjoner og forhør, blant annet aksjonen mot [[Edvard Tallaksen]] og [[Gregers Gram]].<ref>[http://www.oslogjengen.no/index.php/medlemmene/johan-edvard-tallaksen «Johan Edvard Tallaksen»], oslogjengen.no, besøkt 31. oktober 2018</ref> | |||
Det ble gjort flere forsøk fra [[Milorg]]s side på å likvidere Kaas, blant annet [[4. desember]] [[1944]] utenfor boligen hans i [[Vestheimgata (Oslo)|Vestheimsgata]] 6 i Oslo, hvor svogeren og kollegaen [[Reidar Voigt]] ble likvidert.<ref>Samuelsen, side 331</ref> Etter den tyske kapitulasjonen ble han arrestert på [[Haslemoen]] da han prøvde å gjemme seg bort blant de tyske soldatene, og plukket deretter ut tyskere fra Sipo som gjemte seg i krigsfangeleirene som vanlige menige.<ref>Pryser, side 413</ref> Han ble i [[rettsoppgjøret]] dømt til døden og dødsdommen ble stadfestet av Høyesterett i februar [[1947]], men ble 19. september 1947 omgjort til livsvarig fengsel. Dette skjedde sannsynligvis fordi han hadde vært så samarbeidsvillig med å angi sine tidligere oppdragsgivere<ref>Pryser, side 424</ref> | Det ble gjort flere forsøk fra [[Milorg]]s side på å likvidere Kaas, blant annet [[4. desember]] [[1944]] utenfor boligen hans i [[Vestheimgata (Oslo)|Vestheimsgata]] 6 i Oslo, hvor svogeren og kollegaen [[Reidar Voigt]] ble likvidert.<ref>Samuelsen, side 331</ref> Etter den tyske kapitulasjonen ble han arrestert på [[Haslemoen]] da han prøvde å gjemme seg bort blant de tyske soldatene, og plukket deretter ut tyskere fra Sipo som gjemte seg i krigsfangeleirene som vanlige menige.<ref>Pryser, side 413</ref> Han ble i [[rettsoppgjøret]] dømt til døden og dødsdommen ble stadfestet av Høyesterett i februar [[1947]], men ble 19. september 1947 omgjort til livsvarig fengsel. Dette skjedde sannsynligvis fordi han hadde vært så samarbeidsvillig med å angi sine tidligere oppdragsgivere<ref>Pryser, side 424</ref> | ||
| Linje 14: | Linje 16: | ||
Lørdag [[2. november]] [[1957]] ble Finn Knutinge Kaas, sammen med [[Kaare O. Hagen]] og [[Håkon Odding]] prøveløslatt; de hadde alle tre blitt benådet av kong Olav V i statsråd.<ref>[http://www.sno.no/applications/DocumentLibraryManager/upload/FL/1957_35/1957_35_2b.pdf FL]</ref> De var de aller siste Sipo-agentene som ble løslatt, og de som også sonet den lengste straffen av de landssvikdømte.<ref>Pryser, side 428 samt bildetekst på bildeside XXVIII</ref> | Lørdag [[2. november]] [[1957]] ble Finn Knutinge Kaas, sammen med [[Kaare O. Hagen]] og [[Håkon Odding]] prøveløslatt; de hadde alle tre blitt benådet av kong Olav V i statsråd.<ref>[http://www.sno.no/applications/DocumentLibraryManager/upload/FL/1957_35/1957_35_2b.pdf FL]</ref> De var de aller siste Sipo-agentene som ble løslatt, og de som også sonet den lengste straffen av de landssvikdømte.<ref>Pryser, side 428 samt bildetekst på bildeside XXVIII</ref> | ||
Kaas ble utvist til Tyskland samme dag han ble prøveløslatt, da han | Kaas ble utvist til Tyskland samme dag han ble prøveløslatt, da han hadde søkt og fått innvilget tysk statsborgerskap i 1943. Søknaden hadde gått gjennom SS-Obersturmführer [[Oskar Hans]] mens han arbeidet for det tyske sikkerhetspolitiet.<ref>Veum, side 155</ref> | ||
Han arbeidet senere som forretningsmann i Bremen.<ref>Pryser side 441-442</ref> | Han arbeidet senere som forretningsmann i Bremen.<ref>Pryser side 441-442</ref> | ||