Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Finn Knutinge Kaas]]''' (født [[25. mars]] [[1917]] på [[Nesodden]], død [[13. mars]] [[2007]] i Delmenhorst utenfor [[Bremen]] i [[Tyskland]]) var agent, angiver, [[tortur]]ist og [[frontkjemper]] for [[Tyskland]] under [[andre verdenskrig]]. | '''[[Finn Knutinge Kaas]]''' (født [[25. mars]] [[1917]] på [[Nesodden]], død [[13. mars]] [[2007]] i Delmenhorst utenfor [[Bremen]] i [[Tyskland]]) var agent, angiver, [[tortur]]ist og [[frontkjemper]] for [[Tyskland]] under [[andre verdenskrig]]. | ||
Etter [[middelskole]]n i [[1939]], ble han samme høst tatt opp som aspirant ved politiet<ref name="Pryser, side 206">Pryser, side 206</ref> til tross for at han hadde en dom for biltyveri fra sin tidlige ungdom.<ref>Pryser, side 386</ref> Da [[andre verdenskrig|krigen]] [[Angrepet på Norge i 1940|kom til Norge]], meldte han seg til tjeneste for [[Wehrmacht]] sommeren 1940 som sjåfør, men mistet denne jobben da det ble oppdaget at han stjal bensin.<ref name=Veum151>Veum, side 151</ref> | Etter [[middelskole]]n i [[1939]], ble han samme høst tatt opp som aspirant ved politiet<ref name="Pryser, side 206">Pryser, side 206</ref> til tross for at han hadde en dom for biltyveri fra sin tidlige ungdom.<ref>Pryser, side 386</ref> Da [[andre verdenskrig|krigen]] [[Angrepet på Norge i 1940|kom til Norge]], meldte han seg til tjeneste for [[Wehrmacht]] sommeren 1940 som sjåfør, men mistet denne jobben da det ble oppdaget at han stjal bensin.<ref name=Veum151>Veum, side 151</ref> 9. oktober samme år meldte han seg inn i [[Nasjonal Samling]] og ble også aktiv i [[Hirden]]. Han kom imidlertid etter hvert på kant med ledelsen i Hirden, og ble ekskludert fra Nasjonal Samling allerede i 1941, etter at stabssjefen i Hirden, [[Orvar Sæther]] beskylte ham for underslag og sjekkforfalskninger.<ref name=veum152>Veum, side 152</ref> | ||
Fra begynnelsen av [[1941]] arbeidet han for [[Sicherheitsdienst]] i Oslo, og hans føringsoffiser var [[Siegfried Fehmer]] og etter hvert også Wilhelm Esser.<ref name=Veum151 /> Kaas arbeidet ved infiltrasjon og provokasjoner slik at han fikk innpass i flere illegale grupper og sto slik for mange av de største og mest alvorlige opprullinger av illegalt arbeid flere steder i landet. Det var en fordel for ham som infiltratør at han ikke lenger sto i partilisten til Nasjonal Samling.<ref name=veum152 /> Blant miljøene han infilterte var blant fangene som satt på [[Møllergata 19 (Oslo)|Møllergata 19]], hvor det var avtalt at han skulle få en eksttra røff behandling når de andre fangene så det.<ref>Veum, side 154</ref> Blant større aksjoner han deltok i var blant annet anslagene mot Englandsfarten i [[Ålesund]] i 1941, hvor sentrale deler av eksportapparatet ble avdekket.<ref name="Pryser, side 206" /> En rekke av de personer som han anga ble henrettet av okkupasjonsmakten. | Fra begynnelsen av [[1941]] arbeidet han for [[Sicherheitsdienst]] i Oslo, og hans føringsoffiser var [[Siegfried Fehmer]] og etter hvert også Wilhelm Esser.<ref name=Veum151 /> Kaas arbeidet ved infiltrasjon og provokasjoner slik at han fikk innpass i flere illegale grupper og sto slik for mange av de største og mest alvorlige opprullinger av illegalt arbeid flere steder i landet. Det var en fordel for ham som infiltratør at han ikke lenger sto i partilisten til Nasjonal Samling.<ref name=veum152 /> Blant miljøene han infilterte var blant fangene som satt på [[Møllergata 19 (Oslo)|Møllergata 19]], hvor det var avtalt at han skulle få en eksttra røff behandling når de andre fangene så det.<ref>Veum, side 154</ref> Blant større aksjoner han deltok i var blant annet anslagene mot Englandsfarten i [[Ålesund]] i 1941, hvor sentrale deler av eksportapparatet ble avdekket.<ref name="Pryser, side 206" /> En rekke av de personer som han anga ble henrettet av okkupasjonsmakten. | ||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
Tyskerne tilbyr ham en sivil jobb i Tyskland, men Kaas verver seg i stedet fra oktober 1941<ref name=veum156 /> til februar 1944 som frontkjemper på [[østfronten]]. Han meldte seg til [[Den norske legion]] og tjenestegjorde i 3./SS-Frw. Legion Norwegen. Senere kom han til en annen avdeling innen [[Waffen-SS]] og fikk Jernkorset av 2. klasse senhøsten 1942 etter å ha blitt såret. Sommeren 1943 gikk han et forberedelseskurs for opptak på offisersskolen ''SS-Junkerschule'' i Bad Tölz i [[Bayern]], men ble ikke antatt som elev. | Tyskerne tilbyr ham en sivil jobb i Tyskland, men Kaas verver seg i stedet fra oktober 1941<ref name=veum156 /> til februar 1944 som frontkjemper på [[østfronten]]. Han meldte seg til [[Den norske legion]] og tjenestegjorde i 3./SS-Frw. Legion Norwegen. Senere kom han til en annen avdeling innen [[Waffen-SS]] og fikk Jernkorset av 2. klasse senhøsten 1942 etter å ha blitt såret. Sommeren 1943 gikk han et forberedelseskurs for opptak på offisersskolen ''SS-Junkerschule'' i Bad Tölz i [[Bayern]], men ble ikke antatt som elev. | ||
Han begynte derfor i stedet i [[Sicherheitspolizei]] (Sipo) da han kom tilbake i mars 1944, denne gang som tysk statsborger og ble vurdert som mer moden. Fehmer satte ham i mer ordinært politiarbeid og han fikk graden ''SS-Hauptscharführer'' (sersjant). Han var svært aktiv, både i ordinær polititjeneste under arrestasjoner og aksjoner. Han virket her også som torturist ved arrestasjoner og forhør, blant annet aksjonen mot [[Edvard Tallaksen]] og [[Gregers Gram]].<ref>[http://www.oslogjengen.no/index.php/medlemmene/johan-edvard-tallaksen «Johan Edvard Tallaksen»], oslogjengen.no, besøkt 31. oktober 2018</ref> | Han begynte derfor i stedet i [[Sicherheitspolizei]] (Sipo) da han kom tilbake i mars 1944, denne gang som tysk statsborger og ble vurdert som mer moden. Fehmer satte ham i mer ordinært politiarbeid og han fikk graden ''SS-Hauptscharführer'' (sersjant). Han var svært aktiv, både i ordinær polititjeneste under arrestasjoner og aksjoner. Han virket her også som torturist ved arrestasjoner og forhør, blant annet aksjonen mot [[Edvard Tallaksen]] og [[Gregers Gram]].<ref>[http://www.oslogjengen.no/index.php/medlemmene/johan-edvard-tallaksen «Johan Edvard Tallaksen»], oslogjengen.no, besøkt 31. oktober 2018</ref><ref>Veum, side 194</ref> | ||
Det ble gjort flere forsøk fra [[Milorg]]s side på å likvidere Kaas, blant annet [[4. desember]] [[1944]] utenfor boligen hans i [[Vestheimgata (Oslo)|Vestheimsgata]] 6 i Oslo, hvor svogeren og kollegaen [[Reidar Voigt]] ble likvidert.<ref>Samuelsen, side 331</ref> Etter den tyske kapitulasjonen ble han arrestert på [[Haslemoen]] da han prøvde å gjemme seg bort blant de tyske soldatene, og plukket deretter ut tyskere fra Sipo som gjemte seg i krigsfangeleirene som vanlige menige.<ref>Pryser, side 413</ref> Han ble i [[rettsoppgjøret]] dømt til døden og dødsdommen ble stadfestet av Høyesterett i februar [[1947]], men ble 19. september 1947 omgjort til livsvarig fengsel. Dette skjedde sannsynligvis fordi han hadde vært så samarbeidsvillig med å angi sine tidligere oppdragsgivere<ref>Pryser, side 424</ref> | Det ble gjort flere forsøk fra [[Milorg]]s side på å likvidere Kaas, blant annet [[4. desember]] [[1944]] utenfor boligen hans i [[Vestheimgata (Oslo)|Vestheimsgata]] 6 i Oslo, hvor svogeren og kollegaen [[Reidar Voigt]] ble likvidert.<ref>Samuelsen, side 331</ref> Etter den tyske kapitulasjonen ble han arrestert etter å ha blitt pekt ut av sin tidlugere kollega Kåre Torgersen på [[Haslemoen]] da han prøvde å gjemme seg bort blant de tyske soldatene, og plukket deretter ut tyskere fra Sipo som gjemte seg i krigsfangeleirene som vanlige menige.<ref>Pryser, side 413</ref> | ||
Han ble i [[rettsoppgjøret]] dømt til døden og dødsdommen ble stadfestet av Høyesterett i februar [[1947]], men ble 19. september 1947 benådet og omgjort til livsvarig fengsel. Dette skjedde sannsynligvis fordi han hadde vært så samarbeidsvillig med å angi sine tidligere oppdragsgivere<ref>Pryser, side 424</ref> | |||
Lørdag [[2. november]] [[1957]] ble Finn Knutinge Kaas, sammen med [[Kaare O. Hagen]] og [[Håkon Odding]] prøveløslatt; de hadde alle tre blitt benådet av kong Olav V i statsråd.<ref>[http://www.sno.no/applications/DocumentLibraryManager/upload/FL/1957_35/1957_35_2b.pdf FL]</ref> De var de aller siste Sipo-agentene som ble løslatt, og de som også sonet den lengste straffen av de landssvikdømte.<ref>Pryser, side 428 samt bildetekst på bildeside XXVIII</ref> | Lørdag [[2. november]] [[1957]] ble Finn Knutinge Kaas, sammen med [[Kaare O. Hagen]] og [[Håkon Odding]] prøveløslatt; de hadde alle tre blitt benådet av kong Olav V i statsråd.<ref>[http://www.sno.no/applications/DocumentLibraryManager/upload/FL/1957_35/1957_35_2b.pdf FL]</ref> De var de aller siste Sipo-agentene som ble løslatt, og de som også sonet den lengste straffen av de landssvikdømte.<ref>Pryser, side 428 samt bildetekst på bildeside XXVIII</ref> | ||