Finnmarksleiren på Trondenes: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb høyre|Brakkeleiren Trondenes 2.jpg|Rester fra brakkeleiren på Trondenes. Denne muren ligger på den delen av området som tyskerne brukte til leir for sovjetiske fanger under krigen. Da evakueringsleiren ble opprettet, opplevde beboerne at den tomme muren hadde vært brukt som avfallsdeponi. Vi finner ikke pålitelige kilder for hva muren opprinnelig har tjent til, men det finnes teorier/myter som har bidratt til å mystifisere den. |Gunnar Reppen 2012.}}

<onlyinclude>'''Finnmarksleiren på Trondenes''' ble opprettet i forbindelse med [[Tvangsevakueringen av Finnmark og Nord-Troms]] [[1944]]/[[1945]] da de tyske stridskreftene ble tvunget til å trekke seg ut av [[Finnmark]]. De brente da bebyggelsen for at sovjettroppene ikke skulle nyttiggjøre seg den. De norske beboerne ble da tvunget til å reise sørover.

Da krigen var slutt opprettet statsråd [[Hans Julius Gabrielsen]] (som hadde gjort seg positivt bemerket som fylkesmann i Troms under mobiliseringen og krigen våren [[1940]]), et eget administrasjonskontor som fikk i oppgave å organisere gjenoppbyggingen og sørge for best mulige forhold for de husløse flyktningene, som var spredd utover landet. Kontoret ble lagt til [[Harstad kommune|Harstad]] og gikk under navnet [[Finnmarkskontoret]].

I Harstad hadde de tyske okkupantene hatt flere brakkeleirer for eget bruk – på Trondenes, Heggen, Stangnes, Kanebogen og Harstadbotn. Disse ble satt i stand for å ta imot de tvangsevakuerte. I tillegg ble det opprettet leirer i Finnfjordbotn og Sandviken ved Finnsnes. Brakkene var angrepet av veggdyr som måtte uskadeliggjøres og de måtte vinterisoleres og brannsikres. Trondenes-leiren ble en hovedleir og ble utbygd for å kunne ta imot 2000 flyktninger – altså en befolkning på størrelse med en by som Vadsø. Til sammen var det ca. 130 brakker i området.</onlyinclude>

*Leirbestyrelsen, som besto av W. Flood, Arnstein Nilsen, skolebestyrer Benjamin Torbergsen, Bjarne Nilsen og Annar Dybvik, fikk en krevende utfordring som «byadministrasjon». Blant annet kom det mange familier som ikke hadde søkt og fått tilsagn om plass – de bare kom, gjerne med hele familien.  

Da tyskerne hadde tatt alle skolehusene til sitt bruk i hele landsdelen, var det mange flyktningebarn som hadde fått lite eller ingen undervisning i løpet av krigsårene. Skole ble derfor en prioritert oppgave i leiren og kom i gang 14. november [[1945]]. Skolen besto av fem klasserom pluss sløydsal og lærerværelse. Undervisningen var lagt opp etter «byskoleordningen» med sju timer hver dag. Skolebestyrer var Benjamin Torbergsen med [[Kåre Åberg]] og [[Johannes Eidnes]] som lærere. På det meste var det 200 elever ved skolen.

I tillegg til ordinære fag fikk guttene undervisning i sløyd og jentene håndarbeid. Til dette ble det kjøpt inn 10 sløydbenker og fire symaskiner. Det ble også kjøpt inn apparater til gymnastikkundervisning. Skolen fikk bibliotek og lesestue.

leiren hadde en sanitetsbrakke med 18 sykesenger, der lege [[Sverre Schjelderup]] og sykesøstrene Ingeborg Anna Krogh og Anne Mari Hansen hadde ansvaret. Kokka het fru Bertelsen. Det var egen avdeling for tannlegen. Det ble også bygd et hjem for eldre – et såkalt «gamlehjem».

Leiren ble offisielt nedlagt 1. juli 1951. Da var det ennå noen beboere igjen.