291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Vermunden 03.JPG|Vermunden på Åsnes Finnskog.|Chris Nyborg|2014}} | |||
'''[[Finnskogen]]''' eller '''Finnskogene''' er et område i den østlige delen av [[Solør]] i [[Hedmark]]. Samme navn brukes også på svensk side av grensa. Det kommer fra [[Finland|finnene]] som kom til området fra slutten av 1500-tallet, med høydepunkt fra 1620- til 1640-åra, og rydda bruk i det til da nesten folketomme skogsområdet. Finnskogene er delt i [[Brandval Finnskog]], [[Grue Finnskog]], [[Hof Finnskog]], [[Åsnes Finnskog]] og [[Våler Finnskog]]. Disse områdene tilhører kommunene [[Kongsvinger kommune|Kongsvinger]], [[Grue kommune|Grue]], [[Åsnes kommune|Åsnes]] og [[Våler kommune (Hedmark)|Våler]]. Det lille som gjenstår av den finske befolkninga i området kalles [[skogfinner]], og regnes som en [[nasjonal minoritet]]. | '''[[Finnskogen]]''' eller '''Finnskogene''' er et område i den østlige delen av [[Solør]] i [[Hedmark]]. Samme navn brukes også på svensk side av grensa. Det kommer fra [[Finland|finnene]] som kom til området fra slutten av 1500-tallet, med høydepunkt fra 1620- til 1640-åra, og rydda bruk i det til da nesten folketomme skogsområdet. Finnskogene er delt i [[Brandval Finnskog]], [[Grue Finnskog]], [[Hof Finnskog]], [[Åsnes Finnskog]] og [[Våler Finnskog]]. Disse områdene tilhører kommunene [[Kongsvinger kommune|Kongsvinger]], [[Grue kommune|Grue]], [[Åsnes kommune|Åsnes]] og [[Våler kommune (Hedmark)|Våler]]. Det lille som gjenstår av den finske befolkninga i området kalles [[skogfinner]], og regnes som en [[nasjonal minoritet]]. | ||
Finnene som kom til Hedmark kom særlig fra den indre delen av Finland, det vil si Savolaks og omegn. Mange fra dette området utvandra til [[Värmland]] i Sverige, og bosettinga og nyryddinga i Norge var en forlengelse av dette. Det oppsto nokså raskt en finsk koloni på Finnskogene. I 1686 viser [[Finnemanntallet 1686|finnemanntallet]], et særmanntall over finner, at det var 1225 finner som var bosatt på Østlandet. De skilte seg fra de norske innbyggerne i Hedmark ikke bare gjennom språk og levesett, men også ved at de drev [[svedjebruk]]. Ved å svi av skog og så i den fortsatt varme aska fikk de svært gode avlinger, spesielt av [[rug]]. Dette fortsatte man med fram til 1850-åra. | Finnene som kom til Hedmark kom særlig fra den indre delen av Finland, det vil si Savolaks og omegn. Mange fra dette området utvandra til [[Värmland]] i Sverige, og bosettinga og nyryddinga i Norge var en forlengelse av dette. Det oppsto nokså raskt en finsk koloni på Finnskogene. I 1686 viser [[Finnemanntallet 1686|finnemanntallet]], et særmanntall over finner, at det var 1225 finner som var bosatt på Østlandet. De skilte seg fra de norske innbyggerne i Hedmark ikke bare gjennom språk og levesett, men også ved at de drev [[svedjebruk]]. Ved å svi av skog og så i den fortsatt varme aska fikk de svært gode avlinger, spesielt av [[rug]]. Dette fortsatte man med fram til 1850-åra.</onlyinclude> | ||
Med den første moderne veien gjennom Grue og Brandval tok isolasjonen slutt. Det finske språket er praktisk talt utdødd på Finnskogene, men henger igjen i mange steds- og gardsnavn. Man finner også spor av finsk språk og byggeskikk mange andre steder på Østlandet. Mest er det i Hedmark, men også i [[Akershus]], [[Oppland]] og [[Buskerud]]. Særlig kjent er [[Finnefjerdingen (Ringerike)|Finnefjerdingen]] på [[Ringerike]] og [[Finneskogen (Bærum)|Finneskogen]] i [[Bærum kommune|Bærum]]. I disse områdene måtte de tidligere gi opp svedjebruket, og områdene var ikke like isolert. Finnene ble derfor raskere assimilert i den norske befolkninga enn det som var tilfelle på Finnskogene. Ved [[folketellinga 1930]] var det fortsatt 345 personer i Grue og [[Vinger kommune|Vinger]] som ble regna som finner. | Med den første moderne veien gjennom Grue og Brandval tok isolasjonen slutt. Det finske språket er praktisk talt utdødd på Finnskogene, men henger igjen i mange steds- og gardsnavn. Man finner også spor av finsk språk og byggeskikk mange andre steder på Østlandet. Mest er det i Hedmark, men også i [[Akershus]], [[Oppland]] og [[Buskerud]]. Særlig kjent er [[Finnefjerdingen (Ringerike)|Finnefjerdingen]] på [[Ringerike]] og [[Finneskogen (Bærum)|Finneskogen]] i [[Bærum kommune|Bærum]]. I disse områdene måtte de tidligere gi opp svedjebruket, og områdene var ikke like isolert. Finnene ble derfor raskere assimilert i den norske befolkninga enn det som var tilfelle på Finnskogene. Ved [[folketellinga 1930]] var det fortsatt 345 personer i Grue og [[Vinger kommune|Vinger]] som ble regna som finner. | ||
| Linje 22: | Linje 23: | ||
[[Kategori:Åsnes kommune]] | [[Kategori:Åsnes kommune]] | ||
[[Kategori:Finner og kvener]] | [[Kategori:Finner og kvener]] | ||
{{F1}} | |||
{{artikkelkoord|60.60345|N|12.37161|Ø}} | {{artikkelkoord|60.60345|N|12.37161|Ø}} | ||