Veiledere, Administratorer
58 567
redigeringer
Linje 4: | Linje 4: | ||
== ''Scordatura'' eller ''felestille'' == | == ''Scordatura'' eller ''felestille'' == | ||
Normalstemminga for fiolinen er, som nemnt ovanfor, <tt> g d' a' e" </tt>. Både i klassisk musikk og i folkemusikk blir det òg bruka andre stemmingar. I klassisk musikk blir dei andre stemmingane kalla ''scordatura''. Det mest kjente eksempelet på scordatura er ''Die Rosenkranz-Sonaten'' (ca. 1676), et verk med 15 sonatar og ein passacaglia der det blir bruka 15 ulike stemmingar. | Normalstemminga for fiolinen er, som nemnt ovanfor, <tt> g d' a' e" </tt>. Både i klassisk musikk og i folkemusikk blir det òg bruka andre stemmingar. I klassisk musikk blir dei andre stemmingane kalla ''scordatura''. Det mest kjente eksempelet på scordatura er ''Die Rosenkranz-Sonaten'' (ca. 1676) av den bøhmiske fiolinvirtuosen Heinrich Ignaz Franz (von) Biber, et verk med 15 sonatar og ein passacaglia der det blir bruka 15 ulike stemmingar. | ||
I den norske felemusikken blir det òg bruka fleire stemmingar — eller ''stille'', som det gjerne blir kalla i folkemusikken. Dei fire mest bruka stilla er: | I den norske felemusikken blir det òg bruka fleire stemmingar — eller ''stille'', som det gjerne blir kalla i folkemusikken. Dei fire mest bruka stilla er: |