Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
Fiskeoppkjøpere fra Molde og Kristiansund på Sunnmøre (vis kilde)
Sideversjonen fra 25. jan. 2023 kl. 13:33
, 25. jan. 2023Nettbiblioteket
({{bm}}) |
(Nettbiblioteket) |
||
| (Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Fiskeoppkjøpere fra Molde og Kristiansund på Sunnmøre|Fiskeoppkjøpere fra Molde og Kristiansund]]''' kom fra [[1740-årene]] til [[Sunnmøre|Sunnmørskysten]] for å handle råfisk til [[kleppfisk|klippfisktilvirkning]]. Kjøpmennene hadde medarbeidere på Sunnmøre som skulle organisere oppkjøp og tilvirkning av klippfisk for deres regning.</onlyinclude> | '''[[Fiskeoppkjøpere fra Molde og Kristiansund på Sunnmøre|Fiskeoppkjøpere fra Molde og Kristiansund]]''' kom fra [[1740-årene]] til [[Sunnmøre|Sunnmørskysten]] for å handle råfisk til [[kleppfisk|klippfisktilvirkning]]. Kjøpmennene hadde medarbeidere på Sunnmøre som skulle organisere oppkjøp og tilvirkning av klippfisk for deres regning.</onlyinclude> | ||
En av de sentrale i denne oppkjøpingsprosessen var [[Hans Holtermann]]. Han hadde drevet handel i Djuvika i [[Borgund (Møre og Romsdal)]], men tok i [[1747]] ''[[Leksikon:borgerskap|borgerskap]]'' i Molde. Der ble han den største klippfiskeksportøren på [[1750-tallet]]. Han gjorde store oppkjøp av fisk på Giske, og fra [[1758]] drev han også handelsfilial på [[Tyskholmen]] til han solgte stedet til [[Eeg og Ord]] i [[1760]]. | En av de sentrale i denne oppkjøpingsprosessen var [[Hans Holtermann]]. Han hadde drevet handel i Djuvika i [[Borgund kommune (Møre og Romsdal)|Borgund]], men tok i [[1747]] ''[[Leksikon:borgerskap|borgerskap]]'' i Molde. Der ble han den største klippfiskeksportøren på [[1750-tallet]]. Han gjorde store oppkjøp av fisk på Giske, og fra [[1758]] drev han også handelsfilial på [[Tyskholmen]] til han solgte stedet til [[Eeg og Ord]] i [[1760]]. | ||
En annen faktor som kan ligge til grunn for den utvidete handelen er at det kom flere skotter til Norge på 1700-tallet, og mange av dem endte i Kristiansund og Molde. Bakgrunnen for dette var at [[Fredrik 4.]] ga privilegier til mennesker som tilhørte den reformerte læren, altså [[kalvinister]] i [[1714]]. I praksis omfattet dette alle skotske innbyggere. Kalvinister som bosatte seg i Danmark-Norge var fritatt for skatter, avgifter og andre plikter til staten i tjue år. Om de ville returnere før de tjue årene var gått kunne de fritt ta med seg sin oppsparte formue hjem til Skottland. På denne måten forsøkte man å trekke utenlandsk kapital og ekspertise inn i landet for å utvikle vårt eget næringsliv. Flere andre faktorer i internasjonal handel og politikk ble også avgjørende for at det kom så mange skotter til landet, blant annet unionen med England og den politiske uroen som fulgte dette. Firmaer som [[Eeg og Ord]] som [[Sivert Olsen]] arbeidet for, og [[William Gordon]] som [[Christopher Tjærandson Rønneberg]] var ansatt hos, er resultat av desse privilegiene. | En annen faktor som kan ligge til grunn for den utvidete handelen er at det kom flere skotter til Norge på 1700-tallet, og mange av dem endte i Kristiansund og Molde. Bakgrunnen for dette var at [[Fredrik 4.]] ga privilegier til mennesker som tilhørte den reformerte læren, altså [[kalvinister]] i [[1714]]. I praksis omfattet dette alle skotske innbyggere. Kalvinister som bosatte seg i Danmark-Norge var fritatt for skatter, avgifter og andre plikter til staten i tjue år. Om de ville returnere før de tjue årene var gått kunne de fritt ta med seg sin oppsparte formue hjem til Skottland. På denne måten forsøkte man å trekke utenlandsk kapital og ekspertise inn i landet for å utvikle vårt eget næringsliv. Flere andre faktorer i internasjonal handel og politikk ble også avgjørende for at det kom så mange skotter til landet, blant annet unionen med England og den politiske uroen som fulgte dette. Firmaer som [[Eeg og Ord]] som [[Sivert Olsen]] arbeidet for, og [[William Gordon]] som [[Christopher Tjærandson Rønneberg]] var ansatt hos, er resultat av desse privilegiene. | ||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
*Døssland, Atle 1990: ''Med lengt mot havet. Fylkeshistorie for Møre og Romsdal I 1671-1835.'' Det norske samlaget. | *Døssland, Atle 1990: ''Med lengt mot havet. Fylkeshistorie for Møre og Romsdal I 1671-1835.'' Det norske samlaget. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007092100007}}. | ||
[[Kategori:Fiskehandel]] | [[Kategori:Fiskehandel]] | ||